Vox Publica » Olav Anders Øvrebø

Energistatus for Europa

Olav Anders Øvrebø — Wed, 16 May 2012 08:06:54 +0000

Hvor langt er Europa kommet i å erstatte fossil energi med fornybar? Hvilke land har effektivisert energibruken mest? EUs miljøbyrå EEA gir svar på disse og mange andre spørsmål i en nyttig samling av indikatorer og datakilder om energi, klima og andre miljøtemaer. Et eksempel: Energieffektivisering og energiforbruk i husholdningene.

Byrået supplerer datakildene med oppdaterte vurderinger av framgangen på nøkkelområder. Data fra Norge er inkludert i mange av indikatorene.

Som en bonus til utviklerne der ute har EEA gjort et API — programmeringsgrensesnitt — tilgjengelig, for effektiv tilgang til dataene. Data kan gjenbrukes i henhold til en åpen lisens, Creative Commons navngivelse. Kommersiell bruk er altså eksplisitt tillatt.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

Slik bruker de beste museene åpne data

Olav Anders Øvrebø — Wed, 18 Apr 2012 13:22:09 +0000

Å gjøre data tilgjengelig er relevant for de fleste fagområder i offentlig sektor, ikke bare innen økonomi eller fiskeri. Nylig har jeg skrevet flere artikler om hvordan institusjoner som forvalter kulturarven arbeider aktivt med å åpne sine data og digitaliserte verk for utviklere og for allmennheten. Dette gjelder arkiver, biblioteker og museer.

En av sakene går gjennom status på feltet og knytter utviklingen til foreslåtte endringer i reglene for offentlig sektors data. En annen sak tar spesielt for seg erfaringene det berømte Rijksmuseum i Amsterdam har høstet etter at de ved årsskiftet la om til en åpenhetslinje. Rådgiver Lizzy Jongma fortalte meg i et epost-intervju hvordan museet tenker om åpne data og tilgjengeliggjøring av digitaliserte verk. Nedenfor er intervjuet i sin helhet.

"Melkepiken" av Jan Vermeer. (foto: Rijksmuseum)

Et eksempel museet bruker er Jan Vermeers “Melkepiken” (The Yellow Milkmaid) fra ca. 1660. Mesterverket fantes i tusenvis av kopier på nettet, de fleste dårlig utførte reproduksjoner som ikke yter originalen rettferdighet. Ved å legge ut sin egen kopi i høy oppløsning håper museet å motarbeide en slik uheldig utvikling, som har ført til at besøkende i museets butikk ikke tror postkortene viser det riktige bildet!

Could you describe how publishing a high-res. image with open metadata helped? What kind of effects has it had?
Lizzy Jongma: “Since we started publishing our metadata with a URL to our high/higher res images (the images are jpegs with a file size up to 5mb/ 300 dpi. We have Tiff images in much higher resolutions but we don’t put these images online) we’ve had a lot of attention for our collection. From media, from app builders, programmers and from our colleagues. Their main focus was with the fact that we shared our high res images online with a CC-BY license.

It has helped us tremendously in promoting our (online) collection. We want everybody to know (parts of) our collection and use our digital collection for any/your own purposes: if you want to do a powerpoint about Vermeer or Rembrandt, then please use our images and information instead of the ugly and bad images that are on the internet (that is what we mean with the Yellow Milkmaid anecdote. If you use Google images to find this painting of Vermeer, then you will find very ugly images that don’t do any justice to the beautiful, fresh original painting). We are a public institution and it is our mission and goal to share our collection and knowledge with everyone. We have seen an increase in visitors to our online collection. And we also benefit from that: we get e-mails every day from experts in all sorts of fields that help us annotate our collection or correct us if we’re wrong.

Since we put an API online (for developers and programmers so that they can integrate our collection in their own applications or website) we’ve had over a dozen new (free) apps built with our collection. Some are nice and some are really useful and innovative. On www.rijksmuseum.nl/api you can find a list with apps. Arkyves built a great app: an iconographic browser to search our collection thematically. The browser is available in English, Italian and French. Our collection metadata is in Dutch and this is the first international entry to our collection!

AB_C Media built a “faces of the Rijksmuseum” app: using face recognition software they were able to isolate all the faces on our paintings. This can help us in creating more specific, more detailed descriptions of our paintings (for instance pinpointing everyone on the Nightwatch).

Our Open Data was also harvested by national and international platforms and portals: Artstor, the Dutch museums collection website, Kennisnet (the national infrastructure for e-learning in schools in the Netherlands). We are now partnering with the VU University (an Amsterdam Based University with which we have been partnering for years in developing semantic tools) to develop crowdsourcing and semantic annotation tools based on our Open Data and so on. In short: we’ve had a lot of attention and concrete results that help us promote and further annotate our collection.”

Are there now fewer bad copies around on the web? Do more people find the high-res image on your website and is it being republished on other sites?
“No: the bad copies aren’t gone. Unfortunately. We’ve only had our Open Data online for three months, and unfortunately most bad things stay on the internet forever. We do see an increase in the usage of our online collection and images. By giving Wikipedia, Europeana and Kennisnet access to our metadata and images we hope that kids and teachers and so on will get to know the good (high res, colour balanced, not photoshopped) images. We’ve also done a lot of work in optimizing our online collection for search engines like Google and we hope that our collection will end at the top of Google searches over the next year, but decreasing the amount of poor images is a long term strategy.”

In general, what is the Rijksmuseum’s policy regarding publishing metadata and making public domain works available? How will making more data and content available help your work?
“The Rijksmuseum policy is (as said) about sharing our collections and knowledge with everyone (if possible: we do have to stay within copyright boundaries). We now have 100.000 objects in our Open data collection (all with images) and 250.000 objects (not all with images) in our online collection and we will continue to digitize our collections as part of our daily work. Sharing helps us to promote our collections. The public wants to see our collection, create new products, build new applications (showcase applications with our collection) and share knowledge with us about the collection. Open Data didn’t change our work (we were already digitizing and annotating our collections) and it helps us fulfilling our mission and goals.

We now advice other Dutch museums (together with Kennisland, the CC representative in The Netherlands) in implementing Open Data and Copyright issues concerning open data. We also entered our API in different Hack Battles and will present our project at Museums and the Web.”

Premieflom for datajournalistikk

Olav Anders Øvrebø — Tue, 21 Feb 2012 16:18:19 +0000

Brenner du inne med en knallgod journalistisk ide som innebærer bruk av datakilder? Da har du en uvanlig sjanse: Information.dk tar nå initiativet til konkurransen Nordisk Nyhedshacker, der førstepremien er en måneds opphold hos datajournalistikkpionerene i The Guardian i London. Oppholdet sponses med 20.000 kroner av Google.

Arrangørene definerer datajournalistikk vidt. Her er eksempler på formater som godtas:

visualisering og mashups
et nyt eller sammensat datasæt
en web- eller mobil-applikation
datadreven journalistik i hvilken som helst form

Materialet må være nytt, det vil si laget etter april 2011. Frist for innsending: 20. april.

Data Journalism Awards

En annen og større konkurranse arrangeres av European Journalism Centre. International Data Journalism Awards utlyses for første gang, med innsendingsfrist 10. april. Det konkurreres i tre kategorier: Data-driven investigative journalism, Data visualisation & storytelling og Data-driven applications (mobile or web).

Førstepremien i hver kategori er på 7500 euro og deles ut i Paris 31. mai. Juryen ledes av redaktøren for ProPublica. Les mer på Open Knowledge Foundations blogg.

Finsk app-konkurranse

Helsingin Sanomat har også akkurat utlyst en egen konkurranse. Det originale konseptet her går ut på å produsere det de kaller “artikkel-apps”:

By article apps we mean applications that can be embedded into any web site in 560×400 pixel Iframe. An article app should visualize some interesting data, with the possibility of user interaction or of displaying data inputted by the users.

Også denne konkurransen er åpen for internasjonal deltakelse, og det er premier på 3000 euro.

Verdensbanken og åpne data: Et forbilde

Olav Anders Øvrebø — Fri, 10 Feb 2012 12:38:22 +0000

“Vårt mål er åpne data, åpen kunnskap og åpne løsninger”, proklamerte Verdensbankens president Robert B. Zoellick i 2010. Organisasjonens nye giv innebærer å dele alle datakilder den samler inn. Det er ikke lite: fattigdom, utdanning, ulikhet, helse — kort sagt alle nøkkelindikatorene for utvikling.

Klimadata er også et stort satsingsområde. I en egen kunnskapsportal om klimaendringer samler Verdensbanken mange av de viktigste datakildene på feltet. Dataene kan visualiseres i kart og grafikk, og de er også tilgjengelig for nedlasting og viderebruk i tråd med prinsippene for åpne data. Verdensbanken ønsker å gjøre portalen til et komplett samling av data, verktøy og kunnskap om klima. Blant kommende tilbud er visualisering i høy oppløsning av klimaendringer og -konsekvenser, basert på en rekke ulike klimamodeller.

For utviklere og datajournalister tilbyr Verdensbanken API-er. De arrangerer også konkurranser med rause premier. Akkurat nå pågår Apps for Climate, der innleveringsfristen er 16. mars. Førstepremien er på 15.000 dollar.

I fjor var utvikling temaet for en apps-konkurranse. Blant vinnerne av Apps for development var visualiseringsverktøy, spillbaserte interaktive løsninger og en mobilapplikasjon med helseopplysninger beregnet på gravide.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

Pressens pris pensjoneres

Olav Anders Øvrebø — Thu, 09 Feb 2012 14:58:48 +0000

Bloggen Pressens pris ble opprettet som ledd i vår satsing på analyser og fakta om mediestøtte i inn- og utland. Satsingen var særlig knyttet til det offentlige mediestøtteutvalget, som leverte sin rapport i desember 2010.

Vox Publica kommer fortsatt til å dekke mediestøttedebatten, ikke minst når regjeringens eventuelle forslag om endringer i presse- og mediestøtten kommer. Vi har imidlertid ikke ressurser til å fortsette å oppdatere denne bloggen på jevnlig basis, derfor pensjoneres den herved.

Imperiets fotsoldater — visualisering og data

Olav Anders Øvrebø — Fri, 13 Jan 2012 11:14:46 +0000

Medier i inn- og utland rapporterer i dag om den amerikanske forsvarsledelsens beslutning om å trekke ut to brigader fra den gjenværende styrken på 80.000 soldater stasjonert i Europa (mange medier skriver at to brigader er 7000 soldater, mens Washington Post sier det blir 10-15.000). USA ønsker å styrke nærværet i Asia/Stillehavet, samtidig som militærutgiftene må kuttes.

Basert på et datamateriale fra Heritage Foundation har Karl Sluis laget en fin interaktiv visualisering av det globale nærværet av amerikanske soldater i perioden 1950-2005. Visualiseringen fungerer best på visualizing.org, så klikk deg dit. Jeg likte bruken av piltaster for å bevege seg fra år til år, det gjør det lett å studere utviklingen i ro og mak. Merk omfanget av soldater i Europa under hele den kalde krigen.

Fordi dataene ikke er oppdatert etter 2005, får man ikke med den nylige uttrekningen av tropper fra Irak.

Datasettet kan lastes ned fra Heritage Foundations sider.

Stortinget: Hvem stemmer hva?

Olav Anders Øvrebø — Thu, 12 Jan 2012 11:25:37 +0000

En av de mest opplagte og viktigste anvendelsene av offentlige data nærmer seg endelig. Får vi håpe. Lørdag arrangerer NUUG og Holder de ord en dugnad i Oslo med ambisiøs målsetting. Stortinget er i ferd med å åpne tilgangen til voteringsdata. NUUG/Holder de ord ønsker å “utvikle en prototype som tilgjengeliggjør dataene i åpent format og på en nettside.” Konkrete mål for dugnaden:

Videreutvikle script som konverterer rådata fra stortingets voteringssystem til XML koblet mot unik ID på hver stortingsrepresentat og saks-ID hos Stortinget.
Lage script som genererer RSS-kilde med daglige endringer fra Stortingets nye datatjeneste.
Lage/forbedre/tilpasse websystem for publisering av stemmedata (se http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi for prototype)
Forsøkte å sette opp norsk utgave av http://www.nosdeputes.fr eller http://sejmometr.pl/, gjerne med inspirasjon fra http://www.publicwhip.org.uk/ og http://www.theyworkforyou.com/

Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.

Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.

Spor utslippene helt tilbake til kilden

Olav Anders Øvrebø — Thu, 12 Jan 2012 09:59:53 +0000

Forskningsprosjektet “The Supply Chain of CO2 emissions” kobler data om utslipp fra fossile energikilder fordelt på land og regioner med data om verdenshandel og økonomi. Slik kan utslippskilder spores gjennom hele den globale forsyningskjeden. Det gjør det bl.a. mulig å se hvor i verden CO2 ble sluppet ut for å produsere de varer og tjenester som forbrukes i et bestemt land. En kan også gå et skritt til bakover i kjeden og se hvor det fossile brenselet som trengtes for å produsere de samme varene og tjenestene, stammer fra.

Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.

The Supply Chain of CO2 emissions:

Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

Redaksjonelle valg etter 22. juli

Olav Anders Øvrebø — Wed, 04 Jan 2012 12:11:41 +0000

Hendelsene 22. juli definerte også Vox Publicas dagsorden. I månedene etter valgte vi å fokusere mest på ett aspekt: Ungdom og politikk. I en serie artikler har vi belyst hvordan demokratisk medborgerskap læres i skolen — og har pekt på muligheter for endring. Unge politikere har fortalt om sine erfaringer fra politisk arbeid, blant annet skolevalg. Og vi har tatt opp spørsmålet om hva 22. juli vil gjøre med ungdoms engasjement.

Hva skjer med samfunnsdebatten etter 22. juli? Også dette spørsmålet har vi nærmet oss, blant annet med en grundig gjennomgang av argumentene for og mot anonyme ytringer på nettet.

1. januar 2012 overtok Leif Ove Larsen for Dag Elgesem som ansvarlig redaktør for Vox Publica. I året som kommer vil vi fortsette den redaksjonelle satsingen på ytringsfrihet på nettet. Institutt for informasjons- og medievitenskap (vår utgiver) skal gjennomføre et prosjekt om nettavisenes debattpraksis, og materiale fra dette vil bli presentert i Vox Publica.

Vi viderefører satsingen på bloggformatet, og har et par nye prosjekter på beddingen. Og så har vi konkrete planer om en redesign av nettmagasinet, to og et halvt år siden forrige relansering. Følg med!

De fem mest leste artiklene i 2011

Adecco-ligaen — kampen om sannheten, av Pål Hivand (Ad:varsel-bloggen).
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.” Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli.
Mediestøtte uten kvalitetskrav, av Terje Angelshaug.
Statsministerens nyttårstale 2011, av Jens E. Kjeldsen (Retorikkbloggen).
Jordskjelv i Japan: Data og kartvisninger, av Olav A. Øvrebø (Fakta først-bloggen).

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2011

43 prosent kom via søkemotorer
35 prosent kom via lenker på andre nettsteder
19 prosent kom direkte til nettstedet

Ny EU-offensiv for offentlige data

Olav Anders Øvrebø — Wed, 14 Dec 2011 12:52:46 +0000

Ved å åpne opp for økt gjenbruk av offentlige data kan EUs økonomi styrkes med 40 milliarder euro i året, mener EU-kommissær Neelie Kroes. Mandag la hun fram EU-kommisjonens nye strategi for åpne data, et område der reformer kan utløse ny og sårt tiltrengt økonomisk vekst i Europa.

En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.

En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.

Andre forslag til endringer i direktivet:

Making it a general rule that all documents made accessible by public sector bodies can be re-used for any purpose, commercial or non-commercial, unless protected by third party copyright;

Making it compulsory to provide data in commonly-used, machine-readable formats, to ensure data can be effectively re-used.

Massively expanding the reach of the Directive to include libraries, museums and archives for the first time; the existing 2003 rules will apply to data from such institutions.

Alt dette er tiltak de som arbeider for bedre tilgang til offentlige data har bedt om lenge, så Kommisjonens forslag vil antakelig bli godt mottatt. Implementert fullt ut, vil disse reglene forenkle tilgangen til datakilder betydelig (se vurderinger fra Jonathan Gray på Guardians Datablog).

Forslaget til endringer i direktivet går nå til Rådet og Parlamentet i EU. Dersom forslaget overlever denne prosessen, skal det så implementeres i medlemslandene (og EØS-landene).

I tillegg ønsker Kommisjonen å gå foran med et godt eksempel. Den vil i løpet av våren 2012 åpne tilgang til sine egne data. En egen portal for dette er under utvikling. En paneuropeisk portal der man kan finne data fra de europeiske landene på ett sted skal komme på plass våren 2013. Videre loves det 100 millioner euro til forskning på teknologi for datahåndtering. Åpne data skal også prioriteres i de kommende EU-programmene for forskning.

Dokumenter (alle i pdf):