Et politisk perspektiv på David Bowie

På alle sidene pressen har levert om David Bowie mangler et helt sentralt perspektiv på mannen og kunsten hans: Et kultur- og utdanningspolitisk. Jeg skal kort prøve å presentere et slikt perspektiv her, og vise hvorfor det er viktig.

Bowie hadde arbei­derk­lasse­bak­grunn, født i Brix­ton, fly­t­tet med fam­i­lien til Brom­ley. Han gikk på Brom­ley Tech, en slags framhalds-/ung­domsskole med teknisk mer enn akademisk innret­ning. Men faget han lik­te best, og det eneste han tok en “o‑level” eksamen i, var “art”, kunst/forming. Han arbei­det en stund i en grafisk bedrift. 

Som svært ung, tidligere mods-tilhenger og nå en slags hip­pie, beg­y­nte han å frekven­tere det “alter­na­tive” kun­st­sen­teret Arts Lab, etablert i 1967 på Drury Lane, der det var kino, teater, rom for utstill­inger m.m. Stedets betyd­ning i de drøye to årene det eksis­terte anty­des av at det var her kun­st­skolestu­den­ten John Lennon og Yoko Ono første gang stilte ut sam­men. Her øvde Bowie seg som skue­spiller og drev med mime. Arts Lab’en på Drury Lane ble utgangspunkt for en hel Arts Lab-beveg­else, med avleg­gere over hele Storbri­tan­nia og i utlandet. Bowie tok selv ini­tia­tivet til å opprette et sånt kun­st­sen­ter i Beck­en­ham, der han bodde fra 1969.

Et lite utvalg av David Bowies mange ansikter (utsnitt fra det offisielle nettstedet davidbowie.com.)

Et lite utvalg av David Bowies mange ansik­ter (utsnitt fra det off­isielle nettst­edet davidbowie.com.)

Jeg aner ikke hvor­for han aldri gikk på kun­st­skole, et col­lege of art. Det er nesten litt under­lig, for det var det for­bløf­fende mange britiske pop/rock-musikere på 60-tal­let som gjorde (se neden­for). Disse kun­st­sko­lene var, som rock­so­si­olog og nå musikkviten­skap­spro­fes­sor ved Uni­ver­si­ty of Edin­burgh, Simon Frith, sa da jeg inter­vjuet ham for tv-serien “Kul­turell uor­den”, møtest­ed­er for arbei­derk­lasse­ung­dom som ville opp og ut og mid­delk­lasse­ung­dom som ikke rik­tig vis­ste hvor de ville. Det var ingen skolepenger og tem­melig gen­erøse stipend- og låne­ord­ninger. Stu­den­tene der lyt­tet på afroamerikan­sk blues og soul og gikk på fore­lesninger om kubisme og dadaisme innimel­lom musikkøv­ing og plate­spilling. Lær­erne var ikke spe­sielt snille og med­følende, de provoserte gjerne stu­den­tene til å tenke sjæl:

The art schools from my time spe­cialised in old-school teach­ing meth­ods of bru­tal­is­ing your stu­dents with some wild think­ing that was off the map,” remem­bers Pete Town­shend, whose lec­tur­ers at Eal­ing Col­lege of Art includ­ed Gus­tav Met­zger — his con­cept of auto-destruc­tive art inspired Town­shend to smash up his gui­tar — and Roy Ascott, whose the­o­ries on cyber­net­ics pre­dict­ed the inter­net. “I remem­ber Roy look­ing at me in a lec­ture and say­ing: ‘It’s a pity that the only per­son in this room who has the slight­est inkling of what I’m talk­ing about is such an idiot.’ Fuck­ing genius, Roy Ascott.

Musikere og band med kun­st­skole­bak­grunn sat­te agen­daen og tonen i den nye britiske pop­ulær­musikken, en agen­da og tone som pas­set en kun­stin­ter­essert og ambisiøs arbei­derk­lassegutt som David Bowie per­fekt. Han samar­bei­det nært og ble påvir­ket av flere med kun­st­skole­bak­grunn, ikke minst eks-Roxy Music-medlem­met Bri­an Eno, som inspir­ert av bl.a. avant­gardekom­pon­is­tene John Cage og Karl­heinz Stock­hausen og etter hvert også bildekun­st­neren Joseph Beuys var en som oper­erte i skjærings­fel­tet mel­lom pop og kun­st i alle fall fra tidlig på 70-tallet. 

Se på lis­ten neden­for fra The Guardian over noen av musik­erne som har bak­grunn fra britiske kun­st­skol­er – den burde være ganske over­be­visende om skolenes rolle i den pop­ulær­musikkens utvikling som kun­st­form David Bowie rep­re­sen­ter­er, selv om han aldri selv var stu­dent ved en slik insti­tusjon. Og NB: Ikke alle kun­st­skolestu­den­ter ble musikere! En av dem var den nylig avdøde, emi­nente skue­spilleren Alan Rick­man, en annen er den flere tiår yngre, uttrykkssterke bildekun­st­neren Tra­cy Emin, begge med arbei­derk­lasse­bak­grunn — for bare å nevne to.

Nå er den britiske utdan­ningspoli­tikken gjen­nom mange år, og særlig under Cameron-reg­jerin­gen, i ferd med å øde­legge denne ekstremt kreative møteplassen i det sterkt klassedelte britiske sam­fun­net med bud­sjet­tned­skjæringer, stadig høyere skolepenger og stadig dårligere studielån. The Guardian har i flere artik­ler de siste årene for­t­alt mer konkret om denne triste utviklingen: 

En kul­tur­poli­tikk som frem­mer reell uttrykks­fri­het, kreativitet og kvalitet­sutvikling er tett knyt­tet til en tilsvarende utdan­ningspoli­tikk. Det gjelder ikke bare i Storbritannia. 

Noen britiske musikere med kunstskolebakgrunn

John May­all: Region­al Col­lege of Art (Man­ches­ter), 1955–1959
Char­lie Watts: Har­row Art School, 1956–1960
John Lennon: Liv­er­pool Col­lege of Art, 1957–1960
Kei­th Richards: Sid­cup Art School, 1959–1962
Jim­my Page: Sut­ton Art Col­lege, 1960–1964
John Cale: Gold­smiths, 1960–1963
Viv Stan­shall: Cen­tral St Mar­tins, 1961–1962
Ron­nie Wood: Eal­ing Art Col­lege, 1961–1964
Eric Clap­ton: Kingston Art Col­lege, 1961–1962
Pete Town­shend: Eal­ing Art Col­lege, 1961–1964
Ray Davies: Hornsey Col­lege of Art, 1962–1963
Syd Bar­rett: Cam­ber­well Col­lege of Art, 1964–1966
Bryan Fer­ry: New­cas­tle Col­lege of Art, 1964–1968
Bri­an Eno: Ipswich Art School; Win­ches­ter Col­lege of Art, 1964–1966; 1966–1969
Mal­colm McLaren: St Mar­t­in’s; Chiswick Poly­tech­nic; Croy­don Col­lege of Art; Har­row Art Col­lege; Gold­smiths Col­lege, 1963–1971
Ian Dury: Roy­al Col­lege of Art, 1964–1967
Fred­die Mer­cury: Eal­ing Col­lege of Art, 1966–1969
Joe Strum­mer: Cen­tral St Mar­tins, 1970–1971
Adam Ant: Hornsey Col­lege of Art, 1972–1975
Jer­ry Dammers: Lan­ches­ter Poly­tech­nic, Coven­try, 1972–1975
Mick Jones: Ham­mer­smith School of Art, 1973–1974
Paul Simonon: Byam Shaw (Lon­don), 1975–1976
Marc Almond: Leeds Poly­tech­nic, 1976–1979
Sade: Cen­tral St Mar­tins, 1977–1980
Bil­ly Child­ish: Cen­tral St Mar­tins, 1979–1982
Jarvis Cock­er: Cen­tral St Mar­tins, 1988–1991
Gra­ham Cox­on: Gold­smiths, 1988–1989
PJ Har­vey: Yeovil Art Col­lege, 1990–1991
Bob Hardy (Franz Fer­di­nand): Glas­gow School of Art, 1999–2002
M.I.A.: Cen­tral St Mar­tins, 1996–1999
Simon Tay­lor-Davis (Klax­ons): Not­ting­ham Trent Uni­ver­si­ty, 2001–2004
Faris Bad­wan (the Hor­rors): Cen­tral St Mar­tins, fra 2006
Flo­rence and the Machine: Cam­ber­well, 2006–2007

TEMA

K

ulturpo
litikk

11 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen