Debatten om mediestøtte er for snever og skjer på pressens premisser. Mediene må utfordres på hvordan de kan levere den journalistikk og leve opp til den samfunnsrollen som subsidiene forutsetter.

Forsiktig justering eller stor omfordeling? Tanja Storsul og Johann Roppen la fram argumentene i mediestøttedebatten.

Mediebedriftene vil at digitale avisutgaver skal telle med når pressestøtten beregnes.

Før de kan få omfattende offentlig støtte, må nett-tjenester og lokalradio først bevise at de er i stand til å produsere egne nyheter og kritisk journalistikk.

Offentlig utvalg leverer delt innstilling om framtidens mediestøtte.

Å bruke NRK til å levere statsstøttet nyhetsjournalistikk på nettet er ikke den eneste mulige løsningen.

Etter EU-krav må Sverige legge om sin pressestøtte, og det kan få konsekvenser også for den norske støtten.

Debatten om omfanget av NRKs oppdrag er ny — og veldig gammel.

Mange gravejournalister i store medieorganisasjoner har mistet jobben de siste årene. Nå åpner ny teknologi og alternative finansieringsmåter nye rom for den undersøkende journalistikken.

Momsfritaket for aviser favoriserer de store avisene. En ordning med skattefradrag for redaksjonelle stillinger vil være et mer fleksibelt verktøy i mediepolitikken.

Med statsstøtte kan NTB bli et virkelig nasjonalt nyhetsbyrå og sørge for sårt tiltrengt bredde i norsk kvalitetsjournalistikk.

Øremerket støtte til personlige og mer journalistisk orienterte blogger skal styrke meningsdannelsen.

Gamle medier har sterkere påvirkningskraft overfor politikere enn de nye. Det kan forhindre en nødvendig utvikling av pressestøtten.