Geert Mak: EU må skifte spor før det er for sent

Uten en dyp demokratisering står hele EU-prosjektet på spill, mener den nederlandske forfatteren og journalisten Geert Mak.

Mange ble i fjor kjent med Geert Mak gjen­nom TV-serien «Europa — en reise gjen­nom det 20. århun­dret» (serien er i skrivende stund stadig tilgjen­gelig på NRK nett-tv). Boken som serien byg­ger på, er også utgitt på norsk.

«Hvor langt kom vi sist?» Med disse ordene, stående på en jern­banes­tasjon, innled­er man­nen med de grå krøl­lene hver ny etappe av sin his­toriske reise. Sam­men dan­ner de 35 episo­dene en used­van­lig rik mosaikk.

Geert Mak var i feb­ru­ar invitert av Uni­ver­sitetet i Oslo for å holde den årlige Are­na-fore­lesnin­gen om europeiske forhold. Hans bud­skap gjaldt like mye fremti­den som for­tiden. Mak er en sterk tilhenger av europeisk inte­grasjon, men det europeiske pros­jek­tet er blitt penset inn på et galt spor, men­er han. For lenge har unio­nen vært domin­ert av rent økonomiske vur­deringer og av marked­sløs­ninger — av “glob­al­isme”. For mange forhold som kunne vært over­latt til medlemsstatene, detaljreg­uleres fra Brus­sel, mens man er kom­met for kort på områder der samar­bei­ds­be­hovet er stort, som innen ener­gi og miljø.

EU trenger demokratisk fornyelse, men­er Geert Mak (foto: Bård Ek)

Legitimiteten svikter

Den europeiske union innhentes av en unnla­telsessynd, men­er Geert Mak. Selv om led­erne skulle klare å løse eurokrisen, man­gler det europeiske pros­jekt legit­imitet i det europeiske folket. Bud­sjet­tun­der­skudd er én ting, demokratisk under­skudd er verre å rydde opp i.

«Den europeiske union og de nasjonale led­erne har i flere tiår neglis­jert å bygge en virke­lig sterk legit­imer­ing av Europa. Nå betaler vi prisen», sier Mak.

Vi møtte Mak i Oslo dagen etter at han hadde advart et full­satt Lit­ter­aturhus om at sta­biliteten, ja, til og med fre­den vi har vent oss til i Europa, ikke må tas for gitt. Nå har vi kom­met til det 21. århun­dre, og EU er ikke nød­vendigvis godt for­beredt. Unio­nen trenger en dyp demokratisk fornyelse.

EU-batteriet snart tomt

Hånd­terin­gen av eurokrisen vis­er hvilket dilem­ma EU-led­erne og ‑lan­dene har brakt seg selv i, men­er Mak. I fjor vår ble det nølt alt­for lenge med å red­de kris­er­ammede Hel­las’ økono­mi, for­di Tysk­lands for­bund­skansler Angela Merkel ville vente til etter et tysk delstatsvalg.

«Alle vis­ste hva Europa måtte gjøre for å red­de Hel­las. Og kon­sekvensene ved ikke å gjøre noe ville være veldig store, ikke minst for Tysk­land. Men Merkel man­glet legit­imiteten hun trengte for virke­lig å han­dle. Det vi ser her er et bat­teri som er nesten tomt», sier Mak.

Merkel vis­ste at tyskerne er blitt mer skep­tiske til dypere inte­grasjon i EU. Men nå får de det likev­el; euroen kan ikke red­des uten.

«Angela Merkel og Nico­las Sarkozy fores­lår nå tiltak som går mye lenger enn noen kunne ha forestilt seg for et år siden.»

Mak støt­ter en dypere økonomisk og poli­tisk union, men dette må følges av mer demokratisk kon­troll, en poli­tis­er­ing av det i dag så teknokratiske EU, og nytenkn­ing om EUs verdigrunnlag.

Pionerenes lærdom

I én av episo­dene i Geert Maks TV-serie møter vi noen av EU-samar­bei­dets pio­ner­er fra 1950-tal­let. Også det tidlige EU-samar­bei­det hadde økonomiske og mak­t­poli­tiske motiv­er, men pio­nerenes ide­al­isme er ikke til å ta feil av.

«For mange av dem var en europeisk union et nytt par­a­digme, en ny tenkemåte. Det var dypt emosjonelt for dem for­di alle hadde vært gjen­nom kri­gen, og plut­selig oppdaget de at de kunne arbei­de godt sam­men. De hadde en dyp følelse av at dette pros­jek­tet kunne red­de Europa.»

For pio­nerene han­dlet det europeiske pros­jek­tet aller mest om å sikre demokratiske og men­neske­lige verdier på inter­nasjon­alt nivå, men­er Mak. Bud­skapet til dagens ledere føl­ger: EUs grunn­leggende verdier må igjen settes høyest.

«I enkelte medlem­s­land i EU har ting kom­met ut av kon­troll de siste årene. I Italia med statsmin­is­terens innbland­ing i det juridiske sys­temet, og i Ungarn med de nye medielovene. Vi må ikke glemme at land med slike prob­le­mer aldri ville blitt tatt opp som nye medlem­mer i EU.»

Demokratisk teater

Mange vil nikke gjenkjen­nende til Geert Maks analyse av EUs demokratiske under­skudd. Løs­ninger på prob­lemet er det færre som kan skilte med, men Mak prøver seg. Det over­nasjonale demokrati­et må tas på alvor, sier han. Flere ting må gjøres sam­tidig. Hans tiltak num­mer én er at nasjonale poli­tikere må ta de europeiske debat­tene på den nasjonale are­naen. Det er som regel for­bausende stille om EU-spørsmål i medlem­s­lan­denes medi­er. Poli­tikken utspiller seg ofte som om EU ikke fantes.

Geert Mak — europaguiden (foto: Bård Ek).


Neste tiltak: Styrke EU-par­la­mentet, og reformere val­gsys­temet slik at vel­gere fra ett land kan stemme på kan­di­dater fra et annet.

«Jeg ønsker meg ekte europeiske valg med ekte europeiske kandidater.»

Geert Maks tred­je forslag er at den poli­tiske stri­den også må inn­ta Brus­sel. Alt­for ofte tas beslut­ninger uten offentlig debatt, og det eurokratiske mask­iner­i­et går sin gang.

Det europeiske råd, topp­møtet av reg­jer­ingss­je­fer, lot en stor sjanse gå fra seg i 2009 da de for første gang skulle velge sin faste pres­i­dent. Det ble bel­giske Her­man Van Rompuy, en kom­pe­tent mann, men den gråeste av alle poten­sielle kan­di­dater. På top­pen av det hele ble detal­jene om val­get holdt hem­melig, mens menyen for topp­møtemid­da­gen ble offentliggjort.

«Dette er også en led­er­skap­skrise. I et demokrati må folk få følelsen av at de er knyt­tet til en insti­tusjon. Du gjør det med flagg, med nasjon­al­sang og rit­ualer, og du gjør det med ledere alle kan iden­ti­fis­ere seg med. Dette er mulig også på europeisk nivå. Van Rompuy er ikke den karis­ma­tiske, inspir­erende led­eren det europeiske demokrati­et trenger nå», sier Mak.

Med andre ord – medlem­s­lan­denes reg­jer­ingss­je­fer øns­ket ikke konkurranse.

«Dette er et feil­grep, du må ha en form for poli­tisk teater også på europeisk nivå. De gjorde det lett for seg og beholdt demokrati­ets sen­trum og nesten all den demokratiske energien på den nasjonale are­naen, sam­tidig som det fly­ttes mer og mer makt fra den are­naen til Brussel.»

Hva nå for fredsprosjektet?

Geert Mak i Oslo (foto: Bård Ek)

Under arrange­mentet i Oslo ble Mak utfor­dret til å velge ett ord han ville forbinde med det europeiske pros­jek­tet. Det ble «fred».

«Det europeiske pros­jek­tet brak­te dyp fred over Europa. Ikke bare fred gjen­nom trak­tater, eller midler­tidig fred, men dyp fred, særlig mel­lom Tysk­land og Frankrike. Det er en his­torisk bragd», sier han.

Nye gen­erasjon­er vil ha stadig vanske­ligere med å iden­ti­fis­ere seg med fred som EUs sym­bol. Dette er forståelig, men bær­er far­er med seg.

«Jeg klan­dr­er dem ikke i det hele tatt, for­di det er en vel­signelse å glemme. Men det er som vann fra kra­nen på badet. Alle tar det full­s­tendig for gitt, men plut­selig kan van­net være borte», sier Mak.

Kon­klusjo­nen hans er kan­skje over­rask­ende: Han men­er at EU må utvikle seg til en ver­dens­makt for å ivare­ta kon­ti­nen­tets inter­ess­er i vårt århun­dre. Ikke en tradis­jonell stor­makt, men en ny type makt med felles utenrikspolitikk.

«Hvis unio­nen kol­lapser, vil den etter­late seg et vaku­um. Og da vil garan­tert andre ver­dens­mak­ter hoppe på Europa, for­di det er rikt. Da kan vi vente oss nye kriger.»

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Aften­posten Innsikt, april 2011.

TEMA

E

U

20 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] At fre­den mel­lom gam­le arve­fien­der i Europa som nå har vart i over 60 år til en stor grad skyldes det europeiske inte­grasjon­spros­jek­tet, er ikke en kon­tro­ver­siell posisjon å inn­ta i EUs kjer­neland. Dette er f.eks. et vik­tig poeng for ned­er­len­deren Geert Mak, som sam­tidig etterl­yser en demokra­tis­er­ing av EU. […]

til toppen