Protestene i Tyrkia dreier seg grunnleggende sett om demokrati og ytringsfrihet, skriver Deniz Akin. Hun forklarer hvordan de tyrkiske massemediene prøvde å ignorere protestaksjonene mot regjeringen.

Debatten om journalistisk kvalitet er også i full gang. Paul Bjerke og Anders Bjartnes fra Fritt Ord-utvalget om journalistikkens fremtid har skarpe meninger om journalistikkens vilkår på papir og nett, og ble utfordret til å gjennomføre en epost-duell.

Magnus Hoem Iversen har laget et kort sammendrag av rapportens konklusjoner, og trekker frem utvalgets konkrete forslag til å redde kvalitetsjournalistikken.

Mediebruken i Norge blir mer og mer mobil, og smarttelefoner er snart allemannseie, fastslår Medienorges aktuelle nyhetsbrev Mediefakta.

Nye artikler:
«Kvindeligheden» i fare: Mediene og kampen for stemmerett.
Hvordan dekket norske medier striden om innføringen av stemmerett for kvinner i perioden fram mot 1913? Av Brita Ytre-Arne.

En god begynnelse.
Tale ved Stortingets markering av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Av Anders Johansen.

Smarttelefonen: Stadig viktigere medieplattform.
Nordmenn blir mobile mediebrukere. Smarttelefoner er snart allemannseie, og mediebrettene følger hakk i hæl. Av Anja Salzmann.

Turkey: «You are beautiful when you are angry».
The protests in Turkey are fundamentally about freedom. Av Deniz Akin.

Kan dette redde kvalitetsjournalistikken?
Et sammendrag av de konkrete forslagene fra Fritt Ord-rapporten om journalistikk og demokrati. Av Magnus Hoem Iversen.

En kort duell om kvalitet.
To erfarne pressefolk utkjemper en epost-duell om journalistikkens vilkår på papir og nett. Av Anders Bjartnes og Paul Bjerke.

Virksomme ord:
«Hvad rager det os?» Retorikken i stemmerettskampen.
His­to­riske taler fram­ført av skue­spil­lere, tale av Anders Johan­sen da stemme­retts­ju­bi­leet ble mar­kert på Stortinget. Av Red. Vox Publica.

100 år!
I dag er det 100 år siden norske kvin­ner fikk stemme­rett på lik linje med menn. En slik hur­ra­dag bør selv­sagt fei­res med en liten titt i Virk­somme ord-basens rikholdigheter. Av Hanne Rismyhr.

Politisk PR:
Eit stille åtak på fienden.
Valkampfilmane til Arbeidarpartiet verkar sympatiske, men er også underforståtte åtak mot høgresida. Av John Magnus R. Dahl.

Følg også Vox Publica på Twitter og på Facebook.

Hilsen Vox Publica-redaksjonen.

Så hvordan dekket norske medier en så viktig begivenhet som innføringen av stemmerett for kvinner? Hvis man leste avisen for å følge med i samfunnet, hvilket bilde av kvinnestemmerett fikk man da servert? Jeg har gjennomført et forskningsprosjekt der jeg har studert hvordan utvalgte aviser og tidsskrift dekket kvinnestemmerett i perioden 1890 til 1913. Jeg har tatt utgangspunkt i Stortingets behandling av saken, og sett på dekningen av noen av de viktige avstemningene og debattene om kvinnestemmerett.

Referatjournalistikkens tidsalder

1890 var et viktig årstall i stemmerettskampen. For første gang avholdt Stortinget en bredt anlagt debatt om kvinnestemmerett. Flere forslag om kvinnestemmerett i ulik form var framlagt. Det konkrete resultatet var nedslående for kvinnesakens forkjempere – forslagene ble nedstemt. Likevel var debatten svært viktig fordi den bidro til å sette saken på dagsorden. Ett uttrykk for det er at Nylænde, Norsk kvinnesaksforenings eget blad, brukte store mengder spalteplass på å gjengi alt som ble sagt i Stortinget om kvinnestemmerett.

Også i avisene var dekningen preget av referatjournalistikk. Referat fra foreninger, møter og altså fra Stortinget var en viktig sjanger på denne tiden. Når tidsskrift og aviser refererte fra debatten ble den politiske diskusjonen i Stortinget formidlet til medienes publikum. Ofte var denne direkte gjengivelsen den eneste informasjonen publikum fikk fra mediene – journalistiske fortolkninger var gjerne fraværende.

Et vesentlig unntak fra dette var Dagbladet, en avis som markerte seg ved å ta et sterkt og tydelig standpunkt for kvinnestemmerett. Dagbladet ga plass til meningsstoff i tillegg til referat. Før debattens begynnelse publiserte avisen et debattinlegg signert «Flere Kvinder», og der ble konstitusjonskomiteens innstilling kritisert for å mangle kontakt med virkeligheten. De anonyme kvinnene tok tak i en formulering i innstillingen om «hvorvidt det principielt kan ansees for riktig overhovedet at drage Kvinderne ind i det offentlige Liv». Innsenderne mente at de kvinnene som søkte stemmerett allerede var der:

Vi er altsaa dog allerede midt ude i det offentlige Liv, ingen lun Arne skjærmer os – uden den vi selv skaber – , vi maa sørge for os selv, selv være vort Værn, selv handle under fuldt Ansvar ligeoverfor Offentligheden. Mon der ikke havde været heldig, mine Herrer, om et saadant lidet Stykke Virkelighed var kommet ind i Deres Premisser (Dagbladet 3.6.1890).

Dagbladet fulgte debatten dag for dag, og til slutt ble det hele oppsummert i en lang lederartikkel med tittel «Den første gang». Dagbladet protesterte for eksempel mot et av de viktigste argumentene i debatten, nemlig at deltagelse i politikken ville skade kvinneligheten:

Kvindesagens Talsmænd mener derimod, at saa sterk er Kvindeligheden, at den først vil sætte Blomst, naar den faar alle Livets Veje aabnet for sig (Dagbladet 7.6.1890).

Dette vakre sitatet betegner en vesentlig dimensjon ved stemmerettsdebatten – diskusjonen om kvinnelighetens skjebne i møte med politikken. Men det betegner også det synet på stemmerett som framheves under jubileet nå i 2013: Stemmerett åpner nye veier i livet og gir flere mulighet til å blomstre.

En politisk nyhetsjournalistikk vokser fram

I 1907 behandlet Stortinget igjen forslag om å gi kvinner stemmerett ved stortingsvalg. Denne gangen ble begrenset kvinnestemmerett innført. Saken var kontroversiell, og mer radikale forslag om alminnelig kvinnestemmerett ble nedstemt.

Siden 1890 hadde det skjedd mye med journalistikken. Dekningen var mer omfattende, og flere sjangere ble tatt i bruk. Den samlede effekten var at journalistiske vurderinger i større grad kom til syne.

Referatjournalistikken hadde fått en annen form. I stedet for å referere hele debatter valgte avisene ut noen få innlegg, og begrunnet overfor leserne hvorfor nettopp disse var utvalgt. Aftenposten valgte å gjengi et innlegg fra kvinnesaksmotstanderen Ole Malm, som i Stortinget omtalte kvinnestemmerett som «en voldshandling mot børnene» og en vei til «nasjonalt selvmord». Aftenposten roste «Argumentationens Vægt og Foredragets værdifule Tankeinhold» (Aftenposten Aften 14.6.1907). Social-Demokraten prioriterte derimot et motinnlegg mot Malm, fordi dette «dannet en værdig og alvorlig modsætning til den foregaaende talers bindegale flaaserier» (Social-Demokraten 14.6.1907).

Det var også mer meningsstoff, og Aftenposten erklærte nå sin motstand mot kvinnestemmerett. Dagbladet og Social-Demokratens lederartikler fokuserte på konfliktlinjer i stemmerettsaken. Analyser av det politiske spillet var i mye større grad kommet inn i avisspaltene.

Aftenposten 12. juni 1913: Kvinnestemmerett kun notisstoff.

Den korte nyhetsreportasjen framsto som en viktig sjanger. Avisens utsendte reporter serverte stemningsrapporter med noen kjappe politiske analyser på kjøpet. Aftenposten sendte en kvinnelig og en mannlig medarbeider for å beskrive stemningen i og utenfor Stortinget, mens Social-Demokraten serverte malende skildringer av synet av kvinner i hvitt sommertøy på Stortingets galleri.

Sist men ikke minst tok Aftenposten i bruk et formidlingsgrep som er vanlig i dagens aviser, men som var sjeldent den gang: en illustrasjon. Avisen publiserte et bilde av kvinnelige representanter i Finlands lovgivende forsamling, med undertittel «Hvad også vi kan vente os». Avisen konstaterte at bildet av «det smukke Kjøns Representanter i Finland, har da ogsaa netop hos os Aktualitetens Interesse» (Aftenposten Aften 15.6.1907). Man kan lure på om bildet var ment som en advarsel, som en kuriositet eller som folkeopplysning om hva framtiden vil bringe. Det viser i hvert fall at synet av kvinner i politikken hadde nyhetsverdi.

Stillhet og seier

I 1907 var det altså bred dekning av innføringen av begrenset stemmerett for kvinner. Bare noen få år senere, i 1913, hadde dette forandret seg fullstendig. Den 11. juni 1913 ble alminnelig stemmerett for kvinner innvilget. Vedtaket var enstemmig og ble fattet uten debatt. Alle de politiske partiene hadde tidligere programfestet alminnelig kvinnestemmerett, og det var liten tvil om seier.

For avisene var dette en sak med liten nyhetsverdi. Avisene nøyde seg med å publisere korte notiser som slo fast at kvinner hadde fått stemmerett. Noen fant også plass til spredte gratulasjonstelegram fra internasjonale kvinnesakskvinner, og korte rapporter fra kvinnesaksorganisasjonenes seiersfester.

Forskjellene mellom mediedekningen i 1907 og 1913 illustrerer betydningen av konflikt som nyhetskriterium. Kvinnestemmeretten oppfylte ikke lenger dette kravet. Men selv om vedtaket ikke var kontroversielt kunne man tenke seg at avisene ville dekke det som et historisk punktum i stemmerettskampen, eller i lys av at Norge var en pioner på verdensbasis. Heller ikke dette ble synliggjort i avisene.

Kvinnesakstidsskriftet Nylænde markerer stemmerettsseieren i juli 1913.

Den endelige seieren i en lang kamp ble derimot behørig markert i en annen type medier – kvinnetidsskriftene. På denne tiden fantes det et variert utvalg blader og tidsskrifter for kvinner, og i flere av disse var stemmeretten en helt sentral sak. Nylænde, bladet til Norsk kvinnesaksforening, ble redigert av stemmerettspioneren Gina Krog. Bladet formidlet Krogs opplevelse av seieren, og forsiden var prydet av et bilde av Stortinget. Dette var ifølge Gina Krog «efter gammel avtale. Den plassen skulde forbeholdes til den store begivenhet, da de mange aars kamp og arbeide for stemmeret for kvinder endte med fuldkommen seir» (Nylænde 13: 235). Seieren ble også markert i Urd, som var en annen type kvinneblad med mye kulturstoff og praktiske råd om hus og hjem. Mellom dette mer tradisjonelle kvinnebladstoffet hadde Urd fulgt den norske og internasjonale stemmerettskampen tett gjennom flere år. Da vedtaket endelig kom skyndte Urd seg å få nyheten ut til leserne, på en måte som var mer humørfylt enn avisenes notiser. En anonym skribent, kanskje redaktør Anna Bøe, skrev at en medarbeider kom stormende inn på kontoret like før bladet skulle i trykken. Vedkommende annonserte at alminnelig stemmerett var i ferd med å bli vedtatt på Stortinget, og at det var like sikkert som at jorden står. Urd skrev da: «Og saa har vi blot at tilføie, at vi haaber baade at jorden staar og at vi kvinder har almindelig stemmeret naar dette nr. av vaart blad er i vaares læseres hænder» (Urd 24: 281).

Om forskningsprosjektet

Forskningsarbeidet artikkelen bygger på presenteres nærmere i en artikkel som vil bli utgitt senere i år:
Brita Ytre-Arne: «‘Vi er altsaa dog allerede midt ude i det offentlige Liv.’ Medieomtale av kvinnestemmerett, 1890–1913″, Tidsskrift for kjønnsforskning.

Camilla Collett: Hvad rager det os?

Der [er] intet Tema af de for mig mere uvante, der vil falde mig vanskeligere at tale om end 17de Mai. Det er ikke ganske alene af den Grund, som ligger saa nær, at det er en politisk Merkedag. Jeg skal heller ikke gaa den Anskuelse, der modsætter sig en saa usedvanlig Optræden, i mindste Maade for nær. Nei, kjære Venner, frygter ikke. Disse nogle Betragtninger, som jeg finder det nødvendigt at forudskikke, har netop til Hensigt at berolige. De skal ikke være nogen Protest mod en Anskuelse, som er bleven til et Nationaldogme, der, som en hellig, uryggelig Arv, er gaaet fra Slegt til Slegt, den nemlig: «at det er upassende for et Fruentimmer at blande sig i og have nogen Mening om Politik og slige Sager». […]

Laila Goody som Camilla Collett ved markeringen i Stortinget 11. juni 2013 (foto: Stortinget, CC: by-nd)

Hvad rager det os, Landets Døtre, om Landet er frit eller ikke? Om vi tør i Ro glæde os over denne Frihed, eller om Russerne finder det nødvendigt for den europæiske Ligevegts Skyld at okkupere hele Halvøen […]? Hvad rager det os, om Ufreden kom indenfra, om Kampen staar, Borger mod Borger, Sønner mod Fædre, Brødre mod Brødre, hvad gjør det i Grunden os, om vore kjære Naboer og Forbundsfæller mod Øst, i det Hurlumhei, der da vilde opstaa, greb Anledningen til at blive os kvit med det samme, hvad angaar det os? Det angaar jo kun vore Sønner, vore Egtemænd, vore Brødre, vore Kjærester! Er det disse og alene disse, der sætter sit Liv i Vove for Fædrelandet, saa har de ogsaa kjøbt Retten til uindskrænket at raade i alt, hvad der angaar dets indre Anliggender. En viss excentrisk Forfatterinde — jeg skylder straks at oplyse, at hun ikke er norsk — kom imidlertid til den dristige Slutning, at et Lands Kvinder, ikke mindre end dets Mænd, satte Livet ind for dette sit Land, og det i ligesaa farlige Kampagner, naar de føder alle disse Helte til Verden, at naar Manden i sit drabelige Krigsmod maaske kan opnaa at bringe ni Individer ud af Verden, kan hun, naar hun er heldig, sætte ti Stykker ind i den, følgelig har hun ogsaa kjøbt sig Ret til at ha en Stemme i Fædrelandets Anliggender. Det er, som sagt en Fremmed, der ræsonnerer saa. Ingen norsk Dame, havde hun endogsaa skjænket Landet elleve Stykker, vilde faldt paa det.

Det samme kan visselig siges om alle andre Samfundsanliggender. Egteskab, Formuer og Lønningsspørgsmaal, offentlige Anerkjendelser etc., er Sager, der vistnok paa en Maade angaar os, men skulde vi ikke være taknemmelige for, at vi unddrages den Uleilighed at grunde over sligt! … ikke heller overlade det til ham, vor naturlige Verge og Beskytter, ikke med Glæde overlade dette til hans Retsind, hans Upartiskhed, som vi nu, gjennem saa mange Træk har lært at kjende! […]

Man kunde indvende, at vi norske Damer dog ogsaa har været med, naar det gjaldt større offentlige Øiemed. Vi har broderet Faner, organiseret Basarer […] Men jeg kan, særlig hvad Fanedeltagelsen anbelanger, paa mine Landsmandinders Vegne forsikre om vor fuldkomne Uskyldighed; forsikre, at der aldrig forudsættes nogen Mening dermed, uden at de skal syes. Lad os sætte den Mulighed, at det faldt et uroligt Hoved i denne baldyrende Kreds ind at ville have nogen Formening om en saadan Fanes Betydning, og jeg gad se den Mine, de egentlige Korporationsmedlemmer vilde sætte op, en Mine, der ikke vilde være vanskelig at omsætte i Ord: «Hvad Fanden rager det dem, mine ærede Damer, hvad Fanen betyder? Skyd I blot sammen og sy den, I, mere forlanger vi ikke […]

Jeg tror nu, ærede Tilhørere, at jeg, Sandheden tro, har forsvaret mit Kjøn mod enhver Beskyldning for Deltagelse i noget, der ligger udenfor Grænserne af vor «sande Bestemmelse». Jeg har med flere Træk søgt at paavise det fuldkomne kvindelige Standpunkt, vi indtager i vor elskede Nation. Derfor overflødigt mere at berøre, hvad Betydning en Dag som den syttende Mai kan have for os.

Da det første store slaget sto her i Stortinget i juni 1890, var stridens kjerne spørsmålet om kvinneligheten, forstått som moderlighet, var forenlig med offentlighet, og kanskje nyttig og berikende til og med – eller om den hørte til i hjemmet, og bare der. I Dagbladets dekning av debatten ble den konservative biskop Heuchs standpunkt framstilt som «en dyb Fornærmelse» mot kvinnene. «Ti han gik ud fra», skrev avisen, «at saa svag var deres Kvindelighed, at den ved Berørelsen med det offentlige Liv vilde gaa tabt og Kvinderne blive til ‘vandkabte Misfostre’, til intetkjønnede Væsener. Kvindesagens Talsmænd mener derimod, at saa stærk er Kvideligheden, at den først vil sætte Blomst, naar den faar alle Livets Veje aabnet for sig.»²

Slik sto saken. Hver gang en kvinne tok ordet offentlig, ble dette spørsmålet aktualisert. Det må ha vært en formidabel oppgave å møte denne fornærmelsen, og avkrefte fordommen om å være et slikt svakt og vanskapt misfoster, – og så bevise, stadig på ny, i ord og personlig fremtreden, sin kvinnelighets styrke.

Vedtaket i 1913 var en milepæl på veien mot inkludering av kvinnene i det politiske fellesskap. Men statsborgerskapet gir ikke fullverdig deltakelse uten at også det retoriske medborgerskap er utviklet. Formelle rettigheter er ikke nok; i tillegg trengs noen kommunikative ferdigheter bygd på selvtillit og anerkjennelse. Å heve sin stemme i en større forsamling, og utbre seg i det vide og brede, helst med styrke og bestemthet, for å øve innflytelse, dét krevde øvelse i praktisk talekunst, og dessuten en personlig tyngde og trygghet som i det store og hele var forbeholdt mannlige autoritetspersoner. I likestillingskampen var dette skanser som måtte erobres. At noen modige pionérer hadde insistert på å tale høyt og med egen stemme, var selvfølgelig en forutsetning for at stemmeretten endelig skulle bli allmenngjort. Men dermed var ikke kvinnene i mål som fullverdige medlemmer av det politiske fellesskap. At man hadde besluttet å begynne å telle deres stemmer, betyr ikke at man var innstilt på å lytte til deres synspunkter. Fram til siste krig var det i alt seks kvinner på Stortinget, ingen i regjeringen. I offentlig ordskifte ble eventuelle kvinnelige deltakere lenge nøytralisert på en selvfølgelig måte og helt rutinemessig. Man overså dem, eller smilte overbærende. På en eller annen måte fikk de merke det alle sammen, om de prøvde å gjøre seg gjeldende, at ordene deres hadde ikke samme saklige tyngde og politiske gjennomslag som andres. Mange tok det vel også til seg, som bekreftelse på eget mindreverd; mange var tilfreds med å gå til hånde, som ansvarlig for kaffekokingen og sekretærfunksjonene. Langt inn i siste etterkrigstid gjaldt det, som Collett sa, at noen måtte brodere fanen – uten å mene noe særlig om hva som sto på den. Først nå, hundre år etter det avgjørende vedtaket, kan vi begynne å diskutere om det er i ferd med å bli realisert, omsider, som et tiltak med sikte på full og reell politisk likestilling.

Ifølge Grunnloven av 1814 var det bare en liten del av befolkningen som kunne ha stemmerett. Ansvar for å gjøre fornuftige og selvstendige valg kunne bare betros de helt ut myndige. Det måtte være opplyste mennesker, med både utdannelse og allmenn dannelse. Dessuten måtte de ha et trygt og selvstendig økonomisk livsgrunnlag. Uten dét ville de ikke kunne tenke fritt og gjøre seg opp en egen mening. De avhengige – husmenn, arbeidere, lærere, tjenestefolk, og kvinner – kunne ikke forventes å mene noe annet enn sine foresatte. I alle fall kunne man ikke regne med at de ville risikere noe ved å si imot og stå på sitt. De var umyndige, likesom mindreårige. Derfor kunne de ikke ha stemmerett. Derfor kunne man heller ikke ta dem alvorlig når de sa noe. Om de skulle finne på å hevde et synspunkt for egen regning, var det en oppsetsighet som måtte forekomme både latterlig og frekk.

De som sto utenfor det politiske liv, hadde mer til felles enn økonomisk avhengighet. Det jevne folket – altså Allmuen, som det het en gang, eller Massen, for å bruke et mer moderne uttrykk – ble nesten bestandig karakterisert som passiv, emosjonell, uvitende, uselvstendig – altså umoden, irrasjonell, omtrent som Kvinnen. Fornuft og offentlig stemme tilhørte voksne menn med eiendom eller høyere embetsstilling. Alle andre hadde noe visst kvinnelig ved seg, som måtte holdes utenfor og læres lydighet og respektfull taushet.

Bøndene var i en mellomstilling. De hadde eiendom, men ikke dannelse. De kunne stemme ved valg, men helst ikke tale med egen stemme. Lovgiverne gikk ut fra at de hadde så mye respekt for den gamle øvrighet at de ikke ville finne på å velge noe flertall av sine egne. Da det likevel skjedde, med «bondestortinget» i 1833, ble det stor forskrekkelse. I den ministerielle presse ble det skreket opp om et «Pøbelstorthing», «en Invasion af Barbarer», en «Uvidenhedens Triumf», et katastrofalt nederlag for alt som het «Intelligents og Dannelse.»³

Den slags forakt kunne bøndene bare møte med taushet. På Stortinget hadde embetsmennene tilnærmet monopol på å føre ordet. For dem var det i beste fall noe komisk ved slik tale i en bondemanns munn. Det følte bøndene også, de fleste hadde vett til å tie. De kunne samordne seg gjennom samtale på hybelen, men de tok ikke gjerne ordet i salen. Det var politisk begavede menn som møtte mer eller mindre fast på tinget gjennom flere tiår, uten noen gang å bryte denne barrieren. Når de universitetsutdannede embetsmenn kunne dominere det politiske livet så suverent som de gjorde, var det blant annet på grunn av dette kulturelle overtaket. Deres språkform var den eneste som kunne tas alvorlig, de retoriske ferdighetene som de var fortrolig med, var de eneste som gjaldt. Overfor denne eliten måtte alle andre føle seg ubehjelpelige og små.

Først mot slutten av århundret kom det menn fra bygdene som hadde det levende ordet i sin makt. Venstrebevegelsen hadde skapt en ny politisk kultur. Et rikt foreningsliv, med samtalelag og skytterlag og folkehøyskoler og frilynte ungdomslag, hadde gitt innsikt i debattkultur og taleteknikk for store nye grupper. For vanlige mennesker var deltakelse i det nye organisasjonssamfunnet nettopp oppdragelse til bruk av ordet i offentlig sammenheng. Her fikk de se og høre, her fant de forbilder, her fikk de prøve seg. Gjennombruddet for det moderne massedemokratiet er ikke tenkelig uten denne folkelige mobiliseringen og denne utbyggingen av sivilsamfunnet: Det var her de umyndige satte seg i stand til å opptre med myndighet etter hvert som de slapp til i formelle politiske organer.

Den politiske talens historie i Norge er blant annet en historie om hvordan befolkningslag som en gang var utdefinert og umyndiggjort – bønder, arbeidere, kvinner, etniske minoriterer – har kjempet seg til en plass i det politiske fellesskap ved å sette seg i stand til å tale med egen stemme. Sist gjaldt det samene, nå gjelder det nye store innvandrergrupper. Hver gang har det vært nødvendig å reise en front og avskjerme et eget rom – for å kreve sin rett, selvfølgelig, men like mye for å bygge selvtillit og finne bekreftelse på sitt eget verd. Disse bølgene av opposisjonell mobilisering har vært selve mekanismen for demokratisk inkludering – venstrebevegelsen, arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, den samiske bevegelsen: Hver av dem har vært et krav om anerkjennelse, hver av dem har vært en politisk skole.

De som gikk foran, måtte kunne mønstre et moralsk mot og en retorisk klokskap av uvanlig format. Hvordan kan den umyndige gi seg til å tale med myndighet – og bli hørt som noe mer enn bare frekk? Hvordan er det mulig å tale med styrke som representant for det svake kjønn – uten å bli redusert til et ukvinnelig misfoster? Hvordan møte fornærmelsen, hvordan avkrefte fordommen?

Vi har hørt noen eksempler på hvordan det gikk an å ordlegge seg. Men jeg ser for meg en skikkelse. Historikeren Wilhelm Keilhau har gitt en liten beskrivelse av Gina Krog, som altså reiste stemmeretts-kravet i første omgang. Det var en «statelig dame», skriver han, «med rolige trekk og selvbevisst optreden; der var en viss fornem fjernhet i hennes vesen, noe kjølig avmålt, noe i høi grad offisielt. Stod hun på talerstolen, var hennes foredrag nøkternt og saklig, uten forsøk på å overvelde eller glimre; men der var myndighet i hennes ord, og derfor gjorde hun virkning.»⁴

Nettopp en slik skikkelse er det som kan stå imot hånlatter, nesten helt alene. Dét er en god begynnelse.

Fotnoter

1. Camilla Collett: Mod Strømmen, Anden Række, i: Skrifter, bd. 10. Kristiania 1899, s. 9. (Se også fulltekstversjon av talen i Virksomme ord-databasen).
2. Dagbladet, 07.06 1890. Jf Brita Ytre-Arne: «’Vi er altsaa dog allerede midt ude i det offentlige Liv’. Medieomtale av kvinnestemmerett, 1890–1913», i: Tidsskrift for kjønnsforskning, 2013 (under utgivelse).
3. Ernst Sars: Norges politiske Historie 1815–1885. Kristiania 1904, s. 210.
4. Wilhelm Keilhau: Det norske folks liv og historie gjennem tidene. Oslo 1935, s. 24

Sju av ti har smarttelefon

Smarttelefoner og mediebrett er representanter for den nye trenden: mobile multimediaplattformer som er koblet til internett via mobilnett eller trådløst bredbånd. Fordelene ved den nye medieteknologien er hovedsakelig brukervennligheten og tilgjengeligheten av ulike informasjons-, kommunikasjons- og underholdningstilbud. Gode skjermer, avansert programvare, intuitive menyer og stort individualiseringspotensial sørger for at smarttelefoner og mediebrett byr på en rekke fordeler for brukerne.

Mens smarttelefoner allerede har blitt «allemannseie» i den rike delen av verden, så henger nettbrett litt etter på grunn av sin senere lansering og dermed mindre utbredelse.

Tydelig er at den nye mobile medieteknologien har begynt å endre mediebruksmønstre og medievaner. Til tross for at innholdet på ulike plattformer er tilnærmet likt, legger teknologien visse føringer som preger bruken av mediet. Det er tydelig forskjell på å lese nyheter på nett, mobil, brett eller papir. Lesingen på mobile enheter kan karakteriseres som kjapp og flyktig og mobiltelefonen som nyhetsmedium kalles derfor «øyeblikksmediet».

Apple satte med lanseringen av iPhone i 2007 en ny og banebrytende standard for smarttelefoner. Per 3. kvartal 2012 var 68 prosent av den norske nettbefolkningen (de som har tilgang til internett) eier av en smarttelefon. «Mobilsurfing» har blitt et daglig gjøremål for store grupper av befolkningen.

Den aktive bruken av smarttelefoner får ikke uventet også konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Grensene mellom offentlig og privat, dag og natt, arbeid og fritid viskes mer og mer ut. Ni av ti nordmenn sier at de er svært eller litt avhengige av mobilen i hverdagen.

Økonomiske forventninger og gratiskulturens realiteter

Mobil og brett vokser som reklamekanaler i Norge, selv om beløpene foreløpig er små i forhold til annonseinntektene i de web-baserte nettavisene og -tjenestene. Den flyktige lesingen på mobilen og små skjermer gjør foreløpig mobilen lite egnet som kanal for reklame som nettets tradisjonelle bannerannonser. Det hevdes også at publikum ikke er i «kjøpemodus» når de surfer på mobilen, skriver Medienorge i nyhetsbrevet.

Lanseringen av nettbrett skapte i forkant store forventninger om et nytt økonomisk grunnlag for journalistikken, men også her har lesernes betalingsvilje latt vente på seg. Den etablerte «gratiskulturen» blant brukerne er et kjent fenomen på internett og er ikke det eneste hinder for økonomisk utbytte av de nye medieløsningene.

Derimot har markedet for applikasjoner (app-markedet) utviklet seg til en dynamisk vekstbransje for de mobile medieplattformene. På verdensbasis ble i 2011 25 milliarder mobilapper lastet ned og i 2012 regner man med dobbelt så mange. Påfallende er at nær 90 prosent av nedlastingene for smarttelefon er gratisapper. Også her setter med andre ord gratiskulturen sine spor.

«Inngjerdete hager» og trusler mot personvern og datasikkerhet

Tim Berners-Lee, grunnleggeren av world wide web, frykter at verdensveven brytes ned til fragmenterte øyer. Sergey Brin, medgründer av Google, mener at Facebook og Apple med sine løsninger for applikasjonsdistribusjon har satt opp «inngjerdete hager» der selskapene har streng kontroll og styringsmakt (samtidig skal en ikke glemme at Google konkurrerer hardt med de samme to gigantene). Særlig Apples sterke dominans i dette markedet oppleves som en trussel mot internettets åpenhet.

Applikasjonsmarkedet skaper i tillegg nye utfordringer for både personvern og datasikkerhet. App-markedet baserer seg hovedsakelig på tillit da, ifølge Datatilsynet, «det finnes lite transparens om hvilke opplysninger som innsamles, med hvilket formål og hvordan disse opplysningene eventuelt viderebrukes». En kritikk som særlig den mest populære mobilapplikasjonen blant nordmenn, nemlig Facebooks, er blitt utsatt for i mediene.

Et tveegget sverd for selskaper

De teknologiske endringene får også potensielt store konsekvenser for selskaper, og kan dermed oppfattes som et tveegget sverd. Teleoperatørselskaper vinner i utgangspunkt på utviklingen, men utfordres av kapasitetsbehovet som kommer som en konsekvens av den enorme trafikkveksten. Tv-selskaper møter ny konkurranse fra aktører som tilbyr TV-innhold på internett, som for eksempel YouTube, VGTV, Netflix og HBO.

Etablerte elektronikkprodusenter, som Apple, Samsung, Nokia eller Sony, og andre aktører som Amazon, Facebook, Google, kjemper om patenter og markedsposisjoner i mobilteknologibransjen. Foreløpig stikker Apple og Samsung av med mesteparten av bransjens samlede overskudd. Apples smarttelefoner er mest populære blant nordmenn, og selskapet har til tross for høye priser en sterk posisjon i Norge. På verdensbasis er derimot Samsung markedsledende blant smarttelefonprodusentene.

Norske aviser og brettsatsingen

Nettbrettet har ikke fått den samme gjennomslagskraften som smarttelefonen ennå, men brukertallene øker stadig. Igjen var Apple den første som kunne sette en ny standard med sin Ipad, men konkurrentene lot ikke lenge vente på seg. Google, Amazon, Samsung, Microsoft og andre fulgte like etter med sine versjoner av mediebrett.

Tallene i Norge lar en formode at nettbrett-teknologien er på god vei til raskt å øke sin utbredelse i den norske befolkningen. Salget av nettbrett passerte sommeren 2012 salget av bærbare PC-er i Norge. Bransjen anslår at det i 2012 ble solgt rundt 500.000 nettbrett i Norge.

Parallelt med utviklingen reagerte også norske mediehus i 2010 med et kappløp om hvem som ville være først ute med en utgave på brett. Nettavisen var 15. oktober 2010 den første som gikk online med sin nettbrettutgave som brukerne kunne få lese gratis. Kort deretter fulgte Dagens Næringsliv som første papiravis med en betalingsvariant. VG lanserte sin brettavis i desember 2010 og ble året etter kåret til beste Ipad-utgave («best paid news app») av World Association of Newspapers and News Publishers. Norsk avisbransje — særlig VG og Aftenposten — er dermed i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder utvikling av avisprodukter for mediebrett.

Utviklingen i folks bruk av mobilt medieinnhold har økt raskt de siste to årene.

Men betalingsviljen blant brukerne av nettbrettløsninger er stort sett ukjent, og etter den første euforien som spådde nye økonomiske muligheter, har de fleste avishusene nok justert ned ambisjonsnivået. Den større utbredelsen av smarttelefoner fører til at mobilversjoner er langt mer brukt av befolkningen enn brettutgaven.

Brettbruk i USA antyder nye trender for nyhetslesing

Undersøkelser gjennomført i USA, antyder at mediebrettet øker nyhetsbruken generelt, det vil si at flere brukere investerer mer tid i lesing av nyhetsstoff. De som leste nyheter på flere plattformer (PC, papir, mediebrett eller smarttelefon) brukte like mye tid på hver plattform og kuttet ikke ned lesingen på en plattform til fordel for en annen. Men det fremheves at flere leser lengre artikler og mer bakgrunnsstoff på mediebrett enn på smarttelefon. Noen bruker brettet også til boklesing.

Resultatene av undersøkelsen gir et bilde av at nettbrett brukes lite «i farta» og mest hjemme.

De som ikke har

Midt oppe i de forholdsvis store medieteknologiske endringene er det viktig å huske at mer enn halvparten av verdens befolkning ikke har tilgang til mobile kommunikasjonsløsninger og teknologier som mobiltelefon, smarttelefon eller nettbrett. En undersøkelse av mobilselskapenes internasjonale organisasjon viser at det fantes omkring 3,2 milliarder mobilabonnementer i 2012. Dette er litt under halvparten av verdens befolkning.

Last ned Medienorges nyhetsbrev Mediefakta 1/2013 (pdf) med flere datakilder og mer informasjon om utviklingen innen smarttelefoner og mediebrett.

I talen går hun blant annet gjennom ulike lover som ble innført og som forbedret kvinnens stilling, og hun nevner kvinnenes talende inntog:

I november 1884 blev det holdt et stort offentlig møte i Studentersamfundet, hvor formannen, cand. jur. Francis Hagerup, senere statsminister, talte varmt for kvinnesaken. Som ivrige motstandere optrådte to professorer, Lochmann og Monrad. Deres uttalelser var så oprørende og krenkende mot kvinnene at Gina Krog og den unge student Laura Rømcke fra Drammen, senere fru advokat Annæus Schjødt, måtte ta til gjenmæle. Og så hendte det forferdelige at «Kvinnen talte i forsamlingen». Hun skulde jo tie i forsamlinger. Det var første gang og senere har vi nok måttet tale både tidlig og sent, for å kreve vår rett.

Betzy Kjelsberg (1866–1950)

Hun snakker også om kamper som fortsatt står igjen, og viktigheten av at kvinnen er sin egen stilling bevisst:

Hvad der nu trenges er fortsatt oplysning rundt i landet om de rettigheter kvinnene har fått og hvad der ennu står igjen før likhetskravet er gjennemført.

Deler av de ulike stortingsdebattene omkring stemmerett for kvinner kan man også finne i databasen. Der er mange gullkorn, for eksempel spår Ole Olsen Malm i 1909 det nasjonale selvmord ved en innføring av politisk stemmerett for kvinner:

Hvor skadelig en lov om kvindernes overflytning fra hjemmet til det offentlige liv vilde være — og stemmeret og valgbarhed med ombudspligt for kvinder er jo i virkeligheden intet andet — trænger ingen nærmere paavisning. Hvorledes man end anskuer kvindens stilling og rettigheder, saa kan det dog ikke negtes, at en adgang og forpligtelse for hende til at deltage i det offentlige liv maa være en sprængkile i familietræet. En grundlovsbestemmelse om valgret for kvinder er en underminering af familiens grundvold, et indgreb i mandens ret til at kræve, at hans hustru skal leve i og for hjemmet og en voldshandling mod børnene, hvem familien i første linje skal tjene og støtte. Og det er en underlig skjæbnens ironi, at den efter opfyldelse af sin modertrang higende kvinde ved deltagelse i kvindesagsbevægelsen retter sin skarpeste brod mod barnet, ligeoverfor hvem jo familiens trivsel og bestaaen har sin hovedopgave.

Men det var ikke bare motstanderne som serverte gullkorn, vi finner snerten og god argumentasjon hos forkjemperne, som i Ole Beyer Høstmarks innlegg fra 1911:

Hr. Hagerup Bull talte om politisk indsigt. Det gaar ikke an, mente han, at gi politisk stemmeret til alle disse, som ikke har politisk indsigt, før de har vundet den indsigt. Ræsonnementet synes mig litt underlig. Det minder mig virkelig om gutten, som sa, han ikke vilde bade, før han hadde lært at svømme. Netop ved at faa stemmeret og utøve stemmeret er det vel, de skal vinde politisk indsigt.

Mer om stemmerettsjubileet og arrangementer finnes på jubileets nettsider.

«Turkey: You are beautiful when you are angry»: Cover of the weekly humor magazine Penguen.

The Gezi Park protests in Taksim spreading nationwide

Gezi Park, known as the last green spot of Istanbul, was occupied by hundreds of people opposing the urban redevelopment plan including the demolishing of the park and construction of a shopping mall instead. Occupy-style protests began on 27 May. Protestors were playing guitars, reading books, and basically «hanging out» in the park. The reaction of the police was excessive, early in the morning when people were sleeping, setting their tents on fire, showering people with pepper spray and teargas.

Soon after, the park was occupied again. This time more crowded with the backing of some celebrities, authors, and musicians. As the police dispersed the people with heavy-handed methods, protests just escalated. This time, thousands of people with diverse backgrounds gathered in the famous square of Taksim. Simultaneous gatherings occurred nationwide, mainly in the capital Ankara, Izmir, Eskisehir, and Antalya.

Supporters of the Nationalist Movement Party and Socialist Party next to each other. These two groups of people have known to be rivals (photo: Yunus Emre Sel, DHA)

Viva Social Media

Many complained about the media ignoring the growing protests. CNN Turk was especially criticized as the channel was broadcasting a documentary on penguins the night that the streets of many cities were turned into a battlefield between protestors and the police.

Political pressure on the media has been heavy the last couple of years in Turkey. The country is known to be one of the largest prisons for media.

So it was no surprise that social media became the source of information and knowledge. People have been tweeting from the streets, publishing photos, exchanging volunteer doctor and lawyer contacts for the protestors, and poking the official Twitter accounts of the mainstream TV channels for their ignorance.

Buses from Turkish news channel NTV have been the target of protestors for neglecting to cover the demonstrations. (Photo from Diren Gezi Park (Occupy Gezi Park) Facebook page.)

Concerning the issues, Turkey’s prime minister Recep Tayyip Erdogan blamed the oppositional party for provoking the masses, and lashed out at the role of social media in helping organize and co-ordinate rallies. «And now we have this menace called Twitter,» said Erdogan in an interview with Haberturk Sunday evening. In the aftermath of Erdogan’s speech, 25 people were detained in Izmir because of their tweets, on the grounds of spreading «misleading and libelous information», Anatolia news agency reported.

A graffiti from Istanbul.

Although the prime minister, who is on a political trip to Morocco, has not taken a step beck, deputy prime minister Bulent Arinc apologized on Tuesday «for the police aggression against our citizens who were involved in the initial protests and acted with environmental concern,» as Anadolu news agency reported. He said security forces had been ordered to only use gas in self-defense. Yet, the masses have not calmed down. It is obvious that the demands are no longer merely about the Gezi Park or the urban redevelopment plan of Istanbul. Protestors keep saying it louder that it is more about democracy and the freedom of speech, freedom of lifestyle.

Here is an interview with a protestor, the well known actor Mehmet Ali Alabora on CNN International.

Invasion of the Private Sphere, Bodies, Thoughts, Tweets

Erdogan’s Justice and Development Party (AKP) is popular with conservative Islamic politicians and voters in Turkey. It has won three successive parliamentary elections, gaining almost 50% of the vote in 2011. Political stability has been accompanied by economic growth. According to governmental statistics, “Turkey is expected to be the fastest growing economy of the OECD members during 2012–2017, with an annual average growth rate of 5.2 percent.” In other words, Turkey does not have a serious financial baggage like its European neighbors. Of course, one should check how this growth affects the everyday life of citizens. Researchers draw attention to regional and gender disparities concerning the distribution of the wealth.

Protests in Eskisehir, Turkey (photo: showdiscontent.com)

Yet, do the confidence of the parliamentary majority of the ruling AKP and the economic growth mean that the government can play the three monkeys (not hearing, speaking, seeing) when faced with society’s demands? Last year, Erdogan provoked outrage when he likened abortion to murder. Only a month ago, a Turkish court convicted pianist and composer Fazil Say of blasphemy and inciting hatred over a series of comments he made on Twitter last year. More recently, Turkey’s parliament passed legislation curbing alcohol sales and advertising.

What we see today on the streets of Turkey is a group that is heavily concerned about their personal space where they think and act freely. They are angry at the way that the authorities try to label them as marginal or a member of an organized unit. I guess one of the best insider comments is from a bisexual blogger:

We ran and stood, aided or got aid, side by side with people who would get disgusted by my sexual preferences, who would condemn me for my religious view or criticize me for my political opinions, because we have one common quality, we are still HUMAN.

Despite the softening reaction of government members (except the prime minister himself, who seems to be the direct target of the protests), resistance is still on. People are waiting for an official guarantee of the abolishment of the redevelopment plan of Gezi Park, legal action on the excessive and abusive police intervention and further actions to ensure the freedom of speech.

It is important to remember that it all started with protecting the trees. It was a bunch of young people occupying their last green spot in the city of Istanbul. It is too early to compare the happenings to the Arab Spring. It is more like an awakening and sweeping away of the fear to raise a voice against the unjust. What Turkey is witnessing today is, apart from certain groups that have a clear political agenda, a unity of people who are basically offended by not being heard, getting beaten by the police force, and being psychologically suppressed. What is happening in Turkey indicates people’s concern about freedom. It should not be merely captured within the polarization of the secularists and the Islamism. As the well-known journalist and lawyer Özgür Mumcu wrote in his column on Radikal on June 3, there is no need to seek conspiracy theories behind the most spontaneous uprising of Turkey. The reason is the arrogant stance of the people in power who do not want to listen to the demands of the citizens. People are fed up being suppressed each time they want to publically criticize the government or display discontent of certain policies. It’s as simple as this.

Remembering the famous line from the poet Nazim Hikmet:

To live! Like a tree alone and free
Like a forest in brotherhood

Utvalget henvender seg spesielt til tre problemområder i dagens kvalitetsjournalistikk: Internett, lokaljournalistikk, og journalistiske blindsoner. Utvalget foreslår å styrke NRKs rolle i tilknytning til ovennevnte problemer – og går også inn for en ny rolle for universiteter og høyskoler, som bør samarbeide tettere med journalister for å produsere godt innhold. Under kan du finne en oppsummering av de ulike konkrete forslagene utvalget lanserer i kapittel 7 i rapporten.

Det problematiske internettet

Digitaliseringens konsekvenser trekkes frem som én av tre strukturelle hovedårsaker til krisen i journalistikken.
Utvalget lanserer følgende forslag:

• Momsfritak for nettaviser og digitale tjenester

Utvalget presiserer at dette er helt nødvendig for å legge til rette for nye inntektsstrømmer for avisene der hvor de gamle tørker inn. Som første ledd bør man raskest mulig frita avisenes identiske pdf-utgaver fra momsplikten. Utvalget avfeier regjeringens henvisninger til EUs regelverk på moms-området som for defensiv, og hevder at Norge bør bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen faktisk gir. Samtidig oppfordres det til samarbeid med nærstående EU-medlemmer for å få utviklet et europeisk regelsett som er tilpasset dagens mediesituasjon.

• Endre og øke støtten til papiravisene i en overgangsperiode

Utvalget legger stor vekt på dette punktet. Det hevdes at det vil være uheldig å flytte noe av pressestøtten fra papir og over på nett, fordi det ikke er riktig å sammenligne kvaliteten på nett med kvaliteten på papir per i dag. Utvalget nevner at det foreløpig ikke finnes noen erstatning for papiravisene som kan ivareta samfunnsoppdraget på samme måte. En eventuell pressestøtte på nett må dermed komme i tillegg til dagens papiravisstøtte.

• Forsøk med arbeidsstipend for frittstående journalister

Dette ble foreslått av Mediestøtteutvalget, og er et av de forslagene Fritt Ord-utvalget i denne sammenheng støtter. Tanken bak er å stimulere til produksjon av godt journalistisk innhold, som vil være samfunnet til nytte – uten nødvendigvis å binde støtten til enkelte publikasjoner eller kanaler. På denne måten vil en kunne stimulere til produksjon av god, samfunnsnyttig journalistikk, som er mindre bundet av bransjens kommersielle utfordringer. En slik løsning kan være en vei rundt de etablerte avishusene, som er i økonomisk trøbbel, og stadig må kutte arbeidsplasser og andre ressurser for å overleve i markedet.

• Legg en avgift på internettabonnementer som øremerkes digital journalistikk

Utvalget trekker frem at internett er den eneste distribusjonsform for nyheter der det offentlige ikke bidrar til å regulere markedssvikt. Et stort problem for journalistikken i møtet med internett er at den økonomiske livskraften til produktet tappes på grunn av omfattende gratisspredning av nyheter på nettet. Utvalget stiller spørsmålstegn rundt det faktum at deling av musikk-, film- og bokfiler er ulovlig piratvirksomhet, men at gratis spredning av nyheter er lovlig. Utvalget ønsker seg en avgift som legges på toppen av de eksisterende internettabonnementene – pengene herfra skal gå dels til journalistiske miljøer som vil skape nye nettsteder eller nye formater og dels til journalister utenfor etablerte redaksjoner som trenger midler til å utføre prosjekter som støtter opp om samfunnsoppdraget, som ikke blir gjort i stor nok grad i dag.

Et sterkere NRK er nødvendig

Utvalget foreslår en rekke tiltak knyttet til NRKs rolle som allmennkringkaster, og samfunnsoppdraget NRK er pålagt å utføre. Det hevdes at vår tid trenger en sterkere allmennkringkaster som kan bidra til produksjon og distribusjon av informasjon og tjenester som er viktige for demokratiet. Spesielt lokaldemokratiet blir skadelidende når regionaviser skjærer ned på dekningen i sine distrikter og konsentrerer seg om storbyen. Utvalgets medlem Ragnhild K. Olsen tok dissens på dette punktet. Hun mener at et sterkere NRK vil medføre en konkurransevridning som kan skade lokale og nasjonale medier.

• NRK bør ha størst mulig frihet til å utvikle tjenester for nett og mobile enheter

Det presiseres at utviklingen av NRK.no og nye mobile tjenester ikke bør skje ut fra kortsiktige mål om å konkurrere med VG Nett og Dagbladet (inkludert Kjendis.no) om å ha de høyeste trafikktallene og klikkratene. Utviklingen må skje på områder som faller i de kommersielle medienes skygge.

Styrke NRK? (foto: Petter Holstad, CC: by-nc)

Utviklingen av disse tjenestene forutsetter at disse bidrar til å løse det overordnete samfunnsoppdraget som er nedfelt i NRK-plakaten (pdf). Ett av punktene i denne handler om å utvikle et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud. Her mener utvalget at NRK må steppe inn:

• NRK bør bli den nye regionale og lokale arenaen for journalistikk, når andre aktører trekker seg tilbake.
• NRK bør inngå i samarbeid med lokale avisredaksjoner og samarbeide om både teknologi og innhold.
• NRK bør enda mer aktivt overføre sitt enorme produksjonsmateriale fra public service til public property

Journalistiske blindsoner

Utvalget trekker i sin rapport frem en rekke områder som per i dag får for lite oppmerksomhet av den norske pressen. På disse områdene kan journalistikken sies å svikte i sitt samfunnsoppdrag, ved at de ikke gir nok dekning og dybde i saker som er viktige for demokratiet og den offentlige meningsdannelsen. Derfor foreslår utvalget følgende tiltak:

• Skap et norsk nyhetsbyrå, basert i Brussel – som leverer innhold hjem til Norge.

Utvalget utfordrer Fritt Ord til å ta initiativ til dette byrået. Det trekkes frem at politikkutformingen i Brussel på mange måter forandrer det norske samfunnet. Her vedtas mye av det som skal bli norsk lov, og her formuleres forskrifter som vil gjelde i Norge. I Brussel endres rammebetingelsene for norsk økonomi, og handlingsrommet for norske politikere. Til tross for dette, er det «i beste fall tre» korrespondenter som har som oppgave å informere det norske folk om hva som foregår. I tillegg er journalisters kunnskap rundt EU for spinkle, og dekningen preges av at den er forsinket, og ikke speiler avtalenes viktighet.

Plenumsmøte i EU-parlamentet i Brussel (foto: Europan Parliament, CC: by-nc-nd)

Det foreslåtte byrået bør levere journalistikk om EU og Norges forhold til unionen. Det bør sikres finansiering, og være robust nok til å markere seg skikkelig i norsk offentlighet.

• Skap et nytt medium om klima, energi og bærekraft

Disse temaene trekkes frem som blant vår tids viktigste, men samtidig noen av de temaene som er minst behandlet i pressen. Det hevdes at det er liten tvil om at olje- og energisektoren underdekkes i mediene. Det er et stort fravær av gravende journalistikk, og de fleste sakene er kun responser på en hendelse eller en begivenhet, og foregår på kildenes premisser – det rapporteres om «suksesser» og «eventyr». Dette gjør at Norge lider under mangel på en kritisk og kompetent offentlighet innen olje- og energifeltet. Det trekkes frem at det trengs «en gjeng sultne journalister som følger pengene og gransker makten, hjemme og ute». Utvalget nevner et kooperativ eller en stiftelse som den mest nærliggende eierformen, med en formålsparagraf som definerer rammene for virksomheten.

• Skap et nytt medium som skriver om pensjonsforvaltningen

Utvalget trekker frem at privatøkonomi, renter, boligpriser, lån og sparing er områder som dekkes omfattende i mediene. Når det kommer til pensjoner, derimot, har det oppstått en journalistisk blindsone. Som samfunn og som enkeltpersoner vet vi lite om hvordan disse verdiene forvaltes. Informasjonen finnes, eksempelvis i årsrapporter og analyser – men det skjer ingen systematisk overvåkning som publiseres i en fasong og form som er tilgjengelig for folk flest.

Lokaljournalistikk

Lokaljournalistikken er under sterkt press. Når de større regionavisene skal kutte utgifter, ser en tendenser til at det første som strupes er de regionale kontorene og journalistene. Avisene blir mer og mer som storbyaviser å regne. Eksempler på dette er Bergens Tidende eller Stavanger Aftenblad.

Utvalget lanserer følgende forslag som mulige løsninger:

• Lokale stiftelser (som sparebankstiftelser) bør finansiere lokal journalistikk.

Utvalget utfordrer sparebankstiftelsene og andre humanitære stiftelser til å vise samfunnsansvar ved å endre sine vedtekter og/eller praksis slik at det blir mulig å støtte tiltak som bevarer og styrker norsk lokaljournalistikk.

• Biblioteker og lokale nyhetsredaksjoner bør samarbeide og holde til i samme hus

Utvalget påpeker at både lokalaviser og folkebibliotek ønsker å være offentlige arenaer som stimulerer til kunnskapstilegnelse, debatt og kulturfellesskap. Begge disse institusjonene rammes av de samme strukturelle endringene, som for eksempel digitalisering. Utvalget mener at noen biblioteker bør samarbeide med lokal- og regionaviser om å løse de oppgavene som disse samfunnsinstitusjonene har til felles. Konkrete forslag til hvordan dette kan gjennomføres er samlokalisering, felles arrangement, felles arbeidskraft og felles bloggverksted.

Ny rolle for universitet og høgskoler

• Universiteter og høyskoler med journalistutdanning bør samarbeide direkte med journalistiske kompetansemiljøer.

Utvalget oppfordrer norske universiteter og høgskoler med journalistutdanning til å samarbeide med journalistiske kompetansemiljøer. Det finnes allerede en rekke slike opplegg ved utenlandske institusjoner. Disse er finansiert av eksterne stiftelser, bemannet med erfarne gravejournalister, og er helt eller delvis integrert i undervisningen, spesielt på masternivå. De tilbyr også resultatet av graveprosjektene til etablerte medier, vanligvis gratis. Utvalget nevner at Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda per i dag har ansatser til en slik type samarbeid med Sunnmørsposten og Fritt Ord.

Nyutviklingen i den gravende journalistikken er også tidligere omtalt og beskrevet her i Vox Publica: Les «Tidsskifte for den gravende journalistikken».

Kvalitet må defineres og måles

For å sikre journalistisk kvalitet trenger en også å vite hva kvalitetsbegrepet faktisk innebærer. Det trekkes frem at det verserer en hel rekke forskjellige definisjoner og meninger rundt hva journalistisk kvalitet faktisk betyr. Utvalget foreslår derfor følgende:

• Den journalistiske helsetilstand må måles og overvåkes.

Den delen av rapporten som behandler dette temaet, er tidligere publisert i Vox Publica. De konkrete forslagene om kvalitetsmåling finnes i slutten av artikkelen.

Videoen avsluttar med ei oppfordring å stemme på president Johnson ved valet i november – «the stakes are too high for you to stay home.»

«Daisy Girl» som videoen blei kalla, blei berre sendt som reklame ei gong – men til gjengjeld vist fleire gonger i nyhendemagasin og debattprogram. Johnson-kampanjen blei skulda for å skremme veljarar og for urettferdige åtak på motkandidaten, Goldwater, som blei skildra som «triggerhappy». Det var fare for at han ville trykke på den store raude knappen. Dette blei aldri sagt direkte i videoen, men sinte reaksjonar til både partiet og TV-kanalen same kveld tyda på at dei fleste forsto reklamen som eit slikt åtak.

Norsk politisk kultur er ikkje like aggressiv som den amerikanske, men me finn sjølvsagt åtak på politiske motstandarar her heime òg. Eg vil seie at Arbeidarpartiet, både i valkampen 2009 og i årets valkamp, har nytta reklamevideoar til å gå til åtak på Framstegspartiet, gjennom å indirekte seie at eigentleg er det Arbeidarpartiet som er «for folk flest». Ein viktig skilnad frå «Daisy Girl» er at desse videoane er mykje meir subtile og, ikkje minst, pakkar åtaket inn saman med eit positivt bodskap om Arbeidarpartiet sin eigen politikk.

Omsorgsfulle onkel Jens

Eit av Arbeidarpartiet sine retoriske stunts i 2009-valkampen var nettstaden «hva-er-viktig-for-deg.no» Her kunne alle som ville, nytte seks ord til å skrive kva som var viktig for dei. Arbeidarpartiet sitt sentralstyre lova å lese alle innlegga som kom inn.

Denne interaktive kampanjen er interessant nok i seg sjølv, men i dette tilfellet vil eg sjå nærare på videoen som introduserte kampanjen. Her syner nemleg Arbeidarpartiet, og meir spesifikt, Jens Stoltenberg, at dei verkeleg bryr seg om oss vanlege folk.

Dei fire personane i videoen er alle ordinære kvardagsmenneske, som bryr seg om ting me alle bryr oss om: Ein god skule, eit godt helsevesen, god eldreomsorg, musikk og fotball. Eg vil tru ytst få av oss ikkje kan identifisere seg med minst ein av desse menneska og det dei tykkjer er viktig. Retorikaren Kenneth Burke hevda at identifikasjon er den grunnleggjande føresetnaden for retorikk. Identifikasjon er når retoren skapar ei forteljing der han og tilhøyrarane spelar på same lag, har dei same interessene og det same utgangspunktet. Det er nettopp det Arbeidarpartiet gjer her: Mot slutten av videoen dukkar Jens Stoltenberg opp, og på hans plakat står det «At alle har en trygg jobb». Filmspråket, som er meir konvensjonelt enn me kanskje tenkjer over til dagleg, overfører dei fire andre personane sine standpunkt til Stoltenberg – han er ein som bryr seg om det vanlege folk bryr seg om, han bryr seg altso om oss.

Denne medkjensla som gjennomsyrar videoen er særskilt tydeleg i starten: Eit nærbilete av ein eldre, tydeleg skrøpeleg mann som kikkar sakte opp, deretter klypp over til eit oversynsbilete av rommet, der me kan sjå sonen kikke uroleg på far sin, som sit krumbøygd på senga, for deretter å sjå rett i augene på tilskodaren med eit lite, bekymra smil. Dette er dempa, men likevel effektive emosjonelle verkemiddel som slår an ein tone for heile videoen – det handlar fyrst og fremst om omsorg.

Arbeidarpartiet, representert ved Stoltenberg, blir presentert i videoen som eit parti som bryr seg: Dei vil høyre kva som er viktig for oss, men samstundes veit dei det allereie – dei har ei føling ute blant folket, veit kva som er viktig for folk flest.

Dei blå vil rive ned Den Norske Modellen

Ein av årets valkampvideoar er «Den Norske Modellen». Her fortel stortingspresident og Ap-politikar (og skogsarbeidar med folkeleg dialekt) Dag Terje Andersen oss korleis den norske modellen fungerer, kvifor den er ein suksess og kva som er historia bak – heile tida medan ei hand teiknar opp figurar på ei tavle. Det blir ganske snøgt tydeleg at det er ein opposisjon mellom det ein kan tolke som «vanlege folk» og «rikfolk», sistnemnde blir avbileta i blå dressar og har namn som «Skipsmegler Andersen» — denne blåkledde gjengen riv til og med ned heile velferdsstaten i ein scene i videoen!

Det er vanleg å representere høgresida i politikken som blå – med andre ord: Høgresida er slett ikkje for vanlege folk, tvert om er den til for rikfolk som skipsmeklarar og NHO-direktørar. Dette blir sjølvsagt aldri sagt direkte i videoen, men eg vil likevel hevde at sidan bileta er sopass lite tvitydige, og i ljos av konteksten stortingsval 2013, der valet verkeleg står mellom venstre- og høgresida, er det liten tvil om at dette standpunktet er ein viktig del av Arbeidarpartiet sin retoriske strategi. Videoen blei brått ekstra aktuell då Siv Jensen gjekk til kraftig åtak på den norske modellen i tala si til Frp sitt landsmøte.

Det er fleire viktige skilnadar mellom desse to reklamane og «Daisy Girl». Den viktigaste, frå mitt perspektiv, er kor mykje meir subtile Arbeidarpartiet sine videoar er. Dei pakkar åtaka mot Framstegspartiet inn i ein positiv, men veldig grunn, presentasjon av sin eigen politikk – dei gjeng til åtak på fienden gjennom å presentere seg sjølv som folkelege, kan ein seie. Ein kan sikkert argumentere for at «Hva er viktig for deg» ikkje er eit åtak i det heile tatt, men det er viktig å hugse korleis Framstegspartiet meir eller mindre alltid har plassert seg sjølv på folket si side, og kritisert Arbeidarpartiet for å vere ei fjern politikarklasse. Arbeidarpartiet prøver med denne videoen å slå tilbake gjennom å presentere seg sjølv som omsorgsfulle og folkelege – kanskje ein kan seie at dei nyttar ein «show, don’t tell»-teknikk.

«Den Norske Modellen» er eit tydlegare åtak – tekst og voiceover presenterer utelukkande dei positive sidene ved den norske modellen og Arbeidarpartiet si rolle i utviklinga av han, men bileta skildrar tydeleg ei høgreside som er langt frå folkeleg, ja, den er til og med ein trussel mot velferda til folk flest.

Åtaksretorikk kan lett bli mislukka retorikk. Det er ofte meir effektivt å framstille seg sjølv som eit godt alternativ framfor å fyke i strupen på motstandaren. Å gå til åtak på Framstegspartiet, som aldri har vore i regjering, kan vere ekstra risikabelt. Då er det ein fordel å presentere åtaka sine indirekte, gjennom visuelle appellar, og pakka inn i eit positivt bodskap om eigen politikk. Arbeidarpartiet framstend sympatisk, samstundes som hintar til at Frp ikkje er det alternativet for folk flest dei påstend å vere. Slik retorikk vil neppe vinne veljarar over frå Framstegspartiet sine kjernetroppar, men den kan kanskje dra potensielle Ap-veljarar opp frå sofaen, og få tvilarane til å bestemme seg.

For å få løftet debatten ut i det åpne rommet, hvor den absolutt hører hjemme, ble de to utfordret til å gjennomføre en e-postduell. For å konsentrere argumentasjonen fikk de en kort tidsfrist. Her er resultatet:

To: Paul Bjerke

Emne: Papir vs nett…

Hei Paul, Er enig med deg i mye av kritikken du retter mot norske nettavisers profil, men jeg er uenig med deg i at papiravisen er en forutsetning for kvalitetsjournalistikk. Jeg tror tvert imot at kvalitetsjournalistikk kan trives meget godt på digitale plattformer.

Du peker helt riktig på at de norske nettavisenes forsider ofte fremstår som et sammenrask der behovet for «klikkvinnere» styrer redigeringen. Nettavisene avviker betydelig fra den tradisjonelle papiravisen. Papiravisen er en redigert pakke, en helhet, som journalister og redaktører har satt sammen for å møte et bestemt lesermarked. Papiravisene redigeres med rot i sine historiske tradisjoner og formålsparagrafer. Leser man Oppland Arbeiderblad eller Bergens Tidende, vet man omtrent hva man får. Geografisk avgrensning og politisk ståsted er to styrende elementer.

Man er dessuten del av en «community». Blar man gjennom Dagens Næringsliv, vet man at man forholder seg til den samme avispakken som 260 000 andre nordmenn, de aller fleste av dem godt gasjerte og velutdannede mennesker, samfunnets beslutningstakere i privat og offentlig sektor.

Redaktørene og journalistene skrur hver ettermiddag sammen et produkt som skal gi denne lesergruppen omtrent det de forventer, men gjerne slik at hun blir positivt overrasket og tenker at her har det vært lagt ned en innsats for å tilfredsstille hennes behov for å være orientert og underholdt. Hun får en pakke som gjør at hun kan være a jour med sin omgangskrets.

Det er helheten, pakken, ikke det enkelte, løsrevne, nyhetsoppslag, som gir denne følelsen. Jeg tror at det redigerte avisproduktet, der journalister og redaktører setter sammen og formidler en slags helhet, absolutt har en fremtid. Dette handler om kvalitet i den forstand at redigeringen, utvalget, tilfører leseren noe som ikke er der i en flom av enkeltstående historier som flyter rundt på nettet. Men jeg ser ingen grunn til at det redigerte avisproduktet nødvendigvis må komme på papir.

mvh Anders

Den 2013-04-05 14:56, skrev Paul Bjerke:

Det er selvfølgelig mulig å presentere kvalitetsjournalistikk digitalt. Det enkleste beviset på det er at alle(?) norske papiaviser i dag distrubueres digitalt i form av pdf-filer. (Idag er det for øvrig slik at disse disse pdffilene, som altså er helt identiske med papirutgaven, ikke har momsfritak. Et av bransjens krav er at fritaket må utvides til pdf-abonnementer, og det er jo et krav som åpenbart må støttes.) Det er også mulig å lage digital journalistikk som har tilleggskvaliteter som ikke er mulig å presentere på papir. Det gjelder både multimediale presentasjoner, interaktivitet, store datamengder, lange artikler, lenking osv. VGs barnehageserie er bare ett eksempel på dette. Her er vi enige. Mine hovedpoeng er imidlertid to andre, og begge tar utgangspunkt i de faktisk eksisterende nettaviser, ikke hvilke nettaviser vi kunne tenke oss. For det første: Mediesystemer er nasjonale. Medieformatene gjennomgår tydelige nasjonale tilpasninger. Det har både med historie/tradisjoner og økonomiske rammevilkår å gjøre. Norske nettaviser er i dag blitt 20 år gamle. Vi må i vår analyse ta utgangspunkt i hvilke kvalitetskriterier som i dag styrer norske nettaviser, ikke i hvilke kriterier vi synes burde gjelde.

Nettavisenes kvalitetskriterier er vokst fram av deres historie, de har aldri blitt akseptert av profesjonen. Profesjonens kvalitetskrav står dermed (langt) svakere enn på papir. De har hatt helt andre økonomiske rammebetingelser enn papir, langt mindre penger, langt større produksjonspress, få eller ingen utegående reportere osv. I tillegg er de unngåelig mye mer styrt av lesernes “klikk” enn papiravisene, ganske enkelt fordi leserinteressen kan måles kontinuerlig. Det skaper naturligvis et institusjonalisert press for sterk leserretting av både helhet og enkeltsaker.

Det er svært vanskelig å se for seg at norske nettaviser skulle endre disse grunnleggende trekkene. Hvis vi nedlegger papiret, har vi absolutt ingen garanti for at det fins noe som overtar. For det andre: Nettavisenes økonomi er dramatisk mye dårligere enn papiravisenes, selv om vi tar i betraktning at de første slipper trykk og distribusjon. Det er (så vidt jeg vet) bare VG og til en viss grad Dagbladet som har annonseinntekter av betydning, og det skaffer de seg ved en vesentlig sterkere markedsretting av produktet enn papirversjonen. Monopoliseringen av inntektsstrømmene er vesentlig sterkere på nett enn i andre distribusjonssystemer (jf. Google, Facebook, Spotify).

De aller fleste norske nettaviser og “nettaviser” har knapt inntekter. Det finnes ikke noe økonomisk grunnlag for å drive f. eks. Stavanger Aftenblad eller Møre som en ren nettpublikasjon. Hvis papiravisa som plattform forsvinner, forsvinner disse delene av mediesystemet slik vi kjenner dem og vil mer likne på dagens amatør- og organisasjonsnettsteder.

Paul.

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 15:22

Hei igjen Paul, Jeg mener du undervurderer betydningen av at leserne faktisk ønsker digitale løsninger. Vi migrerer fra papir til nett alle sammen, særlig de yngre, men også vi som er litt oppe i årene foretrekker å få nyhetene levert digitalt.

Jeg så forleden en gammel kjenning fra stortingsjournalistikken som er godt oppe i femtiårene skrive på Facebook at nå var det slutt på at han fikk Aftenposten på dørmatta, både han og kona foretrakk iPad-utgaven!

Men jeg er for all del med deg på kritikken av nettavisene. Som leser irriterer jeg meg ofte over mangelen på redigering. De fremstår som like, stort sett uten særpreg. Jeg velger markedsleder VG når jeg vil vite om noe har skjedd fordi jeg vet at Torry Pedersens nyhetsmaskineri fungerer. Men om jeg blar opp Aftenposten, NRK, Nettavisen, Dagbladet, BT, eller for den saks skyld dn.no, kan jeg ha store problemer med å vite hvor jeg er. Nettavisene er uryddig strukturert. Det er vanskelig å finne frem. Tittelbruken skal få oss til å klikke, men sier ofte svært lite om innholdet i sakene. Som politikk-nerd liker jeg liker å følge med på kommentar- og debattstoffet, men det blir jeg ofte ledet til via sosiale medier – twitter og facebook, ikke fordi nettavisene gjør det lett tilgjengelig. Nå er dette generell synsing, men jeg er rimelig sikker på at jeg i det minste påpeker en viktig forskjell mellom papiravisen som en redigert «pakke» og nettavisene som en uredigert smørje av smått og stort, viktig og uviktig. Det er mye empirisk kunnskap og øvelse bak komposisjonen av nettavisenes forsider, men det er altså vesentlig mindre «value added» her enn i en papiravis der presumptivt kompetente mennesker har gjort et utvalg og noen prioriteringer; Dette velger vi å legge vekt på, derfor bruker vi to-tre sider og legger til en kommentar og en grafikkpakke. Dette toner vi ned, eller velger helt bort, fordi vi mener det er uviktig eller at vi ikke har noe vesentlig nytt å tilføre.

Papiravisen har altså viktige fortrinn. Men lesertallene forteller ganske entydig at markedet er i ferd med å endres. Folk foretrekker digitale kanaler, internett og lesebrett. Det er vel ingenting i veien for at man på digitale plattformer kan gi leseren et tilbud som minner mer om den redigerte papiravisen i den forstand at kompetente redaktører og journalister hjelper leseren til å orientere seg, til å få litt struktur på virkeligheten? Det kunne ikke falt meg inn å betale en krone for tilbudet som de store norske nettavisene tilbyr på sine sider i dag, men en velredigert, mer avislignende sak kan jeg betale for.

Jeg tror journalistikken på nettet fortsatt er i “tenårene”. Det tar tid før den blir voksen.

Beste hilsen

Anders

Den 2013-04-05 15:41, skrev Paul Bjerke:

Det er riktig at leserne går fra papir til nett, men det er, i alle fall inntil nå, svært mange papirlesere igjen. Og problemet er, som jeg påpekte i mitt siste innlegg, at hvis leserne gir opp papiret, vil tilbudet de hadde på papir ikke gjenoppstå på nettet fordi nettets økonomi er helt annerledes.

Det er det en rekke grunner til: Gratiskulturen på nett er sterk, det er umulig å beskytte seg mot at gratistilbudene kan stjele/skrive av store deler av stoffet, reklamestrømmene er helt annerledes. Det er Google og Facebook og DM som først og fremst vokser. Blant de såkalte ekspertene på feltet er mange svært tvilende til om betalingsmurer vil lykkes. Vi kan håpe, men vi vet ikke. Og vi får kanskje vite først når det er for sent. Mitt hovedpoeng er fortsatt at vi må basere oss på analyser av den faktiske virkeligheten, ikke av våre felles ønsker om hvordan de digitale løsningene vil bli.

Jeg ser også at de digitale løsningene du peker på, er de som mest likner på papiravisene. Jeg tolker det som en enighet om at den formen for nyhetsdistribusjon som er utviklet over 200 år i papirformatet har verdier som det er verdt å forsvare.

Papiravis er en annen type medium enn nettpubliserte nyheter (med unntak av pdf-variantene), på samme måte som fjernsyn er forskjellig fra både kino og aviser. Dette betyr at drama produsert med sikte på visning i kinosaler, har noen andre kvalitetskriterier enn drama produsert for tv-visning. Og det betyr at publikum stiller andre kvalitetskrav til fjernsynsnyheter enn de gjør til avisnyheter.

De viktigste skillene mellom papir og nett er for det første det vi er enige om: at papiravisa er en avgrensa pakke, mens nettet i prinsippet er en uendelig, flytende greie.

Vekten på utvalg og redigering vil derfor være annerledes og sterkere i papir (og på avgrensete nyhetssendinger i tv) enn på nett og i 24/7-kanaler. Overgang til nett vil derfor uansett svekke denne typen kvalitet, som både handler om utvalg, sammensetning, prioritering og å tilby folk noe de ikke visste at de ville ha.

I tillegg vil den sterke veksten i nyhetsproduksjon og konsumpsjon på mobilplattformen fremme produksjon av kortfattede hendelsesnyheter framfor andre journalistiske sjangre. Kvalitet på mobilplattform er tempo og kortform. Dessuten er det en særegen kvalitet ved papiravisa at den ikke er interaktiv. Den innbyr derfor til konsentrasjon og kontemplasjon og mottak av informasjon, på samme måte som kinofilmen overlever fordi den konsumeres i en annen sosial sammenheng enn fjernsynsdrama. Samfunnet har bestemt seg for at kinofilmen, blant annet av slike grunner, er verneverdig, og har bidratt med betydelige offentlige subsidier for å holde den i live (til tross for dramatisk nedgang i omsetning da fjernsynet kom). Jeg mener en liknende argumentasjon bør utvikles og benyttes for papiravisa – fordi den er uerstattelig selv om lesertallene går ned.

Hilsen Paul

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 16:08

Hei igjen, Jeg tror papirprodukter vil leve noen år, men jeg er veldig uenig med deg når det gjelder sammenlikningen med filmen. Ser man film, enten det er på kino eller på tv, er man i et slags relaxmodus. Som nyhetskonsument er man i en annen posisjon. Jeg tror ikke folk lenger aksepterer den passive rollen ved nyhetskonsumpsjon – bare se hvordan saker hele tiden spres og kommenteres på sosiale medier.

Enveiskommunikasjon når det gjelder nyheter er gammeldags, folk ønsker å delta, og folk ønsker, med god grunn, å kunne ettergå journalistene. På nettet kan leseren gå journalistens vinkling etter i sømmene på en helt annen måte enn på papir, og hun kan lett velge å gå dypere i materien hvis hun vil. Har reporteren skjønt essensen i materialet han presenterer, tolker han det kompetent og kritisk, eller har han «kjøpt» vinkelen fra pr-byrået eller den departementale informasjonsmedarbeideren uten å gjøre annet enn å gjengi noen overflatiske highlights?

Denne transparensen tror jeg er en del av tidsånden, og den er sterkt knyttet til den digitale kulturens utvikling. Tenk hva vi kan finne ut på et blunk i vår tid!

Samtidig har nettet store fordeler også fra journalistens ståsted. Han kan dokumentere historien sin bedre. Han kan presentere mange slags kilder; rapporter, grunnlagsintervjuer, dokumenter og ikke minst data. Tekst og levende bilder kan kombineres på en måte som kommuniserer godt med leseren, ulike uttrykksformers fortrinn kan benyttes på en helt annen måte enn i papiret. Man kan velge å se papiret som en uhensiktsmessig og kostbar distribusjonsform. Det tar lang tid fra journalistens deadline til leseren sitter med produktet i hånden. Produksjon og distribusjon er forbundet med en lang rekke kostnader som ikke går til innhold, men til papirinnkjøp og frakt. Digital distribusjon er langt billigere og enklere, og man slipper å vente 10–12 timer fra produktet forlater desken til det når leseren.

Og det er vel ingenting i veien for at man på digitale plattformer kan gi leseren et tilbud som minner mer om den redigerte papiravisen i den forstand at kompetente redaktører og journalister hjelper leseren til å orientere seg, til å få litt struktur på virkeligheten? Jeg ønsker meg digitale “hybrider”, som tar med seg det beste fra papiravisen, som gir mulighet til dypere lesning via linker og dokumentasjon, og som oppdateres gjennom døgnet.

Jeg tror et ensidig «papiravisvern» vil lede til utarming. Leserne migrerer til nettet uansett. Aviser som vil ha en posisjon i samfunnet, må være tilgjengelig digitalt. Utfordringen ligger i å finne forretningsmodeller som sikrer tilstrekkelige inntekter.

Beste hilsen

Anders