Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Mediestøtten bør fordeles basert på antall ansatte journalister, foreslår dansk utvalg.
Formålet med mediestøtte er å støtte demokratiet, skriver utvalgsleder Henning Dyremose i Berlingske Tidende.
Det danske utvalgets rapport ble lagt frem fredag 1. oktober, og innholder konkrete forslag til hvordan deler av den danske mediestøtten kan omfordeles.
Utvalget presenterer tre mulige modeller for fremtidig støtte; en som fordeler støtte til de plattformene vi kjenner i dag, en som tildeler uavhengig av plattform, og en som er delvis plattformnøytral. Et samlet utvalg går inn for det tredje alternativet, som åpner for at også publikasjoner på digitale plattformer skal kunne motta støtte. Det nye forslaget skal ifølge Dyremose sikre større mangfoldighet og bedre utviklingsmuligheter.
Den største endringen fra den gamle modellen er at det nå er produksjon og ikke distribusjon som skal støttes, og støtten skal hovedsakelig fordeles basert på antall ansatte journalister. I praksis vil det si at det lønner seg å ha journalister ansatt, og dette gjør journalistene til de klare vinnerne i dette forslaget. Når støtten fordeles på bakgrunn av produksjon, vil også nettmedier kunne nyte godt av statlig tilskudd.
Taperne i en slik modell er publikasjoner som drives på frivillig basis. Også gratisavisene metroXpress og 24timer trekkes frem som tapere fordi det etter den nye modellen blant annet kreves at en viss andel av publikasjonens innhold er egenprodusert.
Utvalget har kun vurdert en omfordeling av det nåværende produksjonstilskuddet, mens DRs lisensordning, tilskuddet til TV2s regioner og avisenes momsfritak er holdt utenfor. Produksjonstilskuddet utgjør 353 millioner danske kroner, mens all mediestøtte til sammen utgjør over 6 milliarder kroner. Dermed er kun en liten del av den samlede danske mediestøtten vurdert.
Hele rapporten er tilgjengelig her (pdf).
Kilder:
Del blogginnlegget:
Forsiktig justering eller stor omfordeling? Tanja Storsul og Johann Roppen la fram argumentene i mediestøttedebatten.
I desember la mediestøtteutvalget frem sin rapport Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt. Utvalget lyktes ikke med å komme til enighet om en løsning, og fremmet isteden to alternative forslag; flermedialitetsalternativet og omfordelingsalternativet. Striden sto først og fremst om spørsmålet om moms, og på et seminar i Bergen forrige fredag la to av utvalgets medlemmer frem sine synspunkter på de to forslagene.
Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, påpeker at en av de største utfordringene et endret medielandskap fører med seg, er hvordan mediepolitiske mål skal fremmes når mer skjer digitalt. Mål som ytringsfrihet, mangfold og kvalitet skal sikres, og derfor trengs en ordning som støtter innovasjon og som ivaretar brukernes behov. Dette poenget er det heller ikke uenighet om i utvalget, understreker Storsul, uenigheten handler snarere om hvordan man skal møte disse utfordringene.
Storsul var blant dem som samlet seg om flermedialitetsalternativet, et alternativ som i korte trekk handler om å fortsette momsfritaket for papiraviser, å innføre en ny lav momssats på 8 prosent for digitale redaksjonelle tjenester, og å endre på tildelingskriteriene for den direkte produksjonsstøtten.
Videreføringen av momsfritaket for papir var ett av de store stridstemaene i utvalget. Storsul peker på at en endring i dette kan føre til høyere avispriser som kan resultere i reduserte opplag, og som igjen kan føre til nedlagte aviser og følgelig et redusert mangfold. Hun understreker at til tross for at undersøkelser viser at folk flest benytter seg av nettet som nyhetskilde, så produseres de fleste originalnyheter for papir. Storsul forklarer at dersom man tar bort grunnlaget for at papiravisene kan ha denne rollen, kan det føre til at man får mindre kvalitetsjournalistikk. Hun avslutter argumentasjonen med at dersom nullsatsen skal erstattes av andre virkemidler bør man være sikre på at disse virkemidlene er bedre og billigere.
Når det gjelder den indirekte støtteordningen, momsfritaket, så vil flermedialitetsalternativet innføre en lavsats på 8 prosent på digitale medier som er betalingstjenester. Storsul understreker at en nullsats er urealistisk og argumenterer for at en lavsats kan bidra til å fremme innovasjon blant digitale produkter. Hun påpeker imidlertid at dette ikke er et uproblematisk forslag, og at det blir en utfordrende jobb å avgrense hvem som skal falle innenfor lavsatsen. Hva skal defineres som en digital nyhetsutgivelse? Her trekker hun paralleller til striden mellom ukeblader og tabloidpressen. Hun sier videre at dersom man er realistisk kan det hende at dette er et forslag som kan bli forbigått i det stille.
I forhold til det direkte produksjonstilskuddet til papiraviser går flermedialitetsalternativet inn for å videreføre støtten til eksisterende mottakere, men å endre på hvordan midlene blir fordelt. Målet er at produksjonsstøtten ikke forblir en ren papirordning, men at den også omfatter digitale utgivelser. Fordelingsnøkkelen for hvem som skal få støtte skal derfor endres:
Storsul understreker at dette er en ny måte å tenke på og argumenterer for at produksjonstilskuddet har bidratt til mangfold og kvalitet i det norske papiravismarkedet. Videre understreker hun at nullsatsen som avisene har nytt godt av har ført til at utsalgsprisen har blitt billigere for folk flest, i tillegg til at det har gitt en redaksjonsmessig frihet for avisene, og gitt avisene et økonomisk handlingsrom. Storsul mener at disse tre faktorene har bidratt til den høye avislesningen vi har hatt i Norge. Flermedialitetsalternativet moderniserer mediestøtteordningen slik at den støtter mediemangfold og kvalitet uavhengig av formidlingsteknologi, mener Storsul.
Videre sier hun at hun samtidig håper staten er litt avventende i utredningsarbeidet. Mye på nett lever godt uten statsstøtte, og det kan kanskje være en idé å la aktørene selv lage forretningsmodellene: — Det blir dumt om staten forsøker å designe BigBang, sier Storsul.
Johann Roppen, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, var blant dem som støttet omfordelingsalternativet. I korte trekk handler dette alternativet om at det innføres en lav momssats, åtte prosent, på alle utgaver, både trykte og digitale, og også her foreslås det en ny måte å fordele produksjonstilskuddet på.
Roppen konsentrerer sin argumentasjon hovedsakelig rundt momsspørsmålet, og nevner flere grunner til at han valgte å stille seg bak dette alternativet. For det første stiller han spørsmålstegn ved om støtten egentlig har noe å si for avislesing, og trekker frem at de nordiske landene til tross for ulik avisstruktur har relativt lik andel lesing av aviser.
For det andre peker han på at balansen i støtten har endret seg. Den direkte støtten har over de siste årene holdt seg relativt stabil, mens den indirekte støtten har økt mer og mer. Han argumenterer også med at man de siste årene har sett en sterk prisøkning på papirutgavene, og dette fører til at det er de store avisene som tjener best på støtten. Ifølge Roppen har avisprisene økt med 60 prosent, og verdien av dette tilfaller de største avisene. For eksempel er momsfritaket estimert til å være verdt 296 millioner kroner for VG, 189 millioner for Aftenposten og 147 millioner for Dagbladet.
I tillegg peker Roppen på at Norge er et ”reklamemekka”, og at tilbakegangen vi har sett i markedet ikke har påvirket Norge i like stor grad som andre land. Roppen sier at ”selv om papiropplaget går tilbake, har ikke dette utarmet de store konsernene”. Derfor er det mulig at nettopp nå er tidspunktet for å endre på støtten.
Beregninger viser at med en innføring av 8 prosent moms at staten vil få en inntektsøkning på rundt 700 millioner kroner. Roppen peker på at dette er penger som skal ”spres til alle”, og på den måten bedre avisenes økonomi. Mot dette argumenterer Storsul på sin side med at dette heller vil resultere i en usikker økonomisk situasjon, fordi man ikke kan regne med at mediebransjen får beholde hele momsgevinsten.
Også omfordelingsalternativet foreslår endringer i fordelingsnøkkelen for produksjonstilskuddet. Brukerbetaling skal her, som i flermedialitetsalternativet, utgjøre 70 prosent, mens de resterende 30 prosentene skal fordeles på bakgrunn av nettodekning. Storsul er på sin side usikker på hvor treffsikkert omfordelingsalternativets støtteordninger er. Hun kritiserer dette alternativet for å være en bedriftsstøtte, og ikke en brukerstøtte, og peker på at de ikke knytter støtten til den journalistiske produksjonen. Roppen hevder på sin side at de redaksjonelle kostnadene er ivaretatt fordi momspengene gir rom for en ny rettighetsbasert støtteordning, basert på redaksjonelle utgifter. Det foreslås at 20 prosent av de redaksjonelle kostnadene kan støttes, med et tak på 30 millioner per virksomhet.
Tanja Storsul sammenfatter sine argumenter for hvorfor flermedialitetsalternativet er moderne ved å fremheve det plattformnøytrale produksjonstilskuddet, den nye digitale lavsatsen og fortsatt nullsats på papir for å sikre originaljournalistikk. Roppen oppsummerer med å si at med omfordelingsalternativet vil de som er i utsatte posisjoner i dag få mer, og at en rettighetsbasert ordning vil ”gi bransjen et insentiv til å satse på journalistikk”.
Del blogginnlegget:
Også nordmenn kan delta i konkurranse om nyskapende journalistiske prosjekter.
Mens Google det siste tiåret har tjent penger i søkk og kav med sin søkeordbaserte annonsemodell, har pilene pekt nedover for de tradisjonelle mediene, de som ennå leverer mesteparten av journalistikken. Mediebransjen har, til dels høyrøstet, krevd et sterkere engasjement fra Google i dette spørsmålet: Hvordan skal journalistikk finansieres i framtiden?
De siste par årene har Google gradvis begynt å ta kritikken mer alvorlig. Det ferskeste eksemplet: International Press Institute i Wien har nylig utlyst en konkurranse om nyskaping innen digital journalistikk, støttet med 2,7 millioner dollar (15 millioner kroner) av søkegiganten (småpenger for Google, men likevel et interessant signal). Konkurransen er åpen for alle, men prosjektet må realiseres i Europa, Afrika eller Midtøsten. Det søkes etter prosjekter innen tre områder, med søknadsfrist 1. juni 2011:
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Regjeringen vil gi opp kulturpolitisk styring av kommersiell radio.
I starten av februar kom det en stortingsmelding om framtiden for radiomediet. Den meldingen handler mest om teknologi, og gir svar på hva regjeringen mener om skiftet fra analog distribusjon til digital — et skifte som skal gi mer og bedre tilbud til flere. Regjeringen mener FM-nettet bør kunne avvikles innen 2017, og legger til rette for videre utvikling og utbygging av det som kalles DAB-nettet.
Dette har ikke overraskende utløst en ny runde med meningsytringer omkring teknologivalg: ”DAB-spøkelset er her igjen” skrev for eksempel TV 2 på nettstedet sitt, og refererte til at alle bilradioer blir ubrukelige med det nye nettet. I nyhetsdekningen for øvrig har noen kalt regjeringens valg ”dristig”, og noen pekt på sviktende salg av DAB-radioer. Andre steder, som for eksempel på et av NRKs nettsteder, NRKBeta, utsettes ulike aspekt ved DAB, og digitalradio generelt, for grundig diskusjon.
Men i skyggen av disse teknologispørsmålene har regjeringen ment noe viktig om det teknologien skal brukes til — nemlig innholdet i radiomediet. Meldingen foreslår rett og slett å kutte ut den kulturpolitiske reguleringen av kommersiell riksdekkende radio.
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Alt innhold bør skattlegges likt, mener EU-kommisjonen.
I det norske mediestøtteutvalgets innstilling var spørsmålet om satsene for merverdiavgift det mest kontroversielle. Utvalget delte seg og foreslo ulike modeller. Innstillingen er sendt på høring. I dag er papiraviser unntatt merverdiavgift, mens 25 prosent moms kommer på toppen av salgsprisen for digitale medieprodukter.
Spørsmålet diskuteres også i EU-sammenheng. På en konferanse i Brussel denne uken gikk generaldirektør for utdanning og kultur Jan Truszczynski i EU-kommisjonen inn for én felles momssats: “We believe content should be taxed the same way, whether is printed or in tablets,” sa han ifølge Euractiv. EU-kommisjonen utreder nå en reform av reglene for merverdiavgift. Landene kan ha ulik mva i dag, men den må ligge i en “korridor” mellom 15 og 25 prosent (men kulturprodukter kan ha lavere sats — i Tyskland har aviser og bøker en sats på 7 prosent). Truszczynski antyder at en skrantende mediebransje kan få indirekte støtte via lavere merverdiavgift.
I de fleste EU-land er det lavere momssatser for papirbasert enn for digitalt distribuert innhold, ifølge en oversikt fra den europeiske avisutgiverorganisasjonen ENPA. Differansen er størst i Danmark, som har samme satser som Norge.
Del blogginnlegget:
Med presset økonomi lanserer BBC omfattende omlegging på nett.
I oktober 2010 skjedde det noe uvanlig i britisk mediepolitikk. Den nye regjeringen, representert ved det konservative partiets kulturminister Jeremy Hunt, gikk i forhandlinger med BBC om allmennkringkasterens finansiering. Det uvanlige var at dette skjedde utenfor den faste revisjonen av BBCs oppdrag, og at partene ble enige i løpet av et par-tre dager. Normalt bruker de et par år. Resultatet av forhandlingene var at lisensen ble frosset på dagens nivå de seks neste årene, og at denne lisensen skal dekke noen ny poster — inkludert BBC World Service (fra 2014) og deler av den walisiske kanalen S4C. Inntrykket var at BBC kom dårlig ut, selv om lignende kutt ble pålagd andre deler av offentlig sektor i Storbritannia.
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Mediebedriftene vil at digitale avisutgaver skal telle med når pressestøtten beregnes.
Regjeringen sendte for en uke siden Mediestøtteutvalgets rapport ut på høring. Svarfristen er 18. april.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ønsker imidlertid en hasteendring av kriteriene for den eksisterende pressestøtten allerede nå. I et brev til Kulturdepartementet krever MBL at støtten må gjøres såkalt plattformuavhengig, altså at også andre medieprodukter enn de papirbaserte skal kunne støttes (se også Kampanjes omtale). MBL begrunner slik:
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Som kabel-TV-abonnent er du sikret tilgang til TV 2 fordi kanalen oppfyller noen viktige samfunnsoppgaver. Men du må belage deg på å betale for det.
Formidlingsplikten er en elementær forutsetning for NRK, noe TV 2 har fått igjen etter å ha stått uten i ett år, en ordning kabel-TV-distributører som Get alltid har vært underlagt, og alltid har forsøkt å komme fra, og som Viasat og andre satellittselskap skulle ønske de kunne rammes av. Formidlingsplikten er altså sentral for norsk TV-regulering. Den er også stadig gjenstand for feider både mellom jurister i møterom og blant meningsmotstandere i offentligheten. Men det er ikke helt åpenbart hva formidlingsplikten egentlig er til for — og i hvert fall ikke at den nå innebærer en mediestøtte betalt av seerne.
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Offentlig utvalg leverer delt innstilling om framtidens mediestøtte.
Utvalget som har vurdert endringer i presse- og mediestøtte leverte i dag sin utredning til Kulturdepartementet. Her finner du dokumentene:
Se kommentar av professor Helge Østbye: Momsfritak — et fortrinn papiravisene bør få beholde.
Del blogginnlegget:
Frankrike med nær 5 milliarder kroner i ekstra pressestøtte over tre år.
Mediestøtteutvalget har hatt sitt siste møte, og kommer om kort tid med sin innstilling om økonomiske virkemidler på medieområdet. Da kan det være interessant å se til Frankrike, som i 2009 innførte en del nye ordninger for å hjelpe pressen gjennom vanskelige tider og tilpasse den det nye digitale medielandskapet.
President Nicolas Sarkozy sier han ønsker seg en sterk presse som henvender seg til mange, men de siste årene har finanskrise og nettets rystelser skapt bekymring i avishusene i hele Europa. I Frankrike er problemene for den nasjonale pressen intet nytt fenomen. Franskmenn regnes som et lite avislesende folk der de fleste foretrekker sine egne regionaviser fremfor de nasjonale avisene — dem er det få utenfor Paris som interesserer seg for. Med de nye elektroniske mediene ble situasjonen for fransk presse ytterligere forverret, og krisen ble dypere og mer omfattende.
Fransk presse - for tilbakelent? (foto: zoetnet, CC-lisens by)
I 2008 opprettet Sarkozy et utvalg (Etats généraux de la presse écrite) som skulle finne løsninger for å styrke den franske pressen. Man ville sikre en mangfoldig, levende og uavhengig presse, både på nett og papir. Utvalget skulle blant annet ta stilling til følgende fire hovedspørsmål:
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Etter EU-krav må Sverige legge om sin pressestøtte, og det kan få konsekvenser også for den norske støtten.
I 2009 støttet svenske myndigheter landets aviser med 551 millioner svenske kroner. En granskning utført av EU-kommisjonen har imidlertid ført til at myndighetene nå må endre støtteordningen. Målet er å oppnå en større balanse mellom konkurranse og behovet for mangfold i mediene.
Begrunnelsen for den svenske støtten er å sørge for en mangfoldig og variert presse. Alle aviser som deltar i organisert samdistribusjon mottar derfor distribusjonsstøtte, noe som utgjorde omtrent 68 millioner kroner i 2009. I tillegg mottar nummer 2-aviser som har mindre enn 30 prosent husstandsdekning på utgivelsesstedet også driftsstøtte, og det er denne driftsstøtten som nå skal endres. Slik ordningen er i dag mottar Svenska Dagbladet og Skånska Dagbladet et større beløp enn andre aviser det er rimelig å sammenligne dem med, fordi de defineres som storbyaviser. Storbyavisene har hittil fått sin støtte regnet ut på bakgrunn av en bidragssats på 297000 kroner, mens bidragssatsen til andre høy- og middelfrekvente aviser er på 235000 kroner. Disse avisene har også et bidragstak på 16,9 millioner, mens storbyavisene i 2009 kunne motta en samlet støtte på 63,9 millioner kroner. Ifølge EU-kommisjonen gir dette de to storbyavisene et konkurransefortrinn, og anser denne måten å fordele støtten som ulovlig. Storbyavisenes bidragssats skal derfor senkes slik at den kommer på samme nivå som andre sammenlignbare aviser.
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Debatten om omfanget av NRKs oppdrag er ny — og veldig gammel.
Etter år med lite oppmerksomhet i pressen om den lisensfinansierte allmennkringkasterens utvikling til plattformnøytralt mediehus har nå hovedkonkurrent TV 2 tatt i bruk de riktig store ordene. Anledningen er høringsrunden etter en rapport fra Medietilsynet (pdf) som vurderte NRKs tjenester på såkalte nye medieplattformer. Rapporten — som Vox Publica har omtalt tidligere — går god for de langt fleste NRK-aktivitetene. Kun enkelte mobiltelefontjenester og nettstedet UT.no, som NRK driver i samarbeid med Turistforeningen, beskrives som problematiske. I slutten av oktober siterte Dagens Næringsliv TV 2s konserndirektør Rune Indrøy på at ”vi har sett på denne galskapen lenge. Og alt tyder på at NRK for tiden beveger seg langt utover hva en statsfinansiert kringkaster skal være” (DN, 29.10).
Et nytt NRK-initiativ etter UT-modellen fikk Indrøy til å snakke om voldtekt allerede dagen etter. NRK ønsker å bygge en trafikkportal på nettet i samarbeid med Statens vegvesen, NSB og andre kollektivtrafikkselskap. ”Dette er statsfinansiert virksomhet som vil bli oppfattet som voldtekt”, mente Indrøy (DN, 30.10).
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
Åtte nye og åtte eksisterende blogger får støtte, 219 søknader innsendt.
En jury satt sammen av Fritt Ord har fordelt potten på 2,5 millioner kroner som stiftelsen har lyst ut til bloggprosjekter. Blant de heldige er Walid al-Kubaisi med en blogg for sekulære muslimer; Anders Sømme Hammer med en blogg fra Afghanistan; og Morten Øverbye og Jan Thoresen med en nyhetsblogg.
OPPDATERING: Her er noen reaksjoner fra bloggere og medier.
Her er listen over samtlige prosjekter som mottar støtte (flere detaljer om hvert prosjekt hos Fritt Ord):
Les hele innlegget »
Del blogginnlegget:
