Basert på et datamateriale fra Heritage Foundation har Karl Sluis laget en fin interaktiv visualisering av det globale nærværet av amerikanske soldater i perioden 1950-2005. Visualiseringen fungerer best på visualizing.org, så klikk deg dit. Jeg likte bruken av piltaster for å bevege seg fra år til år, det gjør det lett å studere utviklingen i ro og mak. Merk omfanget av soldater i Europa under hele den kalde krigen.

Fordi dataene ikke er oppdatert etter 2005, får man ikke med den nylige uttrekningen av tropper fra Irak.

Datasettet kan lastes ned fra Heritage Foundations sider.

• Videreutvikle script som konverterer rådata fra stortingets voteringssystem til XML koblet mot unik ID på hver stortingsrepresentat og saks-ID hos Stortinget.
• Lage script som genererer RSS-kilde med daglige endringer fra Stortingets nye datatjeneste.
• Lage/forbedre/tilpasse websystem for publisering av stemmedata (se http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi for prototype)
• Forsøkte å sette opp norsk utgave av http://www.nosdeputes.fr eller http://sejmometr.pl/, gjerne med inspirasjon fra http://www.publicwhip.org.uk/ og http://www.theyworkforyou.com/

Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.

Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.

Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.

The Supply Chain of CO2 emissions:

• Se og last ned data
• Lag grafikk
• Les om forskningen bak

Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.

En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.

Andre forslag til endringer i direktivet:

• Making it a general rule that all documents made accessible by public sector bodies can be re-used for any purpose, commercial or non-commercial, unless protected by third party copyright;
• Making it compulsory to provide data in commonly-used, machine-readable formats, to ensure data can be effectively re-used.
• Massively expanding the reach of the Directive to include libraries, museums and archives for the first time; the existing 2003 rules will apply to data from such institutions.

Alt dette er tiltak de som arbeider for bedre tilgang til offentlige data har bedt om lenge, så Kommisjonens forslag vil antakelig bli godt mottatt. Implementert fullt ut, vil disse reglene forenkle tilgangen til datakilder betydelig (se vurderinger fra Jonathan Gray på Guardians Datablog).

Forslaget til endringer i direktivet går nå til Rådet og Parlamentet i EU. Dersom forslaget overlever denne prosessen, skal det så implementeres i medlemslandene (og EØS-landene).

I tillegg ønsker Kommisjonen å gå foran med et godt eksempel. Den vil i løpet av våren 2012 åpne tilgang til sine egne data. En egen portal for dette er under utvikling. En paneuropeisk portal der man kan finne data fra de europeiske landene på ett sted skal komme på plass våren 2013. Videre loves det 100 millioner euro til forskning på teknologi for datahåndtering. Åpne data skal også prioriteres i de kommende EU-programmene for forskning.

Dokumenter (alle i pdf):

• Kommisjonens strategi for åpne data
• Forslaget til endringer i PSI-direktivet
• Forslaget til åpning av Kommisjonens egne data og dokumenter

DIFI, Fornyingsdepartementet, MediArena og en bråte andre er med på å arrangere.

• Bergen: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema.
• Oslo: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema

Også i fjor ble det arrangert slike verksteder. Jeg deltok på begge, og varianten i Bergen var mest vellykket av én veldig klar årsak: Deltakerne ble gitt definerte oppdrag om å lage noe ut av to utvalgte datasett. En slik innsnevring av materiale må til for å konsentrere kreativiteten i grupper når tiden man har til rådighet er så knapp. Resultatene ble da også imponerende.

I år får deltakerne i begge byer tilgang på enhetsregisteret fra Brønnøysund.

Arrangementene inngår i den internasjonale dagen for åpne data — sjekk Open Data Day.

OPPDATERING: Her er forslagene til applikasjoner og løsninger som ble produsert i løpet av dagen.

Publish What You Fund-indeksen for 2011 toppes av Verdensbanken foran The Global Fund. Sverige kommer på sjetteplass og Danmark er nr. 8.

En viktig årsak til at Norge representert ved Norad scorer så lavt i forhold til nabolandene er den manglende oppfølgingen av det internasjonale initiativet om åpning av data om bistand (IATI). Felles standarder og regler for publisering av data i hele bistandens leveringskjede — fra den opprinnelige bevilgningen til ferdig prosjekt — utarbeides av IATI-sekretariatet. Målet er full sporbarhet av bistandsmidlene.

Norge sluttet seg til IATI fra starten i 2008, men følger ikke lenger opp arbeidet. IATI-sekretariatet i Storbritannia har tross purringer ikke fått noe svar på om eller når norske myndigheter vil implementere standardene.

IATI er sentralt i anbefalingene til norske myndigheter fra Publish What You Fund. “Norge bør lage en tidsplan for implementeringen og begynne å publisere informasjon gjennom IATI-registeret”, skriver organisasjonen. Registeret inneholder informasjon om alle datakilder som tilgjengeliggjøres i henhold til IATI-standarden.

Norge kritiseres også for manglende systematisk publisering av informasjon om landene som mottar bistand — det vil si landstrategier, budsjetter, evalueringer og resultater.

Listen over land og organisasjoner som enten har begynt å publisere sine data etter standarden, eller har forpliktet seg til en tidsplan for dette, begynner å bli lang. Blant disse er Verdensbanken, EU-kommisjonen, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia,

Da jeg skrev en artikkel om temaet tidligere i år, var svaret fra Norad at man vil oppfylle internasjonale krav til åpenhet i bistand, men at dette kan gjøres uten å publisere i IATI-standarden. Hvorfor Norad distanserer seg fra IATI, ble ikke forklart. Det er flere grunner til at beslutningen er vanskelig å forstå:

• Anti-korrupsjon: “Det er tyveri fra verdens fattige”, sa bistandsminister Erik Solheim sist uke. Det var Utenriksdepartementets undersøkelse av økonomiske misligheter i norske bistandsprosjekter som fikk Solheim til å reagere slik. Korrupsjon og sløsing kan svekke opinionens oppslutning om bistand. Nettopp dette er et av de sterkeste argumentene for maksimal åpenhet om bistandsprosjekter — jo større åpenhet, jo større sjanse for å avsløre og korrigere problemer og dårlig styring underveis i prosessen fra giver til ferdig prosjekt. Det virker rimelig at felles internasjonale standarder vil lette innsyn.
• Naboene gjør det: Det meste tyder på at IATI blir den internasjonale standarden som åpenhet i bistand vil måles etter. Land som tradisjonelt står Norge nær, som de skandinaviske naboene og Storbritannia, omfavner IATI. Da virker det merkelig at Norge skal satse på sin egen løsning.
• Omdømmeeffekt: Den dårlige plasseringen på rangeringen er et første eksempel på den negative omdømmeeffekten det gir å stå utenfor IATI. Etter hvert som stadig flere givere av bistand publiserer sine data etter IATI-standarden, vil Norge oppleve flere slike tilbakeslag. Allerede under FN-konferansen i Busan i Sør-Korea i månedsskiftet november-desember vil Norges nøling med IATI bli lagt merke til. På dette ministermøtet skal arbeidet med åpenhet i bistand evalueres og drives videre.

Publish What You Fund vurderer betydningen av IATI slik, med en argumentasjon som er velkjent fra debatten om åpning av offentlig sektors data for viderebruk:

Comparability of information is what turns more information into better information. IATI is the common standard that is making this possible.(…) Crucially, IATI enables users to map, search and re-use information, allowing aid agencies to publish once but use many times. This reduces the cost and inefficiency of serial re-issuing of information in slightly different formats for the needs of different audiences and users.

Her kan du se hvordan rangeringen er satt sammen og de ulike indikatorene vektet. Du kan også lage din egen vekting av indikatorene.

På regjeringens valgportal er det publisert noen nøkkeldata om valget til kommunestyrer og fylkesting. Positivt er det at datakilder er lagt ut til nedlasting i regnearkformat:

• Kommunevalget: Dette regnearket inneholder kommunenummer, kommunenavn, partikode, partinavn, kandidatnummer og navn, kandidatens fødselsår, kjønn, evt. stemmetillegg (se forklaring), og om kandidaten også stilte i 2007.
• Fylkestingsvalget: Her inneholder regnearket samme type data, med fylkeskommunens navn og nummer istedenfor kommunen.

Statistisk sentralbyrå har også data om kandidatene, og har sammenstilt ulike variabler (se temaside om valg). Mange er opptatt av ungdoms engasjement i politikken etter massakren på Utøya. Ser man på fordelingen av listekandidater til kommunestyrevalget i den yngste aldersgruppen 18-29 år, viser det seg faktisk at det er flest kandidater blant 19-åringene. Mannlige 19-åringer er den største enkeltgruppen. Last ned datasett (xls).

Mange flere datasett om valg og kandidater kan hentes ut fra SSBs statistikkbank.

Data må være siterbare

Toby Green leder OECDs publiseringsvirksomhet og har lenge arbeidet med utvikling av vitenskapelig publisering. Her har visualisering alltid spilt en rolle, påpekte han, og mimret om gamle dager i Oxford der forlaget han jobbet i hadde et eget rom med designere som tegnet om forskernes visualiseringer til presentabel standard. I dag tilbyr et forlag som Springer 1,3 millioner illustrasjoner fra vitenskapelige tidsskrifter. Forskningslitteraturen kan navigeres gjennom bilder istedenfor tekst, og bildene er koblet til tekstene fra de vitenskapelige tidsskriftene.

Etter hvert som mer forskningsdata blir tilgjengelig, må det utvikles gode løsninger for å publisere data på måter som er siterbare, framhevet Green. Hvis det ikke gjøres, blir det vanskelig å lenke til datakildene og dataene kan lettere forsvinne igjen (her er det lett å tenke på en av nettets svøper, lenkeråten som oppstår når websider fjernes eller skifter adresse).

I OECDs “Bedre liv”-indeks er visualiseringen knyttet til all OECDs research og data, poengterte Green. Slik dokumentasjon er viktig for å bygge tillit hos brukerne. Som kjent kan man finne all slags løse påstander på nettet.

Urbane operativsystemer

Assaf Biderman presenterte flere prosjekter fra MITs Senseable city lab. Med forskjellige tilnærminger forsøker man her å avdekke det Biderman kalte urbane operativsystemer, og i partnerskap med byer (Roma, Seattle, København, Singapore ble nevnt) bruke kunnskapen til å forbedre byplanlegging og -organisering, for eksempel av samferdsel. Tankegangen er at noen av vår tids største utfordringer er knyttet til byene (de står for størsteparten av energiforbruk og klimaendrende utslipp).

Blant metodene er å samle inn (anonymiserte) data fra mobiltelefontrafikk, for blant annet å se hvordan folk beveger seg gjenom byen. Visualisering er her naturligvis sentralt i analysen av dataene.

Søppel på reisefot (ill: MIT)

I København ble en egen duppeditt til å feste på sykkelens bakhjul utviklet. Den lades opp når man trår og bremser, og kan gi ekstra skyv i motbakker. Samtidig er den en sensor som samler inn data som syklisten så kan hente inn til sin smarttelefon. Dataene kan deles med andre, kommenteres osv.

Visualiseringer er ikke (bare) pynt

Forskeren Enrico Bertinis budskap var at visualisering er uunnværlig som erkjennelsesmetode, i hvert fall innen visse typer kunnskapsproduksjon. Med det ville han imøtegå en for snever debatt om visualiseringers nytteverdi.

Et av eksemplene var hentet fra Vast Challenge, en årlig konkurranse innen datavisualisering. I år er en av utfordringene å analysere en epidemi som sprer seg i en by. Deltakerne får utlevert datasett, og skal løse to oppgaver: Hva var epidemiens kilde? Og hvordan blir smitten overført?

Denne typen problemer lar seg lett og slett ikke løse uten å ta i bruk visualisering, hevdet Bertini (han utdyper her på bloggen sin). Nå er det helst innen forskning på noen fagfelt og kunnskapsintensive bransjer hvor visualisering er uunnværlig på denne måten. Men dette er ikke å kimse av, mener Bertini — tross alt arbeider disse relativt små gruppene med viktige ting som å kurere sykdommer eller redusere fattigdom.

Åpne data, åpne verktøy, åpne fellesskap

Programmerer og designer Gregor Aisch står bak mange fine interaktive visualiseringer. Han har også laget en ny versjon av verktøyet Where does my money go, som brukes til å visualisere budsjettdata. Plattformen Open Spending har vokst ut av dette prosjektet, og her separereres data og visualisering gjennom et API.

Aisch gikk inn for åpenhet i alle ledd i kjeden datakilder-programmering-visualisering, og i utviklingen av fellesskap rundt datavisualisering. Eksisterende verktøy har gjerne gode sider, men svikter på noen av områdene, framholdt Aisch. Eksemplene hans var ManyEyes (lar folk visualisere, men verktøyet er ikke åpent, brukerfellesskapet har dødd hen), Gapminder (flott verktøy, men lar ikke folk bruke sine egne datasett), Wordle (har stort potensial, er ikke oppdatert på flere år, prosjektet synes nedlagt).

Impure — eksperimentelt visualiseringsverktøy

Santiago Ortiz fra spanske Bestiario viste fram Impure, det kanskje mest fascinerende prosjektet (grunnen til at jeg har plassert det sist og ikke først i oppsummeringen, er at jeg ikke har hatt tid til å teste det! Hvis du har prøvd Impure, del gjerne erfaringene dine her). Det ambisiøse målet er å lage et program som folk uten ekspertkunnskap kan ta i bruk for å lage avanserte visualiseringer med “live” tilgang til datakilder (han brukte materiale fra Twitter under presentasjonen sin). Ortiz viste hvordan datakilder analyseres og visualiseres direkte på en stor skjermflate, som ved å tegne på en elektronisk tavle.

Byenes historie, laget med Impure. (ill: Bestiario)

Et eksempel på visualisering som er laget med Impure er denne presentasjon av den historiske utviklingen av befolkninger i byer.

Undertegnede hadde æren av å være med i juryen, og var med på å vurdere bidragene i konkurransen om beste ide (jeg hadde også bePart øverst på listen).

Mange gode vinnere, og også mange andre gode og ikke minst varierte prosjekter. Her er det bare å la seg inspirere.

Jeg vil tippe at McCandless er mer kjent blant designere og kunstnere enn blant journalister. Derfor var det slående at han tok utgangspunkt i sin egen bakgrunn som journalist da han i går presenterte ideene sine på seminaret Visualizing Europe i Brussel.

Datavisualisering er en ny form for fotojournalistikk, sa McCandless. Med det mener han at man med visuell presentasjon kan forandre perspektivet på datakilder og informasjon. Man kan ta “satellittbilder” av data, for eksempel ved å sammenstille datasett og plotte dem inn på et kart (her er et bilde med eksemplet han brukte på dette).

For McCandless dreier datavisualisering seg om å “åpne sinnene og øke den generelle bakgrunnsforståelsen”. Her synes jeg han leverer en veldig presis beskrivelse av sitt eget prosjekt. Ofte dreier visualiseringene hans seg rett og slett om enkel og effektiv presentasjon av rene faktaopplysninger. En gjenganger er grafikk som viser forholdet mellom enorme pengebeløp. Billioner og milliarder blafrer gjennom nyhetsbildet hver dag, men McCandless gjør forskjellen forståelig.

Denne måten å “øke bakgrunnsforståelsen” på vil mange nyhetsjournalister oppfatte som et steg bort fra det journalistikken egentlig skal dreie seg om — jakten på den siste utviklingen i en sak. Men McCandless’ suksess gir en pekepinn på noe flere har vært inne på: Hva om publikum kan ha vel så stor nytte av å få presentert fakta og kontekst som er helt sentrale for den som vil forholde seg til politikk og samfunn? Opplysninger som i tradisjonell journalistikk forutsettes kjent og — nettopp — gjemmes i den usynlige bakgrunnen.

Et eksempel kan være visualisering av budsjetter. Tradisjonell journalistikk dreier seg om de politisk spennende kranglene om endringer i forhold til fjorårets budsjett. Viktig nok, men endringene er nødvendigvis små, og i blant er det særdeles nyttig å bli minnet om hva som er de store postene i budsjettene. Det hører også med til informasjonen man må kjenne til for å være en politisk opplyst borger.

McCandless har blitt populær også fordi han lager morsomme ting, bare ta en titt på animasjonen “Debtris”. Du blir fortalt at du “egentlig ikke har lov til å leke med dataene”, sa McCandless i Brussel, men hvorfor ikke?

For datajournalistikk-interesserte varmer det å se at McCandless og hans medarbeidere publiserer dataene bak visualiseringene, slik at andre kan sjekke kildene og vurdere om arbeidet holder mål (og det gjør de visst, McCandless fortalte om ramsalte, men konstruktive tilbakemeldinger). McCandless har også grep om gjenbruk av egne data, som i det store arbeidet med å oppsummere forskningsresultater om effekten av kosttilskudd. Her kan han hurtig lage nye versjoner når det kommer ny forskning.

Se også:

• Livet er mer enn bare BNP, om OECDs Bedre liv-indeks.
• Jan Willem Tulps oppsummering av Visualizing Europe
• Twitter-meldinger om #vizeurope-seminaret