Men nå som vi har tilgang til alle disse dataene, hva skal vi gjøre med dem?

En original tilnærming er å introdusere elementer fra dataspill i presentasjonen av data. Jeg har særlig vært opptatt av å utforske design av datadrevet informasjonsgrafikk som inkluderer velkjente aspekter ved spill, slik som mål, regler, belønning, konkurranse og avansement. Spillaktiviter og mål knyttes sammen med interaktive handlinger som legger til rette for visuell analyse av data. Dette skal oppmuntre til engasjement og læring. Et eksempel kan være at spillere må sammenligne en variabels verdier visuelt for å oppnå høy score i et spill. Gjør de det, kan de få muligheten til å forholde seg til dataene på en meningsfull og analytisk måte.

I samarbeid med kolleger ved Rutgers University laget jeg nylig et spill kalt Salubrious Nation (“en sunn nasjon”), hvor vi utforsker denne ideen om spillbare data. Salubrious Nation tar amerikanske folkehelsedata, om f.eks. røyking, overvekt og diabetes, og lager et kartbasert spill med dem. Spillets mål er å gjette hvordan det står til med folkehelsen (f.eks. andelen røykere) i en tilfeldig valgt kommune (county). Spilleren kan skaffe seg et bedre kunnskapsgrunnlag ved å sjekke andre korrelerte demografiske data som andel fattige, eller ved å se på hvordan grafikken skifter farge når en beveger indikatoren (slideren) før svaret avgis. Spilleren får poeng basert på hvor nær gjetningen er virkeligheten. Hvert nivå tar opp ulike folkehelsetemaer, og til slutt kan spilleren sammenligne sitt resultat med hva andre som har fullført spillet har oppnådd. Nedenfor er et skjermbilde, og du kan selve prøve spillet.

Sunn eller usunn nasjon? Klikk på bildet og spill selv.

Vi har gjort en nettbasert studie av Salubrious Nation der noen titall personer deltok. Målet var å forstå hvordan slik spillaktig eller spill-lignende presentasjon av informasjon påvirker utforsking av data, innsikt og læring — og underholdningsaspektet ved det hele. Våre funn viser at sammenlignet med en standard informasjonsgrafisk presentasjon av de samme dataene, klarte den spillaktige versjonen å påvirke spillerens oppmerksomhet på interessante måter. Eksempelvis fordeler spillernes interaksjon med kommuner seg mer jevnt utover landet, siden spillet er lagt opp slik at kommuner velges ut tilfeldig. Dessuten beveget spillerne indikatoren mer i den spillaktige presentasjonen. Antakelig fordi dette både var nødvendig for å avgi et svar såvel som et hjelpemiddel for å begrunne gjetningen — siden regionale mønstre kommer til syne når man leker seg med indikatoren.

Folk er mer tilbøyelige til å få med seg ting de allerede er enige i. Vårt resultat antyder en mulighet til å få spillere til å interessere seg for aspekter ved dataene som de ellers ikke ville vært tilbøyelige til å se på. Selv om den spillaktige presentasjonen ikke var mer underholdende eller engasjerende enn vanlig informasjonsgrafikk, demonstrerer Salubrious Nation likevel at målene som er del av spillets logikk kan motivere interaksjon og påvirke både hvordan spillerne utforsker dataene og hva slags innsikt de får med seg.

Salubrious Nation er et første forsøk på utforming av spillbare data og spillaktig informasjonsgrafikk, og det gjenstår store muligheter for å utforske slike designgrep. Kommende konsepter kan inkludere ulike interaksjonsmønstre (f.eks. spiller mot spiller), spillressurser (som liv, valuta, power-ups) og mål eller mekanikk (innsamling, bygging). Videre er det enda flere muligheter for spillaktige presentasjoner av data, avhengig av datatype (som nettverk, trestruktur, tidsrom, osv.) og ulik visuell framstilling som ikke er kartbasert (node-link, tidslinje, osv). Enkelte typer spillmekanikk kan være generelle og lar seg lettere tilpasse til ulike datatyper, mens andre er mer spesifikke. Vi trenger mer forskning på dette for bedre å forstå i hvilken grad de ulike metodene lar seg generalisere.

Innovasjonspotensialet er stort. Spillifiseringen av data trenger ikke å begrenses til bare presentasjon, men kan anvendes på alle deler av nyhetsprosessen – som innhenting av informasjon og distribusjon. Tenk deg spillaktige mobile applikasjoner som motiverer brukerne til å samhandle med andre mens de samler informasjon. Dette kunne støtte aktiviteter som amatørforskning, eller gi nyhetsredaksjoner bedre verktøy til å hente inn et mangfold av informasjon.

En kan virkelig se for seg et spekter av konsepter innenfor området spillbare data. Noen vil se ut som informasjonsgrafikk, andre mer som enkle videospill, og andre igjen som noe vi ikke engang har tenkt på ennå. Jeg håper at andre vil bli med på å utforske dette feltet, slik at flommen av samfunnsdata som gjøres tilgjengelig på nett kan gi mer innsikt til brukerne og bli mer engasjerende og morsomt for dem å interagere med.

Forskningsartikkel
Flere detaljer om Salubrious Nation og resultatene av studien finnes i en foreløpig versjon (pre-print) av et forskningspaper (pdf) som vil bli publisert i forbindelse med “Conference on Human Factors in Computing Systems” i Vancouver i år.

By June of 2009 the nation’s Chief Information Officer, Vivek Kundra, had overseen the launch of data.gov with the goal of increasing public access to machine readable datasets produced by the federal government.  Other government sites such as usaspending.gov and recovery.gov have since been launched to provide even more focused data on how the U.S. spends its taxpayers’ dollars.

A promise of increased participation

The promise of data.gov and of many of these other civic data collections is in allowing citizens to participate in the scrutiny of their government and of society at large, opening vast stores of data for examination by anyone with the interest and patience to do so. Open source civic data analysis, if you will.

The array of data available on data.gov is still sparse in some areas but has steadily grown to include things ranging from residential energy consumption, to patent applications, to national water quality data among others.

And the data transparency movement isn’t just federal anymore: State and local municipalities such as California and New York City are following suit with pledges to make more civic data available.

The benefits of the open data movement are also starting to be recognized throughout Europe. The U.K. has called on Sir Tim Berners-Lee, the inventor of the world wide web, to lead a similar government data transparency effort there, which should soon result in a data.gov analogue. And indications of movements are beginning to stir in Germany (link in German).

Beyond Data Scraping

In the U.S. various government data resources have been available in some form or another online for years now. Programmers could scrape these online data sources by writing custom parsers to scan webpages and create their own databases. And many journalist-programmers working in today’s modern newsrooms still do. But it’s messy, it doesn’t scale or extend well, it’s brittle, and ultimately the data that results may not interoperate well with other data.

Having government buy-in to the publication of organized and structured data lowers the barriers substantially for developers and others to get involved with analyzing that data. It also means that structured formats, such as those that conform to semantic Web standards can interoperate more easily and be utilized to build ever more complex applications on top of the data.

Data.gov ≠ Insight.gov

So now that the U.S. government is publishing all kinds of data online, society will be better, right? Well – maybe. Let’s not forget that data has a long way to go before it becomes the information and knowledge that can ultimately impact back on policy.

Some non-governmental organizations are pushing data to become information by incentivizing contests with big prizes. For instance, the Apps for America 2 contest, coordinated by Sunlight Labs, awarded a total of $25,000 to the top application submissions which made data.gov data more transparent and accessible for citizens.

These efforts at coordinating developers and stimulating application development around government data are vital, no doubt. The applications which result typically involve polished interfaces and visuals which make it much easier for people to search, browse, and mashup the data.

Take for example the Apps for America 2 winner, DataMasher, which lets users create national heat maps by crossing two datasets (either adding, subtracting, dividing, or multiplying values). These operations, however, can’t show correlation, and at best they can only show outliers. As one anonymous commenter put it:

I don’t get it. It shows violent crime times poverty. So these are either poor, or violent, or both? I don’t think multiplying the two factors is very enlightening.

What we end up with is that many of the possible combinations of datasets lead to downright pointless maps which add little if any information to a discourse about those datasets.

Data.gov and indeed many of the applications built around it somehow fall short of the mark in terms of helping people share and build on the insights of others – to produce information. It’s not simply that we need interfaces to data, we also need ways to collaboratively make sense of that data.

The Minnesota Employment Explorer was an early foray into helping people collaboratively make sense of government data. It not only visualizes employment information but also allows people to ask questions and build on the insights of others looking at the visuals in order to make sense of the data. In the long run it’s these kinds of sensemaking tools that will really unlock to potential of the datasets published by the government.

What’s Next?

With a long tradition of making sense of the complex, there’s a unique opportunity for the institution of journalism to play a leadership role here. Journalists can leverage their experience and expertise with storytelling to provide structured and comprehensive explorations of datasets as well as context for the interpretation of data via these applications. Moreover, journalists can focus the efforts and attention of interested citizens to channel the sensemaking process.

I’ll suggest four explicit ways forward here:

(1) that data-based applications be built with an understanding of trying to promote information and insight rather than simply be database widgets,
(2) that journalists should be leaders (but still collaborators with the public) in this sensemaking enterprise,
(3) that these applications incorporate the ability to aggregate insights around whatever visual interface is being presented, and
(4) that data.gov or other governmental data portals should collect and show trackback links to all applications pulling from its various datasets.

And finally, after we all figure out how to make sense of all this great new data, lies the question of whether government is even “listening” to these applications.  Is the federal government prepared to accept or adopt the insight of its constituents’ data analysis into policy?