Nyhetene festner med spill og quiz

Nyhetsspill på nett kan gi verdifulle bidrag til nyhetsformidling, mener programutvikler og forsker Nick Diakopoulos.

Diakopou­los forsker på hvor­dan datate­knolo­gi kan brukes for å tilret­te­legge for jour­nal­is­tisk virk­somhet, og har tatt dok­tor­grad innen fel­tet Com­pu­ta­tion­al Jour­nal­ism — datastøt­tet jour­nal­is­tikk — ved Geor­gia Insti­tute of Technology. 

I Com­pu­ta­tion­al Jour­nal­ism rettes søkel­y­set ifølge Diakopou­los hov­ed­sake­lig mot å utvikle teknolo­gi som kan tilret­te­legge for innsam­ling, organ­is­er­ing, tolkn­ing, samt kom­mu­nikasjon og formidling av nyhetsin­for­masjon, sam­tidig som man oppret­thold­er jour­nal­is­tiske verdier som nøyak­tighet og objektivitet.

Spill driller inn budskapet

En måte datate­knolo­gi kan styrke tradis­jonell nyhets­formidling er gjen­nom såkalte nyhetsspill hvor brukere av for eksem­pel net­tavis­er spiller online­spill med nyhet­stem­atikk, men­er Diakopou­los. For å illus­trere hva et nyhetsspill er, og hvor­dan det effek­tivt kan brukes til å kom­mu­nis­ere et bestemt bud­skap, bruk­er han et kjent eksem­pel fra amerikanske medier:

— I USA var det en stund veldig mye medieopp­styr rundt en enslig og trygdet kvinne som ble kalt ”Octo­mom” – et navn hun ble gitt i media etter å ha født åtte barn i samme kull. Med den hen­sikt å tydelig­gjøre hvor vanske­lig det er å fos­tre åtte barn på en gang, laget en spill­pro­dusent et spill hvor man gjen­nom visuell simu­ler­ing skal mate åtte baby­er innen­for en stram tid­sramme. Klar­er man ikke å mate babyene, beg­yn­ner hver enkelt av dem å skrike og til slutt taper man spillet. 

— Octo­mom vis­er hvor­dan man effek­tivt gjen­nom spill kan skape forståelse for eller illus­trere et bestemt poeng – i dette til­felle hvilken absurd situ­asjon det er å ha ale­neom­sor­gen for åtte baby­er, sier Diakopoulos. 

Et annet eksem­pel på nyhetsspill som New York Times bruk­te på sine nettsider er ”Food Import Fol­lies”, hvor man på rask­est mulig vis må inspis­ere alle innskip­nin­gene av importert mat som ankom­mer havneby­er i USA. Den redak­sjonelle bak­grun­nen for spillet var USAs økende behov for å importere mat­var­er og import­myn­dighetenes man­glende kap­a­sitet til å påse at den importerte mat­en holdt aksept­abel kvalitet.

Kommunikasjon gjennom aktivitet

Generelt er det et stort poten­sial i app­likasjon­er som for­dr­er inter­ak­tivitet, hvor nyhet­skon­sumenten gjen­nom selv å han­dle aktivt inviteres til å sette seg inn i saks­forhold, men­er Diakopou­los. Videre tror han at å gjøre triv­ia-spill og quiz til en del av det jour­nal­is­tiske formidlingsreper­toaret også kan gi gevinster. 

I Norge har flere medi­er, som Bergens Tidende og Journalisten.no, oppdaget quizens potensial.

— Formidlin­gen av nyhetssak­er tror jeg kan styrkes gjen­nom for eksem­pel å sup­plere med quiz om de aktuelle saks­forhold­ene. Det er ikke sikkert at man gener­erer ana­lytisk forståelse for det gjeldende temaet, men man kan øke opp­merk­somheten og kunnskap­snivået, sier Diakopou­los, som for tiden er gjeste­forsker ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, UiB.

Han ser for seg at ulike nyhetsspill kan bli en del av mediebildet i fremti­den, også i deknin­gen av raske nyheter med kort lev­etid. Men fort­satt gjen­står noen utfor­dringer før nyhetsspill blir et van­lig innslag i avis­ers nyhetsformidling.

— En utfor­dring er at nyhetssirku­lasjo­nen er rask, mens det å pro­gram­mere spill tar forholdsvis lang tid. For at online­spill skal kunne brukes effek­tivt i redak­sjonene må teknolo­gien forbedres, og ikke minst gjøres enklere å bruke.

Net­tbaserte val­gtester, som for eksem­pel Aften­postens ”Val­go­mat”, er ifølge Diakopou­los et tilgrensende fenomen til nyhetsspill, og som også har den egen­skapen at det kan øke bevis­theten omkring et gitt tema. Det som skiller net­tbaserte val­gtester fra kon­septet nyhetsspill er at val­gtestene man­gler et tydelig spillelement.

Data + journalistikk = sant?

Kon­septet datastøt­tet jour­nal­is­tikk er en del av en større trend hvor datate­knolo­gi på ulike måter blir brukt i det jour­nal­is­tiske hånd­ver­ket. Andre kjente eksem­pler er amerikanske Adri­an Holo­vatys kon­sept ”Jour­nal­is­tikk som pro­gram­mer­ing” og NRK-utvikler Espen Ander­sens pros­jekt Mak­t­basen. Ifølge Diakopou­los har denne typen datastøt­tet jour­nal­is­tikk flere grunn­leggende fordeler.

— For det første gir datate­knolo­gien nye muligheter for jour­nal­is­ten. Teknolo­gien tilret­te­leg­ger for andre og i noen sam­men­henger bedre måter å fortelle his­to­ri­er på. I til­legg gir det jour­nal­is­ten muligheten til å behan­dle langt større mengder data, og mer kom­plis­erte data, enn han hadde før. 

Diakopou­los argu­menter­er videre for at denne typen jour­nal­is­tikk også innebær­er poten­sielle gevin­ster for nyhet­spub­likum. Han fremhev­er spe­sielt mulighetene for større grad av objek­tivitet og upar­tiskhet som opp­står i møtepunk­tet mel­lom datate­knolo­gi og journalistikk. 

Journalistene må bygge kompetanse

Diakopou­los under­strek­er imi­dler­tid at det gjen­står flere store utfor­dringer før denne jour­nal­is­tiske nyret­nin­gen på alvor kan få fot­feste innen­for redaksjonslokalene.

— Først og fremst må vi få disse kon­septene til å virke mer effek­tivt. Jour­nal­is­tene trenger høyere tek­nol­o­gisk kom­petanse. Dette er en type kom­petanse vi job­bet med å utvikle på Geor­gia Tech, hvor mye av opp­merk­somheten har vært ret­tet mot å utdanne jour­nal­is­ter som både besit­ter tradis­jonell jour­nal­is­tisk kom­petanse og tek­nol­o­gisk kompetanse. 

— En annen utfor­dring er at data-assis­tert jour­nal­is­tikk forut­set­ter et annet tenke­sett og en annen arbei­d­srytme enn det som tradis­jonelt finnes i redak­sjon­sloka­lene. Her snakker vi både om kul­turelle forskjeller og ulikheter i tenkesett. 

I til­legg til å under­streke vik­tigheten av å minske avs­tanden mel­lom pro­gram­mer­ing og tradis­jonell jour­nal­is­tikk, fremhev­er Diakopou­los at teknolo­gien i seg selv må forbedres.

— Det er et behov for å utvikle app­likasjon­er som både pre­sen­ter­er stoff på en bedre måte, men kan­skje like vik­tig — som pre­sen­ter­er nyheter i hen­hold til jour­nal­is­tiske ide­al­er som objek­tivitet, upar­tiskhet og gjen­nom­sik­tighet. En stor gjen­stående utfor­dring er å utvikle teknolo­gi som er mer tilgjen­gelig og som er enklere å bruke for jour­nal­is­tene rundt omkring i redak­sjonene, kon­klud­er­er han.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. sjekket akku­rat osl.nos bagas­je­spill og ble veldig opp­muntret av hele opplevelsen.

  2. […] Vox Pub­li­ca har inter­vjuet Nick her. Offentlig data er selvsagt et uvur­derlig kilde­grunnlag for spennede pros­jek­ter innen datastøttet […]

til toppen