Vårløsning

Tross gode nyheter om offentlige data stritter Kartverket imot, skriver Håkon Wium Lie i dette gjesteinnlegget.

Det har vært en god vår for offentlige data. Teknolo­girådet har over­lev­ert Fra Altinn til alt ut? til reg­jerin­gen, og stat­sråd Rig­mor Aas­rud har kvit­tert ved å lansere data.norge.no. Det er bare en blogg i dag, men lun­ta er tent og vi gled­er oss til fyrverkeriet.

Den dårlige nyheten er at Statens kartverk fort­satt strit­ter mot. Kartverkss­jef Anne Cathrine Frøstrup er svært fornøyd med dagens situ­asjon hvor smak­sprøver deles ut gratis, men hvor bruker­be­tal­ing er nor­men. Hun hevder bruk­erne vet å verd­sette gode kart­da­ta og er vil­lige til å betale for dette.

Selv men­er jeg vi har et bety­delig under­for­bruk av kart i Norge grun­net dagens pris­ingspoli­tikk. De gebyr­be­tal­ende brukere er kan­skje fornøyde, men vi andre får ikke den til­gan­gen vi som skat­te­be­talere har betalt for. Kart­da­ta som er finansert med offentlige midler må også pub­lis­eres offentlig. Og i 2010 betyr dette gratis, på nett, med en lisens som tillater gjenbruk.

Her er fem krav jeg men­er vi som skat­te­be­talere og net­tbrukere må kunne stille Statens kartverk:

  • Fort­sett prøvet­jen­estene! Statens kartverk tilbyr i dag tjenere som sørv­er kart­flis­er til ikke-kom­mer­sielle tjen­ester. Veiledere vis­er hvor­dan man enkelt kan komme i gang. Bra! Fortsett!
  • Til­by datasett! Prøvet­jen­estene har i dag en begren­sning på hvor mange kart­flis­er som kan lastes per IP-adresse. Det kan være for­nuftig å begrense antallet for å sikre at alle får noe. Men Statens kartverk bør også til­by kart som datasett slik at man slip­per å laste kart­flis­er enkeltvis. F.eks. kan kart­flisene for Hardan­gervid­da eller Oslofjor­den pakkes sep­a­rat og tilbys over bit­tor­rent.
  • La andre sørve kart­flisene! Tjenere kan gå varme, og antalls­be­gren­sninger er uprak­tiske når man står midt i fjor­den. Ved å tillate andre å sørve kart­flis­er (med kilde­hen­vis­ning!) frigis kap­a­sitet hos Statens kartverk, og tjen­estene blir mer robuste.
  • Tillat kom­mer­sielle tjen­ester! Det er vanske­lig å skille mel­lom kom­mer­sielle og ikke-kom­mer­sielle tjen­ester på net­tet. Er bloggen din kom­mer­siell? Der­som du har spon­sor-lenker på siden? Der­som du blir betalt for å skrive den? Det kan virke uret­tfer­dig at noen skal tjene penger på data vi alle har betalt for å utvikle, men gitt at kartene blir gratis tror jeg faren for urettmes­sig prof­itt er over­drevet. Og virk­somhetene som bygges på kart­da­ta vil også betale skatt.
  • Legg ut råda­ta! Kart­flisene som tilbys i dag er små bilder av kartene. De er pre­sen­tasjonsvennlige og kan vis­es i van­lige net­tle­sere. De under­liggende rådataene er vanske­ligere å dekode, men de åpn­er for nye og spen­nende tjen­ester. F.eks. kan man lage et kart som uthev­er alle skjær i sjøen.

(I første rekke er det 50k-serien med topografiske kart og sjøkart som kreves pub­lis­ert på denne måten. Statens kartverk har også ans­var for mange andre kart­serier som har min­dre almen interesse.)

Det er å håpe at Statens kartverk selv forstår hvor vin­den blås­er. Der­som en trenger litt hjelp til vær­varslin­gen anbe­fales lisensen hos yr.no.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Glim­rende inn­spill, og fort­satt meget vik­tige fak­tor­er. Det er en skam at vi ikke har mer åpne geo­da­ta – og da tenker jeg på de fak­tiske geo­dataene, ikke bare bilderep­re­sen­tasjo­nen av dem – tilgjen­gelig i Norge.

    Open­streetmap har fått gjort mye i løpet av de siste tre-fire årene etter en litt treig start, men det finnes allerede veldig mye data tilgjen­gelig – ikke minst his­toriske data – som vi aldri får til­gang til. Hva skjer f.eks. med kart­dataene som ble sam­let inn på 80-tal­let og som ikke har noen som helst kom­mer­siell ver­di lenger?

    Det hadde garan­tert også vært for­nuftig å legge ned gode og åpne ret­ningslin­jer for hvor­dan offentlige etater (som også inklud­er­er de min­dre rundt om i kom­munene) kan gjøre sine data enkelt og åpent tilgjen­gelig for all­men­heten, uten at de må invol­vere Statens Kartverk.

til toppen