Partinøytralt engasjement

Nordmenns samfunnsengasjement har økt mer blant unge enn voksne etter 22. juli.

Hjelpeko­rpsets led­er i Bergen Mon­i­ca Sæle bekrefter at flere har meldt sin inter­esse for Røde Kors sitt arbeid etter 22. juli. De som dri­ver opp­søk­ende arbeid for organ­isas­jo­nen ute på gata har også mer­ket effekten.

— Sym­pa­tien og giver­gle­den var størst den første uken etter ter­roren. Det var let­tere å stoppe folk og flere viste inter­esse, sier Røde Kors-ansatt Vil­jar Sol­bakken (23).

Han sam­ler inn penger i duskreg­net uten­for Sam­funnsviten­skapelig fakul­tet på Nygård­shøy­den i Bergen. Stu­dentenes lom­mer innehold­er i dag stort sett rusk, av den ekte sorten, men mange er likev­el hyggelige, forteller Solbakken.

Vil­jar Sol­bakken merk­er økt inter­esse for Røde Kors’ arbeid (foto: Sofie Gran Aspunvik)


— Jeg snakker mest med folk mel­lom 18 og 30 år, og de er veldig åpne og imøtek­om­mende selv om de ikke nød­vendigvis har noe å gi. Mitt inntrykk er at inter­essen for friv­il­lighet og bis­tand er større blant dem enn den eldre garde.

22. juli-generasjonen

— Vi vil for alltid være 22. juli-gen­erasjo­nen, sa AUF-led­er Eskil Ped­er­sen under Arbei­der­par­ti­ets min­nemark­er­ing for Utøya-ofrene 29. juli.

Ped­er­sens ord ser ut til å stemme. Insti­tutt for sam­funns­forskn­ing (ISF) fast­s­lo nylig at unge mel­lom 16 og 24 år har blitt mer engas­jerte etter ter­roren. I notetet «Hva gjør ter­roren med oss som sivil­sam­funn?» forteller forskerne Guro Øde­gaard, Dag Wolle­bæk, Bernard Enjol­ras og Kari Steen-Johnsen om økt tillit mel­lom men­nesker og til insti­tusjon­er. ISF-rap­porten vis­er også at vil­jen til å stemme ved val­get 12. sep­tem­ber er større enn før blant ungdom.

— Under­søkelsene våre vis­er en økn­ing i inter­essen for poli­tikk, og større engas­je­ment i friv­il­lige organ­isas­jon­er, sier Steen-Johnsen.

Hun under­strek­er at engas­je­mentet favn­er bredt, og ikke hov­ed­sake­lig er myn­tet på par­tipoli­tikk. Hold­ningsendrin­gen har resul­tert i han­dling i form av organ­isas­jon­sen­gas­je­ment hos unge men­nesker, i større grad enn blant vok­sne, forteller hun.

— Engas­je­ment for friv­il­lighet og økt stem­mevil­je blant unge kan forsvare bruken av begrepet ”22. juli-gen­erasjo­nen”. Etter 11. sep­tem­ber-ter­roren i USA så man en rask oppsv­ing i engas­je­mentet, før effek­ten forsvant igjen. Nå, ti år etter, ser man at de som var unge i 2001 har beholdt engas­je­mentet, i mot­set­ning til andre del­er av befolkningen.

Tar engasjementet med seg videre

Steen-Johnsen men­er det finnes grun­ner til å se lyst på mor­genda­gens samfunnsengasjement.

— At unge vis­er engas­je­ment og vil­je til å stemme, og det at de nå kom­mer i gang i ung alder, kan tyde på at de vil ta det med seg videre i livet og at terske­len for å engas­jere seg i fremti­den er lavere.

Vil­jar Sol­bakken er enig med Steen-Johnsen. Han tror hen­delsene 22. juli har gitt næring til engas­je­ment innad i Norge, og bevist at man ikke nød­vendigvis må rette blikket mot u‑land for å finne kamp­sak­er å engas­jere seg i.

— For min egen del har jeg fått øynene opp for vik­tigheten av engas­je­ment her hjemme. Når man synes at man har det bra selv, er det let­tere å se mot land i sør enn sin egen nabo. Likev­el er det for eksem­pel 60000 barn og unge som lever under fat­tig­doms­grensen i Norge, så mye kan gjøres her også, sier Solbakken.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i net­tavisen Brostein.

TEMA

T

erroran
grepet
22. jul
i 2011

21 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen