Bruttonasjonalprodukt som mål på velstand har lenge vært kritisert, og flere forsøk har vært gjort på å definere alternativer. Som del av prosjektet “Better Life Initiative” lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) nylig sin “Better Life Index”, der de har valgt ut 11 indikatorer som til sammen skal gi et mer nyansert bilde av velferd og økonomi.
Indeksen er samtidig et godt eksempel på interaktiv visualisering av et komplekst materiale. Designeren som står bak, Moritz Stefaner, var i dag en av innlederne på seminaret Visualizing Europe i Brussel. Jeg benyttet sjansen til å be ham fortelle mer om prosjektet, både om forarbeidet og om hva som skjer videre med det.
Et bedre liv med OECD?
Etter prøving og feiling valgte Stefaner å la en blomst med et kronblad for hver variabel bære visualiseringen. Brukerne kan lage sin egen versjon av indeksen ved å vektlegge enkelte variabler mer enn andre. Når man gjør dette, endrer landene posisjon og det aktuelle kronbladet/variabelen framheves.
Folk ser ut til å like konseptet, i hvert fall har OECD hatt 400.000 unike brukere innom på de tre ukene nettstedet har vært ute. Brukere som deler “sin” indeks med andre via web, e‑post, Twitter eller Facebook, får spørsmål om å oppgi alder, kjønn og land. Dette er informasjon som OECD vil bruke i videreutviklingen av indeksen. Twitter-kommentarer har dreid seg mye om ens eget lands plassering, men varianten “OECD mener at jeg bør bo i Australia” går også runden, forteller Stefaner. OECD, som tradisjonelt leverer sine anbefalinger til medlemslandenes regjeringer, har neppe kommet i slik direkte kontakt med den enkelte borger før, mener han.
Som i andre indekser er utvalget av indikatorer begrenset. Dette er som regel fordi det er vanskelig å få komplette datasett for alle land. Kommende versjoner av Bedre liv-indeksen bør inneholde blant annet bærekraftig utvikling og likhet/ulikhet som variabler, mener Stefaner (blant data folk etterlyser er for øvrig regionale data, ikke bare data på nasjonalt nivå).
Notabilia mash (ill: Benjamin Rabe CC: by-sa)
Hva som skjer med interaktive visualiseringer etter at de er lansert var et av de generelle temaene på Visualizing Europe-seminaret. Mønstre i brukeratferd og kommentarer er én ting, mer radikalt blir det når brukere remikser hele visualiseringen. Stefaner har opplevd dette med et annet prosjekt der han visualiserte slettedebatter på Wikipedia. Hans bruk av tre og grener for å vise slettedebattenes pro et contra kom i retur i form av et maleri. En bruker likte trærne hans og brukte et som element i et landskap finger-“malt” på en Ipad.
Jeg kommer tilbake med flere blogginnlegg fra Visualizing Europe.
Lenker: