NRKs nett-tilbud: Internett er ikke bare kringkasting

Medietilsynet er overraskende lite kritisk til NRKs nettaktiviteter og bygger vurderingene på en forkjært forståelse av internetts potensial.

På opp­drag fra Kul­tur­de­parte­mentet har Medi­etil­synet gjen­nomgått NRKs tjen­ester på nye medieplat­tformer, det vil si inter­nett, mobile enheter, dig­i­tal­ra­dio og dig­i­tal-tv (last ned rap­port i pdf-for­mat). For­målet er å vur­dere om det NRK tilbyr dekkes av insti­tusjo­nens sam­funnsop­p­drag, og dermed kan finan­sieres med lisens­mi­dler. Rap­porten fra opp­draget, som ble offentlig­gjort sist uke, er inter­es­sant på flere måter.

Vur­derin­gen er en direk­te kon­sekvens av EUs mediepoli­tikk. Bak­grun­nen er nem­lig en sak om NRKs over­hold­else av EØS-avtal­ens statsstøt­tere­gler, og tilsynet vis­er både til forut­set­ninger, anmod­ninger, pålegg fra EFTAs overvåk­ing­sor­gan. Klar tale, alt­så: Poli­tiske føringer fra Brus­sel endr­er norsk medieregulering.

Nesten alt er all­mennkringkast­ing, men­er tilsynet

Rap­porten er også inter­es­sant for­di den innehold­er så lite kri­tikk. Her diskuteres et vell av ulike tjen­ester, fra nett-tv og ‑radio, via blog­ger, spill og data­baset­jen­ester, til mobilt­jen­ester, dig­i­tal­ra­diokanaler og stof­flev­er­ing til eksterne aktør­er som Fly­to­get.

Nesten alt er all­mennkringkast­ing, men­er tilsynet

. Konkur­renter som Net­tavisen (Dagens Næringsliv 1. juli) har grunn til å være over­ras­ket, for tilsvarende gjen­nom­ganger i andre europeiske land har endt med mer drastiske krav om kutt i all­mennkringkasternes porteføljer. 

UT.no — NRK på tur litt for langt fra allmennkringkasteroppdraget? 

Noe av fork­larin­gen er nok at rap­porten byg­ger på NRKs egen over­sikt over tilbudet — en over­sikt sel­skapet selv kaller ”foren­klet”. Mange av de inn­meldte tjen­estene vur­der­er så tilsynet på et overord­net nivå. NRKs omfat­tende sam­ling debat­tfo­ra omtales og god­kjennes for eksem­pel som én enhet med hen­vis­ning til at flere av debat­tene der har sitt utspring i NRKs pro­gram. I samme slen­gen vel­signes også tjen­ester som søstersel­skap i andre land har fått pep­per for, slik som NRKs lille sjakkfo­rum og det åpne forumet, der sel­skapet inviter­er bruk­erne til å ”delta i debat­ter uavhengig av pro­gram­mer, kanaler og de andre kategoriene”.

Hvor­for skal inno­vasjon på web begrens­es av det som pass­er i kringkasting?

Net­topp tilknyt­nin­gen til NRKs tradis­jonelle virk­somhet på kringkastet radio og tv er ellers et vik­tig punkt i rap­porten. En tjen­este er prob­lema­tisk der­som den fram­står som løs­revet fra redak­sjonell virk­somhet i radio eller tv og/eller dekker et temaom­råde uten­for den tradis­jonelle all­mennkringkaster­virk­somheten. Dette er — sam­men med fryk­ten for avhengighetsskapende samar­bei­ds­forhold — et hov­ed­po­eng når tilsynet argu­menter­er for at nettst­edet UT.no, som NRK dri­ver med Den Norske Tur­ist­foren­ing, ikke bør finan­sieres med lisens. Selv om NRKs radio- og tv-kanaler har hatt nok av natur og friluft­sliv opp gjen­nom årene, har UT.no et annet preg, het­er det: Det er en ”plan­leg­gingst­jen­este” med ”tur­mu­ligheter og –tilbud”, og skiller seg der­for fra NRKs kringkastingstilbud. 

Hvis bare noen på Marienlyst hadde tenkt på å lage et tv-pro­gram med tips om tur­er i norsk natur, og kalt pro­gram­met, tja, hva med UT? Da hadde hele argu­mentet falt bort. 

Tilsynet bruk­er også tilknyt­ning til kringkast­ing som argu­ment for å god­kjenne andre, kon­tro­ver­sielle net­tjen­ester: Resul­tat­ser­vice på web’en for det statlige aksje­sel­skapet Norsk Tip­pings penge­spill under tit­te­len ”Lykke­spill” er uprob­lema­tisk, siden NRK jo har drevet med sånt på radio og tv. 

Frigjør lisens-insti­tusjo­nens opp­drag fra spe­si­fikke medi­ete­k­nol­o­giske definisjoner

Slik manøvr­erer tilsynet fra den ene tjen­esten til den andre. Ideer fra radio og tv leg­ger føringer for nettsatsin­gen, uavhengig av om det er snakk om gode ideer. Resul­tatet blir ikke bare et stren­gere regime på nett enn på radio og tv, men også en bak­stre­ver­sk hold­ning til poten­sialet nye medieplat­tformer har i opp­fyl­lelsen av NRKs sam­funnsop­p­drag. Hvor­for skal inno­vasjon på web’en begrens­es av det som pass­er i kringkast­ingsme­di­ene? Hvor­dan hadde norsk tv sett ut hvis alt NRK kunne vise der først måtte forankres i et radio­pro­gram? Annerledes, i hvert fall, og nok også min­dre spen­nende og interessant.

Til slutt i rap­porten kom­mer tilsynet med et lite hjerte­sukk. Det er ikke lett å tilpasse styringsverk­tøy ment for kringkast­ing — med nøkkelord som ”pro­gram” og ”sendinger” — til nye medieplat­tformer. Men løs­nin­gen er ikke som tilsynet fores­lår å jevn­lig jus­tere NRKs regelverk. Svaret er heller en grunn­leggende omfor­mu­ler­ing som virke­lig frigjør lisensin­sti­tusjo­nens opp­drag fra spe­si­fikke medi­ete­k­nol­o­giske defin­isjon­er og kom­mu­nikasjons­former. Da kan det NRK fak­tisk tilbyr, også på nye medieplat­tformer, vur­deres på selvs­tendig grunnlag. Det vil være bedre både for tilsynet, NRK, konkur­rentene og brukerne. 

For­fat­teren bidro tidligere i vår til en studie av NRKs nyhet­stil­bud på nett på opp­drag fra Medi­etil­synet. Denne artikke­len ble først pub­lis­ert i Dagens Næringsliv 5. juli 2010.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen