Vox Publica sender ut et nyhetsbrev på e‑post ca. en gang i måneden. Her finner du alle nyhetsbrevene vi har publisert.
“Menneskets kapasitet er vår skjebne”, seier Hans Jonas (s. 129). Vår kunnskapstørst og evne til å skape nye ting vert stadig farlegare for naturmiljøet og menneskas vilkår i framtida. Homo Faber — det skapande mennesket — har tatt over for Homo Sapiens, og dette vil verte vår undergang, seier Hans Jonas med karakteristisk alvor.
Sosiale medier er en mye utskjelt debattarena. Innvandringsdebatten foregår ofte i form av utskjelling. Men hvor ille er egentlig innvandringsdebatten i sosiale medier? I doktoravhandlingen min ser jeg på hvordan debatten om den syriske flyktningkrisen utspilte seg i kommentarfeltene på skandinaviske avisers Facebook-sider. I de tre skandinaviske landene, som ellers er så like og har så tette bånd, har innvandringssaken blitt håndtert ulikt. Dette gjenspeiles både i de tre nabolandenes innvandrings- og integrasjonspolitikk og i den offentlige samtalen. I de nyhets-genererte sosiale medier debattene om flyktningkrisen tegner imidlertid et annet bilde seg. I dette bildet er det likhetene på tvers av landegrensene som dominerer. Debattene i alle tre land preges av fremvisning, snarere enn utveksling av meninger. Snarere enn argumentasjon og meningsbrytning domineres utvekslingene av subjektive uttrykk, stillingskrig og fiendtlige angrep.
Anders Johansen har nylig markert seg med boken Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913. Her dreier det seg om utvikling av “retorisk medborgerskap” som betingelse for realisering av den formelle ytringsfrihet i en levende demokratisk kultur. “Folkestyret ble til etter hvert som flere og flere ble i stand til å handle med ord”, heter det her. “I denne historien dreier det seg om forholdet mellom taushet og tale, skam og forakt, krenkelse og kamp om anerkjennelse”. For dette verket er Johansen blitt tildelt Kritikerprisen for beste sakprosabok. Vinteren 2020 presenterte han det selv med et festivalforedrag og med en serie radiosnutter som Vox Publica har fått tillatelse til å gjengi her.
Innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?
Medietilsynet kunne for ein månad sidan fortelje at 45% i Noreg har sett falske nyheiter om korona-viruset i ulike media, 27% har ikkje sett slike, og 28% veit ikkje. Mange har altså kompetanse i å vere kritisk til innhald spreidd gjennom sosiale media og nyheitsmedia. Men vi lever i ei verd der falske nyheiter i aukande grad vert masseprodusert og brukt som eit politisk verkemiddel av illiberale krefter. Truleg vil teknologiar som avdekkar falske nyheiter verte naudsynt for journalistar og mediebrukarar; snart treng vi avanserte analyseverktøy som er i stand til å sjekke om ei nyheitssak, eit bilde eller ein video er eit falsum.
Mens landet er i unntakstilstand, har norske myndigheter initiert et storstilt digitalt eksperiment med ukjente implikasjoner.
Aksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp. 30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten.
Rosabloggerne kan ikke overlates til seg selv i kampen mot hets og trusler. Andre saker: Langslet og NRK-monopolet, Bowie og utdanning.
Hvordan kan et terrortruet Frankrike opprettholde rettigheter og frihet? Andre saker: State of the Union; visualisering av SSB-data.
Les om Kautokeino-opprøret og fornorskingspolitikken. Andre saker: Biblioteket som motmakt; hvordan vinne valg.
