Høyesterett har slått fast at anonyme kilder på nett har krav på kildevernets beskyttelse, såfremt mediet/nettstedet er underlagt redaktøransvar. Politiets krav om å få utlevert identifiserende brukerdata fra www.dinside.no og Aller Internett i forbindelse med etterforskning av en anonym nettdebattant ble forkastet. En beslutning som vil få betydning for varslere også, feks. i forbindelse med offentliggjøring av dokumenter og opplysninger til nettsteder som Wikileaks eller mediene.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening understreker overfor E24 betydningen dommen har:

Det er vesentlig for hele mediesektoren, og helt grunnleggende for demokratiet og ytringsfriheten at kildevernet kommer til anvendelse i alle publiseringsformer som er underlagt redaktøransvaret. Vi er svært glad for denne enstemmige og entydige kjennelsen fra Høyesterett om at vern av anonym forfatter og kilde også omfatter slikt innhold i nettmediene.

Nettstedet Din Side publiserte ifjor en artikkel om rettigheter og plikter i forbindelse med funn av kulturminner. I artikkelens debattfelt påstod en av debattantene om at han hadde funnet en runestein som han ikke hadde rapportert til kulturminnemyndigheter, men tvert imot solgt den på eBay – og altså gjort seg skyldig i en straffbar handling. Politiet ønsket derfor brukeropplysningene om vedkommende fra Din Side, slik at vedkommende kunne identifiseres og etterforkes. Din Side nektet, med referanse til at vedkommende var beskyttet av kildevernet.

Nå har Din Side fått Høyesteretts medhold i at kildevernet gjelder på nett også, i medier underlagt redaktøransvar. Du kan lese hele dommen på Norsk Redaktørforenings nettsider (pdf) eller et sammendrag på domstol.no.

Les mer om saken:

• Journalisten
• Dagbladet
• E24
• Din Side
• VG

Simonsen advokatselskap DA har siden 2006 samlet inn bevis og bistått rettighetshavere med å stanse ulovlig fildeling (musikk, film, programvare mv.). Advokatselskapet fikk, etter klage, juni 2009 forlenget sin tillatelse fra Personvernnemda, selv om altså Datatilsynet i 2009 mente at den private etterretningsvirksomheten burde stanses inntil det forelå et klarere lovverk.

Advokatselskapet skriver i sin klage til Personvernnemda:

Advokatfirma Simonsen har et bredt mandat fra rettighetsorganisasjonene, men iverksetter utredning etter konkrete oppdrag – de overvåker ikke internett generelt. Det finnes prioriterte lister over låter, filmer etc som skal overvåkes, dette er lister som rullerer. Utreder søker etter konkrete verker og deretter ser de på IP-adressene som kan knyttes til det krenkede verket. Utreder oppsøker også nettsteder hvor krenkelser erfaringsmessig finner sted.

Ikke nok med det. Kampanjen Dele – ikke stjele organiserer 37 norske rettighetsorganisasjoner som mener at ordningen med privat overvåking bør utvides og at konsesjonsfri rett til overvåking av norske innbyggere bør tillates – for kulturlivet! Enhver rettighetshaver eller organisasjon bør altså kunne iverksette overvåking av enkeltpersoner og nettsteder og samle inn sensitive personopplysninger om hvem som helst, såfremt de mistenkes for brudd på opphavsretten. Når også Norsk Journalistlag fronter en slik holdning, blir spørsmålet om varsling og kildevern i vår digitale verden ekstra aktuelt og satt på spissen. Hvis ikke journalistene ser verdien av kildevern, hvem skal vi forvente gjør det da?

Visst er det forbudt å stjele, og det er forståelig at rettighetshavere ønsker å beskytte sin eiendom. Men hvorfor er det rimelig at de som mistenkes for å rappe og dele Bjørn Eidsvågs album digitalt fritt bør kunne overvåkes og registreres i regi av hvem som helst, mens overvåking av potensielle konemishandlere, pedofile, innsidehandlere, landeveisrøvere og industrispioner i norsk næringsliv må være gjenstand for politiets tilfeldige priotering av ressurser. Mange vitale interesser kunne vært sikret med mer overvåking, mer datainnsamling og mer datalagring. Kanskje. Men vi er også et fritt og demokratisk samfunn, og av den grunn er vi pålagt å veie rettststatsprinsippene mot feks plateselskapenes og artistenes økonomiske interesser.

Overvåking som terapi for teknologiangst

Rettighetsorganisasjonenes maniske jakt på fildelerne kan like godt hevdes å være et forsøk på å presse befolkningen inn i rettslige og teknologisk foreldede forretningsmodeller. Fildeling er en effektiv måte å distribuere innhold på, som kulturindustrien angstbitersk har bekjempet siden Napster. Framfor å gjøre det lettere å kjøpe og dele opphavsrettlig beskyttet innhold lovlig, har kulturlivet innbitt bekjempet enhver løsning som forbrukerne har vist at de ønsker.

I det siste har vi fått streaming, via Wimp og Spotify, som for min del innebærer at jeg nå månedlig betaler for å leie musikk. Og jeg er ikke den eneste som ikke lenger forholder meg til CDer. Til tross for dette insisterer norsk kulturliv på døende forretningsmodeller, og hevder innbyggernes foretrukne måter å forbruke og dele kulturelt innhold er kriminalitet. Til tross for at det statistisk altså viser seg å være lønnsomt.

Med dette bakteppet framstår jakten på fildelerne som panisk og livsfarlig. Dersom det etablerer seg en norm og en kultur for privat overvåking, vil også det omstridte Datalagringsdirektivet framstå som rasjonelt; hvorfor ikke liksågodt lagre alle digitale spor for alle innbyggere, i tilfelle det senere skulle vise seg å finnes dokumentasjon på lovbrudd. Hvor lang tid tar det før kulturindustrien (og andre) krever innsyn i de offentlige dataregistrene? Paradoksalt nok er altså Norsk Journalistlag for fri rett til privat overvåkning av mistenkte brudd på opphavsretten, men mot offentlig lagring av data (Datalagringsdirektivet) til bruk i etterforskning av strafferettslige lovbrudd i politiets regi.

Personvern, kildevern og varslervern

For kildevernet er denne prinsippløse holdningen fra journalistlaget – både til sitt eget fag journalistikken og til rettsstatsprinsippene, fullstendig ødeleggende. For varslerne og øvrige kilder vil en generell fullmakt til privat etterforskning medføre at kanalene til offentligheten stenges. Hvem vil ønske å kritisere, varsle eller uttale seg, dersom man vet at enhver organisasjon kan gjennomføre systematisk etterforskning – både i forkant og etterkant.

I en slik verden forstår man kanskje bedre hvordan en organiasjon som Wikileaks dekker et helt nødvendig behov. Behovet for beskyttelse av anonyme varslere og kilder blir helt avgjørende i en verden hvor rettsstatsprinsippene i økende grad reduseres til hinder i beskyttelsen av enhver bransjes mer eller mindre legitime økonomiske interesser. For fildeling er ikke bare brukt til opphavsrettslige ulovligheter. I like stor grad representerer fildeling en effektiv distribusjonsform av lovlig og demokratisk nødvendig informasjon og innhold. Det har Wikileaks vist oss.

Jeg har atskillig større forståelse for det amerikanske behovet for økt sikkerhet rundt sine ambassader, enn visesangerens suverene og ukontrollerte rett til å etterforske innbyggernes påståtte ulovligheter på nett. Men begge disse sakene viser at debatten for eller mot Datalagringsdirektivet (DLD) ikke helt dekker de utfordringene vi står overfor når det gjelder personvern, kildevern og vern av varslere.

For helt på siden av DLD-debatten og den påståtte overvåkingsskandalen ved USAs ambassade, fortsetter altså advokatfirmaet Simonsen ufortrødent sin private etterretningsvirksomhet helt uten offentlig kontroll. Betryggende?

Dokumentarredaksjonen Kalla Fakta i svenske TV4 dokumenterer hvordan manglende vern for svenske varslere bidrar til at stadig færre svensker våger å varsle om kritikkverdige forhold. Men allerede i 2005 var tausheten i svensk arbeidsliv et problem, da fagforbundet SEKO gjennomførte kampanjen “Vi vägrar at holda tyst”.

Svenske varslere har fremdeles ingen lovbestemmelser som verner varslere mot represalier, slik som norske arbeidsmiljøloven beskytter norske varslere. I dokumentaren står tre varslere fram med sine historier: sykepleier Peter Magnusson, kartograf Anders Ahlmark og den kritiske kjøkkenassisten Karin Olsson forteller sine historier til TV4s Kalla Fakta.

Magnusson avslørte at rasistiske holdninger på sykehuset medførte at pasienter av utenlandsk opprinnelse fikk dårligere helsestell enn øvrige pasienter. Ahlmark avdekket at det var feil i Sjöfartsverkets sjøkart som var årsaken til en grunnstøting ved Södertälje. Karin Olsson ble sykemeldt i ett år etter utskjellig og trakassering fra ledelse og kollegaer… for leserbrev i lokalavisen om at de eldre fikk for dårlig og næringsfattig mat!

Alle tre ble utsatt for trakassering, anklager og utstøting. Ingen av dem møtte vilje hos arbeidsgiverne til å diskutere innholdet i varslingen: rasismen, det feilaktie skjøkartet eller maten. Snarere ble de møtt med angrep på sin egen person, til tross for at påstandene i Ahlmarks og Magnussons tilfeller ble dokumentert av uavhengige instanser.

I dokumentaren deltar også norske Per-Yngve Monsen med sin varslerhistorie fra Siemens, samt forsker Birthe Taraldseth ved Universitetet i Bergen.

Programmet kan du se her:

Røkke-skipper Roy Johansen på Aker Seafoods-tråleren «Hekktind» (eid av Aker Seafoods-selskapet Nordland Havfiske AS) erkjenner overfor E24 å ha sendt en SMS til den 46 år gamle varsleren som anklager Aker Seafoods for ulovlig dumping av fisk:

Jeg sendte den meldingen for å finne ut hvem som hadde laget videoen og for å få ham til å innrømme at det var han som sto bak. Det var ikke så mange andre aktuelle.

Johansen erkjenner altså både å ha drevet etterforskning i saken og for å ha sendt formuleringen “brent alle sine bruer”. I Røkke-skipper Johansens øyne er den 46 år gamle varsleren slett ingen varsler, men en alminnelig illojal forhenværende ansatt. Johansen har med formuleringen “brent alle dine bruer” gjort det krystallklart at varsleren skal slite med å få arbeid innen fiskerinæringen i framtiden.

Varsleren har levert dokumentasjon i form av film av det han mener er ulovlig dumping. Konserndirektør for Aker Seafoods flåteavdeling, Trond Williksen, sier til VG at de ser svært alvorlig på saken:

Vi er sjokkert over påstandene som kommer frem og det som vises i videoen. Dette er kraftige og alvorlige beskyldninger, og nå er vi ute etter å komme til bunns i hva som er fakta i denne saken. Dette er praksis og holdninger som går i mot alt vi står for.

I mellomtiden lar altså det Røkke-eide konsernet skipper Johansen (og andre?) herje fritt med den tidligere ansatte, som altså angivelig har varslet om “praksis og holdninger som går mot alt det Aker Seafood står for”. Da burde man kanskje aktivt beskytte mannen og sikre at han får det vernet og den behandlingen han etter loven skal ha.

Hvordan en så sentral fisker og eier som Kjell Inge Røkke og Aker Seafood behandler potensielle varslere for å sikre trygg og miljøvennlig mat, er av stor symbolsk verdi. La oss håpe at denne melding om fiske blir tatt helt til topps.

Høyesterett tar i disse dager stilling til kildevernets grenser på internett. Et av prinsippspørsmålene domstolen skal ta stilling til, er om lesernes meninger på nett skal ha samme beskyttelse (kildevern) som leserbrev i papirbaserte og trykte medier. Politiet har forlangt at identiteten bak en leserkommentar på www.dinside.no skal utleveres, slik at vedkommende kan etterforskes for miljøkriminalitet.

Kildevernet er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp i et fritt og demokratisk samfunn. Kildevernet er  en (av flere) forutsetning for at pressen og samfunnet som sådan skal kunne sikre seg fri tilgang på informasjon av betyding for samfunnet. Av og til må altså mennesker kunne forlange beskyttelse mot represalier og konsekvenser av egne handlinger og utsagn, nettopp fordi samfunnets behov for relevant informasjon er viktigere enn feks. straffbarheten i en enkelt handling. I dette tilfellet, altså at mannen opplyste at han hadde funnet og solgt en runestein for å slippe utgravinger på egen eiendom.

Ingen edel handling i seg selv, men viktig for oss som samfunn at vi får vite at slikt skjer. Hvis mannen strafforfølges for sin kommentar på nett,  vil trolig få andre våge å fortelle om liknende forhold – nettopp i frykt for straff og represalier. Kildevernet er på ingen måte et juridisk amnesti for kriminelle handlinger, men snarere en forsikring om at mediene ikke er en forlengelse av politiets egne etterforskninger.

Lagmannsrettens dom er uklar på hvor grensen for kildevernet på nett skal være. Kildevernet i Norge er klart svakere enn for eksempel i Sverige, som blant annet har meddelarskyddet som beskytter personer som uttaler seg til pressen.

Kildevernet er en særlig viktig institusjon for norske varslere. Vi får derfor håpe Høyesterett ser muligheten til å styrke kildevernet, framfor å svekke det.

Masterstudent Ane Grete Vik ved Universitetet i Bergen dokumentert at misfornøyde ansatte er mer tilbøyelige til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Undersøkelsen er viet 30 sider i tidsskriftet Søkelys på Arbeidslivet (pdf 4,2 MB).

Viks analyse omfatter 16 000 nordmenn over 18 år og konklusjonen er at jo mindre en arbeidstager trives, jo større er sannsynligheten for den ansatte vil varsle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen. Undersøkelsen viser også at de som vasler i all hovedsak møtes med velvilje, både fra kollegaer og ledelse. Overraskende nok viser resultatene at det er de som i størst grad forventer negative reaksjoner som velger å varsle:

Resultatene indikerer at det å utføre oppgaver uten god opplæring, dårlig forhold på arbeidsplassen, at man er i fare for å miste jobben, og opplevelsen av å ha lite innflytelse og egenkontroll er forbundet med større hyppighet av varsling.

Wikileaks’ talsmann, den omstridte Julian Assange, mottok i dag The Sam Adams Award. Overrekkelsen skjedde under dagens Wikileaks’ pressekonferanse omkring offentliggjøringen av nye 400.000 hemmelige dokumenter som omhandler krigen i Irak.

The Sam Adams Award gis årlig til etterretningspersonell som har utvist integritet og etisk holdning. Prisen har sitt navn etter den tidligere CIA-varslere Samuel A. Adams.

Fritt Ord har gitt 100.000 kroner i støtte til Ad:varsel.  Bloggen er en av 16 bloggprosjekter som får økonomisk støtte til utvikling, drift eller nyetablering.  Fritt Ord skriver selv om ordningen og tildelingen:

Fritt Ords bloggutlysning er et eksperimentelt prosjekt som tar sikte på å skape nye plattformer for hvordan nettmediene kan ta form i Norge. Utlysningen søker også å bygge opp alternative stemmer. Blogger som åpner for debatt og dialog, og prosjekter som er nyskapende innenfor det norske blogguniverset er blitt prioritert.

Dette er et håndslag til en blogg som er dedikert de kanskje mest utsatte i norsk arbeidsliv og offentlighet: varslerne. De lever en ussel tilværelse i limbo mellom ytringsfrihetens skinn og illojalitetens ytterste mørke. Ad:varsel skal med Fritt Ords generøse hjelp, etablere seg på nytt i norsk samfunnsdebatt – nå også  i samarbeid med nettmagasinet Vox Publica.

Arbeidstakeres ytringsfrihet og varsling spesielt vil bli et stadig mer aktuelt tema etter hvert som framveksten av sosiale medier tvinger virksomheter og myndigheter til å tenke kommunikasjon på nye måter. Ad:varsels oppdrag er å rette søkelys på varsling og arbeidstakeres ytringsfrihet, med spesielt fokus på å få styrket lovverket og bidra til bedre og klarere vern av varslere.

Samarbeidet med Fritt Ord og Vox Publica vil gi ny energi og nytt fokus på varslernes og varslingens situasjon i Norge.