En kort duell om kvalitet

To erfarne pressefolk utkjemper en epost-duell om journalistikkens vilkår på papir og nett.

Menin­gene sto tilsynela­tende skarpt mot hveran­dre i Fritt Ord-utval­get som drøftet jour­nal­is­tikkens framtid. Paul Bjerkes forsvar for papi­ravisen og skarpe angrep på kvaliteten i net­tavisene utløste reak­sjon­er, sterk­est fra Anders Bjartnes. 

For å få løftet debat­ten ut i det åpne rom­met, hvor den abso­lutt hør­er hjemme, ble de to utfor­dret til å gjen­nom­føre en e‑postduell. For å kon­sen­trere argu­men­tasjo­nen fikk de en kort tids­frist. Her er resultatet:

To: Paul Bjerke

Emne: Papir vs nett…

Hei Paul, Er enig med deg i mye av kri­tikken du ret­ter mot norske net­tavis­ers pro­fil, men jeg er uenig med deg i at papi­ravisen er en forut­set­ning for kvalitet­sjour­nal­is­tikk. Jeg tror tvert imot at kvalitet­sjour­nal­is­tikk kan trives meget godt på dig­i­tale plattformer.

Du peker helt rik­tig på at de norske net­tavisenes for­sider ofte frem­står som et sam­men­rask der behovet for «klikkvin­nere» styr­er redi­gerin­gen. Net­tavisene avviker bety­delig fra den tradis­jonelle papi­ravisen. Papi­ravisen er en redi­gert pakke, en hel­het, som jour­nal­is­ter og redak­tør­er har satt sam­men for å møte et bestemt leser­marked. Papi­ravisene redi­geres med rot i sine his­toriske tradis­jon­er og for­målspara­grafer. Leser man Opp­land Arbei­derblad eller Bergens Tidende, vet man omtrent hva man får. Geografisk avgren­sning og poli­tisk ståst­ed er to styrende elementer.

Journalistikk_og_demokrati_thumb

Denne tek­sten er hen­tet fra en rap­port utgitt av Fritt Ord (pdf) i mai 2013. Rap­porten drøfter utfor­dringer den dig­i­tale medierev­o­lusjo­nen stiller jour­nal­is­tikk og medi­er over­for, og kom­mer med forslag til mediepoli­tiske tiltak. For­fat­terne er: Sven Egil Omdal, Anders Bjartnes, Paul Bjerke og Ragn­hild K. Olsen. Et utvalg av kapit­lene fra rap­porten blir pub­lis­ert i Vox Publica.

Man er dessuten del av en «com­mu­ni­ty». Blar man gjen­nom Dagens Næringsliv, vet man at man forhold­er seg til den samme avis­pakken som 260 000 andre nord­menn, de aller fleste av dem godt gas­jerte og velut­dannede men­nesker, sam­fun­nets beslut­ningstakere i pri­vat og offentlig sektor.

Redak­tørene og jour­nal­is­tene skrur hver etter­mid­dag sam­men et pro­dukt som skal gi denne leser­grup­pen omtrent det de for­ven­ter, men gjerne slik at hun blir pos­i­tivt over­ras­ket og tenker at her har det vært lagt ned en innsats for å til­fredsstille hennes behov for å være ori­en­tert og under­holdt. Hun får en pakke som gjør at hun kan være a jour med sin omgangskrets.

Det er hel­heten, pakken, ikke det enkelte, løs­revne, nyhet­sopp­slag, som gir denne følelsen. Jeg tror at det redi­gerte avis­pro­duk­tet, der jour­nal­is­ter og redak­tør­er set­ter sam­men og formi­dler en slags hel­het, abso­lutt har en fremtid. Dette han­dler om kvalitet i den for­stand at redi­gerin­gen, utval­get, til­før­er leseren noe som ikke er der i en flom av enkelt­stående his­to­ri­er som fly­ter rundt på net­tet. Men jeg ser ingen grunn til at det redi­gerte avis­pro­duk­tet nød­vendigvis må komme på papir.

mvh Anders

Den 2013-04-05 14:56, skrev Paul Bjerke:

Det er selvføl­gelig mulig å pre­sen­tere kvalitet­sjour­nal­is­tikk dig­i­talt. Det enkleste beviset på det er at alle(?) norske papi­avis­er i dag dis­trubueres dig­i­talt i form av pdf-fil­er. (Idag er det for øvrig slik at disse disse pdf­fi­lene, som alt­så er helt iden­tiske med papirut­gaven, ikke har moms­fritak. Et av bran­sjens krav er at fritaket må utvides til pdf-abon­nementer, og det er jo et krav som åpen­bart må støttes.) Det er også mulig å lage dig­i­tal jour­nal­is­tikk som har til­leg­gskvaliteter som ikke er mulig å pre­sen­tere på papir. Det gjelder både mul­ti­me­di­ale pre­sen­tasjon­er, inter­ak­tivitet, store data­mengder, lange artik­ler, lenk­ing osv. VGs barne­hage­serie er bare ett eksem­pel på dette. Her er vi enige. Mine hov­ed­po­eng er imi­dler­tid to andre, og begge tar utgangspunkt i de fak­tisk eksis­terende net­tavis­er, ikke hvilke net­tavis­er vi kunne tenke oss. For det første: Mediesys­te­mer er nasjonale. Mediefor­matene gjen­nomgår tydelige nasjonale tilpas­ninger. Det har både med historie/tradisjoner og økonomiske ram­mevilkår å gjøre. Norske net­tavis­er er i dag blitt 20 år gam­le. Vi må i vår analyse ta utgangspunkt i hvilke kvalitet­skri­terier som i dag styr­er norske net­tavis­er, ikke i hvilke kri­terier vi synes burde gjelde.

Hvis vi ned­leg­ger papi­ret, har vi abso­lutt ingen garan­ti for at det fins noe som overtar

Net­tavisenes kvalitet­skri­terier er vokst fram av deres his­to­rie, de har aldri blitt akseptert av pro­fesjo­nen. Pro­fesjo­nens kvalitet­skrav står dermed (langt) svakere enn på papir. De har hatt helt andre økonomiske ram­me­betingelser enn papir, langt min­dre penger, langt større pro­duk­sjon­s­press, få eller ingen utegående reportere osv. I til­legg er de unngåelig mye mer styrt av lesernes “klikk” enn papi­ravisene, ganske enkelt for­di leser­in­ter­essen kan måles kon­tin­uerlig. Det skaper naturligvis et insti­tusjon­alis­ert press for sterk leser­ret­ting av både hel­het og enkeltsaker.

Det er svært vanske­lig å se for seg at norske net­tavis­er skulle endre disse grunn­leggende trekkene. Hvis vi ned­leg­ger papiret, har vi abso­lutt ingen garan­ti for at det fins noe som over­tar. For det andre: Net­tavisenes økono­mi er drama­tisk mye dårligere enn papi­ravisenes, selv om vi tar i betrak­t­ning at de første slip­per trykk og dis­tribusjon. Det er (så vidt jeg vet) bare VG og til en viss grad Dag­bladet som har annon­sein­ntek­ter av betyd­ning, og det skaf­fer de seg ved en vesentlig sterkere marked­sret­ting av pro­duk­tet enn papirver­sjo­nen. Monop­o­lis­erin­gen av inntek­tsstrømmene er vesentlig sterkere på nett enn i andre dis­tribusjon­ssys­te­mer (jf. Google, Face­book, Spotify).

De aller fleste norske net­tavis­er og “net­tavis­er” har knapt inntek­ter. Det finnes ikke noe økonomisk grunnlag for å dri­ve f. eks. Sta­vanger Aften­blad eller Møre som en ren nettpub­likasjon. Hvis papi­rav­isa som plat­tform forsvin­ner, forsvin­ner disse delene av mediesys­temet slik vi kjen­ner dem og vil mer likne på dagens amatør- og organisasjonsnettsteder.

Paul.

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 15:22

Hei igjen Paul, Jeg men­er du under­vur­der­er betyd­nin­gen av at leserne fak­tisk ønsker dig­i­tale løs­ninger. Vi migr­erer fra papir til nett alle sam­men, særlig de yngre, men også vi som er litt oppe i årene fore­trekker å få nyhetene lev­ert digitalt.

Jeg så forleden en gam­mel kjen­ning fra stort­ingsjour­nal­is­tikken som er godt oppe i femtiårene skrive på Face­book at nå var det slutt på at han fikk Aften­posten på dør­mat­ta, både han og kona fore­trakk iPad-utgaven!

Folk fore­trek­ker digi­tale kana­ler, inter­nett og lesebrett

Men jeg er for all del med deg på kri­tikken av net­tavisene. Som leser irriter­er jeg meg ofte over man­ge­len på redi­ger­ing. De frem­står som like, stort sett uten sær­preg. Jeg vel­ger marked­sled­er VG når jeg vil vite om noe har skjedd for­di jeg vet at Tor­ry Ped­er­sens nyhets­mask­ineri fun­ger­er. Men om jeg blar opp Aften­posten, NRK, Net­tavisen, Dag­bladet, BT, eller for den saks skyld dn.no, kan jeg ha store prob­le­mer med å vite hvor jeg er. Net­tavisene er ury­d­dig struk­tur­ert. Det er vanske­lig å finne frem. Tit­tel­bruken skal få oss til å klikke, men sier ofte svært lite om innhold­et i sak­ene. Som poli­tikk-nerd lik­er jeg lik­er å følge med på kom­men­tar- og debattstof­fet, men det blir jeg ofte ledet til via sosiale medi­er – twit­ter og face­book, ikke for­di net­tavisene gjør det lett tilgjen­gelig. Nå er dette generell syns­ing, men jeg er rimelig sikker på at jeg i det min­ste påpeker en vik­tig forskjell mel­lom papi­ravisen som en redi­gert «pakke» og net­tavisene som en ure­di­gert smør­je av smått og stort, vik­tig og uvik­tig. Det er mye empirisk kunnskap og øvelse bak kom­po­sisjo­nen av net­tavisenes for­sider, men det er alt­så vesentlig min­dre «val­ue added» her enn i en papi­ravis der pre­sump­tivt kom­pe­tente men­nesker har gjort et utvalg og noen pri­or­i­teringer; Dette vel­ger vi å legge vekt på, der­for bruk­er vi to-tre sider og leg­ger til en kom­men­tar og en grafikkpakke. Dette ton­er vi ned, eller vel­ger helt bort, for­di vi men­er det er uvik­tig eller at vi ikke har noe vesentlig nytt å tilføre. 

Papi­ravisen har alt­så vik­tige for­trinn. Men leser­tal­lene forteller ganske enty­dig at markedet er i ferd med å endres. Folk fore­trekker dig­i­tale kanaler, inter­nett og lese­brett. Det er vel ingent­ing i veien for at man på dig­i­tale plat­tformer kan gi leseren et tilbud som min­ner mer om den redi­gerte papi­ravisen i den for­stand at kom­pe­tente redak­tør­er og jour­nal­is­ter hjelper leseren til å ori­en­tere seg, til å få litt struk­tur på virke­ligheten? Det kunne ikke falt meg inn å betale en kro­ne for tilbudet som de store norske net­tavisene tilbyr på sine sider i dag, men en velredi­gert, mer avis­lig­nende sak kan jeg betale for.

Jeg tror jour­nal­is­tikken på net­tet fort­satt er i “tenårene”. Det tar tid før den blir voksen.

Beste hilsen

Anders

Den 2013-04-05 15:41, skrev Paul Bjerke:

Det er rik­tig at leserne går fra papir til nett, men det er, i alle fall inntil nå, svært mange papir­lesere igjen. Og prob­lemet er, som jeg påpek­te i mitt siste inn­legg, at hvis leserne gir opp papiret, vil tilbudet de hadde på papir ikke gjenopp­stå på net­tet for­di net­tets økono­mi er helt annerledes.

Det er det en rekke grun­ner til: Gratiskul­turen på nett er sterk, det er umulig å beskytte seg mot at gratis­til­bu­dene kan stjele/skrive av store del­er av stof­fet, reklamestrømmene er helt annerledes. Det er Google og Face­book og DM som først og fremst vokser. Blant de såkalte ekspertene på fel­tet er mange svært tvilende til om betal­ingsmur­er vil lykkes. Vi kan håpe, men vi vet ikke. Og vi får kan­skje vite først når det er for sent. Mitt hov­ed­po­eng er fort­satt at vi må basere oss på analyser av den fak­tiske virke­ligheten, ikke av våre felles ønsker om hvor­dan de dig­i­tale løs­nin­gene vil bli.

Kva­li­tet på mobil­platt­form er tem­po og kortform

Jeg ser også at de dig­i­tale løs­nin­gene du peker på, er de som mest likn­er på papi­ravisene. Jeg tolk­er det som en enighet om at den for­men for nyhets­dis­tribusjon som er utviklet over 200 år i papir­for­matet har verdier som det er verdt å forsvare.

Papi­ravis er en annen type medi­um enn nettpub­lis­erte nyheter (med unntak av pdf-vari­antene), på samme måte som fjern­syn er forskjel­lig fra både kino og avis­er. Dette betyr at dra­ma pro­dusert med sik­te på vis­ning i kinos­aler, har noen andre kvalitet­skri­terier enn dra­ma pro­dusert for tv-vis­ning. Og det betyr at pub­likum stiller andre kvalitet­skrav til fjern­syn­sny­heter enn de gjør til avisnyheter.

De vik­tig­ste skil­lene mel­lom papir og nett er for det første det vi er enige om: at papi­rav­isa er en avgren­sa pakke, mens net­tet i prin­sip­pet er en uen­delig, fly­tende greie.

Vek­ten på utvalg og redi­ger­ing vil der­for være annerledes og sterkere i papir (og på avgrensete nyhetssendinger i tv) enn på nett og i 24/7‑kanaler. Over­gang til nett vil der­for uansett svekke denne typen kvalitet, som både han­dler om utvalg, sam­menset­ning, pri­or­i­ter­ing og å til­by folk noe de ikke vis­ste at de ville ha.

I til­legg vil den sterke vek­sten i nyhet­spro­duk­sjon og kon­sump­sjon på mobilplat­tfor­men fremme pro­duk­sjon av kort­fat­tede hen­delses­ny­heter fram­for andre jour­nal­is­tiske sjan­gre. Kvalitet på mobilplat­tform er tem­po og kort­form. Dessuten er det en sære­gen kvalitet ved papi­rav­isa at den ikke er inter­ak­tiv. Den innbyr der­for til kon­sen­trasjon og kon­tem­plasjon og mot­tak av infor­masjon, på samme måte som kinofil­men over­lever for­di den kon­sumeres i en annen sosial sam­men­heng enn fjern­syns­dra­ma. Sam­fun­net har bestemt seg for at kinofil­men, blant annet av slike grun­ner, er vern­everdig, og har bidratt med bety­delige offentlige sub­si­di­er for å holde den i live (til tross for drama­tisk nedgang i omset­ning da fjern­synet kom). Jeg men­er en lik­nende argu­men­tasjon bør utvikles og benyttes for papi­rav­isa – for­di den er uer­stat­telig selv om leser­tal­lene går ned.

Hilsen Paul

To: Paul Bjerke
Emne: Re: SV: SV: Papir vs nett…

Sendt: 5. april 2013 16:08

Hei igjen, Jeg tror papir­pro­duk­ter vil leve noen år, men jeg er veldig uenig med deg når det gjelder sam­men­liknin­gen med fil­men. Ser man film, enten det er på kino eller på tv, er man i et slags relax­modus. Som nyhet­skon­sument er man i en annen posisjon. Jeg tror ikke folk lenger aksepter­er den pas­sive rollen ved nyhet­skon­sump­sjon – bare se hvor­dan sak­er hele tiden spres og kom­menteres på sosiale medier.

Enveiskom­mu­nikasjon når det gjelder nyheter er gam­meldags, folk ønsker å delta, og folk ønsker, med god grunn, å kunne ettergå jour­nal­is­tene. På net­tet kan leseren gå jour­nal­is­tens vin­kling etter i sømmene på en helt annen måte enn på papir, og hun kan lett velge å gå dypere i mate­rien hvis hun vil. Har reporteren skjønt essensen i mate­ri­alet han pre­sen­ter­er, tolk­er han det kom­pe­tent og kri­tisk, eller har han «kjøpt» vinke­len fra pr-byrået eller den departe­men­tale infor­masjon­s­medar­bei­deren uten å gjøre annet enn å gjen­gi noen over­flatiske highlights?

Denne trans­parensen tror jeg er en del av tid­sån­den, og den er sterkt knyt­tet til den dig­i­tale kul­turens utvikling. Tenk hva vi kan finne ut på et blunk i vår tid!

Jeg tror et ensi­dig “papir­avis­vern” vil lede til utarming

Sam­tidig har net­tet store fordel­er også fra jour­nal­is­tens ståst­ed. Han kan doku­mentere his­to­rien sin bedre. Han kan pre­sen­tere mange slags kilder; rap­porter, grunnlagsin­ter­vjuer, doku­menter og ikke minst data. Tekst og lev­ende bilder kan kom­bineres på en måte som kom­mu­nis­er­er godt med leseren, ulike uttrykks­form­ers for­trinn kan benyttes på en helt annen måte enn i papiret. Man kan velge å se papiret som en uhen­sik­tsmes­sig og kost­bar dis­tribusjons­form. Det tar lang tid fra jour­nal­is­tens dead­line til leseren sit­ter med pro­duk­tet i hån­den. Pro­duk­sjon og dis­tribusjon er for­bun­det med en lang rekke kost­nad­er som ikke går til innhold, men til papirinnkjøp og frakt. Dig­i­tal dis­tribusjon er langt bil­ligere og enklere, og man slip­per å vente 10–12 timer fra pro­duk­tet for­later desken til det når leseren.

Og det er vel ingent­ing i veien for at man på dig­i­tale plat­tformer kan gi leseren et tilbud som min­ner mer om den redi­gerte papi­ravisen i den for­stand at kom­pe­tente redak­tør­er og jour­nal­is­ter hjelper leseren til å ori­en­tere seg, til å få litt struk­tur på virke­ligheten? Jeg ønsker meg dig­i­tale “hybrid­er”, som tar med seg det beste fra papi­ravisen, som gir mulighet til dypere lesning via link­er og doku­men­tasjon, og som opp­dateres gjen­nom døgnet.

Jeg tror et ensidig “papi­rav­isvern” vil lede til utarm­ing. Leserne migr­erer til net­tet uansett. Avis­er som vil ha en posisjon i sam­fun­net, må være tilgjen­gelig dig­i­talt. Utfor­drin­gen lig­ger i å finne for­ret­ningsmod­eller som sikr­er tilstrekke­lige inntekter.

Beste hilsen

Anders

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen