Wikipedia er en fantastisk ressurs til lett tilgjengelig kunnskap, mener Per Buvik, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Den åpne publiseringsmodellen der alle kan bidra, gir også tilfang av artikler om temaer som ikke dekkes i tradisjonelle leksika.
Men Buvik er kritisk til kvaliteten, og finner ofte mangler ved Wikipedia-artikler på eget fagfelt. Han utelukker ikke at han selv vil bidra til nettleksikonet i fremtiden, men tviler på at forskere flest vil bli wikipedianere — selv om de burde bli det. Det betyr at Wikipedia neppe kommer til å bli en kilde til nøyaktig kunnskap i fremtiden, mener Buvik.
I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Buvik vurdert artikkelen om realisme i litteraturen i bokmålsutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg er positiv til publiseringsmodellen som brukes i Wikipedia. Den åpne modellen fører til at man får mange oppslag som man ikke finner i tradisjonelle leksika. Men jeg synes at de norske artiklene har en tendens til å skille seg negativt ut i forhold til artiklene som publiseres på for eksempel den engelske versjonen. De er veldig korte og veldig ”norske”.
Jeg bruker selv Wikipedia som oppslagsverk, men hvis jeg går inn på artikler som omhandler emner fra mitt eget fagfelt, finner jeg altfor ofte mangler. Artiklene er som regel for ukritiske og feirende. Derfor er det viktig å bruke Wikipedia med varsomhet.”
Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Jeg har ikke gjort det til nå, men har ofte følt meg fristet. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden.”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja, det synes jeg absolutt. Dette er en type leksikon som blir mer og mer dominerende.”
Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Jeg tror dessverre at det blir vanskelig. Publisering på Wikipedia er en helt individuell virksomhet, som derfor er vanskelig å styre. I tillegg er publiseringen anonym, noe som gjør det enda vanskeligere å engasjere forskere, fordi de ikke får noen form for uttelling. Slik det er nå, er det bare uegennyttig formidlingstrang eller pedantiske behov for å rette på feil som kan få forskere til å engasjere seg.
Dette er leit, for nettopp forskere kan tilføre Wikipedia den kvalitetssikringen som er nødvendig for at det skal bli en nøyaktig og etterrettelig kunnskapskilde. Jeg synes for øvrig at man allerede på ungdomsskolen og i den videregående skolen burde gi elevene mer opplæring i kildekritikk, ikke minst med tanke på fornuftig bruk av Wikipedia som oppslagsverk.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Jeg synes det er fantastisk at det finnes så mye lett tilgjengelig kunnskap. Men jeg tror likevel ikke at Wikipedia vil erstatte tradisjonelle leksika, selv om kanskje Wikipedia allerede nå vinner i en travel hverdag, og først og fremst blant de unge.”
“Diskutable påstander”
Per Buviks vurdering av artikkelen om realisme i litteraturen i bokmålsutgaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best).
- Riktighet: 3
- Aktualitet: 3
- Fullstendighet: 3
- Forståelighet: 2
- Samlet karakter: 2,75
Utdypende kommentarer:
“Artikkelen er skrevet på en slik måte at man får inntrykk av at forfatteren er en flink elev i videregående skole. Den kan kanskje kalles læreboktro, men er samtidig preget av unøyaktigheter og ikke så få klossete og naive formuleringer. Den inneholder også diskutable påstander, som at realismen ønsker å fremstille samfunnet objektivt. De korte forfatterpresentasjonene er mildt sagt mangelfulle, særlig presentasjonen av Bjørnson, som er direkte misvisende, og Amalie Skram. Søren Kierkegaard har lite med den litterære realismen å gjøre.
Jeg synes også at artikkelen mangler et videre, europeisk og et litt mer teoretisk perspektiv på realismen. Nå har den i altfor stor grad preg av først og fremst å henvende seg til en norskklasse i videregående skole.”
(Artikkelen ble vurdert i midten av juni 2008).
Jeg får vel bare opplyse det her ogå, og kanskje også intervjuobjektene bør gjøres oppmerksomme på det i framtiden: man må ikke være anonym på Wikipedia. Jeg publiserer under fullt navn, for eksempel. Kanskje norske forskere som opptrer med eget navn vil lokke flere til å gjøre det samme?