Hvorfor utdanner vi journalister som ikke kan programmere?

Ekspertkunnskap innen datateknologi er en kjempefordel for journalister, og uunnværlig for neste generasjons gravende journalistteam.

“Data, kode og pro­gram­mer­ing må på pen­sum”, skriv­er VGs dig­i­talredak­tør Ola Sten­berg på Medier24 (og på bloggen sin). Han påpeker at vi oper­erer i et medieland­skap der det er et tydelig skille mel­lom teknolo­giak­tørene og jour­nal­is­ter, og at det er på tide å skape sanne jour­nal­ist-teknolog-hybrid­er som lager jour­nal­is­tikk med sol­id forståelse for hvor­dan og hvor­for teknolo­gien deltar i sam­fun­net og livet vårt. 

Fol­ka som Sten­berg etter­spør, og deres kom­petanse, vet vi en hel del om, og vi formi­dler også kunnskapen ut. Dette er folk vi kaller data­jour­nal­is­ter (muli­gens midler­tidig – dis­tinksjo­nen forsvin­ner kan­skje med tiden?). Det er en tydelig trend at det er denne typen folk redak­sjonene ønsker seg (f.eks. søk­te Aften­posten etter “dig­i­tale hoder” og NRK “dig­i­tale his­to­riefortellere”, osv). Folk som både “har jour­nal­is­tisk teft” og teknisk innsikt nok til fak­tisk å lage dig­i­tale pro­duk­ter selv. Det var deres virke og deres posisjons poten­sial jeg skreiv min avhan­dling om.

Gjen­nom årene som stipen­di­at kon­klud­erte jeg med det samme som Sten­berg: ekspertkunnskap innen datate­knolo­gi er en kjem­pe­fordel for jour­nal­is­ter, og uun­nværlig for neste gen­erasjons gravende jour­nal­ist­team. Dette er en naturlig kon­sekvens av at sam­fun­nets infra­struk­tur dig­i­talis­eres. Hvis vi ønsker at noen skal se den etter i sømmene, hold­er det ikke med folk som kan bruke teknolo­gi, lese av målinger og log­gføringer, men folk som kan kri­tisk analy­sere den selv. Når data­meng­dene blir store, er kode og pro­gram­mer­ing enkelt og gre­it eneste fram­gangsmåten som mulig­gjør dette. Det er den “vik­tige” jour­nal­is­tikken. Men også i den “gøye” jour­nal­is­tikken trenger vi disse fol­ka: det er de samme fer­dighetene som skal til for å lage inter­ak­tive visu­alis­eringer, kartløs­ninger, app­likasjon­er som lar deg sam­men­likne forhold­ene der du bor mot andre sted­er, osv – en bland­ing av teknisk fer­dighet og nys­g­jer­rig kri­tisk blikk med en dash sans for spen­nende brukerop­plevelser. Se f.eks. på vin­nerne av årets NODA-pris­er. Ting går i rik­tig retning. 

Prosjektet #sporet fra Berlingske gjør omfattende bruk av dataanalyse og var en av vinnerne av NODA-pris 2015. (skjermbilde fra b.dk)

Pros­jek­tet #sporet fra Berlingske gjør omfat­tende bruk av data­analyse og var en av vin­nerne av NODA-pris 2015. (skjerm­bilde fra b.dk)

Men det var jo også sant at “data, kode og pro­gram­mer­ing” var en innl­y­sende vei framover for jour­nal­is­tikken for 10 år siden (2005). Og observert av en av data­jour­nal­is­tikkens pio­ner­er, Philip Mey­er – som anbe­falte jour­nal­is­ter å lære seg å pro­gram­mere i 1973, i førs­teut­gaven av boka Pre­ci­sion Jour­nal­ism, som jeg selv anser som en klas­sik­er. Det finnes eldre eksem­pler, men folk som gikk jour­nal­is­tikkhøyskolen i 1973 er dagens før­tid­spen­sjon­is­ter og “dig­i­talis­erin­gen av sam­fun­net” som kon­sept var ennå ikke fun­net på. 

Avs­lut­ningsvis kom­mer jeg til å gi et kval­i­fis­ert blikk inn i neste gen­erasjons jour­nal­is­tikkut­dan­ning ved Uni­ver­sitetet i Bergen, men før det ønsker jeg å tygge litt på, og spekulere litt i, hvor­for vi i dag snakker om “dig­i­tal kom­petanse” som etter-utdan­ning for jour­nal­is­ter. Hvor­for har ikke mediehusene ansatt, utdan­ningsst­e­dene utdan­net og jour­nal­is­ter og stu­den­ter lært seg dette?

Første tanke — samfunnet reproduserer seg selv

Mediehusene har tradis­jonelt ansatt sam­funnsvitere og human­is­ter — fra hvit mid­delk­lasse – som igjen anset­ter folk som likn­er på seg selv (se Jan Fredrik Hov­den for mer pre­sis forskn­ing på jour­nal­is­tikk og kul­tur­so­si­olo­gi). Dette er et men­neske­lig trekk som må jobbes med (det er et flott kapit­tel om hvor­dan Google aktivt og bevisst motar­bei­der dette i “How Google Works”, anbe­fales!).

Utdan­ningsst­e­dene består av men­nesker som forsker på jour­nal­is­tikk eller av tidligere prak­tis­erende som går inn som lærere for neste gen­erasjon. Det som er vik­tig for dem, er å levere frem­ra­gende forskn­ing på fel­tet, og/eller å under­vise i den jour­nal­is­tikk-kunnskapen som gjorde at de fikk en plass på et uni­ver­sitet eller høyskole. Utskift­nin­gen av fast ansat­te på uni­ver­siteter og høyskol­er er lav, folk trives og blir lenge (se f.eks. dette inn­legget i debat­ten).

Også stu­den­ter arv­er ideer, og ferske stu­den­ter har ikke det samme bildet i hodet av en jour­nal­ist som tekno-jour­nal­is­tikk-nerder som Sten­berg og meg, de har sine tanker og ide­al­er for jour­nal­is­tikken som var. 

Ingen av disse tin­gene taler for raske endringer.

Når folk kvoteres inn et sted, er det for å veie opp for slike effek­ter, og få en mer rep­re­sen­ta­tiv eller bal­ansert sam­menset­ning. Hva med å kvotere på fagkunnskap i nyhet­sredak­sjon­er? Maks N hum/sam-ere pr real­ist? Eller operere med en journalist-til-programmerer-ratio?

Andre tanke – er nyhetsredaksjoner et sted der den teknisk flinke trives best på jobben?

I dig­i­talis­erin­gen av nyhet­sredak­sjonene har teknolo­gi vært sett på som en trussel, og det har tid­vis skapt arbei­dsmiljø der tekniske fer­digheter ikke har gitt noen spe­siell sta­tus som jour­nal­is­tisk metode. 

Da jeg leste meg gjen­nom lit­ter­a­turen på teknolo­gi og jour­nal­is­tikk, var dette noe jeg irriterte meg over per­son­lig: den jour­nal­is­tiske kul­turen har tid­vis vært direk­te fiendtlig mot de fol­ka den trengte så sårt. Dette tok jeg selvsagt med meg inn igjen i redak­sjonene på turné i norske redak­sjon­er sam­men med Joakim Karlsen, og fikk til svar at den tiden i hov­ed­sak er over. Heldigvis.

Det er også et fak­tum at det ikke har vært nød­vendig med tekniske fag eller realfag for å få jobb i en nyhet­sredak­sjon. Disse fagene har typisk høye opp­tak­skrav, og ansees som vanske­lige (og dessverre ok å ikke kunne). Jour­nal­is­tikkut­dan­ning er også vanske­lig å komme inn på, men har ikke realfag eller tekniske fag som inntak­skri­terier (som er fun­da­mentet for “data, kode og pro­gram­mer­ing”) – fram til nå. Hvor­for stresse med mat­te når du kan chille med latte? 

En teknolog-type har typisk kun­net heve høyere lønn andre sted­er enn i en nyhet­sredak­sjon. Jeg vet ikke hva en tek­nol­o­gisk ori­en­tert jour­nal­ist tjen­er, men jeg håper han (for det er svært få damer som gjør dette i Norge) i dag er kom­pensert på en slik måte at redak­sjonene kan holde på og bygge en sol­id kul­tur rundt den tek­nol­o­giske kom­petansen de har.

Enda en trend som har vært skadelig, er out­sourc­ing og sen­tralis­er­ing. Jeg snakker nå om out­sourc­ing av tekniske tjen­ester i redak­sjonene. Teknisk drift i norske redak­sjon­er ble for bare noen år siden både out­sourcet og sen­tralis­ert. Dette var med på å skape et tydelig skille mel­lom teknologer og jour­nal­is­ter, som ikke lenger delte kan­tine eller møttes ved samme kopi­maskin. Det har helt sikkert sett lurt ut på strate­gimøter over et Excel-ark, men det sikret sam­tidig at veien til teknisk kom­petanse ble enda litt lenger i redak­sjonene. Noen av de aller mest spen­nende data-jobbene (med enorme muligheter for data­jour­nal­is­tikk) i Norge må da være hos Schib­st­eds finn.no, og ikke i Schib­st­eds Aften­blad? Her har noe vik­tig gått i jour­nal­is­tikkens disfavør.

Tredje tanke – datajournalister er helt annerledes enn journalist-generalister

Data­jour­nal­is­tikken rep­re­sen­ter­er en spe­sialis­er­ing, hvor jour­nal­is­tut­dan­nin­gene så langt har utdan­net gen­er­al­is­ter. En jour­nal­ist skal både kunne gjøre research, inter­vjue, filme, klippe, fotografere, skrive, osv. Dette er den for­rige stereo­typen for jour­nal­is­tikkstu­di­ene – det var dette redak­sjonene plei­de å ønske seg. Det er også en del vari­asjon i bran­sjen om hva man ønsker at en jour­nal­ist skal lære gjen­nom høyere utdan­ning, utover at de skal være “kom­plette” og “selvgående”.

Det er ikke slik at alle jour­nal­is­ter nå skal pro­gram­mere, men redak­sjonene er allerede fulle av folk som ikke gjør det – så Sten­berg må få rett i at de som skal inn burde kunne det. Vi kan kan­skje si at vi er på vei bort fra gen­er­al­is­ten, og at også jour­nal­is­tikken blir langt mer spesialisert?

Veien videre

Ola Sten­berg skriver: 

Hvis ikke utdan­nin­gene tar grep nå vil de utek­saminere kan­di­dater som ikke er gjeldende. Det vil blant dem være et skille mel­lom jour­nal­is­tikk og teknolo­gi, og ingen som har et slikt skille vil over­leve i den dig­i­tale fremti­den. Da ender vi opp med at mediehusene anset­ter helt andre folk. 

Utdan­nin­gene tar grep. Jeg vet ikke hva de tradis­jonelle jour­nal­is­tikkpro­grammene gjør, og kan kun snakke for det miljøet jeg tilhør­er. De grepene som gjøres er å legge om jour­nal­is­tikkut­dan­nin­gen i en mer mod­erne ret­ning. Dette betyr mer work­shops foran kol­lokvi­er og audi­to­ri­um-under­vis­ning. Det betyr større mod­uler som består av små enkelt utbyt­tbare work­shops, tema-pakker og pros­jek­topp­gaver som gjør at det er enklere å få inn pen­sum og kunnskap som endr­er seg raskt. Det betyr også at “data, kode og pro­gram­mer­ing” kom­mer på pen­sum, men at det gjøres i kon­tekst av en jour­nal­is­tikkut­dan­ning på jour­nal­is­tikkens pre­miss­er, og ikke blir en infor­matikkut­dan­ning. Dette er noe vi, som et sam­menslått insti­tutt mel­lom mediefag og infor­masjonsviten­skap, har svært gode forut­set­ninger for – og konkrete plan­er om å sette i verk i Media City Bergen.

Sam­fun­net trenger ikke bare å utdanne jour­nal­is­ter som kan kode. Vi trenger å utdanne nys­g­jer­rige, kri­tiske og reflek­terte jour­nal­is­ter. Jour­nal­is­ter som også er selv-kri­tiske, og ser at jour­nal­is­ter med teknologibak­grunn er under­rep­re­sen­tert i redak­sjonene og at bran­sjen nok også burde rekrut­tere fra andre utdan­ninger enn bare jour­nal­is­tikk. Dermed får Sten­berg rett to ganger i samme sitat: (1) at jour­nal­is­ter bør utdannes til å hanskes kri­tisk med teknolo­gi uten alltid å være avhengig av en ekstern ekspert, og (2) at mediehusene også burde ansette helt andre folk for å sikre et mer diver­si­fis­ert og kval­i­fis­ert blikk på sam­fun­net og pressens rolle i det.

Det lig­ger mange utfor­dringer foran oss, og vi har en skjev bal­last, men for en dig­i­tal nys­g­jer­rig­per i en nyhet­sredak­sjon har forut­set­nin­gene neppe noen gang vært bedre — og dem kom­mer det flere av.

TEMA

D

atajour
nalisti
kk

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen