Den tyske satsingen på eliteuniversiteter svekker kreativiteten og originaliteten i forskningen, hevder sosiologen Richard Münch.

Forskere har så langt glimret med sitt fravær på Wikipedia. Derfor inviteres akademikere til å delta på Wikipedia Academy i Bergen 14. og 15. oktober.

Nyhetsspill på nett kan gi verdifulle bidrag til nyhetsformidling, mener programutvikler og forsker Nick Diakopoulos.

Sosiale medier har gjort sitt inntog i norsk politikk. Ikke forvent demokratisk nirvana.

Mange avishus har grodd fast i forestillingen om at nyheter kun kan formidles gjennom tekst, mener programmerer og journalistikkpioner Adrian Holovaty.

I møtet mellom tradisjonell journalistikk og programmering er det i ferd med å etablere seg en ny form for nyhetsproduksjon.

Regjeringens forslag om å utvide rasismeparagrafen med vern av religioner møter bred motstand fra pressen, intellektuelle og Kirken.

Tre år etter striden om Muhammed-karikaturene mener et flertall av norske redaktører at det er blitt vanskeligere å kritisere religion.

I nedgangstider vil avisene prioritere ned det likegyldige stoffet og lage tynnere, men bedre aviser, mener Bergens Tidendes ferske sjefredaktør.

Det er urealistisk å få forskere til å engasjere seg i å høyne nivået på Wikipedia, mener samfunnsmedisiner Anders Bærheim.

Hva skal til for at flere akademikere bidrar på Wikipedia? Oppsummering av Vox Publicas serie.

Det er betenkelig at mange med spesialkompetanse på et felt ikke engasjerer seg i Wikipedia, mener stipendiat ved Handelshøyskolen BI Mona K. Solvoll.

Forskere som bidrar på Wikipedia må gi seg til kjenne, og flere må skrive i leksikonet, mener førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud — selv en svært aktiv bidragsyter på sitt fagfelt.

Selve deltakelsen i fellesskapet Wikipedia er kanskje like viktig som kunnskapen som presenteres, mener førsteamanuensis i medievitenskap Jens Elmelund Kjeldsen.