I debatten om framtiden for pressestøtten høres ofte ønsker om at noe av støtten må tilfalle nettbaserte medier, eller i hvert fall være såkalt plattformnøytral (ikke bare gå til papiraviser). Foreløpig er det ikke kommet fram mange konkrete ideer til hvordan støtte til nettmedier skulle utformes, men nå tar Fritt Ord initiativet. Stiftelsen har satt av 2,5 millioner kroner som skal deles ut i år, opplyser direktør Erik Rudeng. Midlene utlyses i løpet av juni.

Kriteriene er ikke helt ferdig formulert, men internt har man brukt betegnelsen “bloggstøtte” på initiativet.

— Vi vil først og fremst legge vekt på personlige bloggsider, men også journalistiske prosjekter, sier Rudeng.

— Vår interesse ut fra Fritt Ords perspektiv ligger i å berike ikke minst meningsdannelsen, og til dels nyhetsfunksjonen, utenfor de store redaksjonene. Et sted mellom kommentar og journalistikk vil dette måtte ligge, utdyper han.

Diskusjonene om pressestøtten og det statlige Mediestøtteutvalgets arbeid har inspirert til Fritt Ords satsing. Nå er Rudeng nysgjerrig på responsen.

— Det er ingen som helt vet hva slags prosjekter folk vil komme opp med hvis de får disse midlene. Dette initiativet kan bidra til å dokumentere interesser og behov. Vi håper det vil bli et konstruktivt innslag.

Vox Publica har tidligere skrevet om det britiske fondet 4iP, som støtter digitale medieprosjekter. Dette fondet har imidlertid langt større beløp til disposisjon og er mer orientert mot teknologiprosjekter enn det Fritt Ords bloggstøtte vil være, ifølge Rudeng.

Søknadene som kommer inn vil bli vurdert av en egen jury bestående av Jill Walker Rettberg, Marika Lüders, Sven Egil Omdal og Gisle Hannemyr.

OPPDATERING 30. juni: Fritt Ord har nå lyst ut støtten med mer detaljer. Søknadsfristen er 15. september.

Venstres medietalskvinne Ellen Trane Nørby sier til politiken.dk:

Fritstående internetmedier skal også kunne støttes. Så undgår vi det meget skæve konkurrenceforhold, vi har i dag, hvor aviserne får støtte, mens enkeltstående internetmedier ikke får noget. Det er vi nødt til at forholde os til nu, hvor dagbladene ikke bare er aviser, men mediehuse med nyhedsportaler på nettet.

Dette er også i tråd med Venstres medieutspill (pdf) som kom i februar i år. Et av hovedpunktene i utspillet var at innhold er viktigere enn plattform, og partiet skrev i sitt forslag at støtten må endres slik at den også kan komme digitale medier til gode.

Les hele innlegget »

Året var 1977. Mot alle odds var Klassekampen blitt dagsavis. Avisen var kvalifisert for statlig pressestøtte i form av produksjonstilskudd, og hadde allerede mottatt forskudd på støtten. Dette kom godt med, for behovet for kapital var desperat. Men prinsippene veide tyngre. I et brev datert 5. august 1977 (pdf, hentet fra Medietilsynets arkiv) meddelte redaktør Finn Sjue at forskuddet ville bli tilbakebetalt og at avisen frasa seg produksjonstilskuddet. Begrunnelsen: Formålet med støtteordningen fra statens side var “å knytte avisene nærmere til den borgerlige statens interesser”. Og videre:

Vi ønsker ikke at Klassekampen skal bli korrumpert av statspenger. Revisjonistorgana “Ny Tid” og “Friheten” er eksempler på statsfinansiert arbeiderfiendtlig propaganda som ville bryte fullstendig sammen dersom statsstøtteordningene opphørte. Klassekampen bygger på sjølbergingsprinsippet og vil ikke gjøre seg avhengig av borgerskapets penger.

Klar tale! Og ikke minst uvanlig. Faktisk er Klassekampens beslutning fra 1977 det eneste eksemplet etter at pressestøtten ble innført i 1969 på at en avis som var kvalifisert for produksjonstilskudd har avslått å motta pengene på prinsipielt grunnlag. Verken seniorrådgiver Sølvi Ellingsen i Medietilsynet eller medieforskerne Sigurd Høst og Henrik G. Bastiansen er kjent med andre slike eksempler.

Les hele innlegget »

Hele 88 prosent av ledere i dagspressen har “sterke motforestillinger” mot direkte subsidier fra myndighetene, viser en undersøkelse fra Pew Research Center utført i år. 68 prosent av lederne i radio og TV er svært skeptiske til slike subsidier (den mest relevante sammenligningen må være det direkte produksjonstilskuddet mange norske aviser mottar).

Slik utdypet en av redaktørene sin holdning:

We must keep our independence or perception of independence and accepting government subsidies ties you to the government we are meant to watch. The lines become too blurred if we begin taking donations and subsidies. Even if we remain aggressive in coverage why would readers believe we are independent?

Andre var like klare i avvisningen av tanken om pressestøtte. Én mente at subsidier ville gjøre mediene til løpegutter for myndighetene, en annen kalte det bare en “skrekkelig ide”:

Les hele innlegget »

Regjeringen har inngått det danskene kaller en medieavtale (pdf) med Dansk folkeparti og Liberal alliance. Avtalen legger føringene for og beskriver hovedtrekkene i landets mediepolitikk fram til 2014. Flere av punktene innebærer store endringer i offentlige støtteordninger, særlig for NRKs søsterselskap Danmarks Radio (DR).

Lisensen skal ikke stige, og større deler av den skal gis til andre aktører enn DR. Noen av midlene skal brukes til å øke den såkalte public service-potten, som brukes til å støtte audiovisuelle produksjoner utenfor DR. Det skal også startes en ny radiokanal i konkurranse med DR. Videre skal mer lisensmidler overføres direkte til filmproduksjon, og DR må også de neste årene kjøpe flere produksjoner utenfra. I tillegg innfører den danske regjeringen en fullverdig såkalt “public value test” av planlagte nye DR-tjenester, inkludert en vurdering av den konkurransebegrensende betydningen av nye tiltak. En lignende ordning ble innført i Norge fra 1. mai i år.

Studenter ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB har laget videoreportasje om nettlisens, Norsk Journalistlags (NJ) forslag til en ny støtteordning for medier (se nedenfor). NJ ønsker at ordningen skal bli utredet, og har kommet med ideen i debatten om mediestøtte.

Du kan lese mer om NJs forslag i organisasjonens notat om mediestøtte (pdf). Her er et utdrag:

Lisensavgiften vil være en betaling for tilgang på redaksjonelt innhold, og skal gå tilbake til bransjen. Rent praktisk vil det si at lisensen betales som en del av nettabonnementet. Pengene samles i et fond, og går tilbake til nettavisene. Lisensen går altså ikke via statskassen, men fra nettbrukerne til innholdsleverandørene. Fordelingen skjer ut fra mediepolitisk målsettinger, på linje med systemet for produksjonstilskudd til aviser.

Ideen har blitt møtt med mye kritikk, og kritikere kommer til orde også i videoreportasjen. Hva mener du — har nettlisens noe for seg?

Fra 1. mai må NRK søke om lov til å starte opp nye vesentlige tjenester. Det er resultatet etter at kringkastingsforskriften er endret. Endringen implementerer Kulturdepartementets forslag fra i fjor høst om en såkalt ”public value test” av offentlig finansierte medietjenester.

Testen, som kommer som et resultat av påtrykk fra EFTAs overvåkingsorgan går ut på at Medietilsynet skal vurdere om nye tilbud NRK planlegger er verdt pengene. Den vurderingen skal de gjøre ved å veie samfunnsmessig nytte opp mot potensiell konkurransebegrensende effekt. Eller som det heter i den reviderte forskriften (§6-2):

Ved vurderingen av hvorvidt en tjeneste kan innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget skal det legges vekt på om tjenesten vil utgjøre en oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget slik dette er nedfelt i Norsk rikskringkastings vedtekter og hvorvidt tjenesten vil tilføre en merverdi ut over det som allerede tilbys i markedet. Dette må avveies imot de potensielle konkurransebegrensende virkningene av at tjenesten tilbys.

Medietilsynet skal be Konkurransetilsynet om å uttale seg om den mulige markedsmessige innvirkningen en konkret NRK-plan kan tenkes å ha. Med dette innføres et nytt moment i reguleringen av NRK, og Konkurransetilsynet kan komme til å spille en viktig rolle i utviklingen av offentlig finansierte medietjenester i tiden framover.

Det to dager lange møtet 8-9. april ble arrangert i samarbeid med Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, og besto av åpne høringer, innlegg fra ulike aktører og utvalgets egne lukkede møter.

Dagens mediestøtte

Dagens mediestøtte ble belyst fra ulike vinkler. Professor ved UiB Helge Østbye tok i sitt innlegg for seg betydningen dagens pressestøtteordning har hatt for den nåværende pressestrukturen i Norge: “I å skape et lokalt geografisk mangfold mener jeg at pressestøtten har lyktes svært godt”, sa han. Østbye pekte imidlertid også på at støtten ikke har vært like effektiv for å fremme et lokalt politisk mangfold, men han mener likevel at støtten er verdt å ta vare på slik den ser ut i dag.

Mediestøtteutvalget hadde også invitert Kulturrådet og NRK til å komme med synspunkter på dagens mediestøtte. Kulturrådet forvalter en tilskuddsordning som gir støtte til tidsskrifter og periodiske publikasjoner, men fremmet i sitt innlegg et forslag om å la Medietilsynet overta deler av denne tildelingen. Bakgrunnen for dette forslaget var at publikasjonene som søker om støtte, og beløpene det søkes om, er svært varierende. Kulturrådets representant hevdet at “forskjellen er så stor på beløpene det søkes om at dette gjør det vanskelig å sammenligne dem”. Kulturrådet mente at en måte å få bukt med dette problemet på var å la Medietilsynet overta fordeling av støtte til for eksempel meningsbærende aviser med mer enn tolv utgaver i året.

Les hele innlegget »

Vox Publicas gjennomgang viser at staten i 2009 brukte 5,8 milliarder kroner på støtte til trykte medier og kringkasting. Sven Egil Omdal vil innlede fredagens seminar, som begynner kl. 10.15, med å presentere sitt forslag om å la deler av pressestøtten gå direkte til enkeltjournalister.

Professor Hans Jarle Kind (NHH) og professor Jarle Møen (NHH) vil kommentere innlegget, og det åpnes for spørsmål og diskusjon.

Seminaret arrangeres som en del av prosjektet Vilkårene for undersøkende og vesentlig journalistikk i et endret medielandskap, som gjennomføres ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

Merk at programmet er noe endret i forhold til først annonsert.

2010-utgaven av den årlige tilstandsrapporten for amerikanske nyhetsmedier tegner et relativt dystert bilde, selv om det også er mulig å skimte noen lyspunkter.

Mediekrisen har rammet hardere i USA enn i Norge, men mange av de underliggende trendene er de samme. Rapporten har dermed viktige innspill til vår egen debatt om finansiering av journalistikk og reform av mediestøtten. Den inneholder både diagnose av nå-tilstanden og forsøk på å identifisere hvor journalistikken er på vei. Gjennomgående i rapporten er perspektivet på “reportorial journalism”, altså den journalistikken som havner på reportasjeplass i mediene. Det er denne som har det trangt, for kommentar- og debattsjangrene ser ut til å ekspandere. Det stemmer altså ikke at nyhetsmediene leverer mindre volum, hevder rapporten — det er den arbeidskrevende researchbaserte journalistikken det blir mindre av.

Les hele innlegget »

I 2003 sendte TV2 en klage til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). TV2 mente at NRK brukte lisensmidler til å dumpe annonseprisene på tekst-tv og internett. Det er ESAs oppgave å vurdere om Norge overholder forpliktelsene i EØS-avtalen, blant annet når det gjelder bruk av offentlige midler til mediestøtte. I etterkant av klagen begynte ESA å undersøke organiseringen av NRK. Undersøkelsene har ført til en rekke endringer i styringen av lisensinstitusjonen, der NRK-plakaten (pdf) som ble foreslått i 2007 kanskje er den viktigste.

Nå, syv år etter ned opprinnelige klagen, er ESA fornøyd og har avsluttet undersøkelsene sine. I en pressemelding peker ESA på noen siste endringer i reguleringen av NRK. Særlig ett punkt er viktig:

Any significant amendments of NRK’s public service task will be subject to a new entrustment procedure, carried out prior to the inclusion of a new service. The assessment of each proposed new service will be based on verifiable national criteria in the form of an added public value test which will be developed by the Norwegian authorities. The final decision on whether to include a new service will take into account opinions of competent independent national authorities (such as the Media Authority) and other observations in a public consultation.

Dette er en beskrivelse av den såkalte ”public value”-testen Kulturdepartementet foreslo i fjor høst. Opplegget innebærer at alle planer om vesentlige endringer i NRKs tilbud skal gjennom en ekstern vurdering foretatt av Medietilsynet. Prosessen skal også inkludere innspill fra konkurrenter og andre interessenter. NRK kan bare sette i gang selve tjenesten hvis denne testen ender med positivt svar. De private medieselskapenes innspill i mediestøttedebatten så langt kan tyde på at ”public value”-testen bli en viktig arena for diskusjon om hva vi skal med NRK.

Mediekommentator Sven Egil Omdal innleder fredagens seminar, som begynner kl.12.15. Innlegget blir kommentert av Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen.

Mediemarkedet er som kjent i endring, og mange frykter for hva som vil skje med den seriøse journalistikken. Papiravisenes økonomi skranter som følge av leserflukt og sviktende annonseinntekter, og nettutgavene har foreløpig ikke store nok muskler til å overta papiravisenes tidligere posisjon. Mange hevder det er på tide å tenke nytt rundt finansiering av journalistikk, og Omdal er en av dem som oppfordrer til radikal nytenkning. Som Vox Publica har skrevet tidligere foreslår Omdal å la deler av pressestøtten gå til enkeltjournalister for å sikre at den seriøse journalistikken overlever. Omdal er for tiden også engasjert i et prosjekt i regi av Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB som skal se på nettopp journalistikkens nye vilkår (se intervju i På Høyden).

Vox Publica vil dekke seminaret, og studenter fra film- og TV-produksjon ved Institutt for informasjons- og medievitenskap planlegger å gjøre videoopptak av hele arrangementet som vil bli lagt ut her — nærmere informasjon kommer (live-streaming er imidlertid ikke planlagt).

OPPDATERING: Les referat og se video fra seminaret.

Et sentralt spørsmål i diskusjoner om mediestøtte er hva lisensfinansierte allmennkringkastere som NRK skal drive med på internett. Som vi har skrevet om på denne bloggen tidligere ble det blant annet et tatt opp under mediestøtteutvalgets høring nylig.

Kommersielle konkurrenter i flere europeiske land har ønsket å begrense offentlig finansierte allmennkringkasteres aktiviteter siden denne typen medieinstitusjoner først beveget seg ut på nettet midt på 1990-tallet. Er det rimelig at allmennkringkastere tilbyr tjenester som ligner på nettaviser? Eller skal de begrenses for eksempel til kun å legge ut ekstrastoff knyttet til radio- og tv-program?

Les hele innlegget »

Mediestøtteutvalgets åpne høring med presentasjoner fra de etablerte mediene gikk av stabelen sist torsdag, 4. februar. Journalisten.no sendte direkte fra høringen via web-tv. Opptak av de enkelte innleggene er samlet på siden journalisten.no/mediestoette.

Innleggene ble løpende kommentert på Twitter, søkeord #mediestotte.