Uenig med Hagen: Inge Lønning mener det ikke er kvalitativ forskjell på sivile og politiske menneskerettigheter på den ene siden og økonomiske og sosiale på den andre.

Bergens Tidendes “Faktasjekk”: Kan aktverdig maktkritikk slå over i petimeter-dyrking av fakta?

Carl I. Hagen ønsker kun å inkludere sivile og politiske menneskerettigheter i Grunnloven. Les hvorfor her.

Kristiansand har en god og balansert åpenhetslinje, skriver ordfører Arvid Grundekjøn.

Så lenge ytringsretten ikke kommuniseres til de ansatte, er det lojalitetsplikten de sitter igjen med.

Innskrenkning av kommunalt ansattes ytringsfrihet er et angrep på selve demokratiet.

Gjennom masterstudiet og jobb i Aftenpostens debattredaksjon på nett, har jeg gått fra å riste på hodet av nettdebatt til å innse verdien av den rause, åpne arenaen.

Destruksjon av lyd- og billedopptak fra det som blir omtalt som en av etterkrigstidens viktigste rettssaker synes korttenkt og historieløst.

En mer plattformnøytral ordning til tross, Kulturdepartementets forslag om mediestøtte er flikking på det gamle systemet. Årsak: Momsen røres ikke.

Omleggingen av pressestøtten har potensial til å endre dynamikken i avismarkedet. Neste skritt må være lik moms på papiraviser og digitale medier.

I Joachim Gauck får Tyskland en uavhengig og prinsippfast president, men bildet de fleste tyskere har av ham stemmer ikke med virkeligheten.

Det sies at det vanskeligste med tegning er de første strekene – det blanke arket er ladet med forventninger.

Bør menneskerettighetene tas inn i Grunnloven? Vox Publica presenterer seks argumenter for — og tre imot.

Har vi det så godt her i Noreg at vi ikkje lenger ser verdien av å ha ei Grunnlov?

VG og Se og Hørs populærjournalistikk har vært et bedre virkemiddel i de homofiles kamp for bedre rettigheter, enn den tradisjonelle, “seriøse” pressen.