- Når Russlands mest kjente Putin-kritiker kan likvideres uten at styresmaktene i det hele tatt uttrykker beklagelse, er det et signal til andre journalister om at ingen kan føle seg trygg, sier Siri Lill Mannes, nyhetsanker i TV 2. Mannes har tidligere utgitt en bok om krigen i Tsjetsjenia.

Under president Vladimir Putins styre er minst 13 journalister blitt drept i Russland. Samtlige drap har skjedd i ren leiemorderstil, viser en oversikt laget av den amerikanske Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ). Fremdeles er ingen av drapene oppklart. Flere drap skjuler seg trolig også i statistikken over savnede. CPJ rangerer Russland som et av verdens farligste land for journalister. Siden 1992 er 42 journalister drept i landet. Bare i Irak og Algerie har flere satt livet til.

(Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Helsingfors 8. oktober. Foto: Teppo. Se lisens for viderebruk av bildet.)

President Putins regjering gis mye av ansvaret for at drapene fortsetter. Grove brudd på menneskerettighetene, som drap på journalister, blir ikke gransket bra nok, og de skyldige blir ikke dømt.

– Amnesty ser på journalister som menneskerettighetsforkjempere, og vi jobber for at de skal bli bedre beskyttet, sier Ane Bonde, Russland-koordinator i Amnesty International Norge.

Det er minst fire ulike måter kritiske journalister og medier tvinges til taushet på i Russland:

• Lovgivning: Anti-terrorlover vedtatt de siste årene har innskrenket rommet for ytringsfriheten.
• Økonomi: Staten har kontroll over det viktigste nyhetsmediet i Russland, fjernsynet. Uavhengige aviser utsettes for økonomisk press, blant annet ved at papirprisene økes.
• Trusler: Kritiske redaktører og journalister opplever trusler mot seg og sin familie.
• Vold og drap: Journalister forgiftes eller utsettes for vold. I de mest ekstreme tilfellene blir de drept.

Rettsstaten var mangelfullt utbygd også i Boris Jeltsins regjeringstid på 1990-tallet, men mediene kunne operere friere. Flere av de såkalte oligarkene som fikk overta kontrollen over mye av det russiske næringslivet på 1990-tallet, eide også viktige medieselskaper. Etter at Putin etterfulgte Jeltsin som president ved inngangen til år 2000 ble oligarkene presset ut, og myndighetene har på denne måten gradvis fått mer og mer kontroll over mediene.

- Putin strammet inn grepet og kontrollen i Russland. Noen hevder dette har gjort landet sterkere, men prisen er en ufri presse, sier Bonde.

Bruker antiterrorlover mot journalister
De siste årene er flere nye antiterrorlover vedtatt og endret. Her heter det blant annet at det ikke er tillatt å skrive saker som er i strid med nasjonale interesser – en svært åpen formulering.

- Myndigheter bruker terrorlovgivningen som et middel for å kneble de russiske journalistene, sier Bonde. Dette bidrar til at færre skriver om konflikten i Tsjetsjenia, og dekningen av dette området er derfor svært mangelfull. Lovene mot terror virker svært innskrenkende mot pressen.

(Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Tammerfors 8. oktober. Foto: MarkvG. Se lisens for viderebruk av bildet.)

Nettopp Tsjetsjenia-konflikten var Anna Politkovskajas spesialfelt, og det var for sitt arbeid der hun hadde mottatt flere internasjonale priser. Rett før hun ble drept arbeidet Politkovskaja på en reportasje om tortur i regi av myndighetene i Tsjetsjenia som skulle trykkes i avisen der hun var ansatt, Novaja Gazeta. Flere av hennes siste artikler ble publisert på norsk i ukeavisen Ny Tid.

Staten kontrollerer fjernsynet
I Russland er TV det klart viktigste nyhetsmediet. En undersøkelse publisert nylig viste at tre kanaler som alle er eid direkte eller indirekte av staten, er den viktigste nyhetskilden for 85 prosent av russerne.

Innholdet i de statskontrollerte kanalene er svært lite kritisk til myndighetene.

- Befolkningen i Russland får ikke vite hva som skjer innenlands. Myndighetene legger lokk på all informasjon som gjelder rettssystemet, korrupsjon eller annen kritikk av dem, sier Bonde. I intervjuer med for eksempel Putin skal man kun gjengi ham, ikke komme med kommentarer.

Få leser aviser
I Russland er det bare 24 aviskjøpere per 1.000 innbyggere, langt færre enn andre land både i Øst- og Vest-Europa. Avislesningen har imidlertid tatt seg noe opp de siste årene, ifølge en oversikt fra BBC.

Avisene som blir utgitt er til dels sterkt kontrollert av myndighetene. Ett virkemiddel er å påvirke bedrifter til ikke å annonsere i aviser som bedriver kritisk journalistikk, ifølge Ane Bonde i Amnesty. Dette kan være avgjørende for ulike avisers økonomi, og de kan risikere å gå konkurs. Et annet eksempel på denne formen for skjult sensur kan være å mangedoble prisen på papir som en avis trenger for å komme ut.

- Russiske journalister risikerer å miste jobben dersom de er kritiske mot Putin eller Kreml. Presset er ofte utøvd ved at redaktør eller styreformann får en telefon fra styresmaktene med beskjed om hva en bør – eventuelt ikke bør – gjøre, sier Siri Lill Mannes.

Også lokale journalister blir holdt i stramme tøyler. Nære bånd mellom påtalemyndighetene, etterforskerne og myndighetene gjør dette lettere. – Myndighetene kan inndra løyve til å publisere dersom en avis har fått flere advarsler, sier Mannes.

Trusler en del av hverdagen
Trusler mot journalistene selv og deres familie er også et hyppig fenomen. Anonyme telefoner, brev og andre typer trusler fører til at mange journalister lever under et enormt press.

- Det er flere eksempler på fysiske angrep, innesperring i konsentrasjonsleir og forgiftning av kritiske journalister, sier Mannes. Hun opplevde selv russiske myndigheters strenge restriksjoner da hun var i grenseområdene ved Tsjetsjenia høsten 2001. Hun forteller at det var svært vanskelig å komme seg inn i Tsjetsjenia uten offisielt løyve.

Ikke et nytt fenomen
At Russland knebler journalister er ikke et nytt fenomen. Bonde mener situasjonen har vært slik lenge uten at Vesten har sett det. – Nå vil kanskje Vesten få øynene opp, håper hun.

(President Putin på talerstolen. Foto: www.kremlin.ru)

- Russland har blitt viktigere i handel av energi med Vesten, og landet har hatt en voksende selvfølelse. De bøyer derfor ikke like mye av for kritikk fra dette hold som de gjorde før. De har også blitt mer aggressive og går til motangrep når de blir konfrontert med menneske-rettighetsbrudd, sier Bonde.

Drapet styrker pressefrihetens motstandere
President Putin har gitt statsadvokaten ansvaret for etterforskingen av drapet på Politkovskaja. Det er også et dårlig tegn, mener Siri Lill Mannes.

- Som en kjent Russland-ekspert kommenterte: “Dersom det er en sak en ikke vil ha oppklart her, så gir en den til statsadvokaten.” Drapet vil også, om det ikke blir oppklart, styrke de elementene i det russiske samfunnet som er villige til å gå over lik for å fjerne sine motstandere, sier Mannes.

Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.

Følg saken videre
Dersom du ønsker å følge den videre mediedekningen av Politkovskaja-saken, er søkemaskinenes nyhetssøk et godt sted å starte:

• Google News for engelskspråklige medier
• Sesam nyhetssøk for norske medier

En annen mulighet er å bruke tjenesten Technorati til å se hva bloggere verden over skriver om Politkovskaja.

Om fotografiene i artikkelen: De to bildene fra minnemarkeringer for Politkovskaja er publisert med Creative Commons-lisenser. Slik regulerer opphavspersonene om og under hvilke betingelser bildene kan publiseres av andre. Se den enkelte lisens for detaljer.