Et av kjennetegnene ved Hagen er hans kroppsspråk under andre deltageres innlegg. Den kroppslige adferd man utøver mens andre debattanter snakker, kalles i forskningen for bakgrunnsadferd (”background behavior”). Hagen utøver ofte en meget aktiv bakgrunnsadferd. Han benytter seg især av nonverbale avvisninger av motstanderen. Når eksempelvis Kristin Halvorsen (SV) eller – især – Jens Stoltenberg (Ap) har ordet er det ikke uvanlig at Hagen med kropp, hender og ansikt tydelig viser at motstanderen er helt galt på vei.

Det gjorde han også i NRK-debatten. Et eksempel var da Kjersti Toppe (Sp) sa at man ikke kan sammenlikne å gi svangerskapspenger til gravide og å gi penger til å bygge sykehjemsplasser, slik som hun mener Hagen sa. Da han under innlegget lente seg undrende tilbake og trakk pusten oppgitt sendte han et tydelig signal om at Toppe åpenbart har misforstått noe.

Mest vanlig i kritiserende bakgrunnsadferd hos Hagen – og andre debattanter – er å riste på hodet. Da Stoltenberg torsdag kveld la sine argumenter frem, ristet Hagen avvisende på hodet og fikk dermed både fjernet oppmerksomheten fra Stoltenberg og gitt uttrykk for at statsministeren ikke vet hva han snakker om.

For kamerafolk er slik aktiv bakgrunnsadferd en god mulighet for å skape litt mer aktivt og levende fjernsyn. Det gir mer dramatikk og følelser når man kan kryssklippe mellom en som taler og en som reagerer nonverbalt. Problemet er naturligvis at da verken hører eller forstår vi det den talende sier.

De fleste av oss tenker vel intuitivt at selv om slik negativ og kritiserende bakgrunnsadferd kan være både upassende, irriterende og etisk problematisk, så er det jo slik man vinner debatter.

Men nei, slik er det ikke. For fjernsynsdebatter involverer ikke bare politiske motstandere, men også seerne. Og det er oss som seere som bestemmer hvem som vinner eller taper. Studier av negativ adferd og aggresjon i slike situasjoner viser at tilhørere eller fjernsynsseere straffer dem som utøver denne adferden.

Det samme gjelder debattanter som utøver negativ bakgrunnsadferd. Jevnt over vurderer seerne ikke bare negative, avvisende og hoderistende personer som mindre sympatiske, de gir dem også lavere troverdighet og ofte vurderer seerne til og med deres argumenter som mindre overbevisende.

Og det stopper ikke her. Flere studier viser nemlig at ikke bare nedvurderer de dem som angriper med negativ bakgrunnsadferd. De oppvurderer samtidig dem som utsettes for det.

Du rister kanskje på hodet av dette. Men hva synes du selv om folk som rister på hodet?

• Databasejakt med WikiLeaks: Espen Andersen forteller om hvordan NRK bearbeidet og presenterte materiale fra de lekkede Afghanistan-dokumentene.
• Landbruksstøtte: Tommy Kaas beretter om hvordan han fikk ut data om norsk landbruksstøtte på oppdrag fra VG. Kaas er i Bergen førstkommende tirsdag og forteller om sine erfaringer med datadrevet journalistikk, så vent mer fra Kaas her.
• Fortellinger og rådata: Alan McLean fra New York Times har lagt ut en svært interessant presentasjon om hvordan avisen arbeider med datakilder. Se nedenfor.

Som mange andre nyheter, bygger denne på data hentet fra en offentlig virksomhet, i dette tilfelle Lånekassen (for ordens skyld, artikkelen har også andre kilder!). Framover vil vi i den nye Vox Publica-serien “Aktuelt datasett” se nærmere på slike datakildebaserte nyheter. Hvordan løser mediene sakene, og hva kunne eventuelt vært gjort annerledes? Hva med datakildene, har dataeieren gjort dem tilgjengelig for viderebruk på riktig måte? Hensikten er blant annet å skape mer interesse for utviklingen av datadrevet journalistikk. Inspirasjon er særlig hentet fra The Guardians Datablog.

Et sentralt datasett i Aftenpostens artikkel er “Gjennomsnittsgjeld ved avsluttet utdanning”. Aftenposten har trukket ut tall fra fire år (1989, 1999, 2004, 2009) og publisert i et søylediagram. Det bør imidlertid være interessant for mange å se på hele datasettet, som er publisert i html-format på Lånekassens nettsted (se også øvrig lånekassestatistikk).

Dette datasettet går bare tilbake til 1994 (Aftenposten har fått litt spesialservice og fått ut tallet for 1989). Det er kolonnen “Høyere utdanning” med beløp omregnet til 2009-kroneverdi som brukes. Det er tydelig at økningen det vinkles på har funnet sted de siste fire årene. I perioden 1994-2005 økte faktisk ikke gjennomsnittsgjelden ved avsluttet utdanning i det hele tatt. Fra 2005 til 2009 har økningen vært på drøyt 9 prosent — så blir det et tolkningsspørsmål om det er riktig å kalle dette “eksplosivt”.

Html-tabellene Lånekassen tilbyr her er ikke et godt format for den som vil jobbe videre med tallene. Offentlig sektors datakilder bør absolutt publiseres i et nedlastbart og redigerbart format, som et minimum i et regneark (se vår “bruksanvisning”). Vi har hentet ut denne tabellen og publisert den som et Google-regneark:

• Last ned dataene fra Google dokumenter.

Offentlige virksomheter bør være klar over at offentlighetsloven gir journalister og andre mulighet til å kreve data utlevert i “alle eksisterende formater”. Et skred av innsynsbegjæringer kan forebygges ved å publisere data i riktige formater.

• Hva kan du gjøre med disse dataene? Har du ideer til visualisering eller sammenstilling med andre datakilder?

Vi har også gjort informasjon om datasettet tilgjengelig via datakildeportalen no.ckan.net. Alle kan også bidra til denne oversikten ved å legge ut informasjon om datakilder der.

Selv vg.no virker litt overrasket og slår fast at den nyansatte vil få 832.000 i lønn. Kanskje jeg skulle skifte jobb, det er mer enn man får som professor på universitetet. I hvert fall på humaniora og SV, hvor vi utdanner retorikere til å bli ….  ja, for eksempel taleskrivere. Men kanskje lønnsnivået likevel ikke er det mest interessante. Det er heller ikke sikkert at den som blir ansatt vil få topplønnen i et lønnsspenn som for seniorrådgivere begynner på 569.800 kroner. Det er mer interessant at den nyopprettete stilling så åpenbart og utilslørt er en taleskriverstilling.

Jeg har tidligere skrevet om at man i det politiske systemet ikke blir ansatt som taleskriver, man er sekretær eller rådgiver, noen ganger informasjonsmedarbeider eller pressesekretær. Men slik er det åpenbart ikke mer.

I USA er Obamas taleskriver Jon Favreau både velkjent og beundret for sine verbale evner. I den igangværende svenske valgkampen skriver avisene anerkjennende om partiledernes skribenter. ”De hjälper partiledarna att hitta orden” var overskriften på Dagens Nyheter på nettet tredje juli. Her forteller Moa Berglöf hvordan hun som ”politisk sakkunnig” (taleskriver) utformer taler for statsminister Reinfelt. Vi lærer hvilken utdanning hun har, hva hennes drivkraft er og hvilke politiske forebilder hun har. Vi lærer det samme om Anneli Toresson, som er politisk sekretær (taleskriver) for Mona Sahlin. Holdningen i artikkelen er ikke kritisk til at partiledere og statsministere ikke skriver deres egne taler (alene), men bruker i stedet spaltene på at berette om arbeidsprosessen og taleskrivernes syn på hva som er en god tale, en god taler og en god taleskriver. 

Den samme anerkjennende holdningen finner vi i en artikkel på Svenske Dagbladets nettsider (19. august). Her skriver Peter Adler at ”Talskrivaren på väg ta steget ut i rampljuset”. Peter Adler er ikke journalist ved avisen, men ”retorisk konsult, talskrivare och gästföreläsare i retorik vid Lunds universitet”.

I Danmark – som siden 80-tallet har hatt en universitetsutdanning i retorikk – har man lenge hatt den samme åpenhet om taleskrivere og kommunikasjonsrådgivere. Som idoler og sportsstjerner har flere av dem figurert på forsiden av månedsmagasiner med glossy forsider. Når de forlater deres minister får de gjerne egne fjernsynsprogrammer eller spalter i avisene.

Nå opplever vi altså samme tendensen i Norge. Politisk taleskrivning er blitt profesjonalisert, kjent og (delvis) anerkjent. Det er bra. Stjernestatus for de nye verbale heltene er ikke nødvendigvis ønskelig, men åpenhet om de politiske (kommunikasjons)prosesser er viktig og profesjonalisering av yrker er nødvendig – og uunngåelig. Forhåpentlig kan det bidra til å styrke fordelene og minske ulempene ved politisk taleskrivning.