Åpne data tar ikke av uten kunnskapsdeling

Et sammendrag og noen refleksjoner etter Bergen Open-konferansen om åpne data, medier og nyskaping.

Inter­essen for åpne data er på vei opp, ingen tvil om det. For et år siden hadde det garan­tert vært umulig å sam­le 70 deltakere til en kon­fer­anse om datadrevet jour­nal­is­tikk, visu­alis­er­ing og semantikk!

Bergen Open sam­let aktør­er fra pri­vate bedrifter (medi­er, IKT, design), stat, kom­mune, fylke, forskn­ing og høyere utdan­ning — akku­rat den mik­sen av folk og tilnær­m­ingsmåter som gjør dette til et av de mest spen­nende nye fel­tene innen kunnskaps­basert inno­vasjon og næring­sutvikling akku­rat nå. 

Arrangøren Medi­Are­na har lagt ut pre­sen­tasjon­er; få også med deg Infor­ma­tions Johannes Wehn­ers lys­bilder.

Jon Hoem har laget en kro­nol­o­gisk opp­sum­mer­ing av hvert inn­legg. Og Medi­aAre­na-folkene har ful­gt opp med kro­nikk i Bergens Tidende om Vest­landets dig­i­tale fremtid.

Mine sub­jek­tive inntrykk, far­get av en spe­sial­in­ter­esse for de jour­nal­is­tiske sidene av videre­bruk av data, er kort opp­sum­mert disse:

  • Arbei­d­skrevende for­matkaos: Det beg­yn­ner å bli en del gode eksem­pler på jour­nal­is­tiske datak­ilde­pros­jek­ter. Tor Olav Mørseth fra Bergens Tidende (BT) pre­sen­terte avisens trafikkof­ferserie. Hov­ed­kilde er Statens veg­vesens datasett om trafikku­lykker. Mørseth for­t­alte om tid­krevende arbeid for å få ut tall og mye jobb med å rette opp feil i data­grunnlaget. Generelt etterlyste han kom­petanse­hev­ing blant dem som job­ber med datak­ilder i de offentlige virk­somhetene, og ikke minst mer stan­dard­is­erte datafor­mater. I dag må en gjøre samme jobb med å lage sys­te­mer hver gang en har et nytt pros­jekt, sa Mørseth.
  • Fra sta­tiske til dynamiske datasett: Hvis data­grunnlaget opp­dateres dynamisk, vil tjen­estene man lager få lengre lev­etid, sa Erik Bugge fra Essens i for­len­gelsen av Mørseths poeng. Dynamiske data er en vik­tig forut­set­ning for å få nok igjen for investerin­gen i nye tjen­ester. Data må kunne gjen­brukes internt i for eksem­pel en redak­sjon, eller gjen­nom del­ing med andre aktører.
  • Visu­alis­er­ing er analyse: Visu­alis­er­ing av datak­ilder er ikke “bare” en designopp­gave — det er også en analyseme­tode i seg selv, for­di man i arbei­d­spros­essen fil­tr­erer vekk støy og styr­er bruk­eren til det inter­es­sante i et data­ma­te­ri­ale, sa Jostein Rys­se­vik fra Ideas2evidence. Medi­ene er ikke kom­met så langt med dette, mente han — fort­satt formi­dler de kvan­ti­ta­tiv infor­masjon i hov­ed­sak som “døde” tabeller eller grafikk. Til god datavi­su­alis­er­ing kreves det både IT-kom­petanse, metodekunnskap og evn­er til his­to­riefortelling. (Rys­se­vik vartet opp med Charles Joseph Minards fan­tastiske Napoleon-grafikk fra 1869 — alene verdt hele seminardagen!)

For min del styr­ket sem­i­naret meg i troen på at del­ing av kunnskap er en avgjørende forut­set­ning for at vyene om åpne data som inno­vasjon­sråstoff kan virke­lig­gjøres. Og med “del­ing” men­er jeg: 

  • Del råda­ta, konkur­rer om ideer: Vi for­langer av offentlige virk­somheter at de fri­gir sine datak­ilder. Redak­sjon­er og andre miljøer som får innsyn i offentlig sek­tors datasett, bør også dele rådataene med hveran­dre. Det er ulo­gisk å sitte på datak­ilder som vi ellers betrak­ter som fel­lesskapets eien­dom. Konkur­ransen skal ikke dreie seg om råstofftil­gan­gen, men om hvem som kom­mer opp med de beste foredlingsideene.
  • Del kom­petanse: Det er neppe real­is­tisk at en redak­sjon — eller et annet enkelt­miljø — byg­ger opp all kom­petanse som trengs til datadrevet jour­nal­is­tikk eller tjen­es­teutvikling. Der­i­mot kan det opp­stå økosys­te­mer av spe­sialkom­petanse rundt større aktør­er som redak­sjon­er, kunnskaps­bedrifter og uni­ver­siteter. Håvard Fer­stad fra BT var inne på dette: Medi­er vil samar­bei­de med hveran­dre, og de vil hente spe­sialkom­petanse uten­fra til feks. å grave i datakilder.
  • Del… visit­tko­rt: Kon­septet åpne data skaper et felles rom for folk som gjør så ulike ting som visu­alis­er­ing for olje­bran­sjen, analyse av kli­ma­da­ta og pro­gram­mer­ing av app­likasjon­er for mobil­tele­fon­er. Alle disse miljøene igjen kan være ressurs­er for redak­sjon­er, på en kval­i­ta­tivt annen måte enn som tradis­jonelle inter­vjuob­jek­ter. Men net­topp for­di aktørene som graviter­er mot temaet åpne data er så forskjel­lige, er faren ekstra stor for at man job­ber på samme felt, i samme by, uten en gang å vite om hveran­dre. Prak­tisk ret­tede samar­bei­ds­fo­ra er der­for den første, banale brikken som må på plass.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen