Oppgjør med høyreekstremt stempel på Ukrainas revolusjon

Høyreekstreme grupper hadde langt mindre innflytelse på revolusjonen i Ukraina enn mange har fryktet, konkluderer en studie basert på feltarbeid i Kiev. Den norske mediedekningen var mangelfull.

– Jeg prøvde å se hvor vold­en kom fra under rev­o­lusjo­nen, og jeg kom frem til at hele spi­ralen av vold hov­ed­sake­lig startet hos myn­dighetene, sier Arve Hansen til Vox Publica.

Etter 18 måned­er med feltar­beid i Ukraina lev­erte Hansen nylig sin mas­teropp­gave i Rus­s­land­studi­er ved UiT Norges ark­tiske universitet.

Den ukrainske rev­o­lusjo­nen vin­teren 2013–14 varte i tre måned­er, tok med seg nesten hun­dre men­neske­liv, og var på mange måter starten på de tur­bu­lente tidene Ukraina befinner seg i nå. Hen­delsene på Maj­dan, Uavhengighet­splassen i Kiev, skapte stor debatt i ver­den­s­pressen. Hvor­dan skulle den ukrainske virke­ligheten forstås og for­tolkes? Et av de store spørsmå­lene var i hvilken grad høyreek­streme ele­menter var til stede og preget opprøret.

Det er et spørsmål som har vært debat­tert mye også i tiden etter rev­o­lusjo­nen. Rus­siske medi­er beskriv­er ruti­nemes­sig rev­o­lusjo­nen som et fascis­tisk kupp, ikke som en rev­o­lusjon utført av van­lige ukrainere.

Nå har Arve Hansen lev­ert et forskn­ings­basert bidrag til net­topp denne debatten. 

Den unge appellen

Mas­teropp­gaven “Maj­dan 2013–2014: Plassen, protestene, dri­vkreftene” fikk svært god mot­takelse da UiT pub­lis­erte den i mai (se tekstboks).

– Opp­gaven utfor­dr­er den van­lige frem­still­in­gen av protestene på Maj­dan­plassen som et ukrain­sk valg mel­lom EU og Rus­s­land. Opp­gaven er skrevet tett på han­dlin­gene i tid og rom av en for­fat­ter som snakker både rus­sisk og ukrain­sk. Den gir vik­tig og tro­verdig infor­masjon, sier Siri Lill Mannes, tidligere uten­rik­sko­r­re­spon­dent i TV 2. 

– Min oppgave var ikke å kaste stein eller beskytte politiet, sier Arve Hansen om sin tid med feltarbeid under den ukrainske revolusjonen. Her i Grusjevskygaten i Kiev i juli 2015, en gate som var åsted for slag mellom politi og demonstranter og politi i 2014 (foto: Håkon Benjaminsen).

– Min opp­gave var ikke å kaste stein eller beskytte poli­ti­et, sier Arve Hansen om sin tid med feltar­beid under den ukrainske rev­o­lusjo­nen. Her i Grus­jevsky­gat­en i Kiev i juli 2015, en gate som i 2014 var et av åst­e­dene for slag mel­lom poli­ti og demon­stran­ter (foto: Håkon Benjaminsen).

Etter hal­van­net år med feltdag­bok, inter­vjuer og sam­taler har Hansen trukket sine kon­klusjon­er. Han men­er rev­o­lusjo­nen kom fra gras­roten, var vanske­lig å kon­trollere for poli­tikere, og at den ikke var drevet av de mørke­brune hold­nin­gene mange fryk­tet i Vest-Europa og Russland.

– Jeg men­er at de høyr­eradikale tilbød en organ­is­ert radikalisme som mange hadde behov for. Det var svært mye vold mot protes­tantene, og det var mange som øns­ket å bruke vold mot myn­dighetene. Vold­en og den radikale sym­bo­l­ikken appellerte til ung­dom. Men å kalle rev­o­lusjo­nen ultra­nasjon­al­is­tisk av den grunn, blir en foren­kling, sier Hansen.

Ros til Ukraina-studie
– Vi har sett TV-bildene av de to rev­o­lusjonene (Oran­sjerev­o­lusjo­nen i 2004 og Euro­ma­j­dan i 2014, red.anm), men hvem, hva og hvor­for er det ikke mange som kan si noe om. Det er gledelig at vi har nå har fått en mas­teropp­gave som går et langt stykke på vei i å tette det kunnskap­shul­let og rette opp de feilak­tige inntrykk som eventuelt måtte være der ute. For meg er det lynkurset opp­gaven tilbyr i ukrain­sk sam­funn og his­to­rie like vik­tig. Det anbe­fales, sier Jon Elvedal Fredrik­sen, norsk ambas­sadør i Kiev.

– Slike situ­asjon­er kan være særde­les krevende å tak­le. Denne stu­den­ten har imi­dler­tid tak­let den raskt skif­tende situ­asjo­nen på Maj­dan svært godt, og har beholdt et gjen­nomgående ana­lytisk per­spek­tiv på hen­delsene. Dette aspek­tet ved opp­gaven synes jeg er imponerende, sier Geir Flikke, førstea­manu­en­sis ved Uni­ver­sitetet i Oslo, tidligere visedi­rek­tør ved Norsk uten­rik­spoli­tisk insti­tutt (NUPI). Sen­sor på masteroppgaven.

Brune argumenter

Ifølge Hansen verser­er det flere tilsynela­tende gode argu­menter for at høyreek­strem­is­men ledet an i fjorårets rev­o­lusjon. Han trekker frem tre hovedargumenter.

Det første byg­ger på at det høyreek­streme par­ti­et Svo­bo­da var et av de fremtre­dende oppo­sisjon­spar­tiene fra det ukrainske par­la­mentet som prøvde å kon­trollere rev­o­lusjo­nens krefter. Men Hansen peker på at selv om par­ti­et tok mye plass under rev­o­lusjons­da­gene, har resul­tatene i tiden etter vist at par­ti­et hadde ingen eller liten reell opp­slut­ning og kon­troll under revolusjonen.

Det andre argu­mentet er at det ble brukt mye sym­bo­l­ikk som min­net om høyreek­strem­isme. Det siste argu­mentet er at det var flere aktive grup­per med klare høyreek­streme trekk som vok­ste seg svært pop­ulære på revolusjonsplassen. 

– Prob­lemet med disse argu­mentene er at disse grup­pene ikke var de eneste som var der. Andre grup­per var også vil­lige til å bruke vold, men de gjorde seg mye dårligere på TV og fikk min­dre medieopp­merk­somhet, sier Hansen.

Eksperter over natta

Mediesirkuset rundt rev­o­lusjo­nen strak­te seg fra Uavhengighet­splassen i Kiev og ut til alle ver­den­shjørn­er. Opp­merk­somheten var stor, noe av mediedeknin­gen var god, men Hansen så mange man­gler og sier han savnet nyanser.

– For meg var det veldig vanske­lig når det ble skrevet mye om Maj­dan-rev­o­lusjo­nen i media hjemme. Det ble rap­portert om grup­per som jeg ikke så mye til og poli­tikere som jeg heller ikke følte at hadde stor inn­fly­telse på det som skjedde.

– Prob­lemet er at det var mange ekspert­er på Rus­s­land som over nat­ta ble ekspert­er på Ukraina, siden folk reg­n­er med at det er omtrent det samme landet.

Hansen men­er det likev­el er forståelig at det kan bli kluss, siden Ukraina var en vik­tig del av Sov­je­tu­nio­nen og mange snakker rus­sisk i lan­det. Han men­er folk fort glem­mer hvor­dan Ukraina har mye felles his­to­rie med andre naboland også, som Polen, Litauen og Øster­rike. Ukraina er også et land med mange reli­gion­er, språk og etnisiteter.

– En feil mange gjør i media, er å foren­kle Ukraina til et land delt i to. Dette er ikke et land i kamp mel­lom et rus­sisk øst og et ukrain­sk vest. Ukraina er mer all­sidig enn det, sier Hansen.

Høyreekstreme på lang liste med problemer

Anton Shekhovtsov er ver­densle­dende ekspert på temaet høyreek­strem­isme i Ukraina, og han stiller seg bak Hansen.

17. januar 2014:  En gruppe tilhengere av en av Ukrainas høyreorienterte grupper fotografert rett utenfor barrikadene på Majdanplassen. (foto: Harald Hoff)

17. jan­u­ar 2014: En gruppe tilhen­gere av en av Ukrainas høyre­ori­en­terte grup­per fotografert rett uten­for bar­rikadene på Maj­dan­plassen. (foto: Har­ald Hoff)

– Nei, rev­o­lusjo­nen var ikke høyreek­strem. Den var heller en rev­o­lusjon sam­men­satt av poli­tiske krefter kri­tiske til Vik­tor Janukovit­sjs kor­rupte og krim­inelle regime, enten de var høyreek­streme, kon­ser­v­a­tive, nøy­trale, sen­trum­sori­en­terte eller ven­stre­ori­en­terte. Jeg vil estimere at de høyreek­streme utgjorde omtrent 10 pros­ent av de rev­o­lusjonære, sier Shekhovtsov.

Nå, mens krigshan­dlin­gene mel­lom ukrainske styrk­er og rus­siskstøt­tede opprørere fort­set­ter i Øst-Ukraina, har mange høyreek­streme ele­menter nådd over­flat­en. På den ukrainske siden av kri­gen finner en flere friv­il­lige bataljon­er hvor mange av sol­datene føl­ger en høyreek­strem ide­olo­gi. Shekhovtsov er klar på at det vil bli prob­le­mer med høyreek­streme i tiden etter kri­gen også, og at sol­datene på fron­ten ikke er et unntak. 

– Ukraina har heller ikke kap­a­sitet til å rein­te­grere sol­dater til et fre­delig sam­funn, sier han. 

Men han men­er også at fre­den lig­ger for langt unna til at en kan spekulere for mye i hva en kan vente i tiden etter kri­gen. Han pre­sis­er­er at på dette tid­spunk­tet er de høyreek­streme bare ett moment i Ukrainas lange rekke med problemer.

Symbolet Majdan

Arve Hansen men­er også at det er prob­lema­tisk med de høyreek­stremes still­ing i Ukraina i dag.

I juli 2015 demonstrerte medlemmer av gruppen Høyre Sektor utenfor presidentadministrasjonen (foto: Håkon Benjaminsen).

I juli 2015 demon­str­erte medlem­mer av grup­pen Høyre Sek­tor uten­for pres­i­den­tad­min­is­trasjo­nen (foto: Håkon Benjaminsen).

– Det er fort­satt vik­tig å kri­tis­ere de ytterlig­gående høyre­grup­pene som kan bli farlige nå som de er aktive i en krig og har våpen. Men rev­o­lusjo­nen jeg fors­ket på vil jeg si ikke kom fra disse men­neskene. Det var en rev­o­lusjon drevet frem av 30 år med økonomisk mis­nøye og 22 år med poli­tisk frus­trasjon. Et sinne som igjen manet frem øns­ket om å kvitte seg med det dys­funksjonelle og kor­rupte systemet.

– Jeg vet ikke om ukrain­erne føler de har opp­nådd det de ønsker ennå. Men jeg vil si at de ekstreme hen­delsene vi har sett etter rev­o­lusjo­nen forster­ket Maj­dans sym­bol­ske ver­di, sier Hansen.

***

Merknad fra redaksjonen

Artikkelfor­fat­teren, frilan­sjour­nal­ist Har­ald Hoff, har de siste årene vært på flere repor­tas­je­tur­er til Ukraina, og var også til stede mens rev­o­lusjo­nen pågikk i Kiev. Under disse repor­tas­je­turene har Arve Hansen, som er inter­vjuet i denne artikke­len, vært Hoffs tolk og medhjelper.

TEMA

U

kraina

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Hadde det ikke vært for bek­jente som opplyste meg hadde jeg neppe visst noe om den høyreek­streme delen av rev­o­lusjo­nen i Ukraina og vestlige lands påvirkn­ing. Og jeg leser rel­a­tivt mye i norske avis­er. Det utvis­telige fak­tum at Svo­bo­da har stor inn­fly­telse i reg­jerin­gen har knapt vært adressert. Hvor­dan man da kan mene at mediedeknin­gen har vært man­gel­full frem­står som et mys­teri­um for meg.

  2. Arve Hansen says:

    Hei Peter. Under Euro­ma­j­dan hadde Svo­bo­da 37 av 450 seter i par­la­mentet og var dermed det min­ste par­la­men­tariske oppo­sisjon­spar­ti­et. Likev­el fikk par­tiled­eren Tjah­ny­bok mer opp­merk­somhet av norske medi­er enn de to andre par­tiled­erne Klyt­sjko og Jat­sen­juk. Ved val­get etter rev­o­lusjo­nen fikk Svo­bo­da kun 6 seter — det er ikke veldig innflytelsesrikt.

til toppen