Nyansene i det man opprinnelig sa til journalisten forsvinner på trykk og dem som føler seg ramt tolker seg frem til noe annet enn det man mente – og så går de på krigsstien. Slik er er det – men det skal jeg ikke sutre over.

For noen dager siden beklaget to Høyrepolitikere seg i Bergens Tidende over at avisen lot ”to valgforskere med nær tilknytning til Ap uttale seg om Høyre”. For så ”hagler det selvsagt med sur kritikk” ergret de seg.

Jeg er en av dem som Martin Smith-Sivertsen og Torbjørn Hansen fra Høyre er misfornøyd med (den andre er valgforsker Frank Aarebrot, UiB). Men jeg har ikke nær tilknytning til Ap og jeg er heller ikke valgforsker. Det er riktig at jeg har gitt råd til Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg, men jeg har også gitt råd til Høyre i Bergen.

Det gjorde jeg i et foredrag på ”Bergen Høyre Valgkampskolering og Kick-Off” 11. august 2007 – etter invitasjon fra Torbjørn Hansen. De råd jeg gav den gang skiller seg i øvrig ikke mye fra det jeg sa til Bergens Tidende. Jeg gav nemlig ikke en ”regelrett slakt av Høyres strategi og profilering”, som det blir påstått i debattinnlegget.
Les hele innlegget »

Studentersamfunnet i Bergen er 75 år. I den anledning har de har lagd et imponerende Jubileumsprogram som i går kulminerte med Grung-forelesningen 2009. Her fortalte den tidligere svenske statsminister Göran Person om finanskrise, klimakrise og politisk krise. 2009 er veivalgenes år sier han.

Det tror jeg i hvert fall han sa, men jeg vet ikke, for jeg kom ikke til foredraget. Jeg hadde bestemt at jeg skulle gå, men jeg gikk ikke. Da jeg i dag passerte fordi plakaten som inviterte til foredraget tenkte jeg: Dumt jeg ikke fikk hørt Persson igår, nå han var i Bergen; men jeg har jo hørt ham så mange gange før på radio og tv, og jeg kan jo alltid gå på nettet. Hvis ikke dette foredraget ligger online, ligger det sikkert noe som likner.

Medieforskere som Joshua Meyrowitz har pekt på at mediene senker politikerne ned til vanlige folk. Vi ser dem så ofte at de ikke mer fremstår som ledere, men bare like vanlige som oss. Men de samme feil og mangler. Politikeren, ja selv statsministeren, er ikke mer så spesiell. Göran Persson er spesiell, men når det kommer til stykket er han visst likevel ikke mer spesiell enn at jeg heller gjorde noe annet da han talte.
Les hele innlegget »

I dag begynner SV sitt landsmøte i Bergen. De kommende måneder følger de andre partiene. I den anledning bringer vg.no en artikkel om partiledernes ordbruk i landsmøtetalene fra 2008. VG Nett har talt opp hvilke ord partilederne bruker mest, hvem som taler lengst — og kortest — og om hva. Det er ikke en vitenskapelig undersøkelse, men den er likevel interessant.

Opptellingen viser for eksempel — i den grad at den er korrekt utført — at opposisjonens partiledere oftere talte om regjeringen, enn regjeringen om opposisjonen. Bortsett fra at Halvorsen 7 ganger nevnte kontantstøtten — som jo er en sak og ikke er et parti — handler ingen av de opptalte ord for regjeringens talere om opposisjonen. Til sammenlikning nevner Siv Jensen fra Fremskrittspartiet regjeringen og Arbeiderpartiet til sammen 19 ganger. Erna Solberg nevner regjeringen 13 ganger.

Lars Sponheim er dagens vinner i neste alle disipliner. Han omtaler Fremskrittspartiet 12 ganger og regjeringen hele 59 ganger. Det er 29 ganger mer enn han nevner sitt eget parti.
Les hele innlegget »

:)

Etter den amerikanske valgkampen sluttet, har det vært stille på retorikkbloggen. For mye reisevirksomhet har ført til for lite retorikkblogging.

Inntil retorikkbloggen vender tilbake, kan retorikkinteresserte nyte en gjennomtenkt og velformulert kronikk i Bergens Tidende om Obamas retorikk og retorikkens renessanse. Forfatterne er Martin Grüner Larsen og Trygve Trondhuus Svensson:

Se nærmere på:  http://www.bt.no/meninger/kronikk/article655201.ece 

“Bush har brukt åtte år til å grave middelklassen ned i et hull. Nå planlegger McCain å bruke spaden til å grave dypere”, sa Barack Obama nylig i en tale. Det er med slik retorikk han har vunnet frem som presidentkandidat.

22 dager før valgdagen gjorde John McCain i en valgtale i Virginia opp status over sin og motkandidatens posisjon i valgkampen:

Vi er 6 prosent etter. De nasjonale medier har avskrevet oss. Senator Obama måler gardinene

Måler gardinene? Hva skal nå det bety? McCains tilhengere buet høylytt. De likte tydeligvis ikke at Obama måler gardiner. Å anklage en motstander for å måle gardinene (“Measuring the drapes”) i en amerikansk presidentvalgkamp, betyr nemlig at denne kandidaten er så selvsikker og overmodig på at han vil seire, at han allerede er holder på å måle opp de gardinene han vil ha i Det hvite hus. Les hele innlegget »

Under primærvalgkampen i slutten av juni dro senator Barack Obama på en ukes “patriotism tour” for å forsvare seg mot angrep på sin patriotisme. I Missouri holdt han 30. juni en tale hvor han — som i mange andre av sine taler — løftet den konkrete utfordringen til et prinsipielt nivå og satte den inn i amerikansk historisk sammenheng. Vi bør ta patriotismen alvorlig, sa han, fordi altfor ofte har spørsmålet om hvem som er en patriot forgiftet våre politiske debatter:

it is worth considering the meaning of patriotism because the question of who is — or is not — a patriot all too often poisons our political debates, in ways that divide us rather than bringing us together.

Den siste setningen kjennetegner kjernen i hele hans kampanje: Vi må overvinne det som deler oss og gripe det som bringer oss sammen. Denne politiske og retoriske visjonen om å overvinne splittelsen i USA og skape et felles nasjonalt vi, var allerede sentral i talen han holdt på demokratenes landsmøte i 2004, da John Kerry ble nominert til presidentkandidat. Tilgi meg at jeg gir et lengre engelsk sitat fra denne fire år gamle talen, men det viser tydelig politikken og retorikken som Obama har fulgt siden:

The pundits, the pundits like to slice-and-dice our country into Red States and Blue States; Red States for Republicans, Blue States for Democrats. But I’ve got news for them, too. We worship an “awesome God” in the Blue States, and we don’t like federal agents poking around in our libraries in the Red States. We coach Little League in the Blue States and yes, we’ve got some gay friends in the Red States. There are patriots who opposed the war in Iraq and there are patriots who supported the war in Iraq. We are one people, all of us pledging allegiance to the stars and stripes, all of us defending the United States of America.

Les hele innlegget »

McCains presidentvalgkamp har vært sterkt negativ og fiendtlig. Reklamer og valgtaler har forsøkt å knytte Obama til terrorister, kjendiser, sex-undervisning i skolen og rød sosialisme (som jo ikke er særlig populær i USA).

“Hvem er Barack Obama”, spør reklamene — og bildene antyder et ubehagelig mørkt og grufullt svar. Reklamenes svar skaper ikke bare et bilde av Obama. Det bidrar også til å skape McCains tilhengere. For den som taler konstruerer ikke bare ord, men også mennesker. Måten du tiltaler andre er med på å forme hvem de er.

Med sin fiendtlige retorikk risikerer McCain som en politisk Frankenstein å forme et monster som vil vende seg mot sin skaper.
Les hele innlegget »

Dekningen av amerikansk politikk er komplisert, polarisert, popularisert, noen ganger kjedelig, ofte tom for substans og enda oftere fylt med dramatisering.

På nettet finner du samtidens alternative kommentatorer. Her handler analysene ikke om hvem som leder og hvem som er etter i meningsmålingene — emnet som  journalister skriver og snakker mest om.

På nettet hersker en folkelig kreativitet som ser det meste utenifra, som ikke tar noe alvorlig og nettopp derfor klarer å si (dvs. oftest vise) noe interessant.

Ta for eksempel nettsiden PalinAsPresident.us. Her kan du gå på oppdagelse i det ovale kontor for å se hvordan Sarah Palin vil bli som president. Les hele innlegget »

I siste innlegg skrev jeg om McCains tvisyn på Obama. Republikanernes kampanje angriper motstanderen ved mistenkeliggjørende å spørre velgerne “Who is the real Barack Obama”. Men det er ikke alltid den virkelige McCain kan få seg til å følge den strategien. Denne videokommentaren illusterer poenget:

Hvis du vil vinne en valgkamp må du fra begynnelsen være bevisst om dine egne styrker og motstanderens svakheter. Du må finne dine beste argumenter og motstanderens dårligste. Så må du legge en strategi ut fra dette og holde deg til den. Det har Barack Obama gjort. Og det har McCain ikke gjort. Mens Obama har ført en stram, kontrollert kampanje, har McCain vaklet og flere ganger skiftet strategi. Derfor kommer Obama til å vinne og McCain til å tape.

Vi har sett noe liknende før. I 2004 ledet John Kerry over George W. Bush i meningsmålingene. Men republikanerne klarte å tegne ham som overklassens velhavende, sosial-liberale flip-flopper. Det mest minneverdige eksempel på dette er reklamen som viser Kerry seilende målløst frem og tilbake på sin windsurfer akkompagnert av kulturelitistisk og latterliggjørende valsemusikk: ”John Kerry. Which ever way the wind blows”

Les hele innlegget »

De fleste medier har beskrevet den seneste debatten mellom senator Barack Obama og senator John McCain som litt kjedelig. Men var den virkelig det? Eller rettere, hva var det den manglet for ikke å være kjedelig? Kanskje en morsomhet eller en forsnakkelse?

Når journalister og observatører beskriver tidligere spennende og interessante debatter, så viser det seg ofte å være dem hvor en av deltakerne gjorde en feil eller ga en morsom kommentar som vant debatten på knockout. Les hele innlegget »

Det er lenge siden valgkampen i USA har vært så retorisk interessant som i år. Det er kampen mellom “godt sagt” og “ærlig snakk”.

Mens Barack Obama har vist seg som en blendende taler, søker John McCain et image som direkte og ærlig. Allerede under primærvalgene reiste McCain landet rundt i buss på sin ”Straight Talk Express”. Den har ikke kjørt så mye på det seneste, men strategien er stort sett den samme. McCain forsøker å fremme seg selv som direkte, ærlig og troverdig. Han distanserer seg fra den politiske eliten i Washington ved å kalle seg selv for en “Maverick”, en uavhengig eller uortodoks partitilhenger. Budskapet er at han følger sitt hjerte og sin samvittighet og ikke lar seg kjøpe eller styre av interessegrupper. Les hele innlegget »