Aung San Suu Kyi og den sårbare reformprosessen

Ved siden av festlighetene gir Nobel- og Raftoprisvinnerens besøk i Norge anledning til å drøfte hindringene mot en videre demokratisering av Burma.

Det er knapt til å tro at Aung San Suu Kyi i hel­gen besøk­er Norge, endelig kan mot­ta fred­sprisen og delta på folkemøter i Oslo og Bergen. 

Da dette nettma­gasinet ble lansert for snart seks år siden, var et av de faste ele­mentene Rafto­bloggen, skrevet av medar­bei­dere ved Raftos­tif­telsen. Mange av blog­ginn­leggene drei­de seg om situ­asjo­nen i Bur­ma, og brak­te sjelden gode nyheter. At Aung San Suu Kyi selv, vin­ner av Rafto­prisen i 1990, en gang skulle komme på besøk til Raftos­tif­telsens lille tre­hus i Bergen der et rom er opp­kalt etter henne, det var det neppe mange som hadde trodd på. Men søndag skjer det.

Håp for Bur­ma. Bilde fra Man­dalay, 2007 (foto: Tranuf, CC: by-nc)

Enhver over­gang fra dik­tatur til demokrati er en skjør pros­ess. Vi kan håpe på at Bur­ma (Myan­mar) de neste årene vil oppleve en like overveiende fre­delig og vel­lykket omvelt­ning som Øst-Europa etter 1989, men det er en risik­a­bel tid lan­det har foran seg. 

Hånd­terin­gen av kon­flik­ter mel­lom de mange folkegrup­pene i lan­det er en av de største utfor­drin­gene. Vold­shan­dlinger mel­lom mus­limer og bud­dhis­ter vest i lan­det den siste tiden, med drap og ild­spåset­telse, er en sterk påmin­nelse. Mil­itærstyret har i åre­vis vært involvert i væp­nede kon­flik­ter med mange av minoritets­grup­pene. Joshua Kurlantz­ick ved Coun­cil of For­eign Rela­tions i USA kaller det en “myr­i­ade av borgerkriger”. 

Et av løftene i reform­pla­nen er å avs­lutte disse kon­flik­tene, men hvor­dan kan forhold­et mel­lom folkegrup­pene reg­uleres på fre­delig vis i et demokratisk Bur­ma? Ved å inn­føre en for­bunds­stat, men­er Suu Kyi og andre opposisjonsaktivister:

Suu Kyi has spo­ken of the need for a sec­ond Pan­g­long Con­fer­ence agree­ment, a sequel to the 1947 event in Pan­g­long, in which Suu Kyi’s father, inde­pen­dence leader Aung San, agreed with eth­nic minor­i­ty groups to cre­ate a fed­er­al union with sig­nif­i­cant auton­o­my for minor­i­ty areas. That agree­ment col­lapsed after Aung San was assas­si­nat­ed, and the coun­try descend­ed into decades of civ­il war that con­tin­ues today. 

Det er andre far­er også. Uten­landske sel­skaper og stater er på full fart inn i Bur­ma nå som sanksjonene fjernes, og det snakkes mye om lan­dets økonomiske poten­sial. Denne utviklin­gen kan fort bli kao­tisk, og Suu Kyi rådet nylig inve­stor­er til å være for­sik­tige. Den bemerknin­gen førte til knuter på trå­den med mil­itærstyret, noe som igjen vis­er pros­essens sårbarhet. 

Om tre år skal Bur­ma etter pla­nen avholde par­la­mentsvalg der alle rep­re­sen­tan­ter er på valg, i mot­set­ning til ved sup­p­ler­ingsval­get i vår. Val­get i 2015 blir dermed reform­pros­essens avgjørende øye­b­likk, ifølge Kurlantz­ick. Da vil Suu Kyis par­ti eller andre oppo­sisjon­sparti­er kunne ta over kon­trollen i par­la­mentet og styrin­gen av lan­det. Innen den tid må reg­jerin­gen følge opp de andre løftene — åpne opp for en fri presse, gi poli­tiske parti­er reell fri­het og håndtere de vanske­lige væp­nede kon­flik­tene med minoritetsgrupper.

Men aller først skal vi bare glede oss over Aung San Suu Kyis norgesbesøk.

Se også: The Atlantic har plukket ut en sam­ling fotografi­er fra et Bur­ma i endring.

TEMA

B

urma

23 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen