Den ensomme manns jihad

Det sofistikerte magasinet Dabiq er en del av IS' strategi for å lokke til jihad i Vesten. Propaganda-magasinet inspirerer til vold mot vestlige borgere.

Skjult bak et vel­laget og sofistik­ert design, opp­for­dr­er ter­ror­grup­pen Den islamske stats (IS) pro­pa­gand­ablad Dabiq til angrep i Vesten. Hit­til i år har slike kall fått sine svar av sym­pa­tis­erende IS-føl­gere i blant annet Frankrike, USA og Bel­gia. Appel­lene bak denne ensomme for­men for jihad er ikke mange, men nok til å sikre han­dling likevel.

Terror ved Vestens dører

Mas­sakren der 49 men­nesker ble drept på nat­tk­lubben Pulse i Orlan­do, Flori­da 12. juni, var en ny påmin­nelse om at IS-ter­roren har fly­t­tet seg til vestlige dør­er. Til tross for speku­lasjon­er om gjern­ings­man­nens motiv­er, ble angrepet likev­el utført med en lojalitet­serk­læring til IS i forkant. Angrepet i Orlan­do har likheter med flere angrep som har ram­met Europa de siste to årene.

IS-mag­a­sinet Dabiq

  • Artikke­len er basert på artikkelfor­fat­terens mas­teropp­gave: “Dødelig Attrak­tivt. En retorisk analyse av IS-mag­a­sinet Dabiq og forsøket på rekrut­ter­ing”.
  • Opp­gaven tar utgangspunkt i retorikken i mag­a­sinet for å avdekke hvor­dan IS ikke bare appellerer, men skaper en relasjon til sine vestlige-mus­limske lesere.
  • Inklud­er­er både den tek­stlige og den visuelle retorikken i Dabiq, for å bel­yse forhold­et mel­lom avsender og publikum.
  • Benyt­ter teorien om kon­sti­tu­tiv retorikk av Char­land (1987) som ram­mev­erk for analyse.

I sitt pro­pa­gan­dam­a­gasin Dabiq inspir­erer IS leserne til blind vold mot vestlige borg­ere, og ærer mus­limer som dreper selv én «vantro» fiende for dem uten­for “kali­fatets” grenser. Denne type angrep frem­stilles i  mag­a­sinet som en alter­na­tiv form for jihad, hvor en ist­e­den­for å krige i fel­lesskap med IS, tar opp kam­p­en på egen hånd i ter­ror­grup­pens navn. I forsøket på å forstå hva som kan moti­vere indi­vider i Vesten til å han­dle etter IS sine ønsker, gir en retorisk analyse av mag­a­sinets innhold et poten­sielt svar på dette.

Dødelige oppfordringer

Med sitt engel­skspråk­lige for­mat og pro­fesjonelle utform­ing er Dabiq tydelig ret­tet mot et vestlig pub­likum. Til tross for over­fladiske likheter med mag­a­sin­er som Time eller Newsweek, er IS-bladets retorikk full av alt fra dypt­gående religiøse diskusjon­er til direk­te opp­for­dringer til han­dling, ofte av vold­elig sort. På et grunn­leggende nivå er dets innhold ment å rekrut­tere, og ikke minst ment å appellere til sine mus­limske lesere. 

Tre klare temaer bidrar til dette: polaris­er­ing, glo­ri­fis­er­ing av vold, og løftet om par­adis. Sam­men skaper de en farlig kom­bi­nasjon av fien­de­hat og fryk­tløshet, som ikke bare gir leserne mulighet å reise til Syr­ia og Irak for å få utløp for aggresjon, men også til å krige i lan­dene de befinner seg i. Med øknin­gen i angrep fra slike IS-hjem­mekrigere, er spørsmålet: Hva får de i bytte for å svare på ter­ror­grup­pens oppfordringer?

Berømmelse og status

Man Haron Monis, man­nen bak ter­ro­ran­grepet på kafeen i Syd­ney i 2014, Syed Rizwan Farook og Tash­feen Malik, ekteparet skyldig for San Bernardi­no-angrepet i USA året etter, og Elton Simp­son og Nadir Soofi, de unge mennene som startet et angrep på et muse­um som utstilte karika­tur­er av pro­feten Muhammed i Texas, er bare noen av indiv­i­dene som har fått spal­teplass i Dabiq. Som møn­sterek­sem­pler på ter­ror i Vesten, er hed­ers-retorikken som omkranser dem sen­tral for den grunn­leggende appellen bak det som gjør ensom-jihad attraktivt.

Mag­a­sinets 14 utgaver er fulle av hyllester både til mus­limer som har utført angrep i Vesten, og til IS-medlem­mer som æres etter sin død på slag­marken i Irak og Syr­ia. Et eksem­pel i tiende utgave knyttes til først­nevnte. I en velredi­gert bilde­sam­ling vis­es 13 av IS sine hjem­mekrigere (se bilde). 

Bilde hentet fra Dabiq #10, side 5.

Bilde hen­tet fra Dabiq #10, side 5.

Omringet av vakre gule nyanser og still­bilder fra åst­ed i bak­grun­nen, er dette en klar takk for deres innsats. Tek­sten «Join the car­a­van of the Islam­ic State knights in the lands of the cru­saders» gjør likev­el et slikt bilde til mer enn bare en hyllest. Det er også en direk­te opp­for­dring til han­dling her: angrip de kristne land som rid­derne av Den islamske stat har gjort før deg. Denne retorikken fun­ger­er inspir­erende og opp­muntrende for sym­pa­tis­erende lesere. I til­legg vis­er en slik form for anerk­jen­nelse innad i det ekstrem­istiske IS-miljøet, at søken etter berøm­melse og sta­tus kan være vik­tige moti­vasjons­fak­tor­er for de som tiltrekkes av de vold­elige opp­for­drin­gene mag­a­sinet publiserer.

Fra et utvendig per­spek­tiv, speil­er retorikken i mag­a­sinet på flere måter et virke­lighets­bilde av livet som mus­lim i Vesten. Med fly­k­t­ningkrisen som traff Europa høsten 2015, har både frykt for mus­limer, men også fiendt­lighet over­for denne grup­pen, vært med på å skape polaris­er­ing i samfunnet.

I Dabiq er fremmedgjøring, under­trykkelse og diskrim­iner­ing sterke temaer som på eget vis forsterk­er tanken om at en motar­bei­des av «vantro» krefter i ver­den. Slik blir hevn også en klar appell, da muligheten til å skade de som under­trykker og truer det mus­limske folk, kan moti­vere en del av mag­a­sinets lesere. Et tydelig eksem­pel på en slik appell, fremtr­er i artikke­len som omtaler dan­sk-palestineren Abu Ramadan Al-Muha­jir. Den unge man­nen tok livet av to men­nesker i angrepene i Køben­havn i fjor. I forordet til åttende utgave av Dabiq æres han for “(…) retal­i­at­ing for his brethren in the Khi­lafah [kali­fatet]”.

Et utvalg forsider av IS-magasinet Dabiq.

Et utvalg for­sider av IS-mag­a­sinet Dabiq.

Når det kom­mer til det prak­tiske, er det likev­el mer enn bare jak­ten på sta­tus og hevn som spiller inn. For både det å koordinere angrep, eller fysisk utføre dem, krev­er sterk moti­vasjon. Selv om Dabiq gir enkle steg for hvor­dan en best mulig gjen­nom­før­er angrep (ikke invol­vere mange per­son­er, unngå kom­plis­erte drapsme­toder), er det stor risiko knyt­tet til pros­essen. Denne risiko­fak­toren er likev­el også en appell. For gjen­nom faren for å avs­løres, økes spenningen. 

En IS-tilhenger for­t­alte i et inter­vju til Dabiq om gle­den ved å slippe unna bel­giske myn­digheter, som var på jakt etter ham etter plan­leg­gin­gen av et bombean­grep i lan­det. Noen måned­er etter artikke­len er pub­lis­ert, er den samme man­nen ver­den­skjent som Abu Umar Al-Balji­ki, en av hov­ed­mennene bak Paris-angrepene i novem­ber 2015. I dag er han død som kon­sekvens av sine han­dlinger, i likhet med de fleste andre som har ful­gt IS sine vold­elige opp­for­dringer, inklud­ert de som er nevnt i artikke­len her. Med en nærmest sikker død i vente, er det vik­tig å forstå at poten­sielle krigere trolig ikke fryk­ter den, heller.

Frykter ikke døden

IS-forsker og jour­nal­ist Patrick Cock­burn skrev i en av de mer omfat­tende artik­lene om IS, at denne ter­ror­grup­pen har en mar­tyride­olo­gi. Plasser­er vi mag­a­sinets retorikk og ikke minst appeller i en slik kon­tekst, vil mar­tyrkul­turen Dabiq frem­mer ved å ære de døde som i eksem­p­lene over, få døden til å frem­stå som min­dre skrem­mende – og appellerende i seg selv.

Dabiqs tolvte utgave feiret de dødelige terrorangrepene i Paris i november 2015.

Dabiqs tolvte utgave feiret de dødelige ter­ro­ran­grepene i Paris i novem­ber 2015.

Radikalis­er­ings­forsker Shi­raz Maher fork­lar­er at enkelte IS-tilhen­gere utvil­somt er såkalte mar­tyrsøkere, som ser det å ofre seg selv som et eget mål for å bevise sin lojalitet til Allah og få skrevet navnet sitt inn i jihadist-anna­lene. Å poten­sielt dø er dermed ikke bare risikosport, snarere et eget steg for å bli kjent innen­for ter­rormiljøet, og ikke minst en sikker inngang til par­adis med mar­tyrsta­tusen som føl­ger med. Dermed er det ikke unaturlig at IS-sym­pa­tisør­er som utsettes for slik pro­pa­gan­da, del­er lig­nende tanker før de kaster seg ut i angrep mot Vesten.

Strategisk skifte?

Øknin­gen i denne ensomme for­men for jihad har i den siste tiden blitt omtalt som et skifte i IS sin strate­gi. Ifølge Franck Orban er angrepene en kon­sekvens av at ter­ror­grup­pen press­es stadig tet­tere opp i et hjørne av de allierte styrkene på bakken i Irak og Syria.

Men selv om slag­marken for ter­ror er utvidet, så bør en likev­el kaste lys på skil­let mel­lom IS som en organ­is­ert gruppe, og indi­vider som er sym­pa­tisør­er og han­dler på veg­ne av IS. Først­nevnte er fort­satt den største trusse­len av de to, og oppret­thold­elsen av kali­fatet vil trolig alltid være vik­tigere enn angrep på den fjerne fien­den for Den islamske stat. Denne pri­or­i­terin­gen er net­topp en del av ter­ror­grup­pens suk­sess. For med en utopisk frem­still­ing av kali­fatet, kom­bin­ert med både action­fylt vold og fokuset på brorskap i retorikken, er IS-merke­varen sikret. Når ter­ror­grup­pen møter mot­gang med færre lan­dom­råder, en nedgang i antall rekrut­ter, økonomiske tap, samt prob­le­mer med desertør­er, er de likev­el langt i fra knust. For om det i dag er mer prob­lema­tisk å fysisk dra til Syr­ia og Irak for å bli en del av Den islamske stat, er det sam­tidig ikke min­dre attrak­tivt for de radikalis­erte ekstrem­is­tene å knyttes til ter­ror­grup­pen av den grunn.

I skrivende stund er angrepet på Istan­buls fly­plass — som mange men­er ble utført av IS-tilhen­gere – det frem­ste beviset på dette.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen