“Kvindeligheden” i fare: Mediene og kampen for stemmerett

Hvordan dekket norske medier striden om innføringen av stemmerett for kvinner i perioden fram mot 1913?

For hun­dre år siden var det norske mediebildet helt annerledes enn det er i dag, men også den gang spilte medi­ene en vik­tig rolle. De formi­dlet infor­masjon om hva som foregikk i sam­fun­net, de var are­naer for debatt og de bidro til den offentlige samtalen. 

Så hvor­dan dekket norske medi­er en så vik­tig begiven­het som inn­førin­gen av stem­merett for kvin­ner? Hvis man leste avisen for å følge med i sam­fun­net, hvilket bilde av kvinnestem­merett fikk man da servert? Jeg har gjen­nom­ført et forskn­ing­spros­jekt der jeg har stud­ert hvor­dan utval­gte avis­er og tidsskrift dekket kvinnestem­merett i peri­o­den 1890 til 1913. Jeg har tatt utgangspunkt i Stortingets behan­dling av sak­en, og sett på deknin­gen av noen av de vik­tige avstemnin­gene og debat­tene om kvinnestemmerett. 

logo1_vp


Les flere sak­er om hun­dreårsju­bileet for kvin­ners stem­merett i Norge.

Referatjournalistikkens tidsalder

1890 var et vik­tig årstall i stem­merettskam­p­en. For første gang avholdt Stortinget en bredt anlagt debatt om kvinnestem­merett. Flere forslag om kvinnestem­merett i ulik form var fram­lagt. Det konkrete resul­tatet var ned­slående for kvin­nesak­ens fork­jem­pere – forsla­gene ble ned­stemt. Likev­el var debat­ten svært vik­tig for­di den bidro til å sette sak­en på dag­sor­den. Ett uttrykk for det er at Nylænde, Norsk kvin­nesaks­foren­ings eget blad, bruk­te store mengder spal­teplass på å gjen­gi alt som ble sagt i Stortinget om kvinnestemmerett. 

Også i avisene var deknin­gen preget av refer­atjour­nal­is­tikk. Refer­at fra foreninger, møter og alt­så fra Stortinget var en vik­tig sjanger på denne tiden. Når tidsskrift og avis­er ref­er­erte fra debat­ten ble den poli­tiske diskusjo­nen i Stortinget formi­dlet til medi­enes pub­likum. Ofte var denne direk­te gjen­givelsen den eneste infor­masjo­nen pub­likum fikk fra medi­ene – jour­nal­is­tiske for­tolkninger var gjerne fraværende. 

Et vesentlig unntak fra dette var Dag­bladet, en avis som mark­erte seg ved å ta et sterkt og tydelig stand­punkt for kvinnestem­merett. Dag­bladet ga plass til meningsstoff i til­legg til refer­at. Før debat­tens beg­yn­nelse pub­lis­erte avisen et debat­tin­legg sign­ert “Flere Kvin­der”, og der ble kon­sti­tusjon­skomi­teens innstill­ing kri­tis­ert for å man­gle kon­takt med virke­ligheten. De anonyme kvinnene tok tak i en for­mu­ler­ing i innstill­in­gen om «hvorvidt det prin­cip­ielt kan ansees for rik­tig over­hovedet at drage Kvin­derne ind i det offentlige Liv». Innsenderne mente at de kvinnene som søk­te stem­merett allerede var der:

Vi er alt­saa dog allerede midt ude i det offentlige Liv, ingen lun Arne skjærmer os – uden den vi selv skaber – , vi maa sørge for os selv, selv være vort Værn, selv han­dle under fuldt Ans­var ligeover­for Offent­lighe­den. Mon der ikke havde været heldig, mine Her­rer, om et saadant lidet Stykke Virke­lighed var kom­met ind i Deres Pre­miss­er (Dag­bladet 3.6.1890).

Dag­bladet ful­gte debat­ten dag for dag, og til slutt ble det hele opp­sum­mert i en lang led­er­ar­tikkel med tit­tel “Den første gang”. Dag­bladet pro­test­erte for eksem­pel mot et av de vik­tig­ste argu­mentene i debat­ten, nem­lig at delt­agelse i poli­tikken ville skade kvinneligheten: 

Kvin­de­sagens Talsmænd men­er der­i­mod, at saa sterk er Kvin­de­lighe­den, at den først vil sætte Blomst, naar den faar alle Livets Veje aab­net for sig (Dag­bladet 7.6.1890).

Dette vakre sitatet beteg­n­er en vesentlig dimen­sjon ved stem­meretts­de­bat­ten – diskusjo­nen om kvin­nelighetens skjeb­ne i møte med poli­tikken. Men det beteg­n­er også det synet på stem­merett som framheves under jubileet nå i 2013: Stem­merett åpn­er nye veier i livet og gir flere mulighet til å blomstre. 

En politisk nyhetsjournalistikk vokser fram

I 1907 behan­dlet Stortinget igjen forslag om å gi kvin­ner stem­merett ved stort­ingsvalg. Denne gan­gen ble begrenset kvinnestem­merett inn­ført. Sak­en var kon­tro­ver­siell, og mer radikale forslag om almin­nelig kvinnestem­merett ble nedstemt. 

Siden 1890 hadde det skjedd mye med jour­nal­is­tikken. Deknin­gen var mer omfat­tende, og flere sjan­gere ble tatt i bruk. Den sam­lede effek­ten var at jour­nal­is­tiske vur­deringer i større grad kom til syne. 

Refer­atjour­nal­is­tikken hadde fått en annen form. I stedet for å ref­erere hele debat­ter val­gte avisene ut noen få inn­legg, og begrun­net over­for leserne hvor­for net­topp disse var utval­gt. Aften­posten val­gte å gjen­gi et inn­legg fra kvin­nesaksmot­standeren Ole Malm, som i Stortinget omtalte kvinnestem­merett som «en vold­shan­dling mot børnene» og en vei til “nasjon­alt selv­mord”. Aften­posten ros­te «Argu­men­ta­tio­nens Vægt og Fore­dragets værdi­fule Tankein­hold» (Aften­posten Aften 14.6.1907). Social-Demokrat­en pri­or­iterte der­i­mot et motinn­legg mot Malm, for­di dette «dan­net en værdig og alvorlig mod­sæt­ning til den fore­gaaende talers binde­gale flaaserier» (Social-Demokrat­en 14.6.1907).

Det var også mer meningsstoff, og Aften­posten erk­lærte nå sin mot­stand mot kvinnestem­merett. Dag­bladet og Social-Demokratens led­er­ar­tik­ler fokuserte på kon­flik­tlin­jer i stem­merettsak­en. Analyser av det poli­tiske spillet var i mye større grad kom­met inn i avisspaltene. 

Aftenposten 12. juni 1913: Kvinnestemmerett kun notisstoff.

Aften­posten 12. juni 1913: Kvinnestem­merett kun notisstoff.

Den korte nyhet­sre­por­tas­jen fram­sto som en vik­tig sjanger. Avisens utsendte reporter serverte stemn­ingsrap­porter med noen kjappe poli­tiske analyser på kjøpet. Aften­posten sendte en kvin­nelig og en mannlig medar­bei­der for å beskrive stemnin­gen i og uten­for Stortinget, mens Social-Demokrat­en serverte mal­ende skildringer av synet av kvin­ner i hvitt som­mertøy på Stortingets galleri. 

Sist men ikke minst tok Aften­posten i bruk et formidlings­grep som er van­lig i dagens avis­er, men som var sjeldent den gang: en illus­trasjon. Avisen pub­lis­erte et bilde av kvin­nelige rep­re­sen­tan­ter i Fin­lands lov­givende for­sam­ling, med under­tit­tel “Hvad også vi kan vente os”. Avisen kon­staterte at bildet av «det smukke Kjøns Rep­re­sen­tan­ter i Fin­land, har da ogsaa netop hos os Aktu­alitetens Inter­esse» (Aften­posten Aften 15.6.1907). Man kan lure på om bildet var ment som en advarsel, som en kuriositet eller som folkeop­plysning om hva framti­den vil bringe. Det vis­er i hvert fall at synet av kvin­ner i poli­tikken hadde nyhetsverdi. 

Stillhet og seier

I 1907 var det alt­så bred dekn­ing av inn­førin­gen av begrenset stem­merett for kvin­ner. Bare noen få år senere, i 1913, hadde dette foran­dret seg full­s­tendig. Den 11. juni 1913 ble almin­nelig stem­merett for kvin­ner innvil­get. Ved­taket var enstem­mig og ble fat­tet uten debatt. Alle de poli­tiske par­tiene hadde tidligere pro­gram­festet almin­nelig kvinnestem­merett, og det var liten tvil om seier. 

For avisene var dette en sak med liten nyhetsver­di. Avisene nøyde seg med å pub­lis­ere korte notis­er som slo fast at kvin­ner hadde fått stem­merett. Noen fant også plass til spredte grat­u­lasjon­stelegram fra inter­nasjonale kvin­nesak­skvin­ner, og korte rap­porter fra kvin­nesak­sor­gan­isas­jonenes seiersfester. 

Forskjel­lene mel­lom mediedeknin­gen i 1907 og 1913 illus­tr­erer betyd­nin­gen av kon­flikt som nyhet­skri­teri­um. Kvinnestem­meretten opp­fylte ikke lenger dette kravet. Men selv om ved­taket ikke var kon­tro­ver­sielt kunne man tenke seg at avisene ville dekke det som et his­torisk punk­tum i stem­merettskam­p­en, eller i lys av at Norge var en pio­ner på ver­dens­ba­sis. Heller ikke dette ble syn­lig­gjort i avisene. 

Kvinnesakstidsskriftet Nylænde markerer stemmerettsseieren i juli 1913.

Kvin­nesak­stidsskriftet Nylænde mark­er­er stem­meretts­seieren i juli 1913.

Den endelige seieren i en lang kamp ble der­i­mot behørig mark­ert i en annen type medi­er – kvin­netidsskriftene. På denne tiden fantes det et vari­ert utvalg blad­er og tidsskrifter for kvin­ner, og i flere av disse var stem­meretten en helt sen­tral sak. Nylænde, bladet til Norsk kvin­nesaks­foren­ing, ble redi­gert av stem­meretts­pi­oneren Gina Krog. Bladet formi­dlet Krogs opplevelse av seieren, og for­si­den var pry­det av et bilde av Stortinget. Dette var ifølge Gina Krog «efter gam­mel avtale. Den plassen skulde for­be­holdes til den store begiven­het, da de mange aars kamp og arbei­de for stem­meret for kvin­der endte med fuld­kom­men seir» (Nylænde 13: 235). Seieren ble også mark­ert i Urd, som var en annen type kvin­neblad med mye kul­turstoff og prak­tiske råd om hus og hjem. Mel­lom dette mer tradis­jonelle kvin­neblad­stof­fet hadde Urd ful­gt den norske og inter­nasjonale stem­merettskam­p­en tett gjen­nom flere år. Da ved­taket endelig kom skyn­dte Urd seg å få nyheten ut til leserne, på en måte som var mer humørfylt enn avisenes notis­er. En anonym skribent, kan­skje redak­tør Anna Bøe, skrev at en medar­bei­der kom stor­mende inn på kon­toret like før bladet skulle i trykken. Ved­k­om­mende annon­serte at almin­nelig stem­merett var i ferd med å bli ved­tatt på Stortinget, og at det var like sikkert som at jor­den står. Urd skrev da: «Og saa har vi blot at til­føie, at vi haaber baade at jor­den staar og at vi kvin­der har almin­delig stem­meret naar dette nr. av vaart blad er i vaares læseres hæn­der» (Urd 24: 281).

Om forskningsprosjektet

Forskn­ingsar­bei­det artikke­len byg­ger på pre­sen­teres nærmere i en artikkel som vil bli utgitt senere i år:
Bri­ta Ytre-Arne: “’Vi er alt­saa dog allerede midt ude i det offentlige Liv.’ Medieom­tale av kvinnestem­merett, 1890–1913”, Tidsskrift for kjønnsforskning.

TEMA

D

emokrat
i

36 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] in Vox Pub­li­ca (in Nor­we­gian), title “‘Kvin­de­lighe­den’ i fare: Medi­ene og kam­p­en for […]

til toppen