En mer plattformnøytral ordning til tross, Kulturdepartementets forslag om mediestøtte er flikking på det gamle systemet. Årsak: Momsen røres ikke.

Omleggingen av pressestøtten har potensial til å endre dynamikken i avismarkedet. Neste skritt må være lik moms på papiraviser og digitale medier.

Mediestøtten bør fordeles basert på antall ansatte journalister, foreslår dansk utvalg.

Tyske forskere finner at stor utbredelse av lokalaviser motvirker sløsing i norske småkommuner.

Imponerende analyse av krisen i amerikansk journalistikk, men ingen forslag om ny mediestøtte.

Debatten om mediestøtte er for snever og skjer på pressens premisser. Mediene må utfordres på hvordan de kan levere den journalistikk og leve opp til den samfunnsrollen som subsidiene forutsetter.

Forsiktig justering eller stor omfordeling? Tanja Storsul og Johann Roppen la fram argumentene i mediestøttedebatten.

Mediebedriftene vil at digitale avisutgaver skal telle med når pressestøtten beregnes.

Før de kan få omfattende offentlig støtte, må nett-tjenester og lokalradio først bevise at de er i stand til å produsere egne nyheter og kritisk journalistikk.

Frankrike med nær 5 milliarder kroner i ekstra pressestøtte over tre år.

Etter EU-krav må Sverige legge om sin pressestøtte, og det kan få konsekvenser også for den norske støtten.

Momsfritaket for aviser favoriserer de store avisene. En ordning med skattefradrag for redaksjonelle stillinger vil være et mer fleksibelt verktøy i mediepolitikken.

Med statsstøtte kan NTB bli et virkelig nasjonalt nyhetsbyrå og sørge for sårt tiltrengt bredde i norsk kvalitetsjournalistikk.