Byrået supplerer datakildene med oppdaterte vurderinger av framgangen på nøkkelområder. Data fra Norge er inkludert i mange av indikatorene.

Som en bonus til utviklerne der ute har EEA gjort et API — programmeringsgrensesnitt — tilgjengelig, for effektiv tilgang til dataene. Data kan gjenbrukes i henhold til en åpen lisens, Creative Commons navngivelse. Kommersiell bruk er altså eksplisitt tillatt.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

En av sakene går gjennom status på feltet og knytter utviklingen til foreslåtte endringer i reglene for offentlig sektors data. En annen sak tar spesielt for seg erfaringene det berømte Rijksmuseum i Amsterdam har høstet etter at de ved årsskiftet la om til en åpenhetslinje. Rådgiver Lizzy Jongma fortalte meg i et epost-intervju hvordan museet tenker om åpne data og tilgjengeliggjøring av digitaliserte verk. Nedenfor er intervjuet i sin helhet.

"Melkepiken" av Jan Vermeer. (foto: Rijksmuseum)

It has helped us tremendously in promoting our (online) collection. We want everybody to know (parts of) our collection and use our digital collection for any/your own purposes: if you want to do a powerpoint about Vermeer or Rembrandt, then please use our images and information instead of the ugly and bad images that are on the internet (that is what we mean with the Yellow Milkmaid anecdote. If you use Google images to find this painting of Vermeer, then you will find very ugly images that don’t do any justice to the beautiful, fresh original painting). We are a public institution and it is our mission and goal to share our collection and knowledge with everyone. We have seen an increase in visitors to our online collection. And we also benefit from that: we get e-mails every day from experts in all sorts of fields that help us annotate our collection or correct us if we’re wrong.

Since we put an API online (for developers and programmers so that they can integrate our collection in their own applications or website) we’ve had over a dozen new (free) apps built with our collection. Some are nice and some are really useful and innovative. On www.rijksmuseum.nl/api you can find a list with apps. Arkyves built a great app: an iconographic browser to search our collection thematically. The browser is available in English, Italian and French. Our collection metadata is in Dutch and this is the first international entry to our collection!

AB_C Media built a “faces of the Rijksmuseum” app: using face recognition software they were able to isolate all the faces on our paintings. This can help us in creating more specific, more detailed descriptions of our paintings (for instance pinpointing everyone on the Nightwatch).

Our Open Data was also harvested by national and international platforms and portals: Artstor, the Dutch museums collection website, Kennisnet (the national infrastructure for e-learning in schools in the Netherlands). We are now partnering with the VU University (an Amsterdam Based University with which we have been partnering for years in developing semantic tools) to develop crowdsourcing and semantic annotation tools based on our Open Data and so on. In short: we’ve had a lot of attention and concrete results that help us promote and further annotate our collection.”

Are there now fewer bad copies around on the web? Do more people find the high-res image on your website and is it being republished on other sites?
“No: the bad copies aren’t gone. Unfortunately. We’ve only had our Open Data online for three months, and unfortunately most bad things stay on the internet forever. We do see an increase in the usage of our online collection and images. By giving Wikipedia, Europeana and Kennisnet access to our metadata and images we hope that kids and teachers and so on will get to know the good (high res, colour balanced, not photoshopped) images. We’ve also done a lot of work in optimizing our online collection for search engines like Google and we hope that our collection will end at the top of Google searches over the next year, but decreasing the amount of poor images is a long term strategy.”

In general, what is the Rijksmuseum’s policy regarding publishing metadata and making public domain works available? How will making more data and content available help your work?
“The Rijksmuseum policy is (as said) about sharing our collections and knowledge with everyone (if possible: we do have to stay within copyright boundaries). We now have 100.000 objects in our Open data collection (all with images) and 250.000 objects (not all with images) in our online collection and we will continue to digitize our collections as part of our daily work. Sharing helps us to promote our collections. The public wants to see our collection, create new products, build new applications (showcase applications with our collection) and share knowledge with us about the collection. Open Data didn’t change our work (we were already digitizing and annotating our collections) and it helps us fulfilling our mission and goals.

We now advice other Dutch museums (together with Kennisland, the CC representative in The Netherlands) in implementing Open Data and Copyright issues concerning open data. We also entered our API in different Hack Battles and will present our project at Museums and the Web.”

Klimadata er også et stort satsingsområde. I en egen kunnskapsportal om klimaendringer samler Verdensbanken mange av de viktigste datakildene på feltet. Dataene kan visualiseres i kart og grafikk, og de er også tilgjengelig for nedlasting og viderebruk i tråd med prinsippene for åpne data. Verdensbanken ønsker å gjøre portalen til et komplett samling av data, verktøy og kunnskap om klima. Blant kommende tilbud er visualisering i høy oppløsning av klimaendringer og -konsekvenser, basert på en rekke ulike klimamodeller.

For utviklere og datajournalister tilbyr Verdensbanken API-er. De arrangerer også konkurranser med rause premier. Akkurat nå pågår Apps for Climate, der innleveringsfristen er 16. mars. Førstepremien er på 15.000 dollar.

I fjor var utvikling temaet for en apps-konkurranse. Blant vinnerne av Apps for development var visualiseringsverktøy, spillbaserte interaktive løsninger og en mobilapplikasjon med helseopplysninger beregnet på gravide.

Blogginnlegget er publisert i samarbeid med nettmagasinet Energi og Klima.

• Videreutvikle script som konverterer rådata fra stortingets voteringssystem til XML koblet mot unik ID på hver stortingsrepresentat og saks-ID hos Stortinget.
• Lage script som genererer RSS-kilde med daglige endringer fra Stortingets nye datatjeneste.
• Lage/forbedre/tilpasse websystem for publisering av stemmedata (se http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi for prototype)
• Forsøkte å sette opp norsk utgave av http://www.nosdeputes.fr eller http://sejmometr.pl/, gjerne med inspirasjon fra http://www.publicwhip.org.uk/ og http://www.theyworkforyou.com/

Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.

Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.

Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.

The Supply Chain of CO2 emissions:

• Se og last ned data
• Lag grafikk
• Les om forskningen bak

Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.

En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.

Andre forslag til endringer i direktivet:

• Making it a general rule that all documents made accessible by public sector bodies can be re-used for any purpose, commercial or non-commercial, unless protected by third party copyright;
• Making it compulsory to provide data in commonly-used, machine-readable formats, to ensure data can be effectively re-used.
• Massively expanding the reach of the Directive to include libraries, museums and archives for the first time; the existing 2003 rules will apply to data from such institutions.

Alt dette er tiltak de som arbeider for bedre tilgang til offentlige data har bedt om lenge, så Kommisjonens forslag vil antakelig bli godt mottatt. Implementert fullt ut, vil disse reglene forenkle tilgangen til datakilder betydelig (se vurderinger fra Jonathan Gray på Guardians Datablog).

Forslaget til endringer i direktivet går nå til Rådet og Parlamentet i EU. Dersom forslaget overlever denne prosessen, skal det så implementeres i medlemslandene (og EØS-landene).

I tillegg ønsker Kommisjonen å gå foran med et godt eksempel. Den vil i løpet av våren 2012 åpne tilgang til sine egne data. En egen portal for dette er under utvikling. En paneuropeisk portal der man kan finne data fra de europeiske landene på ett sted skal komme på plass våren 2013. Videre loves det 100 millioner euro til forskning på teknologi for datahåndtering. Åpne data skal også prioriteres i de kommende EU-programmene for forskning.

Dokumenter (alle i pdf):

• Kommisjonens strategi for åpne data
• Forslaget til endringer i PSI-direktivet
• Forslaget til åpning av Kommisjonens egne data og dokumenter

DIFI, Fornyingsdepartementet, MediArena og en bråte andre er med på å arrangere.

• Bergen: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema.
• Oslo: Se detaljene om arrangementet og påmeldingsskjema

Også i fjor ble det arrangert slike verksteder. Jeg deltok på begge, og varianten i Bergen var mest vellykket av én veldig klar årsak: Deltakerne ble gitt definerte oppdrag om å lage noe ut av to utvalgte datasett. En slik innsnevring av materiale må til for å konsentrere kreativiteten i grupper når tiden man har til rådighet er så knapp. Resultatene ble da også imponerende.

I år får deltakerne i begge byer tilgang på enhetsregisteret fra Brønnøysund.

Arrangementene inngår i den internasjonale dagen for åpne data — sjekk Open Data Day.

OPPDATERING: Her er forslagene til applikasjoner og løsninger som ble produsert i løpet av dagen.

Publish What You Fund-indeksen for 2011 toppes av Verdensbanken foran The Global Fund. Sverige kommer på sjetteplass og Danmark er nr. 8.

En viktig årsak til at Norge representert ved Norad scorer så lavt i forhold til nabolandene er den manglende oppfølgingen av det internasjonale initiativet om åpning av data om bistand (IATI). Felles standarder og regler for publisering av data i hele bistandens leveringskjede — fra den opprinnelige bevilgningen til ferdig prosjekt — utarbeides av IATI-sekretariatet. Målet er full sporbarhet av bistandsmidlene.

Norge sluttet seg til IATI fra starten i 2008, men følger ikke lenger opp arbeidet. IATI-sekretariatet i Storbritannia har tross purringer ikke fått noe svar på om eller når norske myndigheter vil implementere standardene.

IATI er sentralt i anbefalingene til norske myndigheter fra Publish What You Fund. “Norge bør lage en tidsplan for implementeringen og begynne å publisere informasjon gjennom IATI-registeret”, skriver organisasjonen. Registeret inneholder informasjon om alle datakilder som tilgjengeliggjøres i henhold til IATI-standarden.

Norge kritiseres også for manglende systematisk publisering av informasjon om landene som mottar bistand — det vil si landstrategier, budsjetter, evalueringer og resultater.

Listen over land og organisasjoner som enten har begynt å publisere sine data etter standarden, eller har forpliktet seg til en tidsplan for dette, begynner å bli lang. Blant disse er Verdensbanken, EU-kommisjonen, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia,

Da jeg skrev en artikkel om temaet tidligere i år, var svaret fra Norad at man vil oppfylle internasjonale krav til åpenhet i bistand, men at dette kan gjøres uten å publisere i IATI-standarden. Hvorfor Norad distanserer seg fra IATI, ble ikke forklart. Det er flere grunner til at beslutningen er vanskelig å forstå:

• Anti-korrupsjon: “Det er tyveri fra verdens fattige”, sa bistandsminister Erik Solheim sist uke. Det var Utenriksdepartementets undersøkelse av økonomiske misligheter i norske bistandsprosjekter som fikk Solheim til å reagere slik. Korrupsjon og sløsing kan svekke opinionens oppslutning om bistand. Nettopp dette er et av de sterkeste argumentene for maksimal åpenhet om bistandsprosjekter — jo større åpenhet, jo større sjanse for å avsløre og korrigere problemer og dårlig styring underveis i prosessen fra giver til ferdig prosjekt. Det virker rimelig at felles internasjonale standarder vil lette innsyn.
• Naboene gjør det: Det meste tyder på at IATI blir den internasjonale standarden som åpenhet i bistand vil måles etter. Land som tradisjonelt står Norge nær, som de skandinaviske naboene og Storbritannia, omfavner IATI. Da virker det merkelig at Norge skal satse på sin egen løsning.
• Omdømmeeffekt: Den dårlige plasseringen på rangeringen er et første eksempel på den negative omdømmeeffekten det gir å stå utenfor IATI. Etter hvert som stadig flere givere av bistand publiserer sine data etter IATI-standarden, vil Norge oppleve flere slike tilbakeslag. Allerede under FN-konferansen i Busan i Sør-Korea i månedsskiftet november-desember vil Norges nøling med IATI bli lagt merke til. På dette ministermøtet skal arbeidet med åpenhet i bistand evalueres og drives videre.

Publish What You Fund vurderer betydningen av IATI slik, med en argumentasjon som er velkjent fra debatten om åpning av offentlig sektors data for viderebruk:

Comparability of information is what turns more information into better information. IATI is the common standard that is making this possible.(…) Crucially, IATI enables users to map, search and re-use information, allowing aid agencies to publish once but use many times. This reduces the cost and inefficiency of serial re-issuing of information in slightly different formats for the needs of different audiences and users.

Her kan du se hvordan rangeringen er satt sammen og de ulike indikatorene vektet. Du kan også lage din egen vekting av indikatorene.

På regjeringens valgportal er det publisert noen nøkkeldata om valget til kommunestyrer og fylkesting. Positivt er det at datakilder er lagt ut til nedlasting i regnearkformat:

• Kommunevalget: Dette regnearket inneholder kommunenummer, kommunenavn, partikode, partinavn, kandidatnummer og navn, kandidatens fødselsår, kjønn, evt. stemmetillegg (se forklaring), og om kandidaten også stilte i 2007.
• Fylkestingsvalget: Her inneholder regnearket samme type data, med fylkeskommunens navn og nummer istedenfor kommunen.

Statistisk sentralbyrå har også data om kandidatene, og har sammenstilt ulike variabler (se temaside om valg). Mange er opptatt av ungdoms engasjement i politikken etter massakren på Utøya. Ser man på fordelingen av listekandidater til kommunestyrevalget i den yngste aldersgruppen 18-29 år, viser det seg faktisk at det er flest kandidater blant 19-åringene. Mannlige 19-åringer er den største enkeltgruppen. Last ned datasett (xls).

Mange flere datasett om valg og kandidater kan hentes ut fra SSBs statistikkbank.

Undertegnede hadde æren av å være med i juryen, og var med på å vurdere bidragene i konkurransen om beste ide (jeg hadde også bePart øverst på listen).

Mange gode vinnere, og også mange andre gode og ikke minst varierte prosjekter. Her er det bare å la seg inspirere.