Valgomat – et vanskelig puslespill

Å lage en valgomat er som å legge et enormt puslespill. Og når man har fått alle brikkene på plass der man tror de skal være, vet man likevel ikke om resultatet ser riktig ut for velgerne.

Jeg pleier ikke å ha prob­le­mer med nat­tesøv­nen, men når jeg er i sluttspurten med val­go­matjob­bin­gen foran et valg, merk­er jeg at tankene sur­rer omkring val­go­mat­en også når hjer­nen egentlig skal være koblet av. Det er nem­lig krevende å lage en tre­ff­sikker val­go­mat. Og vi som lager dem, har et stort ans­var. Vi kan påvirke folks stem­me­givn­ing. Det påfør­er jobben en ekstra dimensjon.

I Aften­posten har jeg stått for innhold­et, mens svært dyk­tige datakyn­di­ge utviklere står for den grafiske utformin­gen og den matem­a­tiske kodin­gen som bidrar til at val­go­mat­en blir så tre­ff­sikker som mulig. 

Same procedure as every year?

Når vi i Aften­posten går i gang med val­go­matjob­bin­gen, drøfter vi først om vi skal legge den opp etter samme lest som for­rige gang. I år vur­derte vi å pre­sen­tere alle spørsmå­lene først og deretter la vel­gerne plukke ut et knippe temaer som er vik­tig for dem. I så fall måtte vi ha grup­pert alle spørsmå­lene ut i fra tema. Bak­grun­nen for denne vur­derin­gen var at vi vet det tar lang tid både å svare på spørsmå­lene og deretter vek­te hvert eneste ut i fra hvor vik­tig det er for dem. Hvor ser­iøst tar folk da vektingen?

Aften­postens utgangspunkt er at val­go­mat­en skal fortelle vel­gerne hvilket par­ti de er mest enig med når de tar still­ing til et knippe aktuelle prob­lem­still­inger, skriv­er artikkelfor­fat­teren. Aften­postens val­go­mat er plassert bak betal­ingsmur, alt­så for­be­holdt avisens abonnenter.

Vi utar­bei­det et nytt dig­i­talt verk­tøy i 2015, og det gjorde det litt vanske­lig å legge om. Dessuten fant vi en ny og raskere måte å få leserne til å vek­te hvert spørsmål på. Der­for val­gte vi å lage val­go­mat­en etter samme lest som ved for­rige valg.

Mange vil kan­skje ikke tro det, men jeg kikket fak­tisk ikke på spørsmå­lene hverken fra 2013 eller fra 2015 da jeg skulle lage årets vari­ant. Det er mange grun­ner til at det er lurt å beg­ynne med blanke ark.

Stridsspørsmå­lene fra for­rige stort­ingsvalg er andre enn dagens. Bruk av oljepenger, kutt i fedrekvote, fjern­ing av arveavgift og karak­ter­er i bar­neskolen var aktuelle spørsmål før for­rige stort­ingsvalg. Nå står både ulv, jern­banere­form og arbei­dsmiljølov høyere på dagsordenen. 

Partier som blir stadig mer like

Det første jeg gjør når jeg skal lage en val­go­mat, er å lete etter sær­stand­punk­ter for hvert av par­tiene som skal med. Et sær­stand­punkt er for eksem­pel Frps forslag om å avvikle Vin­monopo­let. Ingen andre parti­er er enig i det.

Utgangspunk­tet er alt­så ikke å lage noen meningsmåling om et bestemt antall sak­er fra flest mulig temaer. Det er å finne sak­er som skiller parti­er, og ikke minst stand­punk­ter som split­ter parti­er som er enig om mye. Og dem er det mange av.

Det er bevisst ingen spørsmål hverken om hvilken statsmin­is­ter man vil ha, eller hva man stemte sist

Når ni parti­er skal med i en val­go­mat, og flere av dem har nærmet seg hveran­dre, kan det være vanske­lig å plukke ut de rette spørsmå­lene. Etter for­rige valg har SV og Rødt nærmet seg hveran­dre — og det samme fak­tisk kan sies om både SV og MDG, Ap og Høyre, KrF og Sp og Ven­stre og Høyre, Høyre og Frp og ikke minst Ap og Sp. Da blir det vanske­lig å plukke ut de rette spørsmå­lene. De siste fire årene har f.eks. SV og til dels Ven­stre nærmest seg MDG i synet på utfas­ing av oljenærin­gen. «Alle» stort­ingspar­tiene vil skyte mer ulv – men unntak av MDG, SV og Ven­stre, og både Ap og KrF er nå blitt enig med Sp og SV om at de er imot å slå kom­muner sam­men med tvang.

Geografi og verdisyn forkludrer

Det gjør ikke arbei­det med val­go­mat­en let­tere at en del av de virke­lig store stridsspørsmå­lene par­tiene imel­lom også preget av intern uenighet, både knyt­tet til verdisyn og til geografi. Det er delte meninger om eggdonasjon i Høyre, om ulv i Ap, og om poli­tire­for­men og om dif­fer­en­siert bar­netrygd i flere parti­er. Hvor tre­ff­sikre er da slike temaer i en val­go­mat? Det er det sikkert delte meninger om. 

Val­go­mater: Automa­tis­ert valghjelp

Etter å ha satt opp nok spørsmål til å skille par­tiene – og forsøkt å kode dem med hvor vik­tige de er for de ulike par­tiene, tar jeg en runde med godt informerte all­roundere i alle par­tiene. Jeg sjekker om de men­er min utfylling er kor­rekt for deres par­ti. Jeg lyt­ter og endr­er ofte noe etter en slik gjen­nom­gang, men føl­ger ikke det par­tiene sier i ett og alt, spe­sielt ikke om vek­t­ing. Det er ikke alle som vil innrømme at en sak er lite viktig.

Ønsker ikke å lede velgerne

Aften­postens val­go­mat gjør ikke noe forsøk på å lede vel­gerne til «deres» par­ti. Det er bevisst ingen spørsmål hverken om hvilken statsmin­is­ter man vil ha, eller hva man stemte sist. 

Å se hvilke parti­er man står nærmest under­veis, kan også være ledende. Der­for har vi val­gt å la være å vise frem det. I tidligere år har vi noen ganger vist noen søyler som går opp og ned etter hvert som man svar­er, men da uten å avdekke hvilket par­ti som rep­re­sen­ter­er de ulike søy­lene. Men noen tok val­go­mat­en så mange ganger at de oppdaget det.

En av pås­tandene Aften­postens val­go­mat ber leseren ta still­ing til.

Aften­postens utgangspunkt er at val­go­mat­en skal fortelle vel­gerne hvilket par­ti de er mest enig med når de tar still­ing til et knippe aktuelle prob­lem­still­inger. De bør helst være lett å ta still­ing til. For noen kan resul­tatet bli feil sam­men­lignet med hvem de trodde de var mest enig med – eller sam­men­lignet med hvem de kan tenke seg å stemme på. 

En val­go­mat er et pusle­spill av pås­tander og kom­plis­erte utreg­ninger. Men parti­valg er ofte et resul­tat av følelser, både for enkelt­sak­er og per­son­er. Og sist, men ikke minst: Parti­valg tas også med bak­grunn i aver­sjon­er og antipati­er som over­skyg­ger mye annet – enten de er mot bøn­der, fag­foren­ings­makt, kris­ten­dom og moral eller naturvernere. 

Målgrupper og redaksjonelle mål

Bak­grun­nen for at Aften­posten lager en val­go­mat, er selvsagt at vi tror den kan være til nytte for leserne i en val­gkamp som kan være uover­sik­tlig og kao­tisk. Val­go­mat­en skal jo, sam­men med resten av vår jour­nal­is­tikk, sette våre lesere i stand til å ta et best mulig informert valg i stem­melokalet. Siden vi ofte hør­er at resul­tatet i val­go­mat­en har stor påvirkn­ingskraft, pålig­ger det oss der­for et stort ans­var for å gjøre den så reell og kor­rekt som mulig.

Hen­sik­ten er at de som har tatt den, skal bli litt mer opplyst om hva par­tiene står for. Der­for vis­er vi dem i år hva de har svart og hvor­dan det samsvar­er med det alle de ni par­tiene mener. 

Mål­grup­pen er i utgangspunk­tet alle vel­gere. Men Aften­posten er et abon­nementspro­dukt, og våre betal­ende abon­nen­ter skal få det mest omfat­tende tilbudet og alt vi produserer. 

Å lage en kvalitetssikret og best mulig val­go­mat er også et veldig tid- og ressurskrevende arbeid. Det er også et argu­ment for å legge val­go­mat­en bak betal­ingsmuren. Et dilem­ma med å legge den bak mur, er at den vil nå ut til færre, ikke minst til færre unge vel­gere. Vårt ønske er at flere vil betale for kvalitet­sjour­nal­is­tikk. Kan­skje val­go­mat­en kan være en inngangsport for unge lesere. I til­felle yngre eller eldre vel­gere lur­er på om vi lagr­er den enkeltes svar fra val­go­mat­en og bruk­er det for å kart­legge abon­nen­tene, kan jeg for­sikre alle om at det gjør vi ikke.

TEMA

S

torting
svalget
2017

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen