Foreningens mål er at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler. Om nødvendig, med Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMK) som siste instans.

Direktivet er prøvet for domstolene i en rekke europeiske land og funnet i strid enten med landets grunnlov og/eller med I alle de europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har den blitt ansett som stridende mot grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Viktig for varslere

Muligheten og rettigheten til fritt å kommunisere digitalt uten overvåking og lagring er spesielt viktig for varslere og medier. Kildevern og anonymitet er avgjørende for at varslere skal kunne avlevere informasjon og opplysninger om kritikkverdige forhold uten å frykte for egen sikkerhet. Nettopp derfor er denne kampen mot direktivet helt grunnleggende sett fra en varslers ståsted. Det er grunn til å frykte at når slike data er lagret, vil muligheten for å utvide bruken av tilgjengelige opplysninger og informasjon kunne utvides til å jakte på varslere, slik vi har sett det i forhold til WikiLeaks og Bradley Manning.

DP trenger penger for å kjøre saken for domstolene, og du kan bidra.

At arbeidsgivere og arbeidstakere er organisert gir i seg selv et bedre varslingsvern. Syv av ti saker ble løst når tillitsvalgte ble koblet inn. Det er interessant å se at de mest kjente varslerne i Norge har ikke vært fagorganisert.

Tangens lesning og tolkning av Fafos undersøkelse «Med rett til å varsle» fra 2010 er svært betenkelig og svært upresis. 7 av 10 varslere rapporterer riktignok at forholdet man varslet om opphørte eller ble forbedret med bistand. Men varslere som får bistand, får den bare delvis fra nettopp tillitsvalgte. Og en stor andel arbeidstakere opplever at lovbestemmelsene om varsling fra 2007 har gjort det lettere og tryggere å varsle. Interessant nok konkluderer FAFO:

Samtidig synes verken toppledere eller de med tillitsverv at det i praksis ikke har hatt særlig betydning.

Og med et slikt bakteppe blir varslervernet i beste fall redusert til en medlemsfordel for fagorganiserte. Eller for å gjenta LO-sekretæren:

Det er interessant å se at de mest kjente varslerne i Norge har ikke vært fagorganisert.

Skjønt, det er jo ikke sikkert at tidligere LO-ansatt Ingunn Yssen og den oppsagte Fellesforbund-varsleren Jarle Kirketeig deler Tangens virkelighetsbeskrivelse av at fagorganisering er en garanti for anstendig behandling.

Organisasjonsarbeider Jarle Kirketeig i Fellesforbundet er sagt opp fra stillingen lokalavdelingen etter at han sa ifra om langvarig trakassering på jobben. Kirketeig uttalte i lokalpressen i august at fylkeslederen i Sogn og Fjordanes avdeling i Fellesforbundet over lang tid hadde trakassert Kirketeig og flere andre ansatte. Styret i lokallaget skal ha kjent til konflikten i fem år uten å gjøre noe med forholdene. Forbundsstyret i Fellesforbundet blirneste uke en orientering om saken.

Mens Kirketeig har mottatt støtte fra andre i fagbevegelsen i og utenfor fagbevegelsen, blant andre Ingunn Yssen (kjent fra Valla-saken), reagerer fylkeslederen i LO, Arvid Langeland med forbannelse over saken:

Eg meinar dette her er eit uverdig spel det som foregår. Det er uverdig i forhold til fagrørsla. Eg tykkjer det vitnar om ei offentleg avretting. Kor mykje skal ein tillitsvald tole frå sine eigne. Dei kan varsle internt.

Men Kirketeig er ikke alene i sin kritikk. En rekke nåværende og tidligere ansatte og tillitsvalgte kan fortelle om rystende forhold under den kritiserte fylkeslederen.  Sånn sett er dette ikke et enkelttilfelle som enkelt kan avfeies. LO og resten av fagbevegelsen har et særskilt ansvar for å opptre anstendig i ansettelsesforhold og i forhold til vern av varslere. Men på tross av det, har denne lederatferden fått fortsette i mange år.

Og paradoksalt nok er Fellesforbundets forhold til egne ansatte åpenbart så komplisert organisert, at Kirketeig selv ikke fra forbundsstyret kan forvente en endelig løsning på saken. Forbundsstyret kan eventuelt krevet et ekstraordinært årsmøte i Fellesforbundets avdeling 19 (Sogn og Fjordane) — og bare årsmøtet kan oppheve oppsigelsen.

Vern gjennom hånsopprekning?

Arbeidsmiljøloven fastsetter et klart juridisk forbud mot represalier overfor arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold. Men i Fellesforbundet later dette vernet å være redusert til simpelt flertall i styrets votering ved håndsopprekning. Er dette fagbevegelsen verdig? Det tar i alle fall ikke hensyn til varslerens og arbeidstakerens verdighet. Da kan da være på sin plass å minne om at nettopp fagbevegelsen har lovet å arbeide for å styrke varslervernet i arbeidslivet.

Anmeld saken til politiet, kun hvis du tåler å anmelde din arbeidsgiver. Det er betydelig risiko for at din karriere i det firmaet er over. Anmelder du, vil du sannsynligvis ikke sitte med nok dokumentasjon og saken blir henlagt. Det er en vanskelig situasjon. Det er varsleren som ofte blir taperen.

Sivertsen var leder i Oslo fengsel da han sa i fra om økonomiske misforhold i fengselet. Anklagene var harde og dreide seg om utbetaling av lønn uten hjemmel, privatbruk av tjenestebil og fabrikkering av bevis, skriver VG. Pål Stenstad varslet om kritikkverdige forhold til Norweld, og deler Sivertsens syn på varslervernet i Arbeidsmiljøloven:

Lovverket har ikke rot i virkeligheten i det hele tatt. Det er kun fint på papiret. Uten et varslertilsyn blir det umulig å si fra. Det er kun én taper i disse sakene og det er varsleren.

Stenstad og Sivertsen deltok med sine erfaringer på Norsk Presseforbunds Åpenhetstinget.

Sykepleierne Gjertrud Hannasvik og Oline Lothe Hesselberg mottar i morgen ytrings- og varslingsprisen Stockmanns hammer for årene 2010 og 2011. Gjertrud Hannasvik var den som i 2009 og 2010 varslet om omfattende juks med håndteringen av ventelister ved Sykehuset Asker og Bærum. Oline Hesselberg varslet om lovstridige forhold ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo i den såkalte Adecco saken. Overrekkelsen finner sted i Sykepleiernes Hus (Tollbugaten 22 i Oslo) på selveste sykepleierdagen 12. mai klokken 1300. Juryens formann, advokat Rune Berg, uttaler i en pressemelding:

Begge er verdige vinnere av prisen Stockmanns hammer. Vi har derfor valgt å dele ut prisen både for 2010 og 2011 i år.

By so doing they have multiplied the effect of these leaks beyond what could have been expected originally. In a world dominated by talk over electronic media, the Internet, social media and cyber activism, one may be tempted to forget the fundamental role played by traditional  and mainstream print media in strengthening the free flow of information around the world, and as a result in the movements for greater freedom.  Their role remains particularly crucial in a world still characterised by uneven and unequal access to the means of electronic communication.

Callamard understreket under prisutdelingen i dag ved Universitetet i Malaga at de fem mediehusene har bidratt til at regjeringers og andre offentlige aktørers press for å ramme og kneble WikiLeaks og varslere gjennom boikott og trusler, ikke har lykkes.

I en pressemelding fra menneskeretts- og ytringsfrihetsorganisasjonen ARTICLE 19 understrekes det  at de offentliggjorte diplomatiske dokumentene og journalistikken rundt dem har avslørt informasjon som er viktig for publikum globalt, så som korrupsjon i Afghanistan, Kenya, Tunisia, og Nigeria. De har også rettet søkelys på sensur i Kina og Russland. Andre tema har vært amerikanske myndigheters forsøk på å presse spanske myndigheter til å forhindre rettsforfølgelse av amerikanske militæres drap på en spansk journalist i Irak.

Norge og WikiLeaks

Den norske regjeringen tok i fjor raskt avstand fra lekkasjene fra WikiLeaks, og utenriksminister Jonas Gahr-Støre uttalte til NRK:

Jeg tar generelt avstand fra at vanlig diplomatisk korrespondanse legges ut på den måten. Grunnen er at det er en viktig del av vårt forhold med andre land at vi har diplomater som kan skrive fortrolig hjem.

Siden utmerket den norske regjeringen seg ved å nekte kommentarer til artikler som bygget helt eller delvis på de diplomatiske dokumentene fra WikiLeaks. Aftenposten var en av de norske avisene som hadde tilgang til de mange dokumentene fra WikiLeaks. UNESCOs markerer den internasjonale dagen for pressefrihet 2. mai 2011 (World Press Freedom Day 2011).

—

Artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Ad:varsel.

Som ung og ny i FpU hadde eg ein enorm beundring for dei med posisjonar.Den beundringa du sjølv hadde for «leiarstjernene» gløymer du når du blir «leiarstjerne» sjølv. Då eg var nestformann i FpU, tenkte eg aldri på meg sjølv som eit maktmenneske. Min største feil var nok å ikkje erkjenne kva for makt eg hadde.

Selvbevissthet rundt makt og roller er en god start, men selvsagt ikke tilstrekkelig for å sikre at den som varsler om alvorlige kritikkverdige forhold behandles korrekt. Den siste tids saker i FrP skyldes ikke at partiledelsen ikke har visst, men at makten ikke har ønsket å handle på bakgrunn av informasjonen de har fått – fra ulike varslere.

Varsling om høve som involverer menneske med makt er vanskeleg – uansett. Dette gjeld i FpU, som i alle andre organisasjonar som involverer folk med kjensler. Som medmenneske og maktmenneske har vi alle eit ansvar for å lage ein kultur som oppmuntrar folk til å seie i frå viss dei føler dei er utsett for urett. Uansett kven det involverer og kva skuldingane går ut på.

Den beste måten å oppfordre til varsling på, er å sørge for at varslerne behandles anstendig og korrekt. Og at makten faktisk foretar seg noe når de varsles om at noe er galt. For hva skulle ellers være formålet med å varsle makten? Sjelesorg og trøst kan man hente hos helt andre aktører.

Er det symptomatisk at hun kaller artikkelen «Vi har alle et ansvar»? Vi vet jo at når «alle har ansvar», er det i praksis ingen som har det.

—

Artikkelen er opprinnelig publisert på bloggen Ad:varsel.

Tingretten mener overfaktureringen skyldtes en annen kontraktsforståelse enn det Økokrim har lagt til grunn i rettssaken, og at det feilfakturerte beløpet er lite i forhold til kontraktens totale størrelse. Dessuten har retten lagt vekt på at Siemens allerede har tilbakebetalt Forsvaret 75 millioner kroner.

Ifølge Per-Yngve Monsen viser dommen at å varsle mot selskaper om alvorlige, kritikkverdige forhold, og i saker som berører selskapenes ledelse, skal man være ytterst varsom med. Til Ringsaker Blad uttalte Monsen 12. mars at han frarådet alle potensielle varslere om å varsle:

Du er uten beskyttelse. Uansett venner og støttespillere står du alene og naken mot en overmakt som har alle ressurser – økonomi, dyktige advokater, revisorer og andre med kompetanse til å hjelpe. Samfunnet har intet apparat til å hjelpe deg, intet lovverk som beskytter deg, ingen institusjoner som ivaretar varslerens interesser eller bistår han når motparten har kjørt han på felgen. Dermed står man igjen uten jobb og uten normale framtidsmuligheter i yrkeslivet, ofte stigmatisert gjennom slurvete og kunnskapsløs medieomtale. Å være varsler er rett og slett for mye for et enkeltmenneske.

Relaterte artikler

Siemens-topper i rettssak

Fritt Ord pris til Siemens-varsler Per-Yngve Monsen

Muldvarpen i Siemens forteller sin historie

Zola-prisen til Siemens-varsler

Ad:varsel har skrevet en rekke artikler om Siemens-saken, fra 2005 til i dag. Noen av dem finner du her.

Administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, videresendte en e-post som inneholdt identifiserende opplysninger om den ansatte som hadde varslet om uverdige arbeidsforhold ved sykehjemmet. E-posten ble videresendt til ledelsen ved det aktuelle sykehjemmet. Furulund fastholder at han gjorde en korrekt vurdering da han videresendte e-posten.

Det var arbeidstakerens ektefelle som varslet NHO-lederen om de kritikkverdige arbeidsforholdene på konas arbeidsplass. Hun valgte etter konfrontasjon med sykehjemledelsen å si opp stillingen sin:

Jeg tenkte med en gang at her kan jeg ikke jobbe.

Fafo-forsker Sissel Trygstad kritiserer NHO for slett håndtering av saken. Hør hele intervjuet med Sissel Trygstad på NRK Østlandsendingen:

Det er ikke bra å avsløre identiteten når han eller hun ikke ønsker det selv. Dette er ingen god håndtering.

NHO og varsling

I NHOs policy for varsling i næringslivet presiseres det at det skal legges til rette for varsling av kritikkverdige forhold, og at varslere ikke skal møtes med negative reaksjoner:

«Det er ikke akseptabelt å reagere negativt mot ansatte som tar opp kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte. Eksempler på negative reaksjoner er:

• Forbigåelse i forhold til arbeidsoppgaver eller lønnsutvikling.
• Bruk av ulike hersketeknikker for å holde varsleren utenfor det sosiale miljø.
• Mobbing eller utfrysing.

Bedriftsledelsen har ansvar for at negative reaksjoner ikke forekommer, verken fra ledere eller fra kolleger.»

Furulund har kanskje ikke lest sine egne retningslinjer?