Majdan holder koken og planlegger fremtiden

Verdens øyne er festet på Krim, men i Kiev er Majdan fremdeles i full vigør og forbereder seg på sitt neste oppdrag: å spre folkestyret til resten av Ukraina.

For tre måned­er siden dukket det opp en ny min­i­stat på Europa-kartet. Den reiste seg av ingent­ing i hjertet av Ukrainas hov­ed­stad Kiev, som protest mot de ukrainske led­ernes beslut­ning om å innstille for­bere­delsene til å under­teg­ne en assosier­ingsav­tale med EU.

Den nye stat­en god­tok ikke vold og rab­u­lisme, utpress­ing og løgn. I de tre måne­dene siden den dukket opp har Maj­dan, som denne stat­en kalles, trukket opp sine grenser, mark­ert dem med bar­rikad­er og satt opp egne kon­troll­poster. Den har også etablert sitt eget forsvar (i prak­sis sin egen hær), san­itet­st­jen­este og forsyningslinjer.

Maidan dukket opp på kartet som en ny ministat i Europa.

Maj­dan dukket opp på kartet som en ny min­i­stat i Europa.

“Maj­dan har vist at vi, ukrain­erne, kan løse prob­lemene våre på grun­n­plan­et uten sterke mak­tha­vere, ved å etablere våre egne alter­na­tive struk­tur­er,” sier den kjente ukrainske for­fat­teren Oksana Zabuzjko. Maj­dan har ikke bare vært selvber­get, men har bannlyst alle poli­tikere og utnevnt sine egne ledere. De eneste uskrevne reg­lene som gjelder her, er ret­tfer­dighet, ærlighet, samvit­tighet og sannhet.

Utfordre politikerne

Etter at nær hun­dre maj­danis­ter ble drept av snikskyt­tere 21. feb­ru­ar, reiste innbyg­gere i dette lille, men stolte lan­det seg i protest mot avtal­en som ble inngått mel­lom oppo­sisjo­nen og pres­i­dent Vik­tor Janukovit­sj. Denne avtal­en gikk ut på at den ukrainske nasjon­al­for­sam­lin­gen, Verk­hov­na Rada, skulle stemme over et forslag om å gå tilbake til kon­sti­tusjo­nen av 2004 (som ga for­sam­lin­gen stor makt), og at pres­i­dent­val­get i feb­ru­ar 2015 skulle fly­ttes frem til en gang mel­lom sep­tem­ber og desem­ber 2014. Avtal­en ble bekreftet ved at uten­riksmin­istrene i Frankrike, Tysk­land og Polen – Lau­rent Fabius, Frank-Wal­ter Stein­meier og Radek Siko­rs­ki – var til stede under samtalene.

“Folk tren­ger meka­nis­mer til å kon­trol­lere statsapparatet”

Men maj­danis­tene betrak­tet avtal­en som for­ræderi. Etter tre måned­er med mot­stand, etter at flere av kam­er­atene deres var døde og den poli­tiske ledelsen hadde neglis­jert kravene deres, kunne ikke demon­stran­tene god­ta at en tyrann med blod på hen­dene, som de nå anså Janukovit­sj for å være, skulle bli sit­tende ved mak­ten i enda ni måned­er. Det var et slag i ansik­tet på de døde og alvorlig sårede, og oppo­sisjon­sled­erne som kom ned på Maj­dan-plassen for å informere om avtal­en, ble møtt med pipekon­sert. Volodymyr Para­siuk, en 26 år gam­mel tidligere kadett i hæren fra Lviv, gikk opp på sce­nen, grep mikro­fo­nen og erk­lærte at Maj­dans krav – at pres­i­den­ten måtte trekke seg umid­del­bart – fort­satt sto ved lag.

Røykepause på Majdan, 9. desember 2013.

Røykepause på Maj­dan, 9. desem­ber 2013.

Slik den ukrainske for­fat­teren Andrej Kurkov så det, befinner “det ukrainske folk seg på et høyere nivå i poli­tisk utvikling enn selv oppo­sisjon­spar­tiene, som tror de har vun­net en seier”. Tal­en hans gikk over i unisone rop fra folke­meng­den: “Zek get!” – Ut med Janukovit­sj! (Zek er slang for straffedømt. Pres­i­den­ten ble to ganger fengslet for volds­for­bry­telser da han var ung.) Dette slagordet var blitt en slags min­i­nasjon­al­sang for den nye stat­en. Para­siuk viste at Maid­an ville tvinge poli­tik­erne til å lytte og ikke la seieren bli skuslet bort slik det skjed­de i 2004 da oran­sjerev­o­lusjo­nens ledere havnet i innbyrdes krangel og mis­tet energien til å gjen­nom­føre store forandringer.

Majdans første offer

Etter Volodymyr Para­siuks oppild­nende tale var Vik­tor Janukovit­sjs skjeb­ne beseglet. Han for­lot Kiev allerede samme kveld, og i mange dager var det ukjent hvor han befant seg. Det ga Verk­hov­na Rada anled­ning til å ved­ta (med et fler­tall på 328) å frata ham mak­ten med den begrun­nelse at han hadde for­latt sin post. Janukovit­sj ble kalt desertør og for­ræder, ikke bare av sine mot­standere, men også av sine tidligere par­tikam­er­ater. Avset­telsen av pres­i­den­ten var Maj­dans første og vik­tig­ste seier, men det var bare et første skritt.

“Maj­dans opp­gave er å foran­dre vårt land, omgjøre det fra et total­itært sov­jet­sys­tem til et demokratisk sys­tem som styres etter rettsstatens ret­tfer­di­ge lover. For i dag ved­tar Verk­hov­na Rada til min store beklagelse lover som tjen­er og berik­er dem som sit­ter der og ikke til beste for det ukrainske folk,” har patri­arken Filaret uttalt, over­hodet for Kiev-patri­arkatet under den ukrainske ortodokse kirke, den grenen av den ortodokse kirken med størst tilslut­ning i Ukraina.

Det er grun­nen til at Oksana Zabuzjko men­er at Maj­dan så langt bare har vun­net slaget om Kiev – som et første skritt mot en omstart av hele styringssys­temet som til nå har vist seg å være full­s­tendig inkom­pe­tent. Slik beskriv­er hun Maj­dans neste opp­drag: “Den poli­tiske eliten sto ikke til ans­var for vel­gerne. Det eneste den gjorde var å manip­ulere dem for å få deres stem­mer. Folk trenger mekanis­mer til å kon­trollere stat­sap­pa­ratet, det vil ikke rense seg selv.”

Blomsterhav til minne om de drepte på Majdan (bilde tatt 9. mars 2014).

Blom­ster­hav til minne om de drepte på Maj­dan (bilde tatt 9. mars 2014).

Demon­stran­tene på plassen vet dette. Det er grun­nen til at de fremde­les forsvar­er sin lille stats suv­eren­itet, til tross for at de er kvitt Janukovit­sj og har beg­y­nt å reformere både den lov­givende for­sam­ling (det er nå en ny koal­isjon der) og den utøvende makt (Verk­hov­na Rada har bekreftet den nye reg­jerin­gen ledet av Arsenyj Jat­sen­juk). “Vårt sam­funn endr­er seg ikke,” sier Andrej Kurkov når han opp­sum­mer­er situ­asjo­nen. “Og dessuten kom­mer de nye poli­tik­erne allerede med uttalelser som bare lefler med folke­menin­gen. Jo mer de hen­fall­er til dem­a­go­gi, jo min­dre mulighet har vi til å gjøre forandringer.”

Noen demonstranter har fått makt

En stor del av Maj­dans befolkn­ing kam­per­er fremde­les ute på den sen­trale plassen i det lille lan­det sitt, og folk sier de vil bli værende til 25. mai, den nye datoen for pres­i­dent­val­get. Det er allerede klart at den som blir val­gt til nytt statsover­hode, vil måtte inspis­eres og god­kjennes av Maj­dan og komme dit og mot­ta folkets velsignelse.

Dette er allerede skjedd med den nye reg­jerin­gen. For første gang i det selvs­tendi­ge Ukraina har folk fått vite navnene på kom­mende min­istre før de ble stemt inn av par­la­men­tarik­erne, ikke etter. Dagen før nasjon­al­for­sam­lin­gen skulle stemme over den nye reg­jerin­gens sam­menset­ning, sto alle kan­di­datene frem på sce­nen på Maj­dan-plassen, og hver enkelt ble pre­sen­tert og god­kjent. Tre av de nye min­istrene er fak­tisk tidligere demon­stran­ter. Kul­tur­min­is­ter Evhen Nisjt­sjuk er skue­spiller og godt kjent som stem­men fra Maj­dan. Han har de siste tre måne­dene vært demon­strantenes kon­fer­an­si­er og holdt moralen oppe fra sce­nen. Første­hjelperen Oleh Musyj, som har koordinert Maj­dans san­itet­st­jen­este, er blitt helsem­i­nis­ter, og Dmytro Bula­tov er ung­doms- og idrettsmin­is­ter. Bula­tov var en av dem som organ­is­erte bildemon­strasjo­nen Automa­j­dan og som var bort­ført i åtte dager og ble alvorlig skadet.

Journalisten Tetjana Tsjernovol ble mishandlet av voldsmenn i desember. Hun leder nå antikorrupsjonsetaten. (foto: Iryna Solomko)

Jour­nal­is­ten Tet­jana Tsjer­no­vol ble ban­ket opp av volds­menn i desem­ber. Hun led­er nå den statlige antiko­r­rup­sjon­se­tat­en. (foto: Iry­na Solomko)

Maj­danis­tene vil også få andre embeter. Tet­jana Tsjer­no­vol, en grave­jour­nal­ist som ble bru­talt ban­ket opp av ikke iden­ti­fis­erte over­falls­menn i desem­ber, skal lede antiko­r­rup­sjon­se­tat­en. Aktivis­ten Yehor Sobol­jev skal lede renselseskom­misjo­nen som har som opp­gave å fjerne restene etter det kor­rupte styret og muli­gens stille tidligere tjen­este­menn for ret­ten. Vik­to­ria Siu­mar, også jour­nal­ist og uoff­isiell Maj­dan-led­er, er utnevnt til nes­tled­er for nasjon­al­rådet for sikker­het og forsvar under Andrij Paru­bij, sje­fen for Maj­dans “selv­forsvars”- styrk­er som nyter stor autoritet og respekt blant demon­stran­tene. Hans nestkom­man­derende Andrej Levus er blitt nest­sjef for den ukrainske sikker­het­st­jen­esten. Dermed har Maj­dan bidratt med nytt blod til det nye statsstyret.

Fra nå av vil alle med høye poli­tiske verv måtte reg­ne med Majdan

Men Ukrainas nye herskere har ikke vil­let gi led­eren for Pravyj sek­tor (høyre sek­tor), en sam­ling ultra­nasjon­al­is­tiske grup­peringer, Dmitro Jarosj, en jobb i sikker­het­st­jen­esten. Denne beveg­elsens inn­fly­telse på Maj­dan er en kilde til stor uro og eng­s­telse for europeiske poli­tikere og folk fra den sørøstlige delen av Ukraina, og den blir brukt i russernes antiukrainske pro­pa­gan­da som bekref­telse på radikalis­erin­gen i lan­det. Det var denne “spred­nin­gen av den brune pesten” som ga Vladimir Putin påskudd til å sende sol­dater inn på ukrain­sk territorium.

Poli­tiske ekspert­er er imi­dler­tid tilbøyelig til å mene at Pravyj sek­tors rolle er over­drevet, og at det ville bremse radikalis­erin­gen der­som beveg­elsen ble tatt inn i var­men. Andrej Kurov del­er dette synet: “Den radikale sek­tor har ennå ikke sam­let seg i et poli­tisk par­ti. Når det skjer, vil dens sta­tus bli endret og dermed også dens adferd og retorikk. En ekstrem­ist­gruppe som kom­mer inn i nasjon­al­for­sam­lin­gen eller får innpass i det offentlige, opphør­er å være radikal. Folk slut­ter å være redd for dem.”

Men det er andre der ute …

Sam­tidig er demon­stran­tene på Maj­dan fullt klar over at det å innsette aktivis­ter i off­isielle still­inger ikke er noen garan­ti for sys­tem­skifte. Det er grun­nen til at de fremde­les er der og fremde­les har så stor inn­fly­telse. Patri­ark Filaret tror Maj­dan vil bli oppløst så snart ukrain­erne er til­freds med sitt nye styre. Hvis oppo­sisjon­spoli­tik­erne som nå sit­ter ved mak­ten, skulle glemme at de er der for å tjene folket og gjen­nom­føre reformer, og hen­fall­er til gam­le syn­der med kor­rup­sjon og intern mak­tkamp, vil Maj­dan være der og minne dem om at de står i gjeld til sine landsmenn.

Vitalij Klitsjko snakker med demonstrerende studenter i Kiev i november 2013.

Vital­ij Klit­sjko snakker med demon­str­erende stu­den­ter i Kiev i novem­ber 2013.

Vital­ij Klit­sjko, som er led­er for UDAR-par­ti­et og vil stille som kan­di­dat ved pres­i­dent­val­get i mai, erk­jen­ner også at Maj­dan har en rolle å spille i utformin­gen av det nye styrets poli­tikk i tiden etter Maj­dan. “Folket på Maj­dan er våre vik­tig­ste allierte, våre part­nere, og det de sier er av største betyd­ning. Det ville være ille der­som våre inter­ess­er kom­mer i kon­flikt med pub­likums interesser.”

Artikke­len er over­satt fra engel­sk av Gun­nar Nyquist. Opprin­nelig pub­lis­ert av Open Democ­ra­cy.

Andrej Kurkov anser også at Maj­dan har en ny rolle å spille i fremti­den. Han men­er at demon­stran­tene, og særlig de yngre, bør bli en dri­vkraft i lokalpoli­tikken når de vender tilbake til hjem­st­edet. Det er de også innstilt på å gjøre. Etter tre måned­er på bar­rikadene vil de ikke tillate at poli­tik­erne kaster vrak på det de har opp­nådd. Fra nå av vil alle med høye poli­tiske verv måtte reg­ne med Majdan.

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen