• Videreutvikle script som konverterer rådata fra stortingets voteringssystem til XML koblet mot unik ID på hver stortingsrepresentat og saks-ID hos Stortinget.
• Lage script som genererer RSS-kilde med daglige endringer fra Stortingets nye datatjeneste.
• Lage/forbedre/tilpasse websystem for publisering av stemmedata (se http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi for prototype)
• Forsøkte å sette opp norsk utgave av http://www.nosdeputes.fr eller http://sejmometr.pl/, gjerne med inspirasjon fra http://www.publicwhip.org.uk/ og http://www.theyworkforyou.com/

Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.

Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.

Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.

The Supply Chain of CO2 emissions:

• Se og last ned data
• Lag grafikk
• Les om forskningen bak

Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.

En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.

Andre forslag til endringer i direktivet:

• Making it a general rule that all documents made accessible by public sector bodies can be re-used for any purpose, commercial or non-commercial, unless protected by third party copyright;
• Making it compulsory to provide data in commonly-used, machine-readable formats, to ensure data can be effectively re-used.
• Massively expanding the reach of the Directive to include libraries, museums and archives for the first time; the existing 2003 rules will apply to data from such institutions.

Alt dette er tiltak de som arbeider for bedre tilgang til offentlige data har bedt om lenge, så Kommisjonens forslag vil antakelig bli godt mottatt. Implementert fullt ut, vil disse reglene forenkle tilgangen til datakilder betydelig (se vurderinger fra Jonathan Gray på Guardians Datablog).

Forslaget til endringer i direktivet går nå til Rådet og Parlamentet i EU. Dersom forslaget overlever denne prosessen, skal det så implementeres i medlemslandene (og EØS-landene).

I tillegg ønsker Kommisjonen å gå foran med et godt eksempel. Den vil i løpet av våren 2012 åpne tilgang til sine egne data. En egen portal for dette er under utvikling. En paneuropeisk portal der man kan finne data fra de europeiske landene på ett sted skal komme på plass våren 2013. Videre loves det 100 millioner euro til forskning på teknologi for datahåndtering. Åpne data skal også prioriteres i de kommende EU-programmene for forskning.

Dokumenter (alle i pdf):

• Kommisjonens strategi for åpne data
• Forslaget til endringer i PSI-direktivet
• Forslaget til åpning av Kommisjonens egne data og dokumenter

DIFI, Fornyingsdepartementet, MediArena og en bråte andre er med på å arrangere.

• Bergen: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema.
• Oslo: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema

Også i fjor ble det arrangert slike verksteder. Jeg deltok på begge, og varianten i Bergen var mest vellykket av én veldig klar årsak: Deltakerne ble gitt definerte oppdrag om å lage noe ut av to utvalgte datasett. En slik innsnevring av materiale må til for å konsentrere kreativiteten i grupper når tiden man har til rådighet er så knapp. Resultatene ble da også imponerende.

I år får deltakerne i begge byer tilgang på enhetsregisteret fra Brønnøysund.

Arrangementene inngår i den internasjonale dagen for åpne data — sjekk Open Data Day.

OPPDATERING: Her er forslagene til applikasjoner og løsninger som ble produsert i løpet av dagen.

Publish What You Fund-indeksen for 2011 toppes av Verdensbanken foran The Global Fund. Sverige kommer på sjetteplass og Danmark er nr. 8.

En viktig årsak til at Norge representert ved Norad scorer så lavt i forhold til nabolandene er den manglende oppfølgingen av det internasjonale initiativet om åpning av data om bistand (IATI). Felles standarder og regler for publisering av data i hele bistandens leveringskjede — fra den opprinnelige bevilgningen til ferdig prosjekt — utarbeides av IATI-sekretariatet. Målet er full sporbarhet av bistandsmidlene.

Norge sluttet seg til IATI fra starten i 2008, men følger ikke lenger opp arbeidet. IATI-sekretariatet i Storbritannia har tross purringer ikke fått noe svar på om eller når norske myndigheter vil implementere standardene.

IATI er sentralt i anbefalingene til norske myndigheter fra Publish What You Fund. “Norge bør lage en tidsplan for implementeringen og begynne å publisere informasjon gjennom IATI-registeret”, skriver organisasjonen. Registeret inneholder informasjon om alle datakilder som tilgjengeliggjøres i henhold til IATI-standarden.

Norge kritiseres også for manglende systematisk publisering av informasjon om landene som mottar bistand — det vil si landstrategier, budsjetter, evalueringer og resultater.

Listen over land og organisasjoner som enten har begynt å publisere sine data etter standarden, eller har forpliktet seg til en tidsplan for dette, begynner å bli lang. Blant disse er Verdensbanken, EU-kommisjonen, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia,

Da jeg skrev en artikkel om temaet tidligere i år, var svaret fra Norad at man vil oppfylle internasjonale krav til åpenhet i bistand, men at dette kan gjøres uten å publisere i IATI-standarden. Hvorfor Norad distanserer seg fra IATI, ble ikke forklart. Det er flere grunner til at beslutningen er vanskelig å forstå:

• Anti-korrupsjon: “Det er tyveri fra verdens fattige”, sa bistandsminister Erik Solheim sist uke. Det var Utenriksdepartementets undersøkelse av økonomiske misligheter i norske bistandsprosjekter som fikk Solheim til å reagere slik. Korrupsjon og sløsing kan svekke opinionens oppslutning om bistand. Nettopp dette er et av de sterkeste argumentene for maksimal åpenhet om bistandsprosjekter — jo større åpenhet, jo større sjanse for å avsløre og korrigere problemer og dårlig styring underveis i prosessen fra giver til ferdig prosjekt. Det virker rimelig at felles internasjonale standarder vil lette innsyn.
• Naboene gjør det: Det meste tyder på at IATI blir den internasjonale standarden som åpenhet i bistand vil måles etter. Land som tradisjonelt står Norge nær, som de skandinaviske naboene og Storbritannia, omfavner IATI. Da virker det merkelig at Norge skal satse på sin egen løsning.
• Omdømmeeffekt: Den dårlige plasseringen på rangeringen er et første eksempel på den negative omdømmeeffekten det gir å stå utenfor IATI. Etter hvert som stadig flere givere av bistand publiserer sine data etter IATI-standarden, vil Norge oppleve flere slike tilbakeslag. Allerede under FN-konferansen i Busan i Sør-Korea i månedsskiftet november-desember vil Norges nøling med IATI bli lagt merke til. På dette ministermøtet skal arbeidet med åpenhet i bistand evalueres og drives videre.

Publish What You Fund vurderer betydningen av IATI slik, med en argumentasjon som er velkjent fra debatten om åpning av offentlig sektors data for viderebruk:

Comparability of information is what turns more information into better information. IATI is the common standard that is making this possible.(…) Crucially, IATI enables users to map, search and re-use information, allowing aid agencies to publish once but use many times. This reduces the cost and inefficiency of serial re-issuing of information in slightly different formats for the needs of different audiences and users.

Her kan du se hvordan rangeringen er satt sammen og de ulike indikatorene vektet. Du kan også lage din egen vekting av indikatorene.

På regjeringens valgportal er det publisert noen nøkkeldata om valget til kommunestyrer og fylkesting. Positivt er det at datakilder er lagt ut til nedlasting i regnearkformat:

• Kommunevalget: Dette regnearket inneholder kommunenummer, kommunenavn, partikode, partinavn, kandidatnummer og navn, kandidatens fødselsår, kjønn, evt. stemmetillegg (se forklaring), og om kandidaten også stilte i 2007.
• Fylkestingsvalget: Her inneholder regnearket samme type data, med fylkeskommunens navn og nummer istedenfor kommunen.

Statistisk sentralbyrå har også data om kandidatene, og har sammenstilt ulike variabler (se temaside om valg). Mange er opptatt av ungdoms engasjement i politikken etter massakren på Utøya. Ser man på fordelingen av listekandidater til kommunestyrevalget i den yngste aldersgruppen 18-29 år, viser det seg faktisk at det er flest kandidater blant 19-åringene. Mannlige 19-åringer er den største enkeltgruppen. Last ned datasett (xls).

Mange flere datasett om valg og kandidater kan hentes ut fra SSBs statistikkbank.

Undertegnede hadde æren av å være med i juryen, og var med på å vurdere bidragene i konkurransen om beste ide (jeg hadde også bePart øverst på listen).

Mange gode vinnere, og også mange andre gode og ikke minst varierte prosjekter. Her er det bare å la seg inspirere.

Indeksen er samtidig et godt eksempel på interaktiv visualisering av et komplekst materiale. Designeren som står bak, Moritz Stefaner, var i dag en av innlederne på seminaret Visualizing Europe i Brussel. Jeg benyttet sjansen til å be ham fortelle mer om prosjektet, både om forarbeidet og om hva som skjer videre med det.

Et bedre liv med OECD?

Etter prøving og feiling valgte Stefaner å la en blomst med et kronblad for hver variabel bære visualiseringen. Brukerne kan lage sin egen versjon av indeksen ved å vektlegge enkelte variabler mer enn andre. Når man gjør dette, endrer landene posisjon og det aktuelle kronbladet/variabelen framheves.

Folk ser ut til å like konseptet, i hvert fall har OECD hatt 400.000 unike brukere innom på de tre ukene nettstedet har vært ute. Brukere som deler “sin” indeks med andre via web, e-post, Twitter eller Facebook, får spørsmål om å oppgi alder, kjønn og land. Dette er informasjon som OECD vil bruke i videreutviklingen av indeksen. Twitter-kommentarer har dreid seg mye om ens eget lands plassering, men varianten “OECD mener at jeg bør bo i Australia” går også runden, forteller Stefaner. OECD, som tradisjonelt leverer sine anbefalinger til medlemslandenes regjeringer, har neppe kommet i slik direkte kontakt med den enkelte borger før, mener han.

Som i andre indekser er utvalget av indikatorer begrenset. Dette er som regel fordi det er vanskelig å få komplette datasett for alle land. Kommende versjoner av Bedre liv-indeksen bør inneholde blant annet bærekraftig utvikling og likhet/ulikhet som variabler, mener Stefaner (blant data folk etterlyser er for øvrig regionale data, ikke bare data på nasjonalt nivå).

Notabilia mash (ill: Benjamin Rabe CC: by-sa)

Jeg kommer tilbake med flere blogginnlegg fra Visualizing Europe.

Lenker:

• Stefaners presentasjon (pdf)
• Twitter-meldinger om #vizeurope-seminaret
• Kritikk av OECDs datautvalg fra bloggeren Indregard.

Gislason la fram gode argumenter for det da han presenterte konseptet sitt på seminaret Media 3.0 i Bergen sist uke. Poenget med DataMarket er nettopp at brukeren skal slippe å pusle sammen datakildene hun trenger ved hjelp av søkemotorer og websurfing. Islendingene henter inn data fra et voksende antall kilder og gjør tekniske tilpasninger. Databasen oppdateres hver dag. Fordelen er at brukeren kan søke etter, sette sammen og visualisere data på ett sted, i de samme og kjente omgivelsene. Dataene blir strukturert for deg.

Hjalmar Gislason i DataMarket (t-skjorten gjorde stor lykke) (foto: Olav A. Øvrebø)

DataMarket har valgt en freemium-modell der basistjenester er gratis, mens kunder som ønsker ekstra funksjonalitet betaler for det. I tillegg driver de videresalg av “premiumdata” — datakilder som i utgangspunktet er lukket. I startfasen har det for øvrig vist seg at DataMarket har tjent mer penger på tjenester de ikke hadde så store forventninger til, som data-”dashbord” for banker og dataintegrasjon for virksomheter.

Blant visualiseringsmulighetene DataMarket tilbyr, er at du kan plassere nyheter inn i grafikken (f.eks. for å markere en hendelse som var viktig for det du vil illustrere). Her demonstrerer de en fin viderebruk av The Guardians API, som vi har omtalt før her på bloggen. I dette eksemplet har jeg brukt en enkel tidsserie for CO2-utslipp og plassert inn to viktige hendelser — Berlinmurens fall og konkursen i Lehman Brothers.

Ved å peke på markøren i overkant av grafen, kan du klikke deg fram til originalsaken i avisen. Fint for Guardian, som dermed får distribuert arkivmaterialet sitt. Hvilken norsk mediebedrift blir den første til å tilby et API?

Gislasons presentasjon i Bergen finner du her (hentet fra DataMarket-bloggen).

Deltakerne kan melde på ideer, fungerende applikasjoner, visualiseringer og datasett man har gravd fram og bearbeidet. Man konkurrerer om til sammen 20.000 euro i prispenger. Fristen for å melde på forslag er 5. juni, og vinnerne offentliggjøres i Brussel i midten av juni.

Via Twitter-stikkordet #opendatachallenge kan du hekte deg på diskusjonen. Danske Buhl Rasmussen har laget et eget API (programmeringsgrensesnitt) for EU-lovgivning som de har meldt på konkurransen. De har også laget noen eksempler på hva man kan ut av disse dataene.

Et annet fascinerende eksempel fra det samme danske miljøet er denne visualiseringen av hvordan EU-lovgivningen har utviklet seg over tid, kvantitativt og fordelt på sektorer.