Skal du ha noe gjort så må du gjøre det selv, heter det. Som sagt, så gjort — koden som jeg delte i fjor (som kun henter data) ble videreutviklet og automatisert. Mitt mål er å finne ut hvordan et dashbord for journalister bygget på denne typen data bør se ut. Å forske på denne måten heter design science – iterativ design som forskningsmetode – som er vanlig i informasjonsvitenskap, og er en morsom måte å jobbe på. For å få dialogen i gang med stortingsreportere laget jeg noen eksempler på ting vi kan gjøre. Vi kan finne “outliers”, som de som stiller flest eller færrest spørsmål, eller bruker det mest avanserte språket i spørsmålene sine. Vi kan lage nettverk av spørsmål, eller hvor likt representantene stemmer. Ved bruk av kvantitative metoder fra statsvitenskapen kan vi også regne ut hvem som er “lengst til høyre i høyre” eller “venstre i venstre” og visualisere resultatet. Blant annet. Samstemmer.net har mer.

Samstemmer.net er basert på data fra Stor­tin­gets data­tje­neste, som var et hyg­ge­lig bekjent­skap å gjøre i utvik­lings­fa­sen. Å få denne mel­din­gen fra twit­ter var gøy!

Enkelte av tingene jeg gjør er direkte urimelig, som å rangere Stortinget etter lesbarhet (med LIX) og å peke ut representantene som “aldri” dukker opp for å votere. Dette er gjort for å vise fram data fra APIet og å sette i gang diskusjonen med ekspertene — stortingsreporterne. Det er deres kunnskap og erfaring jeg ønsker å forstå for å finne ut hvordan et informasjonssystem som dette bør se ut og oppføre seg for å støttes deres rolle. Men hva er viktig? Hva er nyttig?

Veien videre nå er å analysere intervjuene med norske stortingsreportere og samle kunnskapen derfra. Dette vil bli delt sammen med koden på Github Den som ønsker å hjelpe meg å videreutvikle Samstemmer er hjertelig velkommen. Koden er skrevet i python med hjelp av django, og bruker d3js til de fleste grafer og visualiseringer.

Prototyper på informasjonssystemer laget av studenter pleier normalt ikke å få oppmerksomhet. Det er klassen og sensor, stort sett, som får sett og prøvd dem. I Apps4Norge-konkurransen var det flere skoleoppgaver som deltok, og vi får håpe det blir flere slike nasjonale konkurranser og sørge for at studentmiljøene får dette med seg – det er veldig hyggelig at flere får innsyn i hva vi driver med i universitetsmiljøet.

Ragna Nielsen (foto: Digitalt Museum, CC: by-sa)

Stemmerettssaken var likevel en vanskelig sak; Nielsen skiftet mening fra å kjempe for allmenn stemmerett for kvinner, til en mer begrenset kvinnelig stemmerett, fordi hun mente kvinnene (særlig arbeiderkvinnene) ennå manglet den nødvendige modenheten for stemmerett på samme betingelser som menn. Stemmerett kunne ikke sees på som en menneskerett, men en borgerrettighet som uengasjerte kvinner ikke fortjente. I 1898 ble hun referert i kvinnesakstidsskriftet Nylænde: “Hvis alle kvinder naaede stemmeret om to hundrede aar, var det saa fort, som de kune vente det; hun ønskede ikke, de maatte faa det før.” En allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg lå ifølge Nielsen altså langt frem i tid!

Ragna Nielsen var en stor taler, kanskje i enda større grad enn for eksempel Gina Krogh — men navnet er ikke like kjent i dag. Vi skulle gjerne hatt flere taler av henne representert i Virksomme ord-databasen, enn så lenge kan man finne seks av hennes taler.

Der er saa mange kvinder, som tror, at de enten staar som modstandere eller ialfald neutrale ligeoverfor kvindesagen. Og dog er der ikke en eneste kvinde, som ikke bevidst eller ubevidst hindrer eller fremmer arbeidet for kvindernes sag. Enhver kvinde, der ved sit væsen og hele sit liv vinder respekt for sig selv, hun fremmer sagen. Og saadanne unge piger, paa hvem man ser, at det, de tænker paa og er opfyldt af, det er, hvorledes de tar sig ud, især hvorledes de tar sig ud ligeoverfor mænd, som tror, det er yndigt at ha et jaalet væsen, koketterer med at drive paa sport f. eks. og hviner, hver gang de fal­der af skiene, især hvis der er mænd i nærheden — den slags unge piger, de gjør hvad de kan for at hindre vor sags fremgang. Og saa er der igjen dem, som tror, at det er kvindesag, at kvinder lægger an paa at være saa utækkelige som muligt og efterabe mændene — men det skal de kvinder vide, at det er ikke ved saadanne ting, at kvindesagen fremmes, som at kvinder f. eks. lærer sig til at drikke drammer og røge tobak. (Fra Nielsens innledningsforedrag ved møtet i Norsk Kvindesagsforening i 1891)

(Mye av informasjonen her er hentet fra Mari Jonassens bok: “Livet er et pust. Ragna Nielsen — en biografi”)

Vinneren av kategorien apper laget av lag heter Geokultur. Bak den står Tedd Hansen, Ingrid Elisabeth Moen, Erik Chrisander Gustavsen og Oddbjørn Undseth Bakke. Denne appen bruker Norvegiana til å hjelpe brukeren å finne fram til kulturarv i Norge via data fra arkiver, museer m.m. I kategorien Ideer vant Henrik Skogmo med “Snittet”. Her er formålet å hjelpe elever på videregående skole med det vanskelige valget av høyere utdanning.

Et krav til deltakerne var at datasett fra offentlig sektor skulle inngå i appen eller ideen. Blant bidragene finnes bl.a. trafikkdata, værdata, helsedata. Jeg har umiddelbart sans for vinneren av andrepremien for enkeltpersoner, som har det strålende navnet “Ætteforsker”. Martin Havnøy har her klekket ut en mobilapp (for Iphone) som bruker data fra folketellingen i 1910, stedsnavndata, Open Street Map og Digitalt Museum. Målet er å hjelpe deg til å drive detektivarbeid i egen (eller andres?) slekt, godt forklart i følgende video:

Det skal bli spennende å se hvilke av prosjektene som blir videreutviklet, og om noen av dem blir en slager enten for avgrensede eller bredere grupper av brukere.

Jan-Ove Færstad tar for seg Høyesteretts diametralt ulike dommer i tre spareproduktsaker, og finner problematiske sider. Tør ikke høyesterettsdommere innrømme feil?

Flere av bloggene våre er oppdatert med nye saker. Morten Veland tar tak i inflasjonen i bruk av “verdens rikeste land” i valgkampargumentasjon. Jens E. Kjeldsen stiller det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor retorikk som studium og fag? Regine Olsen-Hagen anmelder Tony Matellis absurde realisme, Marie Elise Fonnes tar for seg det pubertale Bieber-hysteriet, mens Marie Havnen nærleser de populære rosabloggenes budskap.

Nye artikler:
Forvirrende dommer og kompliserte spareprodukter
Hvordan kan Høyesterett innenfor en kort tidsperiode komme til diametralt ulike resultater i saker med svært store likhetstrekk? Av Jan-Ove Færstad.

Facebook er en lokalavis
Betalingsmurer vil fremskynde annonsørenes flukt fra lokalpressen til Facebook. Av Anders Brenna.

Politisk PR:
I verdens rikeste land
Politikere som roper om Norge som verdens rikeste land bør vite bedre — tror vi virkelig på at penger løser alle problemer? Av Morten Veland

Retorikkbloggen:
Retorikk og medievitenskap
Hvorfor skal man ha forskere, studier og utdanninger i retorikk? Vi har jo allerede medievitenskap. Ja, men retorikk og medievitenskap er ikke det samme. Av Jens E. Kjeldsen.

Kritikkbloggen Peiling:
Realistisk urealisme
Josh ligger livløs på gulvet. Det er nesten som om han svever over bakken. De blanke øynene hans utstråler en utrøstelig sorg. Er han død? Av Regine Olsen-Hagen.

Justin Bieber vs. tentamen
I Debatten på NRK forrige uke fikk vi se hvordan tenåringsfenomenet Justin Bieber har blitt skolepolitikk. Av Marie Elise Fonnes.

Rosa liv i varselraudt samfunn
325 milliliter. Så mykje silikon har ein av blogg.no-toppane i kvart bryst. Bildebevis frå før – under – etter ligg ute på bloggen. Difor skal vi ikkje ignorere rosabloggane. Av Marie Havnen.

Følg også Vox Publica på Twitter og på Facebook.

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

Slike vendinger dukker jevnlig opp i politisk debatt, både hos regjering og opposisjon. Er dette selve kronargumentet, som effektivt skaper støtte rundt politikerens harnisk over landets tilstand – eller er dette noe som kan ha en negativ effekt for politisk diskurs og handling? Det kan like godt hende at slike formuleringer snart fremstår som parodiske – og at den eneste reaksjonen de fremkaller er at velgerne himler med øynene. Først og fremst må en huske at det argumentet forteller slett ikke er sant. Det er kun sannsynlig. Det betyr at det alltid finnes en annen side av saken.

Sannhet versus sannsynlighet

Argumenter som benytter seg av formuleringer rundt Norge som verdens rikeste land beveger seg i et landskap hvor publikum ikke logisk kan analysere seg frem til en felles enighet. Derimot er det et argument som baserer seg på det sannsynlige. I retorikkens verden kjenner vi dette som et enthymem. I politikk kan man ikke alltid finne den beste kursen ved bruk av rent matematiske og korrekte avveielser – det vil alltid være en stor grad av usikkerhet. Hvordan argumentere godt og samtidig helt sant for å oppnå tilslutning når det kommer til svært omstridte diskusjoner rundt innvandring, oljeboring i Lofoten og abortlov?

Som retorikeren Chaim Perleman peker på, foregår denne typen argumentasjon på en uformell måte, uten logikkens strenge regler. Det er dette man vanligvis gjør i diskusjoner og debatter. Man forsøker å få støtte for sitt syn, og derfor må en ofte bruke premisser som publikum aksepterer og kan kjenne seg igjen i. Jens E. Kjeldsen sier at «retorisk argumentasjon søker mindre å verifisere og bevise enn å berettige og begrunne». Her passer argumentet om Norge som verdens rikeste land som hånd i hanske:

«Som verdens rikeste land, og også et land som har klart seg ganske godt gjennom finanskrisen, har vi et ekstra ansvar for å bidra også i FN-sammenheng», sa Laila Gustavsen (Ap) fra Stortingets talerstol. Det er ingen selvfølge at Norge som verdens rikeste land skal hjelpe andre, men argumentet spiller på premisset om at vi med stor oljekonto bør kunne finne oss i å dele en ørliten del av rikdommen vår. Dersom man selv har mye, skal man hjelpe dem med lite. Fremstår premissene som sannsynlige og riktige for folk, kan argumentasjonen virke overbevisende. Samtidig stiller man seg åpen for at andre kan snu det samme argumentet på hodet. Dersom en for eksempel sier at vi som verdens rikeste land må holde oss unna FN for å sikre og verne om vår sterke økonomi i en usikker finansiell tid, kan dette også virke overbevisende, selv om en ikke har premisser som er hundre prosent gyldige.

Meningsløs argumentasjon?

Når går denne formen for argumentasjon over streken? Muligens når politikere benytter argumentet til å hausse opp problemer, uten å komme med løsninger. Ett eksempel er bensinpriser. Å påstå at «Det er en skam at bensin er så dyrt i verdens rikeste land» kan godt være legitimt. Men det spørs om det fører til en unødig forenkling av et komplekst bilde. Det kan jo godt hende at bensinprisen følger gjennomsnittsinntekten i Norge, eller at en stor del av bensinprisen er avgiftsbasert, av gode grunner. Et annet eksempel er samferdselspolitikk: Linda Hofstad Helleland (H), sa at «det er meningsløst at verdens rikeste land ikke får bygd ut mer vei enn vi gjør under Jens Stoltenberg» (Dagsrevyen 11. april). For det første er det ikke gitt at verdens rikeste land skal ha bedre veier, men en følger en argumentasjon som får mange til å tenke “ja det er sant det der, hvorfor har vi ikke bedre veier når vi er verdens rikeste land? Sannsynligvis burde det være bedre”. Norge som det rike landet det er, burde kanskje ha bedre veier, men er det faktisk meningsløst at det ikke bygges mer vei siden vi er verdens rikeste land?

Rikdommen fremstilles ofte som en del av problemet i dagens Norge, ved å kritisere politikerne som sitter ved makten for at de ikke klarer å forvalte rikdommen godt nok. Hofstad Hellelands partikollega, Torbjørn Røe Isaksen, bruker frasen på en annen måte når han ytrer at “utfordringen for oss er å videreutvikle rikdommen og velferden, altså bruke de mulighetene man har som et av verdens rikeste land, til å sikre og skape muligheter for alle». Den viktigste forskjellen her er kanskje at argumentet ikke fremstilles på en slik måte at man stopper helt opp ved det problematiske. Her fremmes det en mulig kurs og en løsning, fremfor at det inviteres til ergrelse og undring over en enkelt sak. Isaksen tar ikke tak i et konkret problem, som bensinpriser eller veibygging, men fremstiller seg selv som en politiker som forstår mulighetene som rikdom innebærer. Det hadde ikke overrasket meg å se noen som sa det på en langt mer populistisk måte: «Det er sjokkerende at vi ikke klarer å sikre og skape muligheter for alle når vi bor i verdens rikeste land».

“Stat­lig lande­veis­rø­veri i et av ver­dens rikeste land” (kilde: FrP på Flickr. CC:by-nd)

Negative vinklinger – farefulle forventninger

10. april i år valgte Aftenposten å kjøre forsiden med følgende tittel: “Hvorfor har ikke norske barn det best i verden?”. Her kommer det frem at norske barn er ganske fornøyd med sin egen tilværelse, men ikke så bra som eksempelvis barn fra Nederland. UNICEF-sjef Bernt G. Apeland mener det ikke er noen grunn til at Norge ikke skal score bedre. Dette til tross for at norske barn ifølge undersøkelsen viser at de totalt sett kommer på en andreplass i rangeringen.

Det er problematisk hvis argumentasjonen blir mer og mer preget av at en bruker premisser som baserer seg på at en andreplass er fullstendig uholdbart på grunn av Norges rikdom. Da er det kanskje derfor barna våre ikke har det aller best i verden – fordi vi aldri blir helt fornøyd? Aftenpostens overskrift kunne like greit vært “Norske barn har det bra — bare nederlandske barn har det bedre”.

Forventningene vokser

Faren ved den hyppige bruken av «verdens rikeste land» i argumentasjonen er at det settes et stadig høyere krav til hva politikerne kan utrette med en så stor pengesekk. En kan spørre seg om ikke dette skaper direkte urealistiske forventninger, og om dette er en litt for enkel og til dels feig utvei. En stor mengde penger kan ikke sies å gi perfeksjon i alle ledd. En nasjon vil alltid ha noe å forbedre, noe å jobbe med. Ved å stadig påpeke situasjoner som ikke burde eksistere grunnet rikdommen til Norge, vil velgere stadig forvente mer.

Nå som valgkampen er i gang vil vi igjen se denne typen argumentasjon hyppigere og hyppigere. Men politikerne vet bedre enn dette. Vi som velgere må være oppmerksomme på at politikere som fremmer denne typen argumentasjon ikke kommer med en annen løsning enn å kaste penger på problemene.

For oss som ikke har fulgt forhandlingene for Høyesterett synes det å være svært store likhetstrekk mellom de tre sakene. Både jurister og ikke-jurister har derfor stilt spørsmålet om hvordan Høyesterett kan komme til diametralt ulike resultater i så like saker innenfor en så kort tidsperiode.

Substansiell kritikk

I et innlegg med overskriften “Høyesterett forvirrer og tilslører” nærmer John F. Knutsen seg dette spørsmålet. Han kritiserer Høyesterett for å tilsløre rettstilstanden, og går så langt som å hevde at de tre dommene gir «en klar indikasjon på at Høyesterett selv har sviktet der det gjelder, nemlig i forhold til hovedoppgavene rettsenhet og rettsavklaring.» Kritikken er ikke uten substans. Særlig forholdet mellom dommen i Lognvik-saken og dommen i Røeggen-saken fremstår som problematisk.

Den kanskje mest iøynefallende ulikheten mellom Høyesteretts tilnærming i Lognvik-saken og i Røeggen-saken gjelder oppfatningen av hvor kompliserte de aktuelle produktene var. Flertallet i Lognvik-saken fremhever med bred penn at det arrangementet far og sønn Lognvik bega seg inn på fremsto som “oversiktlig i den forstand at tapspotensialet nokså enkelt lot seg kvantifisere.” (Rt. 2012 s. 355, avsnitt 61). I den enstemmige dommen i Røeggen-saken var derimot holdningen en annen. Her ble tilsvarende produkter, lånefinansierte aksjeindeksobligasjoner, beskrevet som “en risikofylt investering” og som “komplekse produkter som det var krevende å overskue konsekvensene av for ikke-profesjonelle investorer.” (Rt. 2013 s. 388, avsnitt 100). Sett fra utsiden er det vanskelig å forklare hvordan det er mulig å oppfatte produktene i de to sakene så ulikt som det Høyesterett gjør.

Heller ikke når det gjelder formuleringen av rettsregelen synes Høyesterett å være enig med seg selv. I Lognvik-saken inntar flertallet det utgangspunktet at bankkunden selv må bære risikoen for konsekvensene av den avtalen han inngikk, så lenge det ikke forelå “kvalifiserte mangler” ved den informasjonen han mottok fra banken. (Rt. 2012 s. 355, avsnitt 68). Så lenge informasjonen i det store og hele var korrekt, måtte altså kunden selv bære risikoen for eventuelle misforståelser. I Røeggen-saken er tonen en annen. Her formulerer en enstemmig Høyesterett langt strengere krav til bankens opptreden:

[V]ed salg av risikopregede og komplekse produkter til ikke-profesjonelle investorer, må banken forsikre seg om at kunden forstår innholdet i den handelen han begir seg inn på, og ikke gi misvisende eller feilaktige opplysninger om viktige forhold av betydning for investeringsbeslutningen” (Rt. 2013 s. 388 avsnitt 125).

Høyesterett har med dette endret oppfatning fra kun å ville gripe inn mot “kvalifiserte mangler” i Lognvik-saken, til å pålegge bankene et ansvar for å forsikre seg om kunden forstår hva han begir seg inn på i Røeggen-saken.

Uvilje mot å innrømme feil?

Noen god forklaring på de påviste ulikhetene er vanskelig å gi uten å ha vært tilstede ved domskonferansene i Høyesterett. En viss veiledning kan man likevel finne i beslutningen om å overføre Røeggen-saken fra vanlig behandling i Høyesterett til behandling i storkammer. I beslutningen vises det til domstolloven § 5, fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen skal det blant annet legges vekt på “om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak”. Når resultatet i Røeggen-saken blir diametralt forskjellig fra resultatet i Lognvik-saken, er det derfor nærliggende å anta at de dommerne som deltok i Høyesteretts behandling av Røeggen-saken mente at den rettsoppfatningen Høyesterett ga uttrykk for i Lognvik-saken ikke var korrekt. Hvorfor dette eventuelt ikke ble uttrykt tydeligere i dommen vet bare de dommerne som deltok i behandlingen.

Men kanskje er det slik at høyesterettsdommere, i likhet med de fleste av oss, gjerne viker tilbake fra å innrømme feil?

Røeggen-saken angir gjeldende rett

Selv om jeg kan slutte meg til Knutsens kritikk av at Høyesterett uttrykkelig burde berørt forholdet mellom Lognvik-saken og Røeggen-saken, slutter jeg meg ikke til hans oppfatning av at avgjørelsene ikke har bidratt til å styrke forutberegneligheten på dette området. Allerede før dommen i Røeggen-saken ble avsagt hadde dommen i Lognvik-saken blitt utsatt for til dels kraftig kritikk i juridisk teori. Dommen i Lognvik-saken var også en dissensdom (4–1), mens dommen i Røeggen-saken ble avsagt enstemmig i storkammer. At den rettsoppfatningen Høyesterett gir uttrykk for i Røeggen-saken er gjeldende rett synes dermed ikke særlig tvilsomt. I stor grad synes argumentasjonen i dommen også å ha blitt akseptert som gjeldende rett av de større aktørene i bankmarkedet.

Knutsen har nok likevel rett i at flere lignende saker vil havne i rettsapparatet i årene fremover. Gjennom vedtakelsen av avtaleloven § 36 har Stortinget slått fast at det kun er avtaler som virker “urimelig” som kan kjennes ugyldig. Kriteriet forutsetter en skjønnsmessig og individuell vurdering av den enkelte avtale. Høyesteretts bidrag til rettsavklaringen vil derfor nødvendigvis måtte begrense seg til en angivelse av vurderingstema og en avveining av enkelte generelle argumenter. Innenfor disse rammene oppfatter jeg at dommen i Røeggen-saken gir god veiledning. Jeg er derfor usikker på om den absolutte forutberegneligheten som Knutsen synes å ønske er mulig å oppnå. Det ville i så fall gå på bekostning av den vurderingen av konkret rimelighet som står helt sentralt i ugyldighetsvurderingen etter avtaleloven § 36.

Oppgaven for retoriske studier er å undersøke dette. Det er nemlig mulig å “studere årsakene til at folk lykkes – noen av rutine, andre ved slumpetreff. Og alle vil vel si seg enige i”, skriver Aristoteles, “at dette er det et fag har til oppgave”. Tenker man over disse ordene, forstår man hvor viktig det retoriske studiet er. Evnen til både å forstå kommunikasjon og til selv å kommunisere er sement og stein i oppbygningen av menneskelige samfunn og relasjoner.

Retorikk på universitetet

Det ser ut til at også politikerne og utdanningsbyråkrater har forstått dette. Da jeg for mange år siden begynte å arbeide på Universitetet i Bergen, var det ikke mye som tydet på at norske skoleelever ble trenet i å ta ordet og holde det. Det kunne være en tærkrummende opplevelse å høre på studentpresentasjoner – ja egentlig på alle former for presentasjoner fra alle slags mennesker. Men nå er retorikk kommet inn i skolenes læreplaner. Interessen på universiteter og høgskoler har vokst støtt de seneste 15–20 årene. Og både Oslo og Bergen har nå universitetsutdanninger i retorikk.

Jeg tror at de fleste studenter forlater disse utdanninger som mer etiske retorer og mer moralsk etterrettelige talere enn da de begynte. Det høres både pompøst og naivt ut. Men det er ingen tvil om at retorikkstudiet gjør noe med studentene. Det har jeg selv erfart, både som student på institutt for retorikk i København og som leder av Retorikkprogrammet ved Universitetet i Bergen.

Flere av studentene begynner med en vag forestilling om at de blir i stand til å overbevise alle om alt og alltid få viljen sin. Men de lærer fort at retorikk både er en kunst og en vitenskap. Det finnes vitenskapelige retningslinjer for påvirkning. Men det finnes enda flere unntak. Man kan ikke lage oppskrifter for overtalelse. Enhver situasjon, tale og menneske er unik og må vurderes på nytt. Jo mer studentene lærer om retorikk, desto mer vet de om seg selv – og om menneskets essens. For den retoriske evnen til å forstå og formidle er et vesenstrekk ved oss alle.

Men likevel: hvorfor retorikk, når vi har medievitenskap? Hva er egentlig forskjellen? Litt forenklet kan man si at mens medievitenskapen studerer de rammene som mediene legger for det å overbevise og utføre kommunikative funksjoner, så studerer retorikken hvordan mennesker bruker medier til å overbevise og utføre kommunikative funksjoner.

Noen av forskjellene kan bli tydeligere gjennom Harold Lasswells formel for hvordan man beskriver en kommunikasjonshandling: “Hvem sier hva til hvem gjennom hvilken kanal med hvilken effekt?”

Hvem?

I både retorikken og medievitenskapen studerer man alle fem elementer (avsender, budskap, mottaker, kanal, effekt). Men det man ser på, og måten man undersøker det varierer. I det første leddet, (avsenderen) er medievitenskapen især opptatt av medieinstitusjonene, og deres struktur, økonomi, organisering, kultur og arbeidsprosesser, samt de juridiske og politiske rammene som regulerer dem. I forhold til dette har retorikken tradisjonelt et mer begrenset avsender-perspektiv sett i en mer situasjonell forståelse. En avsender opplever et “påtrengende problem”, noe som ikke er som det bør være, og forsøker å endre det med kommunikasjon. Hvor medievitenskapens fremgangsmåter i dette leddet fortrinnsvis har vært samfunnsvitenskapelige, har retorikkens fortrinnsvis vært humanistiske. Medievitenskapen har søkt strukturelle og institusjonelle forklaringer, retorikken har lagt mer vekt på avsenderens bakgrunn, intensjoner, handlekraft (“agency”) samt situasjonelle muligheter og utfordringer.

Hva?

I det andre leddet (“hva”) studerer både medieforskere og retorikere ytringene, deres former og genre, deres innhold, uttrykk og estetikk, samt de retoriske grepene som former og preger ytringene. Her ligger medievitenskapen og retorikken nærmest hverandre i objekt og metode. Det er tekstene, talene, filmene, hjemmesiden, kommunikasjonen i seg selv som undersøkes. Selv om medievitenskapen også har tradisjon for kvantitativ innholdsanalyse, dominerer en humanistisk, tekstanalytisk tilnærming i begge fagene. Denne tradisjonen er den sterkeste i retorisk forskning: De nære, konkrete undersøkelser av budskapene og deres overbevisende momenter: Hva er innholdet og argumentene, hvordan er teksten bygget opp, utformet og formulert, hva er stilen og hvordan presenteres budskapet. Meningen er som regel ikke å forklare effekten eller å gi en oppskrift på retorisk suksess, men hellere å gi en fyldig beskrivelse av retoriske situasjoner og handlinger, som kan bidra til en bred og variert forståelse av menneskets retoriske handlingsrom.

Til hvem?

Hva angår mottakeren, (“til hvem”), kan retorikerne etter alt å dømme skryte på seg verdens første målgruppe-studie, utført av Aristoteles som i Retorikken beskriver menneskelige karakteregenskaper ut i fra aldersklasser og skjebnevilkår. For eksempel er de unge lett foranderlige og ustadige i sine ønsker. De er tillitsfulle fordi de ennå? ikke er blitt bedratt så ofte, og de er fulle av håp, fordi de ennå “ikke har lidd så mange nederlag. Derfor er de også lette å bedra”. De eldre har nesten den motsatte karakter av ungdommen. Deres erfaring har gjort dem mistroiske og ondskapsfulle og av samme grunn verken elsker eller hater de fullt ut. Fordi livet har ydmyket dem, er de skeptiske, fryktsomme og smålige, og begjærer kun det som er nødvendig for å leve.

Mens slike beskrivelser kan gi de fleste et ubehagelig stikk av personlig gjenkjennelse – og kanskje en forklaring av partitilhørighet – har det vært sparsomt med retoriske utforskninger av publikum. Med noen få unntak er de fleste retoriske studier taler– eller tekstorienterte. Og når retorikere faktisk diskuterer mottakerne, er de mest opptatt av publikum som en teoretisk eller tekstlig konstruksjon. De undersøker det universelle publikum (C. Perelman), kommunikasjonens second persona (E. Black), ytringers impliserte eller konstituerte publikum (M. Charland, M. C. McGee), det publikum som overses eller utelates (P. Wander) eller de teoretiserer over tilhørerens kognitive prosessering av budskaper (W Benoit/M.J. Smythe). Kun i begrenset omfang behandler de den faktiske resepsjonen av retorikken. I motsetning til dette har medievitenskapen lang tradisjon for publikums– og resepsjonsforskning med empiriske tilganger som retorikkforskningen dessverre har en sørgelig mangel på. For bortsett fra hederlige unntak som Kathleen Hall Jamieson, er det underlig nok ikke mange retorikere som gjør kvalitative intervju og fokusgruppeundersøkelser.

Hvilken kanal?

I studiet av Lasswells fjerde ledd (“hvilken kanal”) er medievitenskapen på hjemmebane. Det er jo nettopp medieforskerne som studerer medier som medier. Men også retorikere er opptatt av kanalen som medium og teknologi; for det gjør en forskjell om man utøver retorikk på en talerstol, i fjernsynet eller online. Hitlers skremmende, utstuderte og emosjonelle utbrudd, virker bare kuriøse og latterlige når vi ser dem på Youtube i dag. Siden antikken har retorikere spekulert over hvilken betydningen forskjellig teknologi har for kommunikasjonen. Retorikken selv ble betraktet som en teknologi (techne, gr.; ars, lt.), og talen og skriften som kanaler som påvirket retorikken. Det er ikke noen tilfeldighet at mange av medium-teoretikerne er inspirert av retorikken. Tenk bare på Harold Innis, Marshall McLuhan, Walter Ong, Jan Lindhardt i Danmark og Anders Johansen i Norge.

Hvilken effekt?

Som fag er retorikken beryktet for å være fanatisk opptatt av det femte og siste leddet i Lasswells formel. Siden Platon har retorikken blitt angrepet for å handle om effekt. Kanskje er det ikke så rart, når en av grunnleggerne av fagets gjenkomst i mellomkrigstiden, Herbert A. Whichelns, skriver at den retoriske kritikken har “ett tydelig synspunkt. Den er ikke interessert i varighet, heller ikke i skjønnhet. Den er interessert i virkning. Den betrakter en tale som en meddelelse til et konkret publikum og oppfatter sin oppgave som analyse og verdsettelse av talerens måte å bringe videre sine tanker til sine tilhørere.”

Selv om denne posisjonen bidro til å etablere retorikkens gjenkomst, ble den også kritisert for å være for snever og formalistisk og for å overse betydningen av genre, etikk og publikums innflytelse på taleren. Med postmodernismen fulgte kritikken for et foreldet lineært syn på kommunikasjon, som kanskje var passende for sin tid, men for enkel i forhold til samtidens sosialkonstruktivistiske innsikter.

I realiteten er det forsvinnende få retoriske studier som handler om effekt – i hvert fall i den betydningen de fleste antar. Det er riktig at retoriske analyser ofte tar utgangspunkt i en antatt virkning eller suksess. Basert på allmenne antagelser om mottagelsen og kvaliteten i talen selv går man ut fra at for eksempel Martin Luther Kings I Have a Dream var vellykket, hvoretter man analyserer retorikken for å vise hvorfor og hvordan den var vellykket. Men kun sjeldent har retorikere forsøkt å undersøke den faktiske virkningen.

Med den konstruktivistiske og konstitutive vendingen i retorikken kom det økt oppmerksomhet på effekt som mer enn fremkallelse av vurderinger, holdninger og handlinger i forhold til bestemte saker. Retorikk ble til et studie av hvordan språk og kommunikasjon kontinuerlig skaper, gjenskaper og transformerer vår sosiale verden. Det er en grunnleggende retorisk innsikt, men den er vanskelig å etablere empirisk, og retorikkforskningen tar ikke særlig ofte i bruk det arsenal av metoder som medieforskerne og sosialpsykologer flittig benytter. Her er det mye retorikken kan lære av medievitenskapen. Først og fremst i forhold til samfunnsvitenskapelige metoder og publikumsstudier.

En filosofisk gjennomtenkning av de mulig overbevisende momenter

Min gamle professor i retorikk fra Københavns Universitet, renessansemennesket Jørgen Fafner ville antagelig ikke ha likt at jeg flørter med de litt hardere vitenskaper. Han kritiserte det han kalte for den teknologiske retorikken, som med røtter i sosialpsykologien arbeider på et empirisk-naturvitenskapelig grunnlag. Slik ”scientific rhetoric”, skriver han, er en sann selvmotsigelse. Dens mål er å finne prinsippene som kan forutsi om en gitt kommunikasjon vil ha den ønskete effekten på en definert mottagergruppe. Men den befinner seg langt fra den humanistiske retorikken som Fafner bekjente seg til. For ham var retorikken en filosofisk gjennomtenkning av veltalenhetens forutsetninger.

Med det mente han “de prinsippene vi må følge, hvis våre meninger skal trenge gjennom”. Målet for retorikkvitenskapen er å gi forståelse for det grunnlaget veltalenheten hviler på. Fordi denne forståelsen samtidig er en forståelse av mennesket som et språklig erkjennende og handlende vesen, blir retorikken for Fafner til en humanistisk grunnvitenskap. Som Aristotles skrev: retorikken handler ikke om å overbevise, men om å finne de mulig overbevisende momenter i enhver sak. Det er noe ganske annet.

Dette er ikke sant. Dessverre. Realiteten er at lokalavisene står på langt mer utrygg grunn enn hva det kan se ut til.

Det er sant at lokalavisene ikke har like skremmende opplagsfall som riksaviser, regionsaviser og tabloidene, men det betyr bare at de har sluppet billig unna hittil. Det skjer allerede mye som opplagt vil påvirke lokalavisenes posisjon i veldig nær fremtid, og tegnene er tydelige for alle som er nysgjerrige nok til å følge med og se etter.

Lokalavisen Facebook

Jeg får nå alle mine lokale nyheter gjennom Facebook. Det er alt fra kommunens egen Facebook-side, og lokale politikere fra forskjellige partier som forteller om sine standpunkt og sine innspill, til det lokale kjøpesenteret, fotballaget, svømmeklubben og de mange aktivitetene ungene til familie og venner holder på med. De informerer alle om hva som skjer både i lokalsamfunnet der jeg bor, og også om lokalsamfunn jeg tidligere har tilhørt.

Dette er riktignok ikke journalistikk slik vi er vant med fra den ekte lokalavisen, men jeg kan love deg at de kritiske spørsmålene er skarpere, og at innleggene som regel er bedre enn det meste jeg noensinne har lest i en vanlig lokalavis.

Når det er sagt, så må jeg påpeke at jeg ikke mener at Facebook er en bedre lokalavis. Det er den ikke, men den er et godt alternativ – og den er gratis.

Annonsørenes lokalavis

Lokalavisen er i dag annonsørenes foretrukne annonsekanal. Det er den fordi ingen andre kanaler egner seg like godt for å nå lokalsamfunnets innbyggere, og fordi det er den mest kostnadseffektive annonsekanalen for det lokale næringslivet.

Disse annonsene er bærebjelken i alle norske lokalaviser, med noen ekstremt sjeldne unntak, er disse annonseinntektene markant større enn inntektene lokalavisene tar inn på løssalg og abonnement.

For å mate det inn med teskje: Lokalavisene tjener mer penger på annonser enn på brukerbetaling i sine papiraviser.

Hengelåser i vranglås

Norske nettaviser fylles nå opp med ikoner som viser en hengelås som enten er åpen eller lukket. Signalet er ikke til å ta feil av. Dette er vårt innhold, og her slipper du ikke inn med mindre du betaler for deg.

Hengelåser på Fædrelandsvennens nettutgave (skjermbilde fra 30. april 2013).

Dette står i kontrast til måten Facebook utnytter internett. De er på mange måter et lukket system som blant annet holder Google utenfor, men de fremstår som åpne. Her det ingen hengelås som signaliserer at innholdet er låst inne. Tvert imot. Noe av innholdet er åpent for alle, og når du prøver å se noe du ikke har tilgang til, blir du ikke møtt med en hengelås, men med en invitasjon til å logge inn eller å bli venn med personen du ønsker å vite mer om.

Katastrofal timing

Det finnes ikke et verre tidspunkt å innføre en betalingsmur på nettaviser enn akkurat nå.

2012 var året annonsørene for alvor begynte å flytte pengene fra papiraviser og over på digitale kanaler (se figur). Det skjedde først og fremst i mediebyråene, men det er en utvikling som går på tvers av hele markedet. Snøballen har ikke bare begynt å rulle, den har nå få fått fart og oppnådd kritisk masse. Det er ikke lengre et spørsmål om å stoppe den eller bremse den, det er et spørsmål om hvor lenge papiravisene kan beholde nok annonser til at det går rundt.

I denne kritiske fasen velger norsk presse å innføre betalingsmurer rundt sine nettaviser. Den ene etter den andre betalingsmuren settes opp i hui og hast, mens hele pressen heier frem og jubler over hvor godt det går. Det rapporteres om nedganger i lesertallene på mellom 10 til 30 prosent, noe som isolert sett kan se ut som gode tall. Det er det ikke!

I fasen vi er i nå, flyttes pengene over fra papiravisene til digitale annonser. Noen av dem flyttes til nettavisene, men langt fra alle. Her må lokalavisene kjempe hardt for å karre til seg så mye som mulig av de digitale annonsekronene.

Men hva gjør lokalavisene? De setter opp betalingsmurer!?! De velger altså bevisst å prioritere papiravisens nest største inntektskilde på bekostning av den siste, og de gjør det på det absolutt verst tenkelige tidspunkt.

Nummer to sliter alltid

Mange pressefolk tror at det er greit å miste noen lesere så lenge man får noen til å betale. De tenker at det bare er snakk om å finne en passende balansegang der tapt lesermasse veies opp av inntekter fra betalende brukere. Så enkelt er det ikke.

Annonseinntektene henger ikke bare sammen med antall lesere, de påvirkes også av markedsposisjonen. Så lenge annonsørene kan nå sin målgruppe gjennom aktøren med størst markedsandel, er det liten grunn til å også ta seg bryet med å bruke tid og penger på den nest største. Det betyr at det blir full krise den dagen lokalavisen ikke lengre er lokalsamfunnets viktigste annonsekanal.

Nummer to-aviser har alltid slitt med dette problemet, så dette burde ikke være noe nytt for pressen. Forskjellen denne gangen er at det kanskje blir Facebook som inntar nummer én-posisjonen, og at lokalavisen dermed blir nummer to.

Facebook er gratis

Facebook tar ikke betalt for tilgangen, men med denne tilnærmingen står de bedre rustet til å gjøre det dersom de en gang skulle finne på å gå den veien. Det tviler jeg imidlertid på at de gjør, ettersom de har smarte folk som skjønner både internett og forretningsutvikling.

Annonser og tilleggstjenester er Facebooks oppskrift. De har skjønt hvor viktig det er å være størst, og de har tålmodighet nok til å vente til markedet modner. I mellomtiden sitter de heller ikke stille og venter. De investerer i ny teknologi, nye løsninger, og ikke minst nye annonsemuligheter.

Så lenge lokalavisene ikke gjør det samme, er det bare et spørsmål om tid før Facebook går forbi på det lokale annonsemarkedet. Og med lokalavisenes betalingsmur vil det gå raskere enn Facebook noensinne kunne se for seg.

Skremmende fremtid

Lokalavisen er i dag lokalsamfunnets viktigste annonsekanal. Denne posisjonen er nøkkelen til lokalavisens fremtid, både på papir og nett. Dessverre ser vi konturene av en fremtid der lokalavisene mister denne posisjonen, og det skremmende er at det skjer som følge av en bevisst valgt strategi.

- Josh. Foto: Regine Olsen-Hansen

To aper som angriper en gorilla viser publikum hvor like vi er våre slektninger i dyreriket. De to apene står over gorillaen på samme måte som to mennesker ville stått over et offer, klare til angrep. Gorillaen ligger hjelpeløs på gulvet mellom dem med panikk i øynene. Gorillaen og apene er dekket av hår på ryggen.

På denne måten bringer Matelli frem likheten mellom oss på en bisarr måte. Skulpturene er så detaljrike at jeg blir redd for at de hvert sekund skal snu hodene sine mot meg og bestemme seg for å forlate sitt bytte til fordel for meg. Jeg vet det er absurd. Men det er denne realismen samtidskunstneren spiller på.

Matelli snur virkeligheten på hodet. Bokstavelig talt. En vase med liljer står balansert opp ned på et bord. Ikke bare snur han verden på hodet, men han gjør det på en dramatisk måte som forsterker opplevelsen av verkene.

Når en går rundt på Stenersen og beskuer Matellis skulpturer får en raskt et inntrykk av at kunstneren frastøter det enorme presset på økonomisk suksess i dagens samfunn. Dette fremheves med hans verk av en brennende hundredollarseddel. Det er en evig flamme som aldri klarer å sluke hele seddelen. Er det slik han ser verden? Et samfunn som prøver å løsrive seg fra det økonomiske presset uten helt å klare å komme seg fri, på samme måte som flammen aldri klarer å sluke hele seddelen?

Det er de små detaljene som henger verkene til Matelli sammen i en rød tråd. I naborommet, blant malerier og konstruksjoner av andre internasjonale og nasjonale kunstnere, er Matelli også tilstedeværende. En løvetann har slått hull i gulvet og springer opp langs en vegg som et tegn på vår. Lenger inne i lokalet har et annet ugress klart å presse seg gjennom Stenersens harde gulv.

- Fuck it, free yourself. Foto: Regine Olsen-Hansen

Etter å ha gått gjennom Matelli sin samling av skulpturer på Stenersen tar jeg turen innom Lysverket. I tredje etasje, blant svære klassiske malerier, finner jeg en halvnaken ung kvinne som går i søvne. Det mørke krøllete håret hennes er bustete, og to tatoveringer skjuler seg på hennes nakne kropp. Hadde jeg ikke vært klar over Matellis utstilling på Stenersen ville jeg blitt svært forskrekket over å finne en sovende lettkledd kvinne daffe rundt på Lysverket.

Utstillingen til Matelli gir oss også innsyn i hvordan han er som person. Han lar publikum komme tett innpå seg. Det er nesten som om han befinner seg i rommet med oss. På veggen henger det brev skrevet av Matelli til forskjellige mennesker. Noen ord og setninger er sensurert. På denne måten mystifiserer han seg selv som kunstner. Her lar han oss lese om hans egen nød. Et liv preget av økonomisk ustødighet og sulten det resulterer i. En annen skulptur viser hvordan han ser seg selv, bokstavelig talt.

Noen fluer vandrer over det makabre verket. Jeg begynner å lure om han ikke bare har problemer med samfunnet han eksisterer innenfor, men også med seg selv.

Matelli har klart å konstruere en utstilling sammensatt av forskjellige realistiske og absurde verker som gjenspeiler de mer problematiske sidene ved dagens samfunn og de vonde sidene ved den menneskelige natur. Det er en utstilling som spiller på realismen i urealismen og urealismen i realismen. Skulpturene nærmest tvinger publikum til å tenke over hvilket samfunn de lever i. Samtidig bringer de små detaljene frem det vakre i dagens absurde virkelighet.

Ungdomsskolene i Ålesund valgte å flytte norsktentamen etter en stor pågang av permisjonssøknader i de dagene Bieber skal ha konserter i Norge. Roar Aasen, rektor ved en av ungdomsskolene, forsvarer i debatten endringene i skoleplanen.

Selv om argumentene i seg selv kan fremstå gode, er det årsaken til endringen som er det store problemet; nemlig en ung sanger fra Canada, skapt av sosiale medier. Om elevene mener dette er en seier for demokratiet, kan diskuteres. Men Aasen er nok den mest populære rektoren i landet akkurat nå.

Bieber-fans under konserten på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)

Bieber ble oppdaget som trettenåring gjennom videotjenesten YouTube i 2007. Han har oppnådd stor suksess internasjonalt med tre studioalbum og diverse faneffekter. I dag er artisten den med mest følgere på Twitter, og bak ham står en horde av svært dedikerte fans. Hvordan han fremstår og den nære kontakten med fansen gjennom sosiale medier gjør artisten til et interessant kulturfenomen. Hans vei til stjernehimmelen, fra en helt vanlig trettenåring til superhelt, kan foruten musikken være en stor faktor for den ekstreme utbredelsen av den uhelbredelige Bieber-feberen.

Å være fanatisk eller oppslukt av en artist eller skuespiller er ikke noe nytt. Vi har alle drømt oss vekk i plakater av de store idolene på barnerommet. Men i denne saken handler det også om en form for massehysteri der Bieber-fansen oppfører seg uansvarlig og overemosjonelt. Pubertalt, med andre ord. Det store problemet blir når en artists fanskare forårsaker at skolen stopper opp, og dagdrømmene tar over hverdagen.

Dette gir feil signaler til andre deler av samfunnet.

Musikkulturen har alltid påvirket og tatt del i samfunnet ellers, men denne debatten handler ikke om hvordan Elvis sin hoftevrikking og flørtende blikk gjorde kvinner mo i knærne. Eller hvordan jenter besvimte av The Beatles. Det handler ene og alene om tenåringer sin rett til å gå på konsert og dermed få fri fra skolen. Og det er ikke som utøver, men som tilskuer. Hvordan skal samfunnet klare å sette grenser når det har gått så langt? Farene er store når samfunnet legger opp til at barn skal få gjøre hva de vil, for en artist som har trollbundet halve kongeriket.

Vi må heller ikke frikjenne foreldrene i denne sammenheng. Mange er nok med på å finansiere konsertbillett, kost og losji for at deres barn skal få delta i sirkuset.

Selvsagt skal barn få oppleve sine idoler. Men en strek må settes og den går man langt over når billetter kjøpes for mangfoldige tusen kroner og skolehverdagen påvirkes.

Vi kan si mye om denne generasjonens barn og tenåringer, men det er på tide å innse at vi er i ferd med å skape en verden hvor de unge får det de ønsker, så lenge mange nok vil det. Hvis dette settes i sammenheng med demokrati må vi spørre oss selv om definisjonen av begrepet kanskje er strukket vel langt. Samfunnet vi er i ferd med å skape setter ikke bare press på foreldre som ikke har mulighet til å betale tusenvis av kroner for at deres barn skal få være en del av massehysteriet. Men hvem har spurt barna som ikke har fått billett om hvordan de føler det å være utelukket fra den hysteriske gleden og fellesskapet som oppstår ved å være en del av «gjengen»? Og hva med dem som ikke er interessert i Justin Bieber, som nedlatende blir omtalt som “haters”?

Justin Bieber på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)

Forfatter og komiker Are Kalvø kommenterte tidligere denne uken i Aftenposten «viktigheten» av tentamen. Det er klart at tentamen ikke er det man mimrer tilbake til når man blir voksen, men det er også en prøve som forbereder elevene til eksamen. Uviktig er den nødvendigvis ikke. I utgangspunktet er det i teorien uskyldig at barn får oppleve sine idoler, men vi har alle sett bildene og kaoset dette skapte da Bieber entret Oslo i fjor sommer. Om noen år vil kanskje Bieber-fansen le av dette hysteriet. Var det virkelig verdt å kjempe for Justin Bieber i 2013?