Talekunst på Internett

Internettet gir nye muligheter - og nye problemer - for talekunsten. Dokumentasjon og føleri går hånd i hånd ... eller i hvert fall ved siden av hverandre.

Talekun­sten har endret seg. Vi har fått en talekun­stens tilbakekomst, en gjen­fød­sel. Inter­essen for retorikk – både prak­tisk og teo­retisk – er økende. Pres­i­dent Barack Oba­mas veltal­en­heten har vist ver­di­en av talekun­sten og inspir­ert mange. På uni­ver­sitetene i Oslo og Bergen er det nå utdan­ninger i retorikk. For å kunne gjen­nom­føre debat­ter og taler over­be­visende tar norske poli­tikere kurs­er i kom­mu­nikasjon og talekun­st. Men talekun­stens gjen­fød­sel har gitt oss et nytt barn.

Som manuskriptet, mikro­fo­nen, radio og fjern­synet har Inter­nett som medi­um endret rammene for talekun­sten. Frem til slut­nin­gen av folke­talernes tid (ca. 1880) ref­er­erte avisene de store tal­ene langt og detal­jert. Ja, ofte ble de trykt i sin helhet.

I beg­yn­nelsen av kringkastin­gens tid (ca. fra 1940–1965) ble tal­ene sendt på radio og fjern­syn. Men i slut­ten av kringkastin­gens tid (ca. fra 1970–2000) tokk jour­nal­is­tene mak­ten. De val­gte ut særlige siter­bare del­er av taler, og de brak­te bilder av uheldige kropps­beveg­elser og feil­t­agelser. Bilder som ikke nød­vendigvis var rep­re­sen­ta­tive for tal­en eller stemnin­gen i salen, men som kunne vis­es på skjer­men og fortelle sin egen his­to­rie. I slike ram­mer klar­er taleren som har sound-bites, karis­ma og tv-tekke seg best. Taleren som er enten teknokratisk og fork­larende eller vold­som og gestikulerende fall­er gjennom.

Med Inter­nett har poli­tik­erne fått tilbake noe av den mak­ten som jour­nal­is­tene tok fra dem. Med egne nettsider kan de nå vel­gerne direk­te – utenom jour­nal­istenes utvel­gelse, frag­menter­ing og formidling. Taler legges ut i sin hel­het både som tekst og video. Ved FrPs val­gkam­påp­n­ing i val­gkamp­starten i 2007 sa Siv Jensen i sin val­gtale velkom­men ikke bare til de frem­møtte i Fredrik­stad, men også til ”alle dere som føl­ger denne val­gkam­påp­nin­gen gjen­nom Frem­skrittspar­ti­ets TV, som er første gang et poli­tisk par­ti fak­tisk gjør i en val­gkamp” (Se: http://www.frp.no/Innhold/_struktur_internett/Hovedmeny/FrPTV_Opptak/?folderpagesize=20, gå til Arkiv, så til Valg 07, scroll ned og klikk på ”Siv Jensens tale på valgkampåpningen).

Sam­tidig med at Inter­nett på denne måten synes å gi den poli­tiske tal­en en ny plass, er det også en ten­dens til at medi­ets karak­ter vanske­lig­gjør tradis­jonell talekun­st. Mens taleren som Werge­land, Bjørn­son, Tran­mæl og Lange holdt lange, fyrige taler, gir dagens unge retorikere ”dig­i­tale fortellinger” på nett. I tre-min­ut­ters videoen ”Fortellin­gen om Hadia”, for eksem­pel, gir Ap-poli­tik­er Hadia Tajik sin egen livshis­to­rie. Den pre­sen­ter­er ikke ora­torisk kun­st. Den gir ikke mye argu­men­tasjon i tradis­jonell for­stand. Men vi får vi en vel­pro­dusert, per­son­lig, ned­tonet og visuell fortelling, hvor et nær­bilde av Hadia betror seg til oss og hvor lett fal­mete fotografi­er fra 70-tal­let gir den rette nos­tal­giske følelsen.

Prøv selv å føle det her:

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen