Mediereformatorer taler for døve ører

Forslag om mer offentlig støtte til medier i USA har små sjanser -- motstanderne vil heller fjerne den begrensede støtten som finnes i dag.

“Det finnes ikke noe vik­tigere spørsmål i USA enn hvor­dan vi skal få gjenin­n­ført pub­lic ser­vice i media”, sa Michael Copps til 2400 men­nesker som hadde sam­let seg i Boston for­di de var enige med ham. Så mye annet går galt i USA for tiden for­di jour­nal­is­tikken svik­ter sitt sam­funnsop­p­drag, hevdet den ene taleren etter den andre på den femte — og hit­til største — nasjonale amerikanske kon­fer­ansen for mediere­form, arrangert 8–10. april.

Michael Copps er medlem av det amerikanske medi­etil­synet, The Fed­er­al Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion. FCC er en mek­tig og sen­tral insti­tusjon, men som så mange andre føderale reg­u­ler­ingsmyn­digheter under kraftig beskyt­ning fra høyres­i­den. Sam­tidig med at Copps snakket til jour­nal­is­ter, aktivis­ter og akademikere på kon­fer­ansen i Boston, ved­tok Rep­re­sen­tantenes hus å fjerne FCCs man­dat til å reg­ulere inter­nett. Kom­misjo­nen ved­tok før jul et utvan­net forslag om net­tnøy­tralitet som blant annet ikke reg­ulerer trådløse nett. Ved­taket er blitt skarpt kri­tis­ert for ikke å sikre fri og likeverdig adgang til net­tet for alle innhold­sleverandør­er, men FCC er likev­el truet med rettssak fra Ver­i­zon, en av de største inter­nett­til­by­derne — og har vært under ved­varende angrep fra repub­likanske poli­tikere som stem­pler forslaget om å likestille alt innhold på net­tet som et forsøk på å inn­føre statlig kon­troll av net­tets innhold.

Amerikan­sk all­mennkringkast­ing: PBS om finan­skrisen (klikk for å se dokumentar)

Nan­cy Pelosi, minoritet­sled­er for demokratene i Rep­re­sen­tantenes hus, talte til del­e­gatene på The Nation­al Con­fer­ence for Media Reform og for­sikret  at lov­forslaget vil bli stanset i Sen­atet, men i disse tider er det eneste sikre i amerikan­sk poli­tikk at alt kan skje.

Et annet gjen­nomgående tema på kon­fer­ansen var kravet om økt offentlig støtte, både til kringkast­ing, tradis­jonelle papirme­di­er og pub­lic ser­vice-jour­nal­is­tikk generelt. Selv om kravet ble frem­met av tunge per­son­er i amerikan­sk offent­lighet, som Lee Bollinger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­si­ty, innrøm­met både han og andre som men­er det samme, at alle ønsker om økt medi­estøtte er poli­tisk ure­al­is­tisk. Mens kon­fer­ansen krevde mer, forhan­dlet Kon­gressen om å fjerne det lille som finnes. I bud­sjet­tforhan­dlin­gene krevde repub­likan­erne stans i alle føderale bevil­gninger til Pub­lic Broad­cast­ing Sys­tem og Nation­al Pub­lic Radio, de to pilarene som hold­er oppe det lille som finnes av offentlig kringkast­ing i USA. De to insti­tusjonene slapp imi­dler­tid med skrekken denne gang, bevil­gnin­gene ble oppret­tholdt i det endelige budsjettkompromisset.

De nasjonale kon­fer­ansene for mediere­form arran­geres av FreeP­ress, den største av mange organ­isas­jon­er som arbei­der for grunn­leggende endringer i organ­is­erin­gen og finan­sierin­gen av amerikanske medi­er. FreeP­ress sam­let inn over to mil­lion­er under­skrifter mot ved­taket i FCC om en utvan­net og svekket nettnøytralitet.

Michael Copps, som har sit­tet i FCC i to peri­oder,  sa i sin tale til kon­fer­ansen at “fak­ta er borte” i amerikanske medi­er. “Under­søk­ende jour­nal­is­tikk er forsvun­net. Du kan ikke lenger finne den infor­masjo­nen du trenger for å fore­ta intel­li­gente poli­tiske valg. Hvor mange sak­er blir ikke rap­portert, hvor mange fak­ta for­blir begravet for­di det ikke lenger er nok jour­nal­is­ter til å grave dem fram”, sa han.

“Vi har aldri hatt et fritt marked for journalistikk”

Copps fores­lo en kraftig innskjer­p­ing av FCCs overvåk­ings­funksjon. “I dag trenger kringkasterne bare å sende inn et postko­rt hvert åttende år, så får de fornyet kons­esjo­nen. Vi burde stilt dem til ans­var for hvor­dan de for­val­ter frekvensene. Det er folkets frekvenser, ikke kringkasternes. Vi spør dem ikke om de lev­er­er lokale nyheter, eller om de for­val­ter offent­lighetens inter­ess­er slik de burde. Kons­esjon­spe­ri­o­dene burde reduseres til tre år, og vi burde inndra dem for alle som ikke opp­tr­er slik pub­lic  ser­vice-kringkastere bør.”

Copps etterlyste også den store rap­porten om fram­tidig finan­sier­ing av amerikan­sk jour­nal­is­tikk, som FCC opprin­nelig skulle pub­lis­ert tidlig i fjor høst, etter en omfat­tende høring­spros­ess. Både denne rap­porten og en tilsvarende utred­ning fra The Fed­er­al Trade Com­mis­sion er blitt utsatt gang på gang, uten noen fork­lar­ing. “Hvis denne rap­porten ikke er full av sterke og konkrete forslag, vil den ikke være verdt papiret den er skrevet på,” mente Copps.

Han fikk sterk støtte av Robert McCh­es­ney, som er pro­fes­sor i kom­mu­nikasjonsviten­skap ved Uni­ver­si­ty of Illi­nois, en av stifterne av FreeP­ress og — sam­men med John Nichols — for­fat­ter av boken “The Death and Life of Amer­i­can Jour­nal­ism”, som argu­menter­er tungt for økt offentlig engas­je­ment i mediebran­sjen. McCh­es­ney under­streket det som også er hov­edtemaet i boken; at jour­nal­is­tikk ikke er en pri­vat vare, men et offentlig gode. “Defin­isjo­nen av et offentlig gode er noe som sam­fun­net des­per­at trenger, men som markedet ikke kan eller vil pro­dusere i tilstrekke­lig omfang eller kvalitet.”

McCh­es­ney viste til at de offentlige sub­si­di­ene til pos­tombæring av de første amerikanske avisene, i repub­likkens barn­dom, tilsvar­er 35 mil­liarder dol­lar i dagens pengever­di. “I dag bruk­er det offentlige én mil­liard dol­lar på amerikanske medi­er. Det er en bagatell sam­men­liknet med andre demokrati­er. Hvis vi la oss i den lave enden, og sam­men­liknet oss med New Zealand og Aus­tralia, burde vi bevil­get 7–10 mil­liarder. Der­som vi leg­ger oss i midten, på Japan og Storbri­tan­nias nivå, måtte bevil­gnin­gene vært 20 mil­liarder. Og der­som vi måler oss mot de beste sys­temene, i Tysk­land og de skan­di­naviske land, måtte den amerikanske press­es­tøt­ten vært net­topp 35 mil­liarder dol­lar årlig. Og når protestene om avhengighet av stat­en kom­mer, er det verdt å merke seg at de lan­dene som har de høyeste offentlige sub­si­di­ene, også har de mest uavhengige og kri­tiske medi­ene, ifølge sam­men­likninger fore­tatt av Free­dom House og The Economist.”

Alle ønsker om økt medi­estøtte er poli­tisk urealistisk

Colum­bia-rek­tor Bollinger advarte mot en roman­tisk tro på at borg­er­jour­nal­is­ter og super­lokale nettst­ed kan erstat­te den tradis­jonelle jour­nal­is­tikken. “Jeg er en tilhenger av borg­er­jour­nal­is­tikk, men vi må også ha den insti­tusjon­alis­erte pressen, bare den er sterk og uavhengig nok til å gå løs på de mek­tig­ste kreftene i sam­fun­net. Vi er imi­dler­tid nødt til å innse at den for­ret­ningsmod­ellen som har drevet disse medi­ene til nå, ikke hold­er i fremti­den. Mia­mi Her­ald hadde 14 kon­tor­er med kor­re­spon­den­ter i Latin-Ameri­ka. Nå har de ingen. Akku­rat når vi virke­lig trenger omfat­tende og pre­sis infor­masjon om resten av ver­den, for­di USA er blitt stadig mer avhengig av resten av klo­den, får vi bety­delig mindre”.

Amerikan­sk all­mennkringkast­ing: Pris­belønt NPR-pro­gram om årsak­ene til finan­skrisen (klikk for å lytte)

Bollinger hevdet at den eneste far­bare vei er økt offentlig finan­sier­ing, spe­sielt av PBS og NPR. “Men det er fascinerende hvor sterke reak­sjon­er jeg får når jeg sier dette. Disse reak­sjonene er kort­sik­tige, byg­ger på feil fak­ta, og er lite gjen­nomtenk­te. Kringkast­ing har for eksem­pel alltid bygget på en bland­ing av kom­mer­sielle inntek­ter og offentlige kons­esjon­er. Vi har aldri hatt et fritt marked for jour­nal­is­tikk, det har alltid bestått av en rekke naturlige monopol­er. Og vi har, også i USA, en lang tradis­jon for offentlig finan­sier­ing av det markedet ikke lev­er­er. Colum­bia Uni­ver­si­ty er et godt eksem­pel. Vi mot­tar hun­drevis av mil­lion­er dol­lar hvert år fra det offentlige til vår forskn­ing. Vi bryr oss like mye om vår akademiske fri­het som jour­nal­is­tene gjør om sin journalistiske.”

Bollinger ba amerikanske myn­digheter stud­ere hva britene gjør med BBC, fran­skmennene med France 24, russerne med Rus­sia Today, og ikke å for­glemme Al Jazeeras stadig sterkere posisjon, bygget opp på offentlige midler. “Det er tragisk hvis USA lener seg tilbake og tror at vi kan være tjent med det sys­temet vi har i dag. De andre lan­denes erfaringer er de beste argu­mentene for sterkere offentlig kringkast­ing”,  sa han.

Det generelle inntrykket etter tre dager med debat­ter og fore­drag, med 350 innledere (alt fra lokalra­dioak­tivis­ter til nobel­prisvin­ner i økono­mi Joseph Stiglitz) er at det er bred enighet i analy­sen blant de ulike grup­pene som arbei­der for mediere­form: De siste tiårene har kom­mer­sielle sel­skaps inn­fly­telse over amerikan­sk poli­tikk øket enormt. Lawrence Lessig, pro­fes­sor i jus ved Har­vard, og kjent advokat for svakere opphavs­retts­beskyt­telse, hevdet i et flam­mende fore­drag at den grunn­leggende årsak til de fleste og største av USAs prob­lem er den tiltak­ende pri­vate finan­sier­ing av offentlige valg. Høyesteretts­dom­men fra 2010, den såkalte Cit­i­zens Unit­ed-dom­men, som slo fast at kom­mer­sielle sel­skap har samme ret­tigheter etter grunnloven som pri­vat­per­son­er, og der­for fritt kan støtte poli­tiske kan­di­dater med ube­grensete penge­sum­mer, har radikalt forkjøvet en bal­anse som allerede var skjev.

De fleste innser at de taler, velfor­mulert, for døve ører

Flere av talerne min­net om at de store amerikanske medi­ene selv er eid av kon­glom­er­ater som bruk­er enorme sum­mer på å kjøpe seg de rette poli­tiske beslut­nin­gene. Jay Har­ris, tidligere utgiv­er av “Moth­er Jones” min­net om at 350 av de 435 folke­val­gte i Rep­re­sen­tantenes hus og 67 av 100 sen­a­tor­er har mot­tatt støtte fra Gen­er­al Elec­tric, som også eier NBC og MSNBC. Da New York Times for noen uker siden avs­lørte at GE i fjor hadde et over­skudd på 14 mil­liarder dol­lar, uten å betale skatt, var NBC blant de få nasjonale medi­ene som ikke brak­te meldin­gen videre.

Det er overveldende fler­tall i folket for å endre val­glovene slik at bidrag fra næringslivet begrens­es, selv 68 pros­ent av repub­likan­erne er for et grunnlovstil­legg  som vil over­prøve høyesterett og Cit­i­zens Unit­ed. 87 pros­ent av demokratene vil ha et slikt til­legg. Men i Kon­gressen er refor­mvil­jen laber.

“Get real!”, sa Lau­ra Wash­ing­ton, spaltist i Chica­go Sun Times, “å snakke om økte offentlige sub­si­di­er når PBS/NPR er under heftige angrep, når Huff­in­g­ton Post ikke engang bryr seg med å betale skriben­tene, når nyut­dan­nete jour­nal­is­ter for­later yrket i flokk og følge, når stadig flere må kom­binere jour­nal­is­tikk med én eller flere andre job­ber, er ganske enkelt naivt.”

Hun har utvil­somt rett. Selv om USA blir hen­gende etter Europa og andre høyt utviklete sam­funn på en rekke områder, som helse, miljø, trans­port og utdan­ning, er det — som på medieom­rådet — ingen merk­bar vil­je til å bryte ut av gam­le møn­stre. Kon­fer­ansen i Boston bar preg av at mot­standen mot det nåværende sys­temet både er bred og artikulert, men at de fleste innser at de taler, velfor­mulert, for døve ører.

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

65 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen