Vi vet at veldig mange brukere er innom og gjør noen redigeringer for deretter å forsvinne. Veldig ofte har disse brukerne en agenda for å skrive om et spesifikt tema som opptar dem sterkt. Dette bringer dem svært ofte i konflikt med resten av nettsamfunnet når de ønsker å bruke positivt ladete uttrykk og vendinger og deretter blir moderert. I mer ekstreme tilfeller havner nye artikler på “slettesiden”:http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting og de som da konkretiserer etablert praksis og regelverk er ofte de som får mest kjeft, selv om praksis og regelverk kan tilsi at artikler skal beholdes. Selv om tonen tidvis kan være amper på slettesiden så tror jeg vi har en god bit igjen før vi når enkelte nettavisers diskusjonsfora.

En annen og nokså interessant observasjon om disse brukerne er at de sjelden har noe ønske om å bidra med mer enn noen nokså få bidrag. Målet er å få en eller noen få opplysninger inn, de har gjort en observasjon som de ønsker å gjenfortelle. I disse tilfellene er det ingen konflikt som får dem til å forsvinne, og mange av dem forteller at de først måneder senere ble oppmerksom på diskusjonen som startet rundt deres redigeringer. Vår “feil” i disse tilfellene er at vi mangler verktøy for å gjøre dem oppmerksom på den igangsatte diskusjonen.

At vi har en del misfornøyde brukere er nok helt tydelig, men det er nok ikke alltid at disse brukerne kan tilbakeføres til konkrete hendelser på Wikipedia. Vi vet at enkelte artikler tiltrekker seg brukere som siden er nokså odiøse om hvor ille Wikipedia er, men samtidig vet vi at få andre oppslagsverk ofrer disse temaene spalteplass. Et typisk eksempel på et slikt tema er “Konspirasjonsteorier om 11. september”:http://no.wikipedia.org/wiki/Konspirasjonsteorier_om_11._september.

Det finnes også temaer hvor vi vet at nokså mange føler seg overkjørt. Spesielt gjelder dette lokalpolitikk hvor vi har satt noen grenser for hva vi ønsker å omtale fordi det blir for lokalt og for vanskelig å følge opp, og innenfor musikk hvor vi setter krav om publiserte arbeider før vi godtar omtale. Når band blir omtalt etter første skolekonserten eller en ungdomspolitiker omtales når han blir leder av skolens partilag så er det vanskelig å beholde omtalene. Det betyr ikke at personene ikke er engasjerte, men det er vanskelig og tildels umulig for oss å kvalitetssikre omtalen.

Thomas og tankgirl87 forblir nok representanter for de litt mer misfornøyde, og administratorer på Wikipedia kommer fortsatt til støte på deres likesinnede i fremtiden. Lesere flest vil nok også i fremtiden lure på det voldsomme engasjementet som legges for dagen i enkelte debatter.

Vil bare nevne at jeg nå har blogget om møtet her: http://blogg.forteller.net/2010/03/18/statsministeren/

Og om man vil kan man stemme opp posten på samarbeidforarbeid.no.

Thomas,
Administrator no.wikipedia.org

Flott av Hernes dette. Er kanskje spesielt imponert over det til tider svært ungdommelige (?) språket: “De fleste sykepleiere er kvinner – men i fjor var fire av ti som ble opptatt på Politihøgskolen kvinner. Pow!”

Hadde ikke trodd jeg skulle få se Gudmund Hernes skrive “Pow!” i Morgenbladet med det første.

Ellers kan man lese en fortsettelse av Lorentzens forsvar for sin sak i dagens Dagbladet (eller her: http://www.dagbladet.no/2010/03/15/kultur/debatt/debattinnlegg/hjernevask/homofili/10862524/). Hans innlegg er kanskje preget av en litt annen taktikk enn Hernes. Her er det kanskje litt mindre humor, og man får kanskje inntrykk av at Lorentzen prøver å formidle veldig mange komplekse tanker på liten spalteplass? Samtidig slår det meg at han muligens fortsatt er inne på et “refutatio-spor” ? (som omtalt av Kjeldsen på denne bloggen tidligere) Hva tror dere andre om dette? Er det et retorisk godt grep å framstille seg selv som et offer i en offentlig samtale av dette slaget?