Forsvarer rettigheter — stemples som utenlandsk agent

Vinneren av årets Raftopris er blant de frivillige organisasjonene som settes under økende press i Putins Russland.

Etter at Vladimir Putin ble innsatt som pres­i­dent for tred­je gang i mars 2012, er en rekke nye lover inn­ført med for­mål å svekke oppo­sisjonelle krefter. Både sivil­sam­fun­net, organ­isas­jon­er og uavhengige medi­er rammes.

Den rus­siske men­neskerettsor­gan­isas­jo­nen Ago­ra, bestående av 35 juris­ter, lar seg ikke stoppe tross vanske­lige kår, og har der­for blitt tildelt årets Rafto­pris. “Tildelin­gen er en anerk­jen­nelse av deres utret­telige og pro­fesjonelle arbeid for å forsvare rettssikker­het og andre men­neskerettigheter i dagens Rus­s­land,” skriv­er Raftos­tif­telsen i sin begrun­nelse (pdf). Rafto­prisen tilde­les freds- og men­neskerettighets­fork­jem­pere, og priskomi­teen ønsker å sette søkelys på glemte kon­flik­ter som trenger ver­dens oppmerksomhet.

Ago­ra
agora_logo

  • En sam­menslut­ning av men­neskerettsor­gan­isas­jon­er i byene Kazan, Chebok­sary og Tsjita
  • Etablert i 2005
  • 35 juris­ter
  • Tilbyr gratis rettshjelp
  • Led­er: Pavel Tsjikov (36)
  • Står bak nyhets­byrået openinform.ru, som rap­porter­er om brudd på menneskerettigheter

– Organ­isas­jon­er som job­ber med men­neskerettigheter i Rus­s­land har aldri vært så vik­tige som nå. Til tross for at Rus­s­land har skrevet under på Den europeiske men­neskerettskon­ven­sjo­nen fra 1950, bry­ter de men­neskerettighetene gang på gang, sier Bryn­julf Risnes, advokat og ekspert på Rus­s­lands rettssystem.

Angrep på opposisjonelle

Putins fød­sels­dag 7. okto­ber ble mark­ert av Amnesty Inter­na­tion­al med en ver­den­som­spen­nende protes­tak­sjon mot begren­sninger på ytrings­fri­heten i Rus­s­land. Også Amnesty Vest var med på dette, og holdt en demon­strasjon på Tor­gall­men­nin­gen i Bergen.

– Det ville ikke ha vært mulig i dagens Rus­s­land. I dag er det bein­tøft å dri­ve aktivisme i lan­det, og mobilis­erin­gen av sivil­sam­fun­net er kraftig svekket etter at det ble ulovlig å demon­strere uten god­kjen­nelse fra stat­en. Uten denne god­kjen­nelsen er det kun lov å demon­strere alene, sier Tan­ja Clif­ford, led­er i Amnesty Vest.

Den siste tiden har pres­set mot sivil­sam­fun­nets organ­isas­jon­er blitt demon­str­ert på nytt ved to anled­ninger: Det rus­siske justis­de­parte­mentet ønsker å oppløse den kjente men­neskerettsor­gan­isajo­nen Memo­r­i­al, og har brakt en sak om dette inn for høyesterett. Og avisen Nova­ja Gaze­ta har mot­tatt en advarsel om at den kan bli ansett som “ekstrem”. Det kan føre til at avisens nettst­ed blir stengt.

Mangetydige lover

Særlig fire lover som er inn­ført de siste årene skaper vanske­ligheter for opposisjonen.

Loven om høy­for­ræderi gjør det straff­bart å informere om sen­si­tive forhold i Rus­s­land til inter­nasjonale organ­isas­jon­er der­som disse opp­fattes å rep­re­sen­tere en fare for lan­det. Til Ny Tid uttalte led­eren for Ago­ra Pavel Tsjikov i 2013 at ter­men er svært omtrentlig, og der­for kan en over­føring av data i forbindelse med en klage på val­gfusk til FN tolkes som for­ræderi av Rus­s­lands sikker­het­spoli­ti FSB.

En annen lov har fått navnet Dima Yakovlev-loven, og er ret­tet mot USA spe­sielt. Loven for­byr poli­tiske ikke-kom­mer­sielle organ­isas­jon­er i Rus­s­land å ta imot penger fra amerikanske stats­borg­ere eller organisasjoner.

I til­legg har en for­sam­lingslov trådt i kraft som gjør det vanske­ligere å få god­kjen­ning til å gjen­nom­føre demonstrasjoner.

Også loven om uten­landske agen­ter, som trådte i kraft i novem­ber 2012, har økt pres­set på men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon­er. Loven innebær­er i korte trekk at organ­isas­jon­er som engas­jer­er seg i poli­tisk virk­somhet og får økonomisk støtte fra en aktør i et vestlig land, må rap­portere dette nøye til stat­en, og oppl­yse til enhver tid om at de er “uten­landske agen­ter”. Ved man­gel på rap­por­ter­ing risik­er­er de å bli tvang­sop­pløst eller å måtte betale en bot på 300.000 rubler (ca 50.000 norske kro­ner). Den vage beteg­nelsen “poli­tisk virk­somhet” kan bety så mangt, og leg­ger tydelige begren­sninger på organisasjonsarbeid.

– De mangety­di­ge lovene anser jeg som en tak­tikk fra myn­dighetenes side, slik at organ­isas­jon­er hold­er seg på god avs­tand fra den imag­inære grensen. Dette gjør at sivil­sam­fun­net oper­erer mye mer for­sik­tig enn de ville ha gjort hvis for­mu­lerin­gen hadde vært mer eksplisitt, sier Mar­tin Paulsen, led­er i Raftopris-komiteen.

Med loven i hånd

De siste to årene har kon­sekvensene av de nye lovene blitt syn­lige. Nesten tusen organ­isas­jon­er har blitt gjen­stand for inspeksjon­er som skulle avdekke “ekstrem­isme” eller om de burde ha vært reg­istr­ert som “uten­landske agen­ter”, og flere titalls organ­isas­jon­er har fått oppret­tet sak­er mot seg i for­valt­nings- og rettssys­temet, skriv­er Raftostiftelsen.

Agoras leder Pavel Tsjikov (foto: Den norske Helsingforskomite)

Ago­ras led­er Pavel Tsjikov (foto: Den norske Helsingforskomite)

Ago­ra har siden 2005 job­bet for å sikre ret­ten til ret­tfer­dig ret­ter­gang for borg­erne, noe de har krav på i hen­hold til Den europeiske men­neskerettskon­ven­sjon. Organ­isas­jo­nen har blant annet hjulpet Pussy Riot-medlem Jeka­te­ri­na Samut­se­vit­sj til å få omgjort sin toårige fengselsstraff til betinget dom. Flere tri­um­fer kan skrives på lis­ten, og Ago­ra tilbyr gratis rettshjelp til alle som utsettes for mak­tover­grep fra myn­dighetenes side. Juris­tene får betalt i form av donasjon­er, men etter endret regelverk må de si nei til uten­land­sk økonomisk støtte.

– I 2014 fikk Ago­ra merke­lap­pen “uten­land­sk agent”, og i frykt for ytterligere stig­ma­tis­er­ing ser de seg nødt til å avstå fra å ta imot pris­beløpet som føl­ger med Rafto­prisen, sier Paulsen.

– Stem­plet er uheldig og vekker neg­a­tive kon­no­tasjon­er. For mange russere er en uten­land­sk agent det samme som en spi­on eller for­ræder som ønsker å fremme vestlige inter­ess­er på bekost­ning av rus­siske. Det har alt­så blitt satt et likhet­stegn mel­lom men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon­er med inter­nasjon­al støtte og det å fremme vestlige inter­ess­er, leg­ger han til.

Et graf­fi­tis­tunt som ble gjort på bygnin­gen som huser tre promi­nente friv­il­lige organ­isas­jon­er i Mosk­va noen få dager før loven trådte i kraft, illus­tr­erer dette: Veg­gen ble tagget med utsag­net “For­eign agent! ♥ USA”.

– Men­neskerettighet­sar­beid har ikke vært spe­sielt pop­ulært i Rus­s­land, verken blant folk flest eller myn­dighetene. Mange ser på men­neskerettigheter som et fremmedele­ment, og myn­dighetene spiller i stor grad på denne skep­sisen, sier Risnes.

Kan det tenkes at tildelin­gen av Rafto­prisen til Ago­ra kan føre til en bekref­telse på stem­plet “uten­land­sk agent”?

– Abso­lutt, men sam­tidig blir Ago­ra mer kjent, noe som er en fordel. Det har vist seg at det er vanske­lig å ramme de kjente, i og med at man da får ver­denssam­fun­nets øyne ret­tet mot seg. Man set­ter ikke Pussy Riot i fengsel en gang til, for å si det slik. Der­som Ago­ra får en styr­ket posisjon, kan det gi dem en viss beskyt­telse, sier Risnes.

Rafto­prisen deles ut til Ago­ra ved Pavel Tsjikov ved en ser­e­moni i Den Nationale Scene i Bergen 2. november.

Anklager om “ekstremisme”

Frem til 2012 fungerte inter­net­tet i Rus­s­land blant annet som plat­tform for kri­tiske tanker, mobilis­er­ing av gras­roten og et sted der ytrings­fri­heten kunne bli prak­tis­ert, men også her strammes det inn.

– I Rus­s­land er det en bekym­ringsverdig utvikling når det gjelder ytrings­fri­het på net­tet. Nettsider blir stengt strate­gisk på vik­tige tid­spunkt. Et eksem­pel er at den mest oppo­sisjonelle avisen ble stengt ved val­get på grunn av frykt for demon­strasjon­er. I til­legg blir regimekri­tiske blog­gere trakassert og hengt ut i offent­ligheten, slik at mange ser seg nødt til å for­late lan­det, sier Paulsen.

Reg­jerin­gen har også inn­ført et stren­gere lovverk når det gjelder inter­net­tfri­het, og slår hardt ned på såkalte ekstreme ytringer.

– Hva som opp­fattes som ekstremt, er noe reg­jerin­gen selv definer­er, sier Paulsen.

Sen­sur av net­tet har også kon­sekvenser for Ago­ra, som rap­porter­er om men­neskerettighets­brudd rundt omkring i landet.

– De er i kon­stant fare for å bli ram­met av det nye regelver­ket. Regimekri­tisk infor­masjon kan beteg­nes som injuri­er eller ekstremt, og risikoen for at nettsi­den blir stengt er enorm. Dette gjør arbei­det veldig mye vanske­ligere. Lovene er tydelig et forsøk fra myn­dighetenes side på å strupe deres aktivitet, sier Risnes.

Rettsstaten og Russland

– Det er ikke slik at Ago­ra set­ter seg totalt imot myn­dighetene, men forsøk­er å påvirke der det er mulig for å skape en ret­tfer­dig ret­ter­gang, sier Paulsen.

Risnes skriv­er i en artikkel kalt “Rus­sisk rulett”, pub­lis­ert i Samti­den nr. 2, 2013, at rettsstat­sideen ble ansett som borg­erlig og dermed en mot­set­ning til klassekon­septet i Sov­je­tu­nio­nen. Frem til Gor­bat­sjovs reformer på 1980-tal­let var den dominerende innstill­in­gen at ret­ten skulle tjene statens – og “fel­lesskapets” – inter­ess­er. Etter Putins gjeninnset­telse er denne forestill­in­gen igjen fremherskende.

– Rus­s­land er et gjen­nomko­r­rupt land, hvor dom­stolen er uavhengig så lenge det ikke er vik­tig for myn­dighetene hva utfal­l­et av sak­en blir. Det er helt utenke­lig at dom­stolen går imot myn­dighetene, sier Risnes.

(Red.anm.: Artikke­len er opp­datert 17. okto­ber med en ret­telse: Ago­ra fikk stem­plet “uten­land­sk agent” i 2014, ikke 2012 som vi først skrev.)

TEMA

Y

tringsf
rihet

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen