Databasehøsting og slitte skosåler

Journalistikken må bli like grenseoverskridende som økonomien og politikken.

Mange tror det er umulig å få tak i data fra skat­tepar­adis­er, sa jour­nal­ist Miran­da Patru­cic. Men vi bare ringte og spurte i Gibral­tar, og så fikk vi ut omfat­tende dokumentasjon. 

Patru­cic var en av innled­erne på kon­fer­ansen Data­har­vest i Brus­sel i mai, som sam­let jour­nal­is­ter, mediefolk og aktivis­ter fra hele Europa til tre dager med inten­siv kunnskaps- og ideutvek­sling. Dette var fjerde gang kon­fer­ansen ble arrangert, og vek­sten i antall deltakere har vært formidabel.

Store datamengder, megetsigende detaljer

Kor­rup­sjon­sskan­da­lene rundt den usbekiske dik­ta­tor­dat­teren Gul­nara Kari­mo­va var tema for Miran­da Patru­ci­cs under­søkelser. Fra Gibral­tars reg­istre fikk hun vik­tig ny doku­men­tasjon som knyt­tet Kari­mo­va til omfat­tende kor­rup­sjon med telekom­lisenser i Usbek­istan, der Telenor også er involvert.

Dette var lær­dom­mer som gikk igjen i flere av his­to­riene som ble pre­sen­tert på Data­har­vest: Datak­ildene finnes, selv i sen­si­tive sak­er. Transak­sjon­er, reg­istrering av sel­skaper – slike han­dlinger etter­later papir­er og data som kan spores opp. Men det vil fort­satt ofte være nød­vendig med godt, gam­meldags reporter-fotar­beid, tålmodighet og kilde­pleie for å få til­gang (et særlig imponerende eksem­pel på kom­bi­nasjo­nen data-analyse og reporter­hånd­verk er Reuters-pros­jek­tet Com­rade Cap­i­tal­ism, om kor­rup­sjon i Putins Russland). 

Jour­nal­is­ter må ikke nød­vendigvis reise til ekso­tiske him­mel­strøk for å få slitt skoså­lene. I LuxLeaks-sak­en var utgangspunk­tet en lekkas­je av 28000 sider med skat­teav­taler mel­lom multi­nasjonale sel­skaper og Lux­em­bourgs myn­digheter. Redak­sjon­er og jour­nal­is­ter i mange land samar­bei­det om å analy­sere og sys­tem­a­tis­ere dataene, koordinert av The Inter­na­tion­al Con­sor­tium of Inves­tiga­tive Jour­nal­ists (ICIJ). Å forstå og pre­sen­tere skat­teav­ta­l­ene var mest sen­tralt, men et inter­es­sant aspekt var hva som foregikk på de multi­nasjonale sel­skapenes kon­toradress­er i Lux­em­bourg. For bel­giske Kristof Cler­ix med­førte det å luske rundt i anonyme kon­tor­bygninger, notere navn på postkass­er og god­snakke med sekretær­er for å få tak i de meget­si­gende detaljene.

Grenseoverskridende journalistikk

Data­har­vest har vokst ut av et ønske om å fremme grenseover­skri­dende jour­nal­is­tikk i Europa. Både legale og ille­gale pengestrøm­mer krysser grenser, og det gjør selvsagt også poli­tiske pros­ess­er. Selv om de fleste europeiske medi­er har et nasjon­alt pub­likum, bør jour­nal­is­ter og redak­sjon­er samar­bei­de om research i sak­er der aktør­er og inter­ess­er i flere land er involvert, men­er ini­tia­tiv­tak­erne, med jour­nal­ist Brigitte Alfter fra Dan­mark i spis­sen. I sin pre­sen­tasjon pek­te hun på fem samar­bei­dsvari­anter, fra løse til strukturerte: 

  • Nettverk: Fortløpende utvek­sling av infor­masjon og ideer på temaom­råder av felles interesse.
  • Enkelt­stående pros­jekt: Der du trenger hjelp til begrensede arbei­d­sopp­gaver i et annet land.
  • Relatert vin­kling: Når en sak du job­ber med har en for­gren­ing til et annet land som ikke er inter­es­sant for deg å for­følge, men er det for en kollega.
  • Løst samar­beid: Part­nerne utfør­er felles, klart defin­erte opp­gaver. Eksem­pel: Opp­byg­gin­gen av en data­base over land­bruksstøt­ten i EU, der en måtte få innsyn i reg­istre i hvert enkelt land.
  • Nært samar­beid: Inten­sivt og tett pros­jek­tar­beid mel­lom team i flere land. Et eksem­pel på det siste er da Alfter og kol­leger fra Bel­gia og Ned­er­land sam­men avdekket hem­me­ligholdte rap­porter om bivirkninger av medisin­er på det europeiske markedet.

Fort­satt gjen­står hin­deret med medi­enes nasjonale pub­likum. Hvor­dan pre­sen­tere resul­tatene av et grenseover­skri­dende jour­nal­is­tisk pros­jekt? Dette kan løs­es ved at samar­bei­det dreier seg om å finne og sjekke fak­ta, mens selve his­to­riene fortelles og pre­sen­teres på ulike måter tilpas­set de nasjonale mål­grup­pene og i tråd med nasjonale jour­nal­is­tiske tradisjoner. 

Finan­sier­ing vil også være et hin­der for mange. Fondet Journalismfund.eu er nært knyt­tet til Data­har­vest og oppret­tet net­topp for å gi støtte til grenseover­skri­dende pros­jek­ter (Fritt Ord bidrar også til dette fondet).

Tips og veier videre

Data­har­vest hadde mange work­shops på pro­gram­met der innled­erne vil­lig vekk delte metodeer­faringer. Ett tips som gikk igjen fra dem som pre­sen­terte grave­pros­jek­ter var å sjekke gazetter (off­isielle meld­ings- eller lysings­blad) for infor­masjon om f.eks. reg­istrering og eier­forhold i sel­skaper (eksem­pel: Lux­em­bourg). I en del land er disse pub­likasjonene åpen­bart bedre kilder enn de mer kjente virk­somhet­sreg­istrene som våre Brøn­nøy­sun­dreg­istre.

Nettsider med prak­tiske tips:

(Red.anm.: Artikkelfor­fat­terens deltakelse på Data­har­vest var finan­siert av et stipend fra Fagpressen).

TEMA

D

atajour
nalisti
kk

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen