Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Mer om de britiske vyene for viderebruk av offentlige data.
Frigivelsen av kartdata i Storbritannia, som jeg skrev om i går, settes her inn i sin kontekst i et innlegg signert Tim Berners-Lee og Nigel Shadbolt:
Det britiske kartverket skal frigi data — Gordon Brown legger prestisje i data-åpenhet.
Både i Storbritannia og Norge arbeides det med å få frigitt mer av offentlig sektors data for viderebruk. Men de to regjeringenes tilnærming til arbeidet kunne ikke vært mer forskjellig.
I går offentliggjorde den britiske regjeringen at data fra kartverket Ordnance Survey skal frigis for viderebruk — også kommersiell — fra neste år. I første omgang frigis data om kommunegrenser og valgkretser, postnummerområder og såkalt “mid scale mapping information.” I desember starter en høringsprosess hvor det skal utredes hva slags data som ellers skal frigis. Her skal det konkluderes og endringer gjøres allerede innen april 2010.
Under presentasjonen i går var både statsminister Gordon Brown, kommunalministeren og Sir Tim Berners-Lee til stede. Brown har engasjert oppfinneren av world wide web som frontfigur for initiativet “Making Public Data Public”. Statsministeren kommenterte nyheten om kartdataene slik:
Forkjempere for en åpnere offentlig sektor får presentere sine ideer for EU-ministre denne uken.
Offentlig sektor i de europeiske landene må bli mer åpen. Borgerne må få sjansen til å delta i forbedringen av offentlige tjenester, særlig ved hjelp av digitale verktøy.
En gruppe som arbeider for reform av offentlig sektor i Europa har fått sjansen til å presentere dette synspunktet på en konferanse for EU-ministre i Malmö denne uken. Her vil de legge fram en “Erklæring om åpenhet” i europeiske offentlige tjenester. Erklæringen bygger på tre prinsipper: Transparens, deltakelse og tilrettelegging. Viderebruk av offentlig sektors data framheves slik:
Statens kartverk overrasker: Fra 1. desember åpnes tilgangen til de ettertraktede digitale kartene – men ikke til dataene bak.
Ønsket om fri, eller i hvert fall rimeligere, tilgang til Statens kartverks data har vært sterkt i brede miljøer i flere år. Kartverket produserer kart av høyere kvalitet enn de tilgjengelige alternativene, som Google Maps. I dag melder Kartverket at de åpner tilgangen til sine digitale karttjenester fra 1. desember.
Selve kartdataene blir imidlertid ikke frigitt nå, forteller informasjonssjef Åge Hadler i Statens kartverk. I første omgang vil man bare gi tilgang til visningstjenestene.
— Vi snakker ikke om vektordataene nå. De er lite interessante for folk flest, for du må ha kompetanse og GIS-verktøy for å kunne behandle disse. Det er det stort sett de profesjonelle kartfirmaene som sitter på. Folk flest kan ikke håndtere disse dataene, sier Hadler.
Kartverket oppfordrer interesserte til å være kreative: “Bruk kartene våre til å utvikle nye spennende tilleggstjenester,” står det på nettsidene. Men mange interesserte stoppet umiddelbart opp ved det første vilkåret for bruk, der det heter at tilgangen gjelder for “personlig bruk” av tjenester for visning av kartbilder. Hva kvalifiserer som “personlig bruk”? Jeg ba seksjonsleder for distribusjonsenheten i Kartverket Erland Røed oppklare dette.
To nye innlegg og to ferske initiativer i debatten om frigivelse av offentlige data.
Da vi tidligere i høst begynte på arbeidet med kartlegging av offentlig sektors datakilder, støtte vi raskt på stor interesse. Jeg har snakket med flere fagfolk både i offentlig og privat sektor som lengter etter å kunne frigi og viderebruke data i nye tjenester — og det gjelder langt mer enn de mest omtalte dataene som Statens kartverk sitter på.
Den økende interessen for temaet har jeg rapportert om før her på bloggen, men nå er det på tide med en ny runde. Fire observasjoner:
Enkel tilgang til informasjon om lokalpolitikeres stemmegivning burde være en selvfølge.
Det er en gjenganger: Etter hvert lokalvalg beklages det at valgdeltakelsen er så lav. I kommune- og fylkestingsvalget i 2007 stemte 61,7 prosent. Det var riktignok bedre enn bunnåret 2003, men likevel lavt.
Hva kan gjøres for å øke interessen for lokalpolitikken? Til tross for alle statlige pålegg og øremerkinger, er det fortsatt mye viktig som bestemmes lokalt. Lokale beslutninger påvirker oss på en ofte mer direkte merkbar måte enn de nasjonale. Så hvorfor er det så vanskelig å finne ut hva de enkelte folkevalgte faktisk har stemt i ulike saker?
Én grunn til laber interesse kan altså rett og slett være at en skal ha godt med både ressurser og tålmodighet for å orientere seg i det lokalpolitiske systemet. Lokalt engasjerer ofte enkeltsaker mer enn partier, derfor er ikke nødvendigvis partienes lokallag første stopp for den som vil orientere seg grundigere enn det de kan gjennom de lokale mediene.
Hva er viktig å tenke på når data skal frigis for gjenbruk? Vi har laget et utkast til bruksanvisning.
Prosjektet Fakta først arbeider med å kartlegge offentlige datakilder som bl.a. kan brukes til journalistiske formål. Første innlegg i bloggen fikk overskriften Data er fakta vi kan bruke. Lesere har oppfordret oss til å ta et skritt tilbake og forklare hvordan det rent teknisk går til når en virksomhet frigir data for viderebruk av andre. Hva kreves av tilrettelegging, hvilke formater er å foretrekke — det er noen av spørsmålene vi forsøker å svare på her.
I informasjonsvitenskapen beskrives data som “bærer av informasjon”, “en samling symboler som når de settes sammen etter bestemte regler, kan gi informasjon”[1]. Før vi har lagt på disse reglene omtales ofte datasettene som “rådata”. Det er så reglene vi bruker til å behandle rådataene som avgjør hvilken informasjon vi kan få ut av dem. Å dele data åpner for alternative måter å behandle dataene på, alternative regelsett til å oversette rådata til informasjon. Hvis dette gjøres på metodisk holdbare måter blir dataene omgjort til informasjon vi kan bruke. I beste fall hjelper dette oss til å basere vår forståelse av verden på fakta.
Internasjonal trend mot mer åpne data helt i tråd med SSBs ønsker, sier sjef for nye websider.
Det skapte god stemning i mange utviklermiljøer da Statistisk sentralbyrå tidligere i år gjorde kjent at de vil inkludere et åpent programmeringsgrensesnitt (API) i sine nye nettsider. Det vil gjøre det lettere for interesserte på utsiden å gjenbruke statistikkbyråets data i nye sammenhenger. Et API lar utviklere hente ut data på en enkel måte: Dataene hentes via sin logiske struktur, og kan deretter gjenbrukes uten at man må gjenskape den originale datastrukturen (databasen) i sitt eget system.
Et av målene med de nye SSB-nettsidene er nettopp å øke muligheten for gjenbruk og videreformidling av data, forteller leder for prosjektet Nye ssb.no Per Olav Løvbak. SSB satser blant annet på å gjøre figurer og tabeller lettere tilgjengelig for republisering på andre nettsteder, på samme måte som for eksempel YouTube-videoer i dag kan vises i sin helhet på eksterne sider (embedding).
Ny tjeneste lar brukere sammenligne lovbrudd i politidistrikter landet over.
Nylig rapporterte vi her om britenes langt fremskredne planer for et ordentlig frislipp av offentlig sektors data. Denne uken ble en ny tjeneste lansert på et interessant samfunnsområde — kriminalitet.
Crime Mapper gir brukerne muligheten til å orientere seg i kriminalstatistikken til sitt politidistrikt. Man kan også sammenligne kriminalitetsnivået i ulike distrikter og se på utviklingen innenfor ulike typer forbrytelser.
Tjenesten virker fornuftig lagt opp, selv om kartvisningen ikke ser så opplysende ut for meg. For øvrig er det RSS-feed, slik at brukere kan følge med på ny informasjon som blir lagt ut om distriktene de er interessert i (e-post-varsling hadde også vært nyttig). Og data for hvert distrikt kan lastes ned i csv-format, slik at utviklere kan arbeide videre med dem.
Transparens er i ferd med å bli så populært at vi risikerer å skape en problematisk ideologi.
Mer åpenhet, mer offentlighet, mer transparens — det er en av de ideene det liksom ikke går an å være imot. Mer åpenhet om politikeres og politiske partiers bindinger og nettverk vil styrke tilliten til det politiske systemet. Når mer av offentlig sektors data gjøres tilgjengelig, vil vi både få økt verdiskaping og potensielt bedre offentlige tjenester.
Slike forestillinger motiverer et stigende antall prosjekter i Norge og internasjonalt. Den ligger også delvis til grunn for prosjektet denne bloggen rapporterer fra — om frigivelse av offentlig sektors data.
I veldig mange tilfeller er det også vanskelig å se noe problematisk ved å gjøre datasett tilgjengelig for viderebruk. Eksempler: Meteorologisk institutt gjør værdataene sine tilgjengelig så alle kan få mer presise værvarsler. SSB gir enhver sjansen til å bli klokere på samfunnet ved å pusle sammen tabeller i Statistikkbanken.
Men så var det motforestillingene. Den siste uken har det rast en debatt i amerikanske New Republic, etter at jussprofessor Lawrence Lessig publiserte et essay med den provoserende tittelen “Against transparency.” Her går Lessig ut mot det han kaller den “nakne transparensbevegelsen”:
Flere prosjekter og mer interesse for åpne offentlige data.
Bare i løpet av den korte perioden vi har jobbet med prosjektet om status for frigivelse av offentlige data, har det dukket opp nye grupper og personer som angriper temaet fra ulike synsvinkler.
Bare de siste dagene har jeg notert disse:
OPPDATERING 23. oktober: Bente Kalsnes har også laget en oversikt over “techpolitics” i Skandinavia (på engelsk). Her er det listet opp enda flere interessante initiativer.
Går foran med å gjøre offentlige data tilgjengelig.
Meteorologisk institutt og NRKs samarbeidsprosjekt yr.no er vinneren av Fyrlyktprisen for 2009. Den deles ut av Statens dataforum til en virksomhet som har “utmerket seg positivt innen IT-området, som kan tjene som et forbilde for andre.”
Av spesiell interesse her: Juryen begrunner valget blant annet med at yr.no går foran i arbeidet med å gjøre offentlige data tilgjengelig.
For noen dager siden ble Meteorologisk institutt kåret til den offentlige virksomheten med best omdømme, så det er rene prisdrysset over meteorologene om dagen.
Som jeg skrev om omdømmeprisen — noe av det spennende er hva slags lærdommer andre offentlige virksomheter trekker av all yr-hederen: Å gjøre egne data tilgjengelig, eller å lage en superpopulær nett-tjeneste?
Offentlige data omtales i statsbudsjettet.
I statsbudsjettet som ble lagt fram i dag omtaler Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) spørsmålet om frigivelse av offentlige data slik:
Den nye offentleglova med forskrifter trådde i kraft 1.1.2009. Den inneheld nye reglar om vidarebruk av offentleg informasjon og gjennomfører EU-direktiv 2003/98/EF. Bakgrunnen for direktivet er eit ønskje om å leggje til rette for innovasjon og verdiskaping gjennom forskrifter om like vilkår og prinsipp for prising av vidarebruk av offentleg informasjon. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i 2010 greie ut kor stort potensialet for verdiskaping er i utvalde sektorar og vil vurdere kva for tiltak som skal til for å utløyse innovasjonseffekten og verdiskapingspotensialet som ligg i vidarebruk av offentlege data. Departementet vil òg kartleggje kva for informasjon som finst tilgjengeleg i dei forskjellige etatane og til kva vilkår. Ein del av dette er å fullføre og evaluere igangsette pilotprosjekt. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil følgje med på korleis nye prisingsprinsipp utviklar seg og på utviklinga av nye reglar og forbod mot avtalar om einerett for distribusjon av offentleg informasjon.
OPPDATERING: Teknisk Ukeblad har mer om FADs budsjett.