E‑valg har mye å bevise

E‑valg skal prøves ut ved utval­gte kom­muner ved val­get i 2011, og målset­nin­gen er at alle skal kunne stemme elek­tro­n­isk innen 2017. Elek­tro­n­isk betyr i denne sam­men­hen­gen fra egen PC.

I en hek­tisk hverdag kan det være vanske­lig å få unna alle gjøremå­lene. Dette men­er Kom­mu­nal- og region­alde­parte­mentet at de har forstått når de nå går inn for å prøve ut elek­tro­n­isk stem­me­givn­ing i forbindelse med kom­mune- og fylkest­ingsval­get i 2011 (pdf). Fyn­dord som effek­tivitet, tilgjen­ge­lighet og kost­nad­skutt er dan­dert ut i passende porsjon­er i departe­mentets pros­jek­t­di­rek­tiv. Det kan ved første tanke virke besnærende å kunne stemme hjem­me­fra i sofakro­ken. Man slip­per å sette av tid til å gå til stem­melokalet, og kan heller benytte denne tiden til noe mer nyt­tig. Som å se fot­ball eller Skal vi danse. Men er det for mye å for­vente av oss at vi bruk­er et par timer annethvert år for å utøve vår rett og plikt til å stemme? Er ikke dette et rit­uale vi bør bevare som sym­bol på bindeled­det mel­lom vel­gere og de folkevalgte?

Det hevdes videre at vi skal stemme elek­tro­n­isk for­di nye gen­erasjon­er for­ven­ter det. Jeg tror også nye gen­erasjon­er for­ven­ter at det hersker full tillit til at val­gsys­temet fun­ger­er slik at hver stemme blir telt kor­rekt, og at man slip­per å ha sjuende far i huset hen­gende over seg når man utøver sin stem­merett. Hvor­dan dette skal kunne kon­trolleres i de tusen hjem er et stort spørsmål, og svaret så langt er for dårlig. Det sies nem­lig at fam­i­ly vot­ing skal motvirkes ved at man kan gjøre om sin stemme flere ganger under val­gkam­p­en, og at bare den siste innsendte stem­men teller. La oss ta et sce­nario: Stor­fam­i­lien sam­les kvelden før dagen og lev­er­er sine stem­mer, for så å reise på piknik på val­gda­gen. Er dette en så avansert strate­gi at vi ikke tror noen kom­mer på den eller gid­der å gjen­nom­føre den?

På insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk under­vis­es det i val­go­b­ser­vasjon. Her lær­er man prosedyr­er for å avdekke utro tjenere i val­gloka­lene. I et e‑valg er det ingen lokaler å inspis­ere, og i mot­set­ning til i papir­valg vil én enkelt utro tjen­er kunne forår­sake vesentlig større skade i et e‑valg. Hvem og hvor­dan skal vi obser­vere binær­tall som flyr gjen­nom cyberspace?

Og en ting til: Hvor mange av dere vet hvor pinko­dene deres til MinID lig­ger? Rotet dem vekk, sier du?

En min­dre ambisiøs plan som også er nevnt er å bytte ut papirs­edler med val­gmask­in­er i val­gloka­lene. Dette kan ha noe for seg. Vi vet at telleko­rpset kan gjøre men­neske­lige feil når mil­lion­er av stemmes­edler skal telles opp, og det tar naturligvis lengre tid enn det gjør for en data­maskin å telle opp ”sine” stem­mer. Man skal imi­dler­tid også her være svært påpas­selig med at sys­temet er ord­net på en slik måte at alle føler seg hun­dre pros­ent trygg på at ingen datakyn­di­ge har muligheter for å tuk­le med resul­tatet. Jeg gjen­tar: Alle skal føle seg trygg. Det er ikke nok at man objek­tivt sett men­er det er trygt, det skal også kom­mu­nis­eres til skep­tikere og para­noide at ingen vil kunne spore opp dine elek­tro­n­iske fin­ger­avtrykk og finne ut av hva du stemte. Klar­er vi ikke det, ja så må vi holde oss til papirver­sjo­nen. Den har fungert lenge og godt.

Det er bra å prøve ut nye ting, og jeg hilser forsøket i 2011 velkom­men. Men jeg ser fram til å høre hvor­dan man har tenkt å løse blant annet de prob­lemene som er nevnt i dette innlegget.