Argumentene og dilemmaene i debatten om ytringsfrihet og anonymitet på nett etter 22. juli.

Hva kan man si om terroranslaget og massakren den 22. juli som er absolutt sikkert? I mitt hode er det bare én ting: Norge har mistet en uskyld som aldri vil bli gjenfunnet.

Det er bedre å konfrontere og kritisere enn å fortie ideer man anser som skadelige, mener Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. I Norge blir man for lett stemplet som “ekstrem”.

Regjeringen foreslår å utvide forbudet mot politisk tv-reklame til også å gjelde visse typer internett-tv. Det er en dårlig idé.

Regjeringens forslag om å utvide rasismeparagrafen med vern av religioner møter bred motstand fra pressen, intellektuelle og Kirken.

Tre år etter striden om Muhammed-karikaturene mener et flertall av norske redaktører at det er blitt vanskeligere å kritisere religion.

I nedgangstider vil avisene prioritere ned det likegyldige stoffet og lage tynnere, men bedre aviser, mener Bergens Tidendes ferske sjefredaktør.

Når ytringsfriheten strammes inn i Norge, ligger som oftest utenrikspolitiske hensyn bak.

Lokalavis, riksavis, nettavis eller blogg? Undersøkelse viser hvor folk helst vil ytre seg.

Åpenhet lønner seg: Når ansattes ytringsfrihet begrenses, kommer gjerne kritikkverdige forhold til overflaten som dramatiske varslingssaker.

Blasfemiparagrafen sover, men er ikke død. På høy tid å få den fjernet, mener lederen for Ytringsfrihetskommisjonen.