Dette innlegget tar utgangspunkt i en masteroppgave i medievitenskap fra 2011. Den er basert på casestudier av tolv artikler i VG og Se og Hør publisert i perioden 1985-2008.

Stereotypene

En av tendensene i VG og Se og Hørs dekning av homofile de siste 25 årene har vært stereotypifisering, i første omgang med negative karakteristikker. Lesbiske par ble for eksempel kalt mannehatere og beskyldt for å fungere som “mann” og kvinne. En nylig avdød Freddie Mercury ble fremstilt som sexgal. Kim Friele og Wenche Lowzow ble minnet om alvoret ved å gifte seg — som om alle homofile er ustabile i parforhold.

Likevel, i en periode var det bedre for de homofile å få en stereotyp omtale enn ingen omtale. Det var viktig å være synlig og på den måten påminne befolkningen om homofiles eksistens. Videre har de homofile i noen av de samme artiklene fått muligheten til å avvise stereotypene. I 1993 var det muligens stor verdi i å fortelle en million lesere at lesbiske kvinner faktisk ikke hater menn.

Den schizofrene avisen

Oppslag i VG 3. oktober 1985.

VG er kjent for å være “schizofren”. Avisen skriver på den ene siden om kjendiser, glamour og privatliv, mens den samtidig setter politisk dagsorden, trykker kronikker og legger til rette for politisk debatt. Denne egenskapen har gavnet homokampen. Ta for eksempel aids-sykdommen som spredte seg på 1980-tallet. Det norske folk var vettskremt. Epidemien utviklet seg tilsynelatende raskt, og de fleste ofrene var homofile. Mytene var mange.

Så døde skuespillerstjernen Rock Hudson. VG tildelte dødsfallet en helside. Hudsons privatliv ble gjennomlyst, herunder hans kjærlighetsliv og legning. Avisen lager en typisk kjendissak. Artikkelen ble likevel plassert på nyhetsplass, sammen med politisk innhold. På den samme avissiden trykket VG i tillegg to mindre artikler om hiv og aids. Disse omhandlet forskning og en potensiell vaksine. Selv om artiklene var beskjedne i omfang, ga de et lite bidrag til nordmenns kunnskaper om sykdommen, og et mer seriøst tilsnitt til kjendisnyheten om Rock Hudsons død.

Kjendisoppslaget, med fokus på følelser og privatliv, trakk lesere til fagartiklene. VGs schizofreni bidro med andre ord til økt kunnskap i det norske folk om homofile.

Privatsaken som offentlig anliggende

Vanligvis er det mulig å se forskjell på hvem som tilhører en minoritet eller undertrykt gruppe. Kvinner har et annet utseende enn menn, ikke-vestlige innvandrere har ofte en annen hudfarge enn majoritetsbefolkningen, mens mennesker med funksjonshemninger kanskje bruker hjelpeutstyr. Vanlige folk har visst om hvem og hva det er snakk om. De har kunnet forholde seg til saken. Saken har blitt løftet frem i offentligheten, gruppens kamp for bedre rettigheter har derfor kunnet bli ført i såkalte seriøse medier, gjennom tradisjonell debatt og tradisjonelle nyheter. En egenskap ved det å være homofil er at det ikke syns. Til tross for at de homofile selv, og samfunnet for øvrig, har tildelt homofile visse egenskaper, er det i utgangspunktet umulig å se hvilken legning et menneske har.

Bjarte Hjelmeland og kjæresten i Florida. Fra oppslag i Se og Hør nr. 9, 2006.

Legning er også en privatsak – det handler om noe intimt. For i det hele tatt å komme på dagsorden har det vært mer eller mindre tvingende nødvendig med en journalistikk som vinkler på mennesker, omhandler privatliv, er intim og kanskje tar opp sjokkerende forhold. I første omgang har en slik journalistikk gjort folk bevisst på homofiles eksistens. Lenge var medieomtale, koste hva det koste ville, det eneste homoaktivistene ønsket. Å bli omtalt som pervers var på 1950-tallet bedre enn å bli ignorert. Senere har journalistikken normalisert homofile, og latt vanlige folk bli “kjent” og “vant” med dem. Dette gjøres bedre igjennom “hjemme hos-reportasjer” enn notiser om avstemninger i Stortinget.

I hjemme hos-reportasjen har den homofile mannen kunnet vise at han er et helt normalt menneske. Noe av den nyere populærjournalistikken har også fungert som legningsnøytrale forbilder: legning er ikke tema, men heller ikke tabu. At Bjarte Hjelmeland er homofil er opplagt, men det er ingen grunn til å gjøre et poeng av det. På samme måte som det ikke er nødvendig å skrive at Bjarte Hjelmeland kjører Mazda, og at han eier et par dongeribukser.

På grunn av fokuseringen på det private, intime og til tider det sjokkerende, har den populærjournalistiske retningen som Se og Hør og VG representerer, vært et bedre virkemiddel i de homofiles kamp for bedre rettigheter, enn den tradisjonelle, “seriøse” pressen. Derfor synes jeg populære medier skal tilskrives en viss ære for den status homofile i dag er i ferd med å opparbeide seg i det norske folk.

Kildemateriale:

• Jørgen Thune Johnsen: Hyllet etter “vielse”: En studie av homofile i populærjournalistikken (pdf, 5,2 MB), masteroppgave.
• Last ned oppslagene som analyseres i masteroppgaven (pdf, 28,5 MB).

Du kan også lese Vox Publicas årsrapport fra 2011, og om planer for 2012.

På våre blogger spør Jens E. Kjeldsen om hva vi skal med retorikkekspertene, mens du på Fakta først blant annet kan se en visualisering av “imperiets fotsoldater” – hvor i utlandet USAs soldater har oppholdt seg.

Husk også å sjekke Agorakalenderen for aktuelle arrangementer om demokrati og ytringsfrihet. Mandag 23. januar går arrangementet Pep-talk: Anti-rasisme av stabelen på Park Inn Hotel Oslo, og torsdag 16. februar arrangeres Grunnlovssymposium ved Universitetet i Bergen. Besøk Agorakalenderen for å få en full oversikt over alle arrangementer, og du kan selv også enkelt bli medlem av kalenderen og legge inn arrangementer der.

Vox Publica oppdaterer også jevnlig sin lenkesamling “Aktuelle lenker”. Her kan man finne mye interessant om internasjonal og norsk utvikling på våre temafelt. Et par eksempler fra de siste dagene: vl.no melder at regjeringens livssynspolitiske utvalg ønsker hijab i politiet, og economist.com skriver om uforutsigbare følger når “alle” blir videojournalister.

For å lese artiklene:

Ville overvåke nettet — skapte paradis for id-tyver
Restriksjoner i nettdebatten er problematisk for mer enn ytringsfriheten. Etter flere personvernskandaler vurderer nå verdens mest oppkoblede land å gå bort fra forbud mot anonymitet på internett. Av Karina Asbjørnsen.

Demokratifag i skolen: Retten til å delta — og til å bli hørt
Utredningen “Ungdom, makt og medvirkning” belyser viktige problemstillinger knyttet til demokratiopplæringen i skolen. Nytt demokratifag i grunnskolen og obligatoriske skolevalg på videregående skole er blant tiltakene som foreslås. Av Julie Ane Ødegaard.

Redaksjonelle valg etter 22. juli
Vox Publicas lille årsrapport for 2011 — samt noe om planene for 2012. Av Olav Anders Øvrebø.

Retorikkbloggen:
Hva skal vi med retorikkekspertene?
Forskere i retorikk blir ofte brukt som “retorikkeksperter”. Det er et viktig samfunnsoppdrag – men også problematisk. Av Jens E. Kjeldsen.

Fakta først:
Imperiets fotsoldater — visualisering og data
Hvor var G.I. Joe i perioden 1950-2005? Av Olav Anders Øvrebø.

Stortinget: Hvem stemmer hva?
Mer demokrati: Lovende dugnadsprosjekt skal vise hva stortingsrepresentantene stemmer. Av Olav Anders Øvrebø.

Spor utslippene helt tilbake til kilden
Forskningsprosjekt avdekker den reelle fordelingen av CO2-utslipp verden over. Av Olav Anders Øvrebø.

Ny EU-offensiv for offentlige data
EU vil gjøre det lettere – og i de fleste tilfeller gratis – å gjenbruke offentlig sektors data. Av Olav Anders Øvrebø.

Juledataverksteder i Bergen og Oslo
Dataverksted, hackathon… Hva kan lages med offentlige data? Av Olav Anders Øvrebø.

Hilsen Vox Publica-redaksjonen

70 prosent av landets befolkning mistet kontrollen over opplysninger om navn, telefonnummer, adresse og personnummer. Angrepet var det største i en lengre rekke av datainnbrudd.

For å lettere kunne overvåke og moderere kritikk av myndighetene, ble det i 2004 innført restriksjoner mot anonymitet på nettet. Systemet krever lagring av fullt navn og personnummer fra alle brukere som ønsker å skrive innlegg eller publisere materiale på populære nettsteder, og har gjort Sør-Korea til et fristende mål for internettkriminalitet.

I 2007 ble “real name”-reglene strammet inn, og forbudet mot anonymitet gjelder nå alle nettportaler med mer enn 100.000 daglige brukere, i første rekke sosiale medier og nettaviser.

Prioriterer overvåkning foran personvern

Professor i rettsvitenskap ved Korea University i Seoul Park Kyung-sin forteller at sørkoreanerne er redde etter angrepet, som rammet de populære sosiale nettverkssidene Nate og Cyworld.

Nettverkstjenesten Nate (skjermbilde).

Etter hendelsen i sommer og andre liknende angrep mot både offentlige nettsider og private selskaper, så det ut til at forbudet mot anonymitet ville bli opphevet av sikkerhetshensyn. Dette har imidlertid ikke skjedd ennå, men myndighetene kommer høyst sannsynlig til å fjerne kravet om registrering med personnummer.

For sørkoreanske nettportaler ser en foreløpig løsning på sikkerhetsproblemene ut til å bli brukeridentifisering via kredittkort og mobiltelefoner. Praksisendringen ble annonsert i julen, og regnes å være en direkte konsekvens av datainnbruddene.

Nye metoder trenger ikke bety liberalisering

Park Kyung-sin mener at den seneste utviklingen vitner om endring av metoder heller enn endring av holdninger.

— Skandalene har ikke forandret sørkoreanske myndigheters holdning til anonymitet på internett. Myndighetene har stor interesse av å beholde “real name”-systemet, fordi de ønsker å kontrollere forekomsten av opposisjonelle ytringer. Dersom brukere av sosiale medier og nettaviser kan være anonyme igjen, kan ikke myndighetene overvåke enkeltindivider slik som i dag, sier han.

Han forklarer at overvåkning av nettet i dag er svært enkelt, ettersom myndighetene har krav på å få utlevert informasjon om hvem som står bak publiseringer uten å gå gjennom rettssystemet eller si ifra til brukeren det gjelder.

Dersom det innføres et forbud mot å benytte personnummer til brukerregistrering på nettsteder, er det sannsynlig at en alternativ ordning med spesielle “i-PIN”-numre som kun kan brukes på nettet vil bli innført i stedet.

Sør-Korea har lenge vært kjent som verdens mest nett-oppkoblede land. En stor andel av befolkningen har tilgang til høyhastighets bredbåndsforbindelse.

Markedsføres som internetts redning

Sørkoreanere flest ser, ifølge Park Kyung-sin, hverken sammenhengen mellom systemet som krever oppbevaring av store mengder persondata og datainnbruddene, eller mellom systemet og myndighetenes ønske om å overvåke.

“Real-name”-systemet hadde stor støtte i befolkningen da det ble innført (selv om noen bloggere var kritiske til tallene), og er blitt markedsført som en metode for å holde internett rent, seriøst og fritt for kriminalitet.

Da forbudet først ble forsøkt lansert i 2003, lød ledertitlene i aviser som Korea JoongAng Daily, en engelskspråklig avis som blir solgt sammen med International Herald Tribune, typisk “War on Internet misuse” og “Keeping Net free of trash”. Forbrytere utnyttet anonymiteten på nett, het det i en ledeartikkel:

(…) perpetrators hide behind the Internet’s anonymity. (…) We commend the government for its decision to require Internet users in the private and public sectors to use their real names when leaving messages on Internet bulletin boards.

Få medier tok opp myndighetenes nyvunne evne til å overvåke internettbruk, eller begrensningene i ytringsfriheten forbudet mot anonymitet medfører. Det er i dag enighet blant menneskerettighetsorganisasjoner om at systemet fører til forhåndssensur og knebler offentlig debatt og opinion (se rapport fra organisasjonen Freedom House – pdf).

Ingen tegn til ønsket effekt

Da forbudet ble strammet inn i 2007 ved “The Act on the Promotion of Information and Communications Network Utilization and User Protection” var flere medier kritiske enn i 2003, men fortsatt får myndighetene mye spalteplass til å forklare at tiltakene blir gjort for å beskytte brukere mot nettkriminalitet.

Park Kyung-sin mener imidlertid at tiltakene ikke har hatt noen positiv effekt.

— Myndighetene tror at de vil redusere uønsket eller kriminell aktivitet, men det har vist seg å ikke stemme. Personer som vil publisere uønsket innhold vil fortsette under falsk identitet uansett. Det eneste som skjer er at folk uten slike hensikter får en høyere terskel for å delta i diskusjoner, sier han.

Ifølge professoren viser koreanske studier at forbudet mot anonymitet har ført til høyere andel uønsket innhold på nettet, ettersom total nettaktivitet har gått ned mens uønsket nettaktivitet forblir på samme nivå.

Dagens ordning er også lett å omgå, og dette skal være en av grunnene til at koreanske myndigheter nå revurderer systemet. Siden reglene bare gjelder koreanske portaler, blir systemet også kritisert for å diskriminere koreanske selskaper.

Kina i Sør-Koreas fotspor

Kina går imidlertid i motsatt retning, og innførte i desember et liknende identifikasjonssystem for mikroblogging, noe bl.a. kommunistpartiets organ Folkets Dagblad kaller et “steg i riktig retning”. Argumentene er svært like dem som blir brukt i Sør-Korea. Avisen skriver at anonym mikroblogging resulterte i:

(…) widespread irresponsible remarks, served as soil and air for rumors and encouraged fake online personas who manipulated Web opinions. (…) The new rules could change  the online  world  from  a bathroom  wall to a channel for rational expression of  opinion.

Tiltakene blir altså også i dette landet framstilt som forsøk på å ivareta den “legitime ytringsfriheten”. Fra 1. januar 2012 ble reglene innført også for mange betalingssystemer, bl.a. for kjøp av togbilletter.

Mange bloggere og hackere har den siste måneden protestert mot de nye reglene, bl.a. ved å utføre angrep liknende dem som ble sett i Sør-Korea (se video). Håpet er at også kinesiske myndigheter skal se sikkerhetsproblemene systemer som krever oppbevaring av personopplysninger medfører.

Kina kommer mye dårligere ut enn demokratiet Sør-Korea i Freedom House sine vurderinger av internettfrihet, og blir i 2011 betegnet som “ikke fritt” (se rapport om Kina – pdf ). Sør-Korea har til sammenlikning status som “delvis fritt”.

Bekymret for datasikkerhet i norske nettaviser

Flere norske nettaviser har den siste tiden innført restriksjoner når det gjelder anonyme innlegg i sine nettdebatter. Et av alternativene som har vært diskutert, er å kreve at debattanter oppgir hvem de er overfor redaksjonen, men framstår med pseudonym utad.

Selv om ikke brukere vil måtte oppgi personnummer for å delta i norske nettavisers kommentarfelt, vil endringene likevel føre til økt lagring av persondata hos norske nettaviser og deres samarbeidspartnere.

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, mener at nettaviser og liknende fora kan være interessante mål for hackere.

— Det vil alltid finnes aktører som har interesse av å vite hvem debattdeltakerne er, og som kan utnytte eventuelle sikkerhetsbrister, sier han.

Waterhouse mener at dersom pressens kildevern skal gjelde for de ytringene som skjer i kommentarfelt og debattfora, er det naturlig at også ansvaret for det tekniske kildevernet ligger hos redaktørene.

— Dersom nettdebatt skal sees på som en redaksjonell tjeneste, så har redaksjonen ansvar for å sikre at dine data ikke kommer på avveie. Jeg blir ikke overrasket dersom norske redaktører ikke har reflektert særlig mye rundt den tekniske sikkerheten når de innfører slike ordninger, sier han.

Waterhouse understreker at han ikke sitter med detaljkunnskap om hvordan norske nettaviser og debattportaler oppbevarer personopplysninger, men han mener at problemstillingen burde diskuteres.

— Jeg er bekymret for at sikkerhetsnivået for slike tjenester i dag nok er mer tilfeldig enn det burde være, sier han.

Basert på et datamateriale fra Heritage Foundation har Karl Sluis laget en fin interaktiv visualisering av det globale nærværet av amerikanske soldater i perioden 1950-2005. Visualiseringen fungerer best på visualizing.org, så klikk deg dit. Jeg likte bruken av piltaster for å bevege seg fra år til år, det gjør det lett å studere utviklingen i ro og mak. Merk omfanget av soldater i Europa under hele den kalde krigen.

Fordi dataene ikke er oppdatert etter 2005, får man ikke med den nylige uttrekningen av tropper fra Irak.

Datasettet kan lastes ned fra Heritage Foundations sider.

• Videreutvikle script som konverterer rådata fra stortingets voteringssystem til XML koblet mot unik ID på hver stortingsrepresentat og saks-ID hos Stortinget.
• Lage script som genererer RSS-kilde med daglige endringer fra Stortingets nye datatjeneste.
• Lage/forbedre/tilpasse websystem for publisering av stemmedata (se http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi for prototype)
• Forsøkte å sette opp norsk utgave av http://www.nosdeputes.fr eller http://sejmometr.pl/, gjerne med inspirasjon fra http://www.publicwhip.org.uk/ og http://www.theyworkforyou.com/

Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.

Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.

Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.

The Supply Chain of CO2 emissions:

• Se og last ned data
• Lag grafikk
• Les om forskningen bak

Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

Hva skjer med samfunnsdebatten etter 22. juli? Også dette spørsmålet har vi nærmet oss, blant annet med en grundig gjennomgang av argumentene for og mot anonyme ytringer på nettet.

1. januar 2012 overtok Leif Ove Larsen for Dag Elgesem som ansvarlig redaktør for Vox Publica. I året som kommer vil vi fortsette den redaksjonelle satsingen på ytringsfrihet på nettet. Institutt for informasjons- og medievitenskap (vår utgiver) skal gjennomføre et prosjekt om nettavisenes debattpraksis, og materiale fra dette vil bli presentert i Vox Publica.

Vi viderefører satsingen på bloggformatet, og har et par nye prosjekter på beddingen. Og så har vi konkrete planer om en redesign av nettmagasinet, to og et halvt år siden forrige relansering. Følg med!

De fem mest leste artiklene i 2011

Adecco-ligaen — kampen om sannheten, av Pål Hivand (Ad:varsel-bloggen).
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.” Jens Stoltenbergs tale i Oslo Domkirke 24. juli.
Mediestøtte uten kvalitetskrav, av Terje Angelshaug.
Statsministerens nyttårstale 2011, av Jens E. Kjeldsen (Retorikkbloggen).
Jordskjelv i Japan: Data og kartvisninger, av Olav A. Øvrebø (Fakta først-bloggen).

Slik fant lesere fram til Vox Publica i 2011

• 43 prosent kom via søkemotorer
• 35 prosent kom via lenker på andre nettsteder
• 19 prosent kom direkte til nettstedet

Gruppen har vært ledet av Trond-Viggo Torgersen og har blant annet bestått av ungdom fra 16 år og oppover, med bakgrunn både fra frivillige organisasjoner og mer uorganiserte fritidsaktiviteter.

Trond-Viggo Torgersen ved presentasjonen av utredningen 13. desember 2011 (foto: BLD)

Utredningen fokuserer på makt i to betydninger; innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv, men også makt over eget liv. I det første tilfellet dreier det seg om mulighet til å delta i politiske prosesser og at denne deltagelsen, for eksempel i elevråd eller ungdomsråd, skal kunne ha en betydning.

Makt over eget liv handler om hvordan nye medier utfordrer unges personvern og situasjonen til unge som av ulike grunner er under offentlig omsorg.

Skolens demokratiske samfunnsmandat

Noe av det som vektlegges i utredningen er at selv om elever i norsk skole kan mye om demokrati, er det utfordringer knyttet til i hvilken grad skolen oppfyller sitt samfunnsmandat om å bidra til å bygge opp demokratisk medborgerskap. Medborgerskapsbegrepet har både en deltagelsesdimensjon og en politisk dimensjon.

Utvalget understreker også at ungdom ikke bare bør lære om sin framtidige rolle som samfunnsborgere, men også betraktes som demokratiske aktører i sin ungdomstid, altså at de er viktige medborgere her og nå (s. 38).

Utvalget foreslår tiltak som skal gi alle like muligheter til å delta og til å bli hørt. Retten til å velge ikke å delta understrekes også. At ungdom skal bli hørt er noe også barneminister Audun Lysbakken er opptatt av:

– Ungdom skal ha makt til å påvirke samfunnet. Jeg vil at ungdom sikres innflytelse i saker som påvirker deres liv, sier SV-statsråden i en kommentar om utredningen til Bergens Tidende.

Til tross for at den norske skolen har fått et demokratisk samfunnsmandat gjennom opplæringsloven, mangler læreplanen klare retningslinjer eller fagplaner for hvordan dette mandatet skal kunne realiseres.

I utredningen vises det til et notat skrevet av Janicke Heldal Stray på forespørsel fra utvalget. I notatet understrekes det at demokratiundervisning må omfatte læring om, for og gjennom demokrati:

Opplæring om demokrati er det de fleste forbinder med demokratiundervisning, dvs. undervisning om demokratiets historie, om valg og andre institusjonelle ordninger og om hvordan politiske prosesser foregår. Opplæring for demokrati handler blant annet om å stimulere elevene til kritisk tenkning, å lære dem å undersøke problemstillinger fra flere sider samt å kunne skille mellom fakta og vurderinger. Opplæring gjennom demokratisk praksis handler om den forståelsen elever får av demokrati gjennom å være deltakende selv. Det er noe annet å oppleve å tilhøre et flertall enn å lære om flertallsavgjørelser som demokratisk prinsipp. Det er også noe annet å velge noen til å representere en, eller å selv bli valgt som klassens representant, enn å lære om det representative demokratiets grunnlogikk. Det praksiselementet det snakkes om i denne sammenhengen representerer altså noe mer enn individuell medvirkning. (s. 28)

Utvalget foreslår flere tiltak for å styrke demokratiopplæringen i skolen på to ulike områder; demokrati som kunnskapsområde i skolen, dvs. elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå, og demokratisk deltagelse i skolen med muligheter til medvirkning og betydningen av elevdemokratiet. Utvalget finner at det har vært lite oppmerksomhet om læring for demokratisk deltagelse og læring gjennom å praktisere demokratisk deltagelse. Opplæring om demokrati i skolen dreier seg oftest om å få kunnskap om hvordan politiske prosesser fungerer.

Nytt demokratifag i grunnskolen — hva skal det inneholde?

Utvalget foreslår blant annet å introdusere et nytt demokratifag i skolen. Det støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å fjerne faget elevrådsarbeid grunnet fagets uklare status. I utredningen legges det samtidig til grunn at å fjerne dette faget kun er et skritt i riktig retning dersom det samtidig innføres et nytt, bredt demokratifag for grunnskolen.

Hva skal så dette nye faget inneholde? Utvalget henviser til faget «citizenship» som ble implementert i England i 2002, der læring gjennom praktisk erfaring står sentralt. Faget har noen eksplisitte mål. Først og fremst skal elevene lære hvordan de helt konkret kan handle og påvirke beslutningsprosesser. For å få dette til understreker utvalget at det er viktig at skolen trekker inn organisasjoner, folkevalgte og andre aktører i demokratiundervisningen. Mer kjennskap til lokalpolitikere kan mobilisere ungdom til deltagelse i sine lokalsamfunn.

Det nye demokratifaget må i tillegg inkludere de unges arena i undervisningen og lære om bruk av sosiale medier som deltagelses- og påvirkningskanal.

For å få til et slikt nytt demokratifag, er det viktig å tilrettelegge for at lærerne får den kompetansen de trenger slik at de føler seg trygge på tiltakene og aktivitetene de er med å gjennomføre. Behovet for mer forskning om demokratiundervisning i norsk skole understrekes, og innføringen av et nytt demokratifag må følges nøye over tid.

Obligatoriske skolevalg i videregående skole

En unik mulighet til å studere demokrati i praksis på norske skoler er skolevalgene. Skolevalg kan betraktes som et stort undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene skal kunne tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter. Skolevalgene arrangeres hvert valgår på de fleste videregående skoler i landet og administreres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Fra skolenes side blir det lagt mye tid ned i forberedelsen av valget, og undervisningen preges av dette.

Utvalget går inn for obligatoriske skolevalg i videregående skole og at det bør tilrettelegges for frivillig skolevalg i ungdomsskolen. Dette for å sikre at alle førstegangsvelgere får mulighet til å stemme ved skolevalg minst én gang før de kan stemme ved ordinære valg. Videre understrekes at forskning er nødvendig for å finne ut mer om hvordan skolene arbeider med arrangementet, hva som motiverer elevene for deltagelse og hva de opplever at de får ut av det.

Tidligere Vox Publica-artikler om demokratiopplæring har tatt for seg skolevalgene med utgangspunkt i forberedelsene skolen gjør i forkant av dem. Min egen foreløpige observasjon er at det varierer mye fra skole til skole hvordan valgene arrangeres og hvor mye tid som brukes i undervisningen til å forberede elevene. Disse forberedelsene er viktige for hvordan elevene opplever skolevalget (resultater fra dybdeintervju med elever i første klasse på videregående).

Dersom skolevalg skal gjøres obligatorisk for alle videregående skoler og anbefales tilrettelagt i ungdomsskolen, er undervisningen i forkant for å forberede elevene vesentlig. Blant skolens forberedelser er blant annet valgtorg/skoledebatt og klasseromsundervisning.

Valgtorg/skoledebatt

Etter at de planlagte skoledebattene ble avlyst og valgtorg gjennomført som alternativ forberedelse til skolevalget argumenterer jeg i artikkelen Valgforberedelser og demokratisk oppdragelse etter 22. juli for at valgtorg istedenfor skoledebatt kan senke terskelen for unge til å ta kontakt med politikere og gjøre politikk mer relevant. Elever opplever det som positivt å kunne stille spørsmål til politikerne og slik snakke om tema de er opptatt av og interesserer seg for. Ungdom er ikke en homogen gruppe, men har som andre aldersgrupper et vidt interessefelt, og dette hensynet ivaretas gjerne i større grad under valgtorgene.

En av de store utfordringene med skoledebattene er saklighetsnivået, og det har vært argumentert for både fra politikere og elever at man på sikt burde vurdere om skoledebattene er den rette måten å motivere ungdommer til å stemme på, ettersom debatten ofte kan bli useriøs og oppleves lite relevant.

Sondre Båtstrand skriver i Vox Publica at det ikke er til å legge skjul på at skoledebattene har et frynsete rykte og viser til at «hersketeknikker, latterliggjøring og andre skitne knep er kjente ingredienser i skoledebatter». Noen skoler har tidligere hatt gode erfaringer med en kombinasjon av skoledebatt og valgtorg. Årets valgtorg kan bidra til dette ved å gi varige endringer i skolens valgforberedelser gjennom å legge større vekt på at skolevalgdebatten skal være ryddig og saklig.

Utvalget går inn for at ordningen med valgtorg videreføres, og gjerne i kombinasjon med debatt.

Klasseromsundervisning

Det er store variasjoner i hva slags undervisning elevene har i klassen i forbindelse med skolevalget. For eksempel oppgir elever på studiespesialiserende oftere å ha gått gjennom hva de ulike partiene står for og hvordan systemet fungerer, enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og andre program som musikk, dans og drama. Dette har sammenheng med at samfunnsfag ikke blir undervist før i VG2 på disse utdanningsprogrammene. Noen av elevene forteller i stedet om diskusjoner i klassen der de har argumentert for og mot innenfor et bestemt tema. Det har vært fokusert på å stå for det en selv mener og at valget handler om hva en selv står for og ikke andre. Det er også elever som forteller at de ikke har hatt noen forberedelser til skolevalget — verken i klassen eller valgtorg.

Det ser ut til at forberedelsene elevene er med på i forkant av skolevalget har noe å si for hvordan elevene opplever skolevalget. Dette er blant annet knyttet til rapportert utbytte for eksempel i form av den praktiske undervisning om hvordan det er å gå og stemme.

Om skolevalget gis økt ansvar for demokratiopplæringen i skolen, er elevenes opplevelse av skolevalget kjernepunkter å vektlegge i videre forskning. Et nytt demokratifag på grunnskolen kan legge fundamentet for en tyngre satsing på skolens demokratiske samfunnsmandat. Diskusjonen om fagets innhold må imidlertid ta utgangspunkt i balansen mellom demokrati som kunnskapsområde i skolen og demokratisk deltagelse i skolen.

Mediene har mer og mer fått øynene opp for retorikkfagets nyhetsverdi. Det har blitt stadig mer vanlig for norske journalister å kontakte retorikkeksperter når de vil ha en kommentar etter Barack Obama har holdt tale, etter Gerd Liv Valla har holdt en pressekonferanse, eller når partilederdebatten er ferdig.

Bruken av retorikkeksperter er del av en generell økende tendens til å bruke eksperter i media. Men økningen skyldes også at kommunikasjon blir viktigere i samfunnet, og at retorikk som undervisnings- og forskningsområder vinner frem. Retorikk har blitt tema i skolen, og på universitetene i Oslo og Bergen kan man studere retorikk. Det er viktig, for det bidrar til å gi elever, studenter og alle andre samfunnsborgere evnen til å overbevise og til å motstå overtalelse. Retorikkekspertene bør være en del av dette samfunsoppdraget.

Men det er ikke så enkelt. Enhver som har uttalt seg til mediene, vet at det ikke alltid blir helt som man hadde tenkt seg. Som forskere i retorikk blir vi ofte bedt om å utale oss. Det er utfordrende. Forskning er langsom, grundig og nyansert; mediekommentarer skal være hurtige, korte og enkle. Vi skriver ikke dette for å kritisere journalister og media. Korthet og enkelhet er også retoriske kvaliteter. Og uttalelser som kommer umiddelbart etter en debatt eller en tale, gjør det mulig for oss å koble generell kunnskap om retorikk og formidling direkte til konkrete hendelser, noe som gjør saken og kunnskapen klarere og mer forståelig for leseren, seeren eller lytteren.

Men hvem er egentlig retorikkekspertene? Hva bruker pressen dem til? Og hvordan bør de opptre? Vi kjenner noen av svarene. Vi er nemlig i gang med en undersøkelse av bruken av retorikkeksperter i skandinavisk presse det siste tiåret. Allerede nå har vi noen delresultater fra den norske undersøkelsen.

Det er tydelig at norsk presse først og fremst vender seg til akademia når de trenger retorisk ekspertise; cirka 75 prosent av dem som uttaler seg, er ansatt ved en høgskole eller universitet. Andre eksperter som brukes, er pr-rådgivere, kursholdere og forfattere av bøker om taleteknikk.

Hva blir da disse ekspertene bedt om å gjøre? Forskning peker på at mediene i stadig større grad bruker eksperter til å kommentere nyhetssaker, mens formidling av fagkunnskap kommer stadig mer i skyggen. Det gjelder også retorikkekspertene. I 80 prosent av avisartiklene der retorikkeksperter blir intervjuet, blir de bedt om å kommentere en bestemt nyhetssak. I kun 20 prosent av artiklene er det fagformidlingen som er i fokus.

I artiklene der retorikkeksperter kommenterer nyhetssaker, ser vi også noen klare tendenser: Ekspertene trekkes særlig inn i nyhetssaker om politikk, og de blir først og fremst bedt om å vurdere én bestemt uttalelse eller en bestemt politikers måte å snakke på. Spørsmålene dreier seg ofte om hvor effektivt retorikken er: Vil denne talen overbevise hjemmesitterne? Hvem vant debatten? Iblant kan også eksperten bli bedt om å gi en moralsk vurdering: Hvor galt var det av Per Sandberg å si at Arbeiderpartiet har inntatt en offerrolle etter 22. juli?

Vi forstår hvorfor pressen bruker eksperter slik: De kan fylle rollen som dommer over kvalitet og moral. Vurderingene er enkle for journalister å hente inn, de er korte, de engasjerer publikum, og de skaper debatt.

Men er denne bruken av retorikkeksperter den beste – for mediene, for ekspertene selv eller for den norske offentlighet? Blir samfunnsdebatten bedre av at en retorikkekspert gir terningkast 5 til Erna Solberg?

Neppe. Når retorikkeksperter opptrer som dommere over politikernes prestasjoner og ferdigheter, forsterkes bildet av politikk som strategi og personlig maktkamp, og fokuset flyttes bort fra sakene. Og det er verken politikerne eller velgerne tjent med. Retorikkfaget har mange verdifulle innsikter om språk, kommunikasjon og debatt,

Viten om retorikk kan hjelpe oss alle med til å bli mer effektive til å kommunisere og dyktigere til å avsløre når maktpersoner prøver seg på retorisk unnvikelse, tildekking eller andre uredeligheter.

Men skal disse innsiktene komme offentligheten til gode, må journalister og retorikkeksperter snakke sammen på nye måter. Journalistene må stille andre spørsmål, og ekspertene må svare annet enn at Stoltenberg klarte seg godt. Hva vi skal snakke om i stedet, kan vi finne ut av sammen.

En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.

En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.

Andre forslag til endringer i direktivet:

• Making it a general rule that all documents made accessible by public sector bodies can be re-used for any purpose, commercial or non-commercial, unless protected by third party copyright;
• Making it compulsory to provide data in commonly-used, machine-readable formats, to ensure data can be effectively re-used.
• Massively expanding the reach of the Directive to include libraries, museums and archives for the first time; the existing 2003 rules will apply to data from such institutions.

Alt dette er tiltak de som arbeider for bedre tilgang til offentlige data har bedt om lenge, så Kommisjonens forslag vil antakelig bli godt mottatt. Implementert fullt ut, vil disse reglene forenkle tilgangen til datakilder betydelig (se vurderinger fra Jonathan Gray på Guardians Datablog).

Forslaget til endringer i direktivet går nå til Rådet og Parlamentet i EU. Dersom forslaget overlever denne prosessen, skal det så implementeres i medlemslandene (og EØS-landene).

I tillegg ønsker Kommisjonen å gå foran med et godt eksempel. Den vil i løpet av våren 2012 åpne tilgang til sine egne data. En egen portal for dette er under utvikling. En paneuropeisk portal der man kan finne data fra de europeiske landene på ett sted skal komme på plass våren 2013. Videre loves det 100 millioner euro til forskning på teknologi for datahåndtering. Åpne data skal også prioriteres i de kommende EU-programmene for forskning.

Dokumenter (alle i pdf):

• Kommisjonens strategi for åpne data
• Forslaget til endringer i PSI-direktivet
• Forslaget til åpning av Kommisjonens egne data og dokumenter