Cass Sunstein: Slik skader sosiale medier demokratiet

Sosiale medier bidrar til en polarisering av samfunnsdebatten som på sikt kan undergrave betingelsene for et velfungerende demokrati, advarer Harvard-forskeren Cass Sunstein. Et kritisk blikk på Holbergprisvinnerens forskning.

Cass R. Sun­stein har gjen­nom mange arbei­der pekt på prob­lemene ved en økt polaris­er­ing i poli­tikken, og særlig har han pekt på net­tets sen­trale rolle i utviklin­gen av en mer polaris­ert offent­lighet. En vik­tig del av bidraget til Sun­stein på dette området har vært å vise hvor­dan innsik­ter fra sosialp­sykolo­gi og atferd­søkono­mi kan gi en bedre forståelse av mekanis­mene bak polarisering.

Diskusjo­nen om polaris­er­ing har ofte vært knyt­tet til amerikan­sk poli­tikk, og Sun­steins bøk­er om polaris­er­ing er preget av at de er skrevet i en amerikan­sk kon­tekst. Men det er liten tvil om at prob­lematikken med skarpere fron­ter i det poli­tiske ord­skiftet har blitt stadig mer aktuell også i Norge. En indikasjon på dette er at i år 2000 var ordet «polaris­er­ing» nevnt 55 ganger i norske medi­er, mens det i 2017 var det nevnt 1745 ganger. Net­tets rolle i polaris­erin­gen er viet mye opp­merk­somhet også i den norske debatten.

Jeg skal snart komme tilbake til hva Sun­stein men­er er dri­vkreftene bak polaris­erin­gen, men for å forstå Sun­steins tilnærm­ing er det nød­vendig å først se på hva han men­er er prob­lemet med polaris­er­ing. Selv om han i stor grad trekker på empirisk forskn­ing, særlig eksper­i­mentell psykolo­gi, er Sun­steins anliggende nor­ma­tivt: han vil advare mot og forsøksvis iden­ti­fis­ere tiltak som kan bidra til å dempe polaris­erin­gen. Sun­stein er særlig bekym­ret for kon­sekvenser av mulighetene net­tet gir for å fil­trere ut infor­masjo­nen man ikke vil bli ekspon­ert for. Sun­stein peker i sin siste bok, #Repub­lic: Divid­ed democ­ra­cy in the age of social media, på to ide­al­er som han men­er en demokratisk offent­lighet bør strebe etter å oppfylle:

Hol­berg­prisen

  • Cass Sun­stein er vin­ner av Hol­berg­prisen 2018
  • Sun­stein er jurist og pro­fes­sor ved Har­vard-uni­ver­sitetet. Har lev­ert vik­tige arbei­der på flere forskningsfelt.
  • Prisen er en “anerk­jen­nelse for særlig betyd­nings­full forskn­ing innen­for human­io­ra, sam­funnsviten­skap, juss eller teologi”
  • Oppret­tet av Stortinget i 2003 og første gang tildelt i 2004
  • Prisen admin­istr­eres av Uni­ver­sitetet i Bergen på opp­drag fra Kunnskapsdepartementet
  • Faglige arrange­menter (Hol­ber­guken) sup­plerer prisut­delin­gen, i år 4.–7. juni.

«First, peo­ple should be exposed to mate­ri­als that they would not have cho­sen in advance. Unplanned, unan­tic­i­pat­ed encoun­ters often involve top­ics and points of view that peo­ple have not sought out and per­haps find quite irri­tat­ing – but that might change their lives in fun­da­men­tal ways.”

“Sec­ond, many or most cit­i­zens should have a wide range of com­mon expe­ri­ences. With­out shared expe­ri­ences, a het­ero­ge­neous soci­ety will have a much more dif­fi­cult time address­ing social prob­lems. Peo­ple may even find it hard to under­stand each oth­er. Com­mon expe­ri­ences, emphat­i­cal­ly includ­ing the com­mon expe­ri­ences made pos­si­ble by social media, pro­vide a form of social glue.” (s. 6)

Det er disse betingelser for et vel­fun­gerende demokrati Sun­stein er opp­tatt av. Han er bekym­ret for at disse ide­a­lene blir under­gravet der­som folk i stadig større grad benyt­ter seg av mulighetene som net­tet og de sosiale medi­ene gir, til å fil­trere ut infor­masjo­nen de ikke lik­er, slik at de bare møter infor­masjon som bekrefter de menin­gene de allerede har. Sun­stein ser økt polaris­er­ing og frag­menter­ing som et resul­tat av slik fil­trering. Det er her Sun­stein trekker inn resul­tater fra sosialp­sykolo­gi til å fork­lare polaris­erin­gen vi kan obser­vere i tilknyt­ning til sosiale medier.

Mekanismene bak polarisering i sosiale medier

Vi kan skille mel­lom polaris­er­ing som pros­ess og som resul­tat. I almin­nelig språk­bruk kan vi snakke om polaris­er­ing som en til­stand kjen­neteg­net av stor avs­tand mel­lom stand­punk­ter, typisk kjen­neteg­net av fravær av dia­log, neg­a­tiv karak­teris­er­ing av mot­parten, og av at partene avskriv­er hveran­dres syn­spunk­ter uten å gå inn i den andres argu­menter. Men i den psykol­o­giske lit­ter­a­turen, som Sun­stein trekker vek­sler på, er polaris­er­ing defin­ert som en pros­ess hvor partene i en gruppediskusjon dri­ves mot et mer ekstremt stand­punkt som følge av diskusjonen:

«The term ‘group polar­iza­tion’ refers to some­thing sim­ple: after delib­er­a­tion, peo­ple are like­ly to move to a more extreme point in the direc­tion to which the group’s mem­bers were orig­i­nal­ly inclined” (s. 68).

Denne effek­ten er veldig godt doku­mentert gjen­nom en lang rekke eksper­i­menter gjort på alle mulige grup­per, fra dom­mere til abort­mot­standere. Sun­stein har gitt et stort og verdi­fullt bidrag ved at han i en rekke bøk­er har opp­sum­mert og vist rel­e­vansen resul­tatene fra denne forskn­ingstradis­jo­nen har, også for andre fag enn psykolo­gi. Hans poeng er at denne forsknin­gen kan hjelpe oss å fork­lare og forstå utfor­drin­gen med polaris­erin­gen vi ser i sosiale medi­er: folk som stort sett diskuter­er på net­tet med folk som de er nok­så enig med i utgangspunk­tet vil ende opp med å mene det samme som før, bare i mer ekstrem form.

Sun­stein har særlig fremhevet tre forslag til mekanis­mer som den sosialp­sykol­o­giske forsknin­gen har fores­lått som fork­laringer på polarisering.

Den første fork­larin­gen er knyt­tet til at en per­son som diskuter­er et tema i en gruppe, gjerne vil fremme de argu­mentene han eller hun men­er er mest over­be­visende. Men hvis diskusjo­nen foregår i en gruppe der folk i utgangspunk­tet ten­der­er til å være enige, så vil det komme opp mest argu­menter som går i ret­ning av den posisjo­nen de allerede del­er. Dette vil kunne styrke folk i deres opp­fat­ning og dri­ve grup­pen i ret­ning av en mer ekstrem vari­ant av den posisjo­nen de delte i utgangspunktet.

Der­som den dominerende stem­men i grup­pen rep­re­sen­ter­er et mer ekstremt stand­punkt, vil resten av grup­pen kunne følge etter

Den andre fork­larin­gen tar utgangspunkt i at folk er opp­tatt av ryk­tet sitt i en gruppe. Ofte har noen medlem­mer av en gruppe mer sta­tus enn andre, og deres mening får der­for større vekt. En effekt vil ofte kunne være at medlem­mer av grup­pen som ikke del­er deres syn lar være å fremme dette, for­di de ikke ønsker å bli opp­fat­tet neg­a­tivt av de med høyere prestis­je. Der­som den dominerende stem­men i grup­pen rep­re­sen­ter­er et mer ekstremt stand­punkt, vil resten av grup­pen kunne følge etter. Dette har vært brukt til å fork­lare den såkalte «spi­ral of silence», det vil si at folk i en minoritet­spo­sisjon ofte hold­er tilbake sitt syn.

En tred­je vik­tig mekanisme er knyt­tet til grup­petil­hørighet. Der­som man tilhør­er en gruppe med et syn­spunkt som er en vik­tig del av grup­pens felles iden­titet, så vil den iden­titets­følelsen styrkes gjen­nom å dyrke mot­set­nin­gen til meningsmot­standere og dermed bidra til polarisering.

Sun­stein pre­sen­ter­er et stort og vari­ert sett av eksem­pler på likesinnede grup­per som diskuter­er på sosiale medi­er, som han bruk­er til plau­si­belt å argu­mentere for at det er gode grun­ner til å tro at mekanis­mer av den typen som sosialp­sykolo­gene har iden­ti­fis­ert, også er i virk­somhet på nettet.

Et av mange eksem­pler er blog­ging om kli­maspørsmål, som er ekstremt polaris­ert. Dette er en del av nettde­bat­ten jeg selv har stud­ert1Elge­sem, D. 2017. Polar­iza­tion in Blog­ging About the Paris Meet­ing on Cli­mate Change. In G.L. Ciampaglia et al. (Eds.): SocIn­fo 2017, Part I, Lec­ture Notes in Com­put­er Sci­ence (NCS 10539), pp. 1–23. Vi vet at kli­mafornek­terne lenker nesten utelukkende til hveran­dre og til kilder som støt­ter deres syn, det er noen kilder som er enormt dominerende i deres diskurs, og de har sin grup­pei­den­titet knyt­tet til avvis­nin­gen av enigheten om men­neskeskapt glob­al opp­varm­ing. Polaris­erin­gen er i dette til­fel­let asym­metrisk, siden de som del­er kon­sen­susen om men­neskeskapt glob­al opp­varm­ing, ikke har avvis­ning av kli­mafornek­terne som del av sin iden­titet som gruppe, selv om de avvis­er standpunktet.

Polarisering i skyttergraven

I fork­larin­gen av polaris­er­ing er Sun­stein mest opp­tatt av at folk som er enige med hveran­dre blir mer ekstreme gjen­nom å diskutere med hveran­dre. Der­for er også forsla­gene hans til tiltak for å motvirke polaris­er­ing, knyt­tet til å utvikle og pro­motere bruk av plat­tformer der folk kan møte ulike syn­spunk­ter. Men jeg men­er han litt for ensidig fokuser­er på utviklin­gen av ekkokam­mer som årsak til polaris­er­ing. For det første er det eksper­i­mentell forskn­ing som vis­er at folk kan bli mer polaris­ert også gjen­nom diskusjon med folk med et annet syn enn dem selv2Lodge, M., Taber, C.S. 2013. The Ratio­nal­iz­ing Vot­er. Cam­bridge: Cam­bridge Uni­ver­si­ty Press. Når deltak­erne i slike eksper­i­menter blir kon­fron­tert med syn­spunkt som er i kon­flikt med det de selv men­er, så bruk­er de lenger tid til å tenke seg om enn hvis de møter syn­spunk­ter de del­er. Men de bruk­er ikke den tiden til å reflek­tere over hold­barheten i argu­mentene til mot­parten, men til å mobilis­ere motar­gu­menter. I eksper­i­menter utvikler deltak­erne en mer ekstrem posisjon enn de ga uttrykk for ved starten av eksper­i­mentet, og den sannsyn­lige mekanis­men er at de gjen­nom aktiverin­gen av motar­gu­menter blir mer fastlåst i sin egen posisjon. Hvis dette er rik­tig, er det en grunn til å tro at det ikke bare er fraværet av alter­na­tive syn­spunk­ter som dri­ver polaris­erin­gen også på sosiale medier.

Ekkokam­re, som Sun­stein fokuser­er på, er sannsyn­ligvis ikke den eneste forklaringen

Det er også en god del forskn­ing om bruk av medi­er på net­tet som vis­er at selv om folk til en viss grad opp­søk­er kilder basert på ide­ol­o­giske prefer­anser, så vel­ger de ikke nød­vendigvis aktivt bort alle kilder som pre­sen­ter­er alter­na­tive syn­spunk­ter. De fleste mediebrukere blir antake­lig ekspon­ert for en god del infor­masjon som utfor­dr­er deres eget syn på poli­tiske spørsmål.

Ingen bestrid­er at det poli­tiske land­skapet er mer polaris­ert enn tidligere, hvis vi tenker på polaris­er­ing som en beskriv­else av en situ­asjon der det er fastlåste posisjon­er som ikke tar hveran­dres argu­menter alvorlig. Spørsmålet er hvilke pros­ess­er som lig­ger til grunn for en slik situ­asjon. Ekkokam­re, som Sun­stein fokuser­er på, er sannsyn­ligvis ikke den eneste forklaringen.

I Norge har forskere ved Insti­tutt for sam­funns­forskn­ing vist at vår hjem­lige nettde­batt har mer karak­ter av skyt­ter­gravskrig mel­lom folk med sterkt ulike syn, enn av debat­ter i ekkokam­re3Karlsen et al. 2017. Echo cham­bers trench war­fare dynam­ics in online debates. Euro­pean Jour­nal of Com­mu­ni­ca­tion. Vol 32, no. 3. 257–273 . ISF-forskerne finner at diskusjon både med menings­feller og meningsmot­standere dri­ver polaris­er­ing. Argu­mentet er ikke at ekkokam­re ikke kan dri­ve polaris­er­ing, men at polaris­er­ing også kan styrkes gjen­nom kon­frontasjon med andre syn­spunk­ter. Og betyd­nin­gen av grup­pei­den­titet, som Sun­stein peker på som forsterk­er av polaris­er­ing, kan være med å styrke polaris­erin­gen også i skyt­ter­gravs-diskusjon mel­lom folk som er sterkt uenige.

Utvalgt litteratur

Bøk­er av Cass Sun­stein om relaterte tema:

#Repub­lic: Divid­ed democ­ra­cy in the age of social media. 2017. Prince­ton Uni­ver­si­ty Press.

Info­topia. How many minds pro­duce knowl­edge. 2006. Oxford Uni­ver­si­ty Press.

Republic.com 2.0. 2007. Prince­ton Uni­veristy Press.

On Rumors: How false­hoods spread, why we believe them, what can be done. 2009. Prince­ton Uni­ver­si­ty Press.

TEMA

E

kkokamm
er

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen