Nye Vox Publica vil nemlig bli laget etter prinsippene for responsivt webdesign. Dette betyr at designet av nettmagasinet automatisk vil tilpasse seg skjermstørrelsen på enheten brukeren benytter.

Leserstatistikken vår viser at brukerne benytter svært mange ulike skjermstørrelser. Leser du oss i et stort skjermvindu (1000 pixler bredt eller mer), vil magasinet vises i maksimal bredde og med alle visuelle elementer (for eksempel vil sidene ha to eller tre kolonner med innhold). Bruker du en smarttelefon, ser du en versjon med bare én kolonne, der de øvrige elementene flyttes ned under den prioriterte kolonnen. Slik skal også mobilbrukere få en fullverdig opplevelse av magasinet, ikke en nedstrippet spesialversjon for mobil slik det lenge har vært vanlig å servere leserne.

Et norsk eksempel på responsivt webdesign er nettmagasinet Energi og Klima*. I likhet med Vox Publica er det laget med WordPress. Få nettaviser har i dag et responsivt design, men et unntak er Boston Globe, som har fått mye positive tilbakemeldinger på arbeidet de har gjort.

Et av våre layoututkast, her en artikkelside.

Målet er å modernisere Vox Publica på en slik måte at det blir mer fristende å bruke magasinet, samtidig som det seriøse preget beholdes.

Litt om programmering (mer kommer i senere innlegg): I designprosessen utformer vi html-kode i henhold til prinsippene i HTML5, blant annet i form av en mer semantisk “markup”. Semantisk markup er viktig både i dag og med tanke på fremtiden. Per i dag er det viktig å ha en god struktur på kildekoden, samt at websider også kan tolkes av ulike brukertilpassede skjermer, som for eksempel skjermlesere. I fremtiden vil semantikken i websider bli viktig med tanke på enda mer kraftfulle søkemotorer.

CSS(3) gir oss muligheten til å utføre “media queries”. Media queries “sniffer” ikke type nettlesere, som tidligere løsninger har forsøkt å gjøre med ulike resultater, men serverer en responsiv webside på bakgrunn av faktisk skjermstørrelse klienten har. I tillegg har vi valgt å bruke en ikke-innebygd font. For å løse dette problemet, benytter vi åpne fonter og tjener dem ved hjelp av CSS3 via @font-face -attributten.

Et designarbeid innebærer mange valg, og vi prøver å være åpne for nye impulser. Et eksempel er de nevnte fontene, som blir tema for et senere innlegg på denne bloggen.

Teamet som jobber med designprosjektet er webansvarlig Erlend Andresen, illustratør Håvard Legreid og redaktør Olav A. Øvrebø.

*Energi og Klima er ikke et helt tilfeldig valgt eksempel. Det er designet av Daniel Strietzel, hovedmannen bak dagens Vox Publica-design og tidligere webansvarlig her. Og Olav A. Øvrebø er redaktør også for Energi og Klima.

I en særmerknad til utvalgets rapport reserverer Carl I. Hagen seg mot mange av forslagene (last ned rapporten, pdf). Hagen skiller mellom sivile og politiske rettigheter på den ene siden, og økonomiske og sosiale rettigheter på den andre. Han mener det hovedsakelig er to argumenter som er avgjørende for hvorfor de økonomiske og sosiale rettighetene ikke bør inn i Grunnloven.

For det første anser Hagen det som uansvarlig å vedta rettigheter som pålegger stater fremtidige kostnader. Rett til bolig innebærer for eksempel en kostnad som kan bli tung for fremtidige generasjoner. I motsatt fall innebærer ikke ytringsfriheten en økonomisk byrde. Ved en sosial eller økonomisk krise vil ikke grunnlovsfestede rettigheter kunne endres på kort sikt, da det vil ta 2-5 år å endre Grunnloven.

For det andre mener han at lover som staten ikke er i stand til å innfri, og som ikke har reell rettsvirkning, kan føre til at Grunnlovens omdømme svekkes.

“Hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger så kan det medføre at også de sentrale rettigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkning,” skriver Hagen.

Paragrafene Hagen viser til i teksten (den eksisterende Grunnloven og utvalgets forslag) har vi samlet på en egen oversiktsside. Se også alle sakene i Vox Publicas serie om endringer i Grunnloven.

Carl I. Hagens særmerknad til menneskerettighetsutvalgets rapport, i fulltekst

«Menneskerettighetsutvalgsmedlem Carl I Hagen har lenge vært usikker med hensyn til om det er fornuftig og hensiktsmessig med en blandingsgrunnlov hvor både klare rettsregler blandes sammen med uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsetninger. Den nåværende grunnlov er på en måte en slik grunnlov takket være bl.a. paragrafene 110, 110a og 110b. Dette medlem vet at han selv i Stortinget har stemt for noen av disse, men det var med liten velvilje, men mer pga manglende mot til å motstå det politiske press i disse saker når resultatet av voteringene ikke hadde noen direkte virkninger for folk flest.

Når nå utvalget skal vurdere å innføre de sentrale menneskerettigheter må imidlertid det tas en aktiv stilling til og foretas en vurdering av hvilke rettigheter som er omtalt i mange konvensjoner som er de sentrale. Det er også slik at hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger så kan det medføre at også de sentrale rettigheter svekkes både i omdømme og reell rettsvirkning.

Dette medlem har under utvalgets meget grundige arbeid forsøkt å følge godt med og er vel inneforstått med de fleste argumenter både for og i mot de ulike typer menneskerettigheter. Helt fra begynnelsen har dette medlem ment at det er en enorm forskjell mellom rettigheter som i hovedsak pålegger stater å la være eller å unnlate å gripe inn overfor menneskers rettigheter og det å aktivt bli pålagt kostnader for å innfri en rettighet. Ytringsfriheten og rett til bolig er to slike rettigheter som er klart i hver sin gruppe.

Dette medlem har studert FN konvensjonene om Sivile og Politiske Rettigheter som i hovedsak er de sentrale rettigheter og konvensjonen om de Økonomiske og Sosiale Rettigheter som innholder de sekundære eller 2ndre generasjons rettigheter. De første rettigheter hindrer i utgangspunktet de autoritære og diktatoriske regimer som ønsker å kontrollere og å holde sine innbyggere nede, mens de øvrige kan danne et grunnlag for en meget kostbar velferdsstat som kan fremtvinge høye skatter og avgifter som kan kvele en fornuftig økonomisk utvikling. Særlig vil dette kunne gjøres når det ikke er grunnlovsfestet en begrensning på hvor mye et lands regjering kan låne på kommende generasjoners regning. Dette fremkommer nå stadig tydeligere i en rekke land hvor regjeringer eller makthavere har kjøpt seg oppslutning fra velgere med løfte om velferdsgoder som er lånefinansiert.

Carl I. Hagen (foto: Fremskrittspartiet)

Dagens grunnlov fastsetter i § 110c at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene og dette er gjennomført i Menneskerettighetsloven som også gir bestemmelser i mange konvensjoner forrang fremfor norsk lov dersom det er en motsetning mellom konvensjonen og norsk lov. Norge er således forpliktet til å følge de internasjonale konvensjoner som Stortinget har ratifisert. Således er Norge et foregangsland når det gjelder å sikre menneskerettighetene og det er også dette medlem særdeles tilfreds med og ser således intet behov for spesielle endringer i menneskerettighetsloven.

Dersom det imidlertid skulle oppstå en særdeles vanskelig sosial eller betydelig økonomisk krise kan det inntreffe et behov for endringer 2ndre generasjons menneskerettigheter. Det kan også oppstå en situasjon hvor den dynamiske fortolkningsutvikling i den Europeiske Menneskerettsdomstol for 2ndre generasjons rettigheter fjerner seg fra det som er akseptabelt for et flertall i Stortinget og i folket. Da vil Grunnlovens 2ndre generasjons rettigheter ikke kunne endres av et flertall i Stortinget fordi det ville kreves grunnlovsendring noe som krever 2/3 dels flertall samt kreve fra 2-5 år avhengig av tidspunktet behovet for endring inntreffer i forhold til siste stortingsvalg. Så lenge forangsbestemmelsen og konvensjonene kun er som forpliktelser i menneskerettighetsloven kan et simpelt flertall endre denne loven relativt raskt og denne muligheten bør derfor bevares for de mer sosiale og kostnadskrevende målsetninger. Da vil også de primære og avgjørende viktige menneskerettigheter få en bedre status enn de mer subsidiære, sosiale og økonomiske rettigheter i diverse konvensjoner. Grunnlovsbestemmelser med rettigheter som det i utgangspunktet ikke er ment at domstolene skal kunne overprøve Stortingets prioriteringer og vedtak mener således dette medlem at ikke bør gis grunnlovs rang.

Dette medlem er på det rene med forslaget om derogasjonsbestemmelser og nødrettsbetraktninger, men finner allikevel at disse er unødvendige med en rettslig grunnlov som er rendyrket med de sivile og politiske rettigheter.

Dette medlem er således av den oppfatning at de mest sentrale verdier det norske samfunn er bygget på først og fremst er de sivile og politiske rettigheter og at disse ikke må svekkes ved å blande de sammen med ikkerettslige programerklæringer såkalte «legge til rette for» målsetninger og ønsker.

På denne bakgrunn vil dette medlem ikke kunne gi sin tilslutning til forslagene om følgende nye paragrafer: § 104, § 107,§ 108, § 109, § 110, § 111, § 112, § 115 og § 116.

Dette medlem vil understreke at dette standpunkt ikke betyr at ikke disse rettighetene som vi i dag er bundet av gjennom ulike konvensjoner ikke skal gjelde. Dette medlem deler de fleste av de vurderinger som utvalget står for, og har ikke funnet grunn til å reservere seg mot flertallets avgjørelser på ethvert punkt hvor dette kunne vært aktuelt. Poenget er at dette medlem vil skille de sentrale og primære menneskerettigheter fra de mer subsidiære og idealistiske målsetninger og programerklæringer. De sentrale og primære rettigheter bør inkluderes i Grunnloven, mens de øvrige bør inkluderes i ordinære lovbestemmelser.»

Byrået supplerer datakildene med oppdaterte vurderinger av framgangen på nøkkelområder. Data fra Norge er inkludert i mange av indikatorene.

Som en bonus til utviklerne der ute har EEA gjort et API — programmeringsgrensesnitt — tilgjengelig, for effektiv tilgang til dataene. Data kan gjenbrukes i henhold til en åpen lisens, Creative Commons navngivelse. Kommersiell bruk er altså eksplisitt tillatt.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

Kristiansand kommune har lang tradisjon for at saksbehandlere kan bidra med faktaopplysninger til media, også etter at en sak er sendt til politisk behandling. I saker som er spesielt krevende eller politisk kontroversielle er det derimot viktig at ansatte viser særlig aktsomhet. Når man som saksbehandler hjelper media med opplysninger må det alltid utvises skjønn. Det er en praksis som følges i Kristiansand kommune. Etter min oppfatning er det en god måte å ivareta saksbehandlingen på, og jeg deler Eva Kvellands syn om at når ansatte uttaler seg basert på faglig innsikt så gir det et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt.

Personlige meningsytringer må det også normalt være noe rom for. Eksempler på dette i det siste er saksbehandleres syn på alt fra høyder i Markens, til alkoholservering i Dyreparken osv.

Når man ser på vårt eksisterende regelverk er det altså min oppfatning at det ivaretar de viktige prinsippene om ytringsfrihet og meroffentlighet, samtidig som det balanserer krav til åpenhet og lojalitet på en god måte.

Regelverket vårt er helt klart. I kommunens etiske retningslinjer, pkt 3, står det følgende om åpenhet i forvaltningen:

Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmenheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet, og således få innsikt i hvordan kommunen skjøtter sine oppgaver. Kommunen har en aktiv opplysningsplikt. Ansatte og folkevalgte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger.

I pkt 4 er det blant annet bestemmelser om ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

Det generelle etiske regelverket må sees i sammenheng med kommunens kommunikasjonsstrategi, som er basert på noen prinsipper:

• For eksempel at kommunikasjonsansvaret følger linjen i organisasjonen. Det er sektoren/enheten som har ansvaret for å vurdere hvorvidt og evt hvordan det skal kommuniseres.
• Prinsippet om kommunikasjon som lederansvar betyr at dette ER et strategisk styringsredskap som kommunens øverste ledelse har det endelige ansvaret for (Rådmann, evt hans nærmeste direktører).
• Informasjonsansvaret følger også saksansvaret. I politisk sensitive saker, er det efter mitt syn naturlig at rådmann og ordfører koordinerer eksternkommunikasjon.

Slik jeg oppfatter det, handlet ikke «Jortveit-saken» om en saksbehandlers rett til å referere innholdet i en rapport han selv hadde ført i pennen, men det faktum at vedkommende saksbehandler valgte å gjøre sin egen tolkning av innholdet i forhold til et større sakskompleks hvor han ikke hadde oversikt over alle relevante juridiske forhold m.v. Han hadde tall, men rimeligvis ikke detaljkunnskap om det avtaleverket som knyttet disse tallstørrelsene til utbetaling av belønningsmidler fra staten. Hans tolkning var i direkte motstrid til hva den politiske og administrative ledelse anførte i sine forhandlinger med departementet. Dette skjedde i forhold til en forhandling hvor utfallet har stor betydning for finansiering av kollektivtrafikken i Kristiansand.

Like fullt har Kristiansand kommune lang tradisjon for at saksbehandlere kan bidra med faktaopplysninger til media, også efter at en sak er sendt til politisk behandling. I saker som er spesielt krevende eller politisk kontroversielle er det viktig at ansatte viser særlig aktsomhet. Når man som saksbehandler hjelper media med opplysninger må det alltid utøves skjønn.

Til sammen utgjør dette en god og balansert åpenhetslinje.

Jeg føler derfor ikke at kritikken fra Eva Kvelland er særlig treffsikker.

 Hver og en av de som er gått bort er en tragedie. Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie. Fortsatt strever vi med å begripe omfanget. Mange av oss kjente noen som er borte. Enda flere vet om noen. Jeg kjente flere.

Statsministeren peker på at dette er en skjebne både for enkeltmennesker og for landet som helhet. For å gi en fornemmelse av at de døde var konkrete mennesker, gjør han oppmerksom på at mange er direkte berørt, også ham selv. Så fortsetter han med konkrete beskrivelser, samtidig med at han slår de fryktelige, men ugjenkallelige fakta fast: våre venner og slektninger er døde.

En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet. Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag. Det er så urettferdig. Dere skal vite at vi gråter med dere.

Et annet offer fremheves:

 En annen som er borte er Tore Eikeland. Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere. Jeg husker at han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant. Nå er han død. Borte for alltid. Det er ikke til å begripe. Dette er to av dem vi har mistet.

Ved å tale om Monica og Tore Eikeland presentere Statsministeren konkrete eksempler på noen av de mange vi har mistet og gir derved en tydeligere forståelse av at vi ikke bare har 77 ofre, men har mistet enkeltmennesker. Tall er matematikk, enkeltmennesker er skjebner. Etter Statsministeren har gjort det klart hva vi har mistet og konfrontert oss med de harde kjensgjerninger, avslutter han talens sentrale del med å fortelle oss alle hvem vi er og hvordan vi må forholde oss til det som er skjedd.

Vi er et lite land, men vi er et stolt folk. Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet. Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”

Det første viser en skremmende mangel på kunnskap om lovverket vårt. Det siste viser en urovekkende bevisst eller ubevisst holdning til ansattes ytringsfrihet. For også det uskrevne sender sterke signaler.

Les også Vox Publicas gjennomgang av saker hvor kommuneansatte er pålagt munnkurv.

Ubehagelig, men lovlig

Journalister i lokalaviser opplever at kommunalt ansatte ikke en gang tør stå frem og fortelle at de mangler barnehageplass, fordi det kan anses som kritikk av arbeidsgiver. Slik skal det ikke være, og «slik er det ikke hos oss», vil nok mange kommunale toppledere slå seg til ro med. Men så lenge ytringsretten ikke kommuniseres til de ansatte, er det lojalitetsplikten de sitter igjen med. Nedtegnet rommer denne plikten gjerne noe i retning av at «arbeidstakeren skal forholde seg lojalt til vedtak og avgjørelser…» Hva dette egentlig innebærer, rent lovmessig, har Sivilombudsmannen gjort klart (Sak 2006/530):

«Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige.»

Og videre:

«Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt kunne være vernet også når arbeidsgivers legitime og saklige interesser kan bli skadelidende.»

Disse uttalelsene er ikke å finne i de kommunale regelverkene, og det er synd, for de viser med største tydelighet hvilke holdninger som bør ligge til grunn i offentlige organer.

Se til Lillesand

Om kommunestyrene ikke vil hente inspirasjon fra Sivilombudsmannen, kan de hente den i Lillesand. I denne kommunens regelverk står det:

«Alle ansatte i Lillesand kommune skal bidra til størst mulig åpenhet om vår virksomhet.
Lillesand ønsker dessuten at synspunkter på virksomheten vår fremmes i det offentlige rom.
Hver ansatt skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.

Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt. Kommunen vil ikke etterforske eller anmelde ansattes kontakt med media gitt de samme grenser.»

Slik sender kommunen et tydelig signal som understreker det åpenbare: Offentlig ansatte har samme rett til å ytre seg som alle andre. Utgangspunktet for enhver kommune må være Grunnloven, så får andre hensyn tilpasses og kommuniseres deretter. Ytringsfrihet bør finne sted.

Data Journalism Handbook - 1.0 BETA

Nå kan du lese det som kanskje er verdens første bok om datajournalistikk. Boken er ute i beta (som muligens kan høres pussig ut for en ord-journalist, men som høres helt riktig ut for en data-journalist) og er en imponerende samling kunnskap om datajournalistikkfaget. Boken er skrevet av durkdrevne datajournalister fra redaksjoner verden over, og passer godt både for de som allerede kan mye om dette og for de som anser dette som nytt territorium.

Først som sist, her er adressen: datajournalismhandbook.org. Bak prosjektet står European Journalism Centre og Open Knowledge Foundation.

En kort gjennomgang

Boken består av syv deler. Den første omhandler selve boken, etterfulgt av en samling korte, men mer teoretiske beskrivelser av hva datajournalistikk er (eller kan være). Kapittel tre omhandler hvordan dette ser ut i praksis i ulike redaksjoner. Her er store aktører som BBC, Zeit, the Guardian og Chicago Tribune sentrale, men våre venner i Danmark i Kaas & Mulvad får også plass. Neste del (case studies) beskriver konkrete eksempler, og likner en del i stil på det vi kjenner fra SKUPs metoderapporter. Disse er tydeligvis tenkt til å vare over tid, så detaljer om kode og teknologi omtales kun overfladisk. Her skulle jeg gjerne ha sett mer nerdete detaljer, men jeg innser at dette både kan skremme den ikke-tekniske leser så vel som forkorte levetiden på denne boken dramatisk.

Kapittelet om tilgang på data tar for seg både tekniske og sosiale metoder for å få hendene på de datasettene du drømmer om. Søketips for journalister finner du i en langt mer oppdatert utgave enn hva som er å lese i tradisjonelle lærebøker og er av det bedre jeg har sett i “lærebok-format” for sånt stoff. Når det kommer til tilgang på data i forhold til offentlighetsloven, så har ikke jeg erfaring nok til å avgjøre om dette er just likt i Norge som i EU/USA, men for meg later det til som om også disse avsnittene er høyst aktuelle (og riktige) også her på berget. Videre får vi erfaringer med å skaffe data med enkle metoder, både tekniske (masse-nedlasting, scraping, o.l.) og menneskelige framgangsmåter (sånn gjør du for å få tilgang til data som i utgangspunktet er offentlige, men som du likevel ikke får på første forsøk).

“Forstå data” (Understanding data) omhandler egentlig statistikk og informasjonsvisualisering, men er polstret i myke ord som ikke bør skremme den tall-redde (den aritmofobe?). I anekdotiske beretninger påvises feil, slurv og tilhørende årsaker. Dette er et morsomt kapittel, og bør være til nytte for deg som vil lage journalistikk av tall, men ikke har så mye erfaring. Et fint sted å starte, men andre ord. Kapittelet avsluttes med en like myk introduksjon til informasjonsvisualiseringsteori, før siste kapittel om historiefortelling i datajournalistikk begynner.

Og det som begynner er egentlig en gjennomgang av nyhetsapplikasjoner der fortellergrep og formidlingsmåter kommenteres. Her finner vi også et norsk bidrag fra John Bones i Verdens Gang som viser hvordan VG gjør det, kommentert med hvilke verktøy som ble brukt og tanker om hva som utgjør en god visualisering.

Alt i alt

Denne boken er nyttig, lettlest, godt illustrert med eksempler og ikke minst lenker. Som en bok foreløpig kun i html (den kommer også på papir) har den for mange gode lenker til å ta med alle her, dermed valgte jeg å ikke ta med noen. Det er verdt å gå gjennom boken bare for å leite etter gode lenker, både til verktøy, data og eksempler på hvordan data blir journalistikk. At boken er skrevet av mange ulike mennesker gjør at stilen varierer litt, men redaktørene har gjort en flott jobb med å strukturere stoffet på en slik måte at alt henger logisk sammen. De ulike stemmene forteller “slik gjør vi det her hos oss”, og etter en del eksempler er det tydelig at det er mye av det samme som går igjen. Folk sliter med de samme problemene, og deler her sine erfaringer med å løse dem. Det er behagelig, da det konsentrerer de egenskapene og metodene dagens datajournalister selv setter høyest. Det gir neste generasjon datajournalister et langt bedre utgangspunkt enn det dagens datajournalister hadde.

Boken er fin som en innføring eller grunnbok. Den bør leses av deg som ser at det blir stadig mer fristende data å jobbe med, og slett ikke så mange datajournalister til å trylle fram historiene de skjuler. Aller helst leses boken akkompagnert av en noe mer teknisk lektyre, som en bok om programmering/databaser/visualisering og et saftig datasett klart til å bli førstesidestoff (og da mener jeg selvsagt forside-på-nettavisen-stoff).

Vi forsvarer ofte andres rett til å mene noe annet enn oss selv — også når det grenser tett opp til ideologiske ytterpunkter. Når ekstreme standpunkter dukker opp i samfunnsdebatten, forsvarer vi deres åpne og frie eksistens med nettopp ytringsfrihetens fane. Men når offentlig ansattes ytringer ikke passer inn i det politiske spillet, så senker vi frihetsfana og løfter lojalitetsplakaten. Vi ber dem være lojale — langt utover det vi med loven i hånda kan kreve. Og også langt ut over det jeg mener bør være praksis i norske kommuner.

Som folkevalgt trenger jeg å vite at kommunalt ansatte gir fra seg den informasjonen og de faglige vurderingene vi trenger for å ta best mulig beslutninger. Men jeg trenger også å vite at informasjonen og vurderingene er tilgjengelig for media og for innbyggerne — både når den etterspørres og når den ikke etterspørres. Og ikke minst trenger jeg å vite at ingen vil hindre en offentlig ansatt i å uttale seg. Vi som arbeidsgivere må utvise en tillit til at våre ansatte kan balansere forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitet. Om så bare én person unnlater å uttale seg til offentligheten av frykt for represalier, så er det alene en begrensning av ytringsfriheten. En innskrenkning er intet mindre enn et angrep på selve demokratiet.

Vikarierende motiver

Slik beskrives kommunene i mitt fylke i Norsk Presseforbunds Åpenhetsindeks for 2011:

Det er funnet få klare retningslinjer om ansattes ytringsfrihet i kommunene i Vest-Agder. Flere kommuner påberoper seg det, men de fleste regler er innpakket i så mange forbehold om lojalitet til arbeidsgiver og pålegg om å gå tjenestevei, at de blir temmelig verdiløse.

Kristiansand er dessverre et godt eksempel på hvordan mange norske kommuner tar for lett på de viktige prinsippene om åpenhet og ytringsfrihet i forvaltningen, og klamrer seg til vikarierende motiver for hvorfor forvaltningen skal lukkes og de ansatte knebles.

Presseforbundets åpenhetsindeks plasserte Kristiansand klart under gjennomsnittet av Vest-Agder-kommunene, med en score på 7 av 18 mulige poeng, og dommen over manglende retningslinjer for ansattes ytringsfrihet er knallhard. Det i seg selv bør kvalifisere til en gjennomgang av både regelverk og praksis. Likevel gjentar ordføreren gang på gang at det ikke er noe i veien med verken regelverk eller praksis. Spesielt én sak har skapt debatt — uten at den øverste politiske ledelsen har latt seg affisere av den grunn.

Uakseptabel ytring? Oppslag i Fædrelandsvennen 20. jan. 2012.

Rådgiverens presentasjon falt i dårlig jord hos fylkesordfører Terje Damman (H) og gruppeleder for Høyre i Kristiansand, Hans Otto Lund, som mener regionen har oppfylt kravene i belønningsavtalen. I et møte i Areal- og transportutvalget i Kristiansandsregionen 26. januar, kritiserte de to Høyre-profilene åpent og i kraftige ordelag Jortveits opptreden i media. Blant annet kalte Lund det “uhørt at noen ansatte snakker ned en sak som er til behandling i departementet”. Og ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn (H), forsvarte sine partifellers angrep: “Er man ansatt i kommunen, er man på ett lag. Når dette laget kjemper for å oppnå noe, støtter man laget”. Responsen er en tydelig forventning om at alle skal gå i takt.

Selv om saken senere ble løftet inn for bystyret gjennom en interpellasjon, mente verken ordfører eller bystyrets flertall at det var grunn til å sette spørsmål rundt åpenhet og ytringsfrihet på dagsorden. Medio april står saken igjen på agendaen i lokalmedia. Dessverre ser det ut til å være en reprise fra januar. Ordføreren er fremdeles fornøyd med både regelverket og praksisen, og det er lite betryggende å se at de svarene han gir betyr at han ennå ikke har forstått spørsmålet.

Verdiløst regelverk?

“Kristiansands kommunikasjonsstrategi bygger på statens prinsipper for offentlig kommunikasjon”, påpeker ordfører Grundekjøn i en kronikk i Fædrelandsvennen, 21. april 2012.

Ordføreren følger opp med å beskrive hvordan helhetsprinsippet, linjeprinsippet og delegasjonsprinsippet forsvarer angrepet på Jortveits opptreden i media. Det er vanskelig å være uenig med ordføreren i at alle tre er viktige styringsverktøy i offentlig forvaltning. Likevel er det ingen av dem som trumfer ytringsfriheten og kravet i Grunnlovens § 100 om en “åpen og opplyst offentlig samtale”. At rådmannen har rutiner for hvem som uttaler seg på vegne av kommunen, er i seg selv bra og nødvendig. Likevel kan ikke ytringsfriheten innskrenkes gjennom interne kommunikasjonsstrategier, eller av prinsipper om verken helhet, linje eller delegasjon. Den er nedfelt i Grunnloven og er gjeldende for alle borgere. En intern kommunikasjonsstrategi er altså ikke svaret på spørsmålet. Hva så med de etiske retningslinjene?

Det er lite ved Kristiansand kommunes etiske retningslinjer (pdf) som sådan som begrenser ansattes ytringsfrihet. På den annen side er det lite som oppfordrer til det motsatte. I 2007 vant Lillesand kommune Norsk Presseforbunds første åpenhetspris, blant annet på grunn av et gjennomgående prinsipp om meroffentlighet; tydelighet på ansattes rett til å ytre seg; og en holdning om at også kritiske tilbakemeldinger fra ansatte ønskes velkommen. Også nabokommunen Grimstad har tydelige etiske retningslinjer, som blant annet slår fast at ytringsfriheten gir ansatte rett til å uttale seg kritisk til forhold som berører virksomheten de jobber i, og at det at ansatte uttaler seg, basert på faglig innsikt, gir et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt. Forskjellen på deres regelverk og på Kristiansand kommunes etiske regelverk fra 2008, er ikke de overordnede prinsippene, men den tydelige stadfesting av hva de betyr i praksis.

Gå lydig i takt

Debatten rundt Jortveit-saken i Kristiansand har blant annet synliggjort to forhold som vanskeliggjør diskursen:

• Vi forholder oss ikke til skillet som må gå mellom ytringer fra enkeltpersoner og ytringer på vegne av kommunen som institusjon.
• I praksis forholder vi oss dernest til ytringsfrihet som noe som kan velges vekk til fordel for andre hensyn.

I Kristiansand har dette medført at kommunens øverste politiske ledelse bruker en intern kommunikasjonsstrategi til å forsvare at åpenhet og ytringsfrihet velges vekk til fordel for politiske strategier. De overordnede prinsippene i Grunnlovens § 100 er anerkjent i kommunens etiske retningslinjer fra 2008, men viser seg å være tilnærmet verdiløse når de skal oversettes til praktisk politikk. Likevel er det ingen vilje til å sette regelverket på den politiske dagsorden.

Mens nabokommunene Lillesand og Grimstad har forstått spørsmålet og gitt de rette svarene, har Kristiansand problemer med å praktisere som man prediker. Som så mange andre norske kommuner har den behov for et tydeligere regelverk som slår fast hva vi mener med ytringsfrihet og åpenhet i forvaltningen – ikke bare i prinsippet, men også i praksis.

Men først må vi forstå at ytringsfrihet ikke er et forhandlingskort som kan veksles inn i et ønske om lydig å gå i takt. Til det er demokratiet for viktig.

***
Red.anm.: Les ordfører Arvid Grundekjøns tilsvar til Eva Kvellands kritikk.

Ville bytte konsulenttjenester med etterutdanning av lærere

Askøy kommune har kuttet i skolebudsjettene. Samtidig bruker kommunen millionbeløp på konsulenttjenester og studieturer til New Zealand. 30. desember 2011 kritiserte seks av lærerne ved Kleppestø ungdomsskole konsulentbruken i lokalavisen Askøyværingen. De mente pengene ville vært bedre utnyttet om de ble brukt på etterutdanning, bli-kjentturer for elevene eller mindre undervisningsgrupper.

Uttalelsene førte til at lærerne fikk munnkurv og varsel om refs. En av dem fikk også en såkalt merknad av rektor. Kommunen mente lærerne brøt kommunens pressereglement og skadet kommunens omdømme.

Kritiserte skolekutt

En tilsvarende sak dukket opp i Frogn kommune. 17. januar 2012 kunne rektor ved Drøbak skole, Kristin Granne, fortelle lokalavisen Akershus Amtstidende om konsekvensene av nylig vedtatte budsjettkutt. Blant annet fryktet hun færre stillinger og færre lærertimer på elevene.

— Jeg tror alle ser at et kutt på to millioner kroner er alvorlig, sa hun til avisen.

Grannes uttalelser fikk kommunepolitiker og formannskapsrepresentant, Sigbjørn Odden, til å reagere. Han mente ifølge Akershus Amtstidende at det er «uheldig når kommunens ansatte problematiserer politiske vedtak i media som i artikkelen 17/1»:
— Dette er med på å skape konflikt mellom det administrative og politiske nivået i kommunen og det blir fort en sammenblanding av roller. Vi hadde ønsket at de viste litt mer selvkritikk i forhold til sin uttalelse i Amta 17/1, slik at det ikke etterlates et inntrykk av at vedtatte budsjett har medført en alvorlig situasjon for skolene i Frogn.

Uttalte seg om rapport

Kristiansand kommune har inngått en avtale med staten som gir belønningsmidler hvis kommunen får færre til å kjøre bil. 20. januar 2012 fortalte samferdselsrådgiver i by – og samfunnsenheten, Bjørne Jortveit, at kommunen antakeligvis ikke ville klare å oppnå tilstrekkelig nedgang i rushtrafikken. Uten stor nok trafikknedgang i rushtiden vil kommunen kunne gå glipp av penger. Han viste til en rapport som avslørte at biltrafikken kun hadde gått ned med vel en prosent de siste årene.

Jortveits uttalelse fikk kommunens ordfører til å reagere.
— Alle saksbehandlere og ansatte bør være klar over og tenke over regelverket vi har, uttalte ordføreren til Fædrelandsvennen 27. januar. Han mente saken var så betent at ordfører og rådmann burde vært kontaktet på forhånd.

Denne saken har ført til debatt om Kristiansand kommunes pressereglement. Eva Kvelland (V) er kritisk til kommunens praksis. Les hennes kommentar i Vox Publica her.

Fikk munnkurv — 20 sa opp

Familiens hus har vært Øygarden kommunes prestisjeprosjekt. Institusjonen er en sammenslåing av flere kommunale helsetjenester som blant annet PPT-tjenesten, barnevernet, helsestasjonen og avdeling for psykisk helse. Daværende barneminister, Audun Lysbakken, skrøt i 2011 av tiltaket. Under overflaten har det imidlertid murret. NRK melder at faglig uenighet ikke har vært akseptert og det skal ha eksistert et helsefarlig arbeidsmiljø. Varslinger om kritikkverdige forhold skal ha blitt ignorert.

Problemene har ført til at til sammen 20 medarbeidere har sagt opp sine stillinger. De ansatte skal ha fått munnkurv. Det hele endte med at rådmannen sa opp sin stilling på grunn av håndteringen av saken.

Kultursjef uttalte seg om kulturpolitikk

I februar 2011 uttalte fylkeskultursjef i Hordaland, Anna Elisa Tryti, seg kritisk til planene om et litteraturhus i Bergen. Under en tale i biblioteket spurte Tryti om byen virkelig har bruk for et slikt hus. Selv ønsket hun en annen beliggenhet og en annen organisering. Dette fikk politikere i Bergen til å reagere.

— Ingen av mine byråkrater i Bergen kommune kunne kommet med slike politiske kommentarer. Og hvis de hadde gjort det, ville det fått konsekvenser, uttalte kulturbyråd Harald V. Hove til Bergens Tidende 20. februar.

Ifølge Bergens Tidende 22. mars 2011 skal Tryti ha blitt kalt inn på teppet etter uttalelsene.

Åpenhetsindeksen avslører

Norsk Presseforbund laget i 2011 en åpenhetsindeks. Alle landets kommuner ble målt og rangert etter hvor åpen de er for media, innbyggere og omverden. Undersøkelsen avdekket blant annet at nesten syv av ti norske kommuner ikke har presisert i sitt regelverk av de ansatte har full ytringsfrihet. Les hele undersøkelsen her.

Kjenner du til lignende saker? Tips Vox Publica om saken!

Da jeg vurderte tema for masteroppgaven min i statsvitenskap, var ikke nettdebatt på listen over alternativer, for å si det sånn. Jeg ville skrive om politikernes innvandringsretorikk. Konsentrere meg om selve makten i menneskeskikkelse. Det var før veilederen min, professor Bernt Olav Aardal, kom over en undersøkelse om at innvandringspolitikk var den mest diskuterte politiske saken på Internett før stortingsvalget i 2009. “Hvorfor analysere politikerspråket, som så mange andre har gjort før deg”, spurte han. “Hvorfor ikke se på “folkets” syn på innvandringspolitikk og hvordan det kommer til uttrykk på Internett?”

Jeg likte ideen, ikke bare på grunn av min respekt for dyktige professorer, men også fordi jeg ved nærmere ettertanke begynte å se potensialet som ligger i en digital debattarena som er åpen for alle. Så jeg startet å fordype meg i fenomenet. Leste alt jeg kom over av studier, kommentarer og intervjuer. Analyserte en mengde debattinnlegg og intervjuet tre redaktører, før jeg et knapt år senere leverte masteroppgaven min med tittelen “Nettdebatt og demokrati — styring eller anarki?”

Atypisk innvandringsdebatt

Etter hvert som jeg leste mer om debattarenaen og studerte de forskjellige foraene for diskusjon som finnes på norske nettsider, ble det tydelig at nettdebatt ikke bare er nettdebatt. Kvaliteten varierer i stor grad fra forum til forum. Og mens interessen min for nettdebatt vokste, ble jeg mer nysgjerrig på hvordan redaksjonene kan påvirke debatten og hvilken effekt ulike tiltak kan ha. Den endelige problemstillingen så slik ut: I hvilken grad oppfyller debatten om innvandring på norske nettavisers diskusjonsfora kriterier for en ideell debatt i et deliberativt demokrati? Hvilke forskjeller finnes mellom diskusjonsfora med ulik grad av kontroll?

I ettertid har jeg fått spørmål om hvorfor jeg konsentrerte meg om innvandringstemaet. Det er ikke representativt, hevdet noen, og mente at det ofte er mer hets og færre saklige argumenter i nettdebatten om innvandring enn andre temaer. Overfor dem med slike innvendinger har jeg understreket at det var nødvendig å konsentrere seg om én diskusjonsgruppe for å oppnå sammenlignbare data. Valget falt på innvandring fordi det er blant de mest diskuterte temaene på nettet, og nettopp fordi det er på dette området man finner de mest ytterliggående holdningene. Metoden betegnes som “the extreme-case method”, og kjennetegnes av at utvalget er atypisk eller annerledes. Slike case er interessante, fordi det ofte er mer informasjon å hente, og eventuelle forskjeller mellom foraene kan bli tydeligere.

Habermask målestokk

Ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse studerte jeg et utvalg av nettdebatter med temaet innvandring på tre diskusjonsfora med ulik grad av kontroll (f. eks. redaksjonell styring og deltakelse i debattene, registrering av personopplysninger, og krav om fullt navn og oppfordring til andre personopplysninger). Debattforumet på Hegnar Online var utvalgsenheten med minst redaksjonell kontroll. Her var det før juli 2011 ingen krav om registrering, og debattene ble tilsynelatende i svært liten grad moderert. Debattsentralen i Aftenposten (som ble stengt høsten 2011) havnet midt på treet. Det var liten redaksjonell deltakelse og styring, og ingen krav om fullt navn. Deltakerne måtte opprette brukerkonto og dele personopplysninger med redaksjonen. Verdidebatt.no i avisen Vårt Land var det mest kontrollerte forumet. Her er det krav om å signere med fullt navn, og redaksjonen styrer til en viss grad debattene ved å fremheve de beste innleggene og selv svare på spørsmål og skrive egne innlegg for nettdebatten.

Det teoretiske utgangspunktet hentet jeg fra Jürgen Habermas’ teori om det deliberative demokratiet (samtaledemokratiet). Målet for det deliberative demokratiet er at meninger skal brytes mot hverandre gjennom samtale og diskusjon for å dempe konflikter, og at deltakerne til slutt respekterer det felles beste. Gjennom ny informasjon og refleksjon er det mulig å bli overbevist om at man selv ikke representerer den beste løsningen.

Et uoppnåelig ideal, vil mange hevde, men likevel et ideal som er blitt mye brukt i analyse av debatter mellom både politikere og andre debattanter, siden kjernen i teorien om det deliberative demokratiet, nemlig kommunikasjon mellom et mangfold av stemmer, av mange anses som en demokratisk nødvendighet i dagens samfunn.

For å måle grad av deliberasjon, brukte jeg ni kriterier som Raphael Kies (2010) har utarbeidet basert på Habermas’ demokratiteori: Inklusjon, diskursiv likhet, gjensidighet, begrunnelse, refleksjon, empati, oppriktighet, mangfold og ekstern innflytelse.

Kriteriene ble brukt som ledetråder i den videre innholdsanalysen.

Noen hundre analyserte debattinnlegg senere, var konklusjonen klar. Og den levnet liten tvil: Styring gir deliberasjon. Det er mulig for en redaksjon å kontrollere seg til et ryddigere nettforum.

Tydelige forskjeller

De største forskjellene fant jeg på kriteriene om begrunnelse, gjensidighet og empati. For eksempel er påstander og holdninger begrunnet med argumenter i 78 prosent av kommentarene på Verdidebatt.no, mot 45 prosent på Debattsentralen og kun 18 prosent på Hegnars Debattforum.

Gjensidighet målte jeg blant annet ved å se på grad av meningsutveksling, og forskjellene var store: 41 prosent av Verdidebatts innlegg inneholder et argument som knyttes direkte til et annet argument. De tilsvarende tallene for Debattsentralen og Debattforum er henholdsvis 10 prosent og 3 prosent.

Figur 1 viser tydelig at Verdidebatt kommer best ut på kriteriene som kjennetegner en god deliberativ debatt. Deretter følger Debattsentralen, mens Hegnar Onlines Debattforum imøtekommer disse kriteriene i minst grad.

Figur 1: Argumenter, meningsutveksling og refleksjon på Verdidebatt, Debattsentralen og Debattforum. Prosent.

Empati-kriteriet er ifølge Kies helt sentralt, siden de andre kriteriene springer ut fra nettopp dette. Dersom man er oppriktig interessert i sine medborgeres meninger og bekymringer, vil man være mer tilbøyelig til å lytte til deres argumenter, begrunne sine egne argumenter og skifte mening hvis man er overbevist.

Mangel på empati undersøkte jeg ved å kode krangling, skjellsord, personangrep, trusler og aggresjon samt rasisme, fordommer og hets.

Figur 2: Grad av empati på Verdidebatt, Debattsentralen og Debattforum. Prosent.

På figur 2 ser vi kjennetegn som kan være til hinder for en god debatt i et deliberativt demokrati. Det er Hegnar Online som har den høyeste andelen innlegg med som indikerer mangel på empati, og Verdidebatt har den laveste andelen.

22. juli endret debatten

Interessen for nettdebatt blusset opp i etterkant av terrorangrepene 22. juli. Det viste seg at Anders Behring Breivik hadde vært en aktiv nettdebattant. Og det ble også kjent at Behring Breivik langt ifra var alene om å fronte farlige holdninger på nett, slik Øyvind Strømmen skrev om i Aftenposten allerede 23. juli.

Avis etter avis endret reglementet for nettdebatt til det strengere, samtidig som politikerne messet frem ordene om åpenhet og demokrati. Mer åpenhet og demokrati, du liksom, fnyste mange nettdebattanter. Paradoksalt nok, tror jeg et strammere grep rundt nettdebattarenaen kan ha ført til nettopp mer åpenhet og demokrati — i hvert fall i betydningen at flere skal bli hørt. La meg forklare: Ikke lenge etter terrorangrepet, fikk jeg jobb som vikar i Aftenpostens debattredaksjon. En av oppgavene mine var å følge med på nettdebatten og gripe inn hvis det forekom overtramp. Sammen med en mer aktiv moderering av og deltakelse i debatten, ble det satset mer på å invitere ulike aktører til både å skrive og kommentere saker på nett. Flere av kommentatorene og redaktørene i avisen er også blitt mer aktive i kommentarfeltet under egne saker, og svarer ofte på spørsmål fra leserne.

Kombinasjonen ga resultater; mange av debattene ble gode, og det uten at vi trengte å innskrenke ytringsfriheten ved å nekte folk å skrive anonymt — en løsning mange andre redaksjoner valgte. Med gode debatter stiger interessen for hva som blir sagt i kommentarfeltet. Flere får sjansen til å bli hørt — dermed blir det mer åpenhet og demokrati. Erfaringene mine fra Aftenposten samsvarer altså med analysene jeg gjorde i masteroppgaven: Mer innblanding fra redaksjonen fører til en bedre og mer ordnet debatt.

Alle må bli hørt

Jeg jobber nå som ansvarlig for Si ;D, Aftenpostens debattside for ungdom. Også her skiller målgruppen seg betraktelig fra den typiske Aftenposten-debattant. Språket er mer direkte. Meningene ofte klare og sjelden pakket inn i passivt akademikerspråk som kan være både tungt og kjedelig å lese. Uten å sammenligne nettdebattantene med barn for øvrig, ønsker jeg (i ekte habermask ånd) å understreke hvor viktig det er å lytte til alle samfunnets grupper, uavhengig av antall år på skolebenken, yrkestittel og nettverk. Og for å bli hørt, trenger man en ytringsarena. Diskusjonsforaene og kommentarfeltene er ypperlige kandidater for en arena hvor alle kan uttale seg om hva de vil. Men det krever betydelig innsats og selvkontroll fra deltakerne selv, klare regler og en redaksjon som er villig til å sette av ressurser nok til å følge opp debattene og debattantene.

I forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik har Aftenposten tatt enda et midlertidig grep: forhåndsmoderering av nettdebatten. Noen nettdebattanter har reagert negativt på dette, og debattleder på nett Mina Hauge Nærland svarer følgende:

“Den første uken av rettssaken opplevde vi flere ting. Det ble mobilisert blant en del debattanter som kom med uforbeholden støtte til Anders Behring Breivik, og vi opplevde truende kommentarer og sjikane av overlevende etter Utøya. Vi kan ikke godta denne typen støtte til drap eller hets av mennesker i en sårbar situasjon. Derfor innførte vi forhåndsmoderering i en periode.”

Aftenposten kunne ha valgt å stenge kommentarfeltene under rettssaken. I stedet opprettholder man muligheten for leserne til å ytre seg, samtidig som man sikrer seg mot verbale angrep mot sårbare individer. Forhåndsmoderering av debatten er ikke en ideell løsning, men i visse situasjoner kan det være nødvendig. Spesielt hvis alternativet er null debatt.

Litteraturreferanser:
Berg, Ingvild (2011): Nettdebatt og demokrati – styring eller anarki? Universitetet i Oslo.
Kies, Raphaël (2010): Promises and limits of web-deliberation. New York: Palgrave Macmillan.