Hvordan rapporterer alternative medier nyheter?

En ny studie tyder på at alternative medier anser det som viktig å gi inntrykk av at de er objektive når de rapporterer om innvandring og kriminalitet.

Det siste tiåret har den Skan­di­naviske offent­ligheten sett en opp­blom­string i såkalte innvan­dringskri­tiske alter­na­tive medi­er som for eksem­pel Doc­u­ment og Resett. Denne beteg­nelsen rom­mer alt fra blog­ger drevet av enkelt­per­son­er til nyhet­slig­nende nettsider med fast ansat­te skriben­ter. Det de kan sies å ha til felles er en forståelse av at de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene og den poli­tiske eliten skjuler eller ikke vil ta inn over seg det de opp­fat­ter som neg­a­tive kon­sekvenser av innvan­dring. Videre er de alter­na­tive medi­ene særlig kri­tiske til innvan­dring fra mus­limske land og ”utbre­delsen av Islam”.

“Journalistisk venstreparti”

Selv om nord­menn flest fort­satt har høy tillit til nyhetsme­di­ene, har fremvek­sten av de alter­na­tive medi­ene ført til bekym­ring for polaris­er­ing og spred­ning av mediemistro. Redak­tør Hans Rus­tad i Doc­u­ment har for eksem­pel ved flere anled­ninger omtalt de tradis­jonelle medi­ene for ”jour­nal­is­tisk ven­strepar­ti”, mens blant svenske alter­na­tive medi­er er ”gam­mel­me­dia” en typisk betegnelse. 

De tradis­jonelle nyhetsme­di­ene har ved flere anled­ninger blitt omtalt som “Jour­nal­is­tisk Ven­strepar­ti hos Doc­u­ment (skjer­mdump fra Doc­u­ment, 14.08.2017).

Til tross for at de alter­na­tive medi­ene fort­satt har rel­a­tivt beskjedne leser­tall, får de stor opp­merk­somhet i tradis­jonelle nyhetsme­di­er. Ifølge Reuters Dig­i­tal News Report, opp­gir omtrent 5 % av den norske og danske befolknin­gen at de leser alter­na­tive medi­er ukentlig, mens for den svenske befolknin­gen er tal­let så høyt som 11 %. Den store opp­merk­somheten kan skyldes at artik­ler fra alter­na­tive medi­er ofte er blant de mest delte i sosiale medi­er. Ifølge analy­set­jen­esten Sto­ry­board, var Resett den 8. mest delte norske nettsi­den i sosiale medi­er i 2018, etter­ful­gt av Doc­u­ment på 10. plass. Artik­ler fra disse nettst­e­dene ble mer delt enn artik­ler fra net­tavis­er som Bergens Tidende, Adresseav­isen, Aften­bladet og Dagens Næringsliv.

Kredibilitet på lån

Selv om en sven­sk studie har vist at per­son­ene bak de alter­na­tive medi­ene har sterke mot­forestill­inger mot tradis­jonelle nyhetsme­diers etiske normer og pro­fesjonelle stan­dard­er, kan man si at alter­na­tive medi­er i stadig større grad lån­er kred­i­bilitet av de tradis­jonelle nyhetsme­di­ene ved å etterligne dem på flere områder: For eksem­pel har de største Skan­di­naviske alter­na­tive medi­ene en lay­out som er svært lik den til net­tavis­er fra tradis­jonelle nyhet­stil­by­dere som VG, Aften­posten og Dagens Nyheter. De alter­na­tive medi­ene merk­er også ofte innhold­et sitt som ”nyheter”, ”kom­men­tar”, ”kul­tur”, og ”debatt”, som er velk­jente og veletablerte sjan­gre innen­for den tradis­jonelle nyhetsjournalistikken. 

En ny studie av under­teg­nede, ”The appear­ance of objec­tiv­i­ty: How immi­gra­tion-crit­i­cal alter­na­tive media report the news”, har spurt hva denne typen etterlign­ing betyr for de sak­ene alter­na­tive medi­er pub­lis­er­er under sitt nyhets­ban­ner. Stu­di­en tar utgangspunkt i det største og mest etablerte Skan­di­naviske alter­na­tive medi­ene, norske Doc­u­ment, svenske Fria Tider og danske Den Korte Avis, og under­søk­er kval­i­ta­tivt hvor­dan sub­jek­tive vur­deringer sniker seg inn i nyhetssak­ene hos disse tre aktørene. Pre­mis­set for stu­di­en er at nyhetss­jan­geren tradis­jonelt kjen­neteg­nes av deskrip­tiv eller objek­tiv formidling av fak­ta: hvem, hva, hvor når, mens sub­jek­tive innslag som analyse og meningsinnhold er for­be­holdt led­er-og kom­men­tars­jan­geren. Valg av fak­ta, kilder og vin­kling kan rik­tig­nok være preget av jour­nal­is­tens forståelses­ram­mer, og slik sett vil man aldri kunne være fullt ut objektiv. 

Da objek­tivitets­be­grepet er svært omdiskutert, har man heller vist til begreper som bal­anse, upar­tiskhet, ret­tfer­dighet, og det å gi kor­rek­te fak­ta i vur­derin­gen av nyheter (Cot­tle 2003). Likev­el har objek­tivitet­side­alet stått sterkt i den skan­di­naviske nyhets­formidlin­gen etter oppløs­nin­gen av par­ti­pressen, hvilket har ført til at nyhet­sjour­nal­is­tikken kjen­neteg­nes av en deskrip­tiv skrivestil. I Norge oper­erer også de fleste avishus med et strengt skille mel­lom nyhets- og kom­men­tar­avdelin­gen. Spørsmålet blir dermed hvor­dan de alter­na­tive medi­ene forhold­er seg til dette skillet?

Tre land og tre ulike strategier

Funnene vis­er at alle de tre alter­na­tive medi­ene har et overveldende fokus på innvan­dring og krim­i­nalitet, og at de i all hov­ed­sak klan­dr­er den poli­tiske eliten og rettsvesenet for at ”de skan­di­naviske lan­dene har blitt mer utrygge som følge av innvan­drin­gen”. Men de har likev­el svært ulike strate­gi­er når det gjelder hvor­dan dette bud­skapet blir formidlet.

Den svenske alter­na­tive medi­et – Fria Tider – skiller seg klart ut ved at nyhetene hov­ed­sake­lig er deskrip­tivt formi­dlet – uten sub­jek­tive innslag. Tem­a­tisk er nyhetene oftest knyt­tet til alvorlige krim­i­nal­sak­er – som voldtekt, knivstikking, ran, over­fall og påtente bil­er. Disse sak­ene knyttes ikke nød­vendigvis eksplisitt til innvan­drere, men påfal­l­ende ofte er disse sak­ene hen­tet fra bydel­er som er kjent for å ha en høy innvan­drerbe­folkn­ing og utfor­dringer knyt­tet til krim­i­nalitet.

Det kan dermed synes som om Fria Tider benyt­ter seg av samme strate­gi som Paul Scott Mowr­er — en poli­tisk jour­nal­ist i Chica­go Dai­ly News på 1930-tal­let. Mowr­er holdt objek­tivitet­side­alet høyt, og tok til orde for at det er vik­tig å gi inntrykk av at man er objek­tiv – også innen­for meningssjangrene:

”Thus it is bet­ter to scrap an edi­to­r­i­al call­ing the may­or a liar and a crook, and to write anoth­er which, by recit­ing facts with­out using adjec­tives and with­out call­ing names, makes it obvi­ous that the may­or is a liar and a crook” (Mott and Casey 1937: 225).

På samme måte gjør den store ande­len nyhetssak­er som link­er krim­i­nalitet til innvan­dr­ertette bydel­er det ”åpen­bart” for leserne at innvan­drere er ”crooks”, eller kjel­tringer. Selv om det ikke uttrykkes eksplisitt, kom­mer den under­liggende beskje­den tydelig frem: Økende innvan­dring vil føre til mer krim­i­nalitet.
Det kan alt­så synes som at det er vik­tig å gi inntrykk av at man er objek­tiv, og at Fria Tider der­for til en viss grad forhold­er seg til pro­fesjonelle jour­nal­is­tiske normer for hvor­dan nyhetene skal pre­sen­teres. Likev­el, dette er helt klart poli­tisk pro­pa­gan­da forkledd som jour­nal­is­tikk, da utvel­gelsen av fak­ta er høyst selek­tiv i form av et ensidig neg­a­tivt fokus på innvan­dring og kriminalitet.

Det hen­der imi­dler­tid at det sniker seg sub­jek­tive vur­deringer inn i nyhetssak­ene også hos Fria Tider. Dette forekom­mer typisk i form av speku­lasjon i frem­tidi­ge hen­delser. I en nyhetssak om en 85 år gam­mel kvinne som ble forsøkt ranet i sitt eget hjem opp­sum­mer­er Fria Tider sak­en med føl­gende spekulasjon:

”Något när­mare sig­nale­ment på man­nen ger polisen inte. Näs­ta gång gärn­ings­man­nen står utan­för någon äldres bostad kom­mer det poten­tiel­la offret allt­så inte kun­na kän­na igen per­so­n­en” (Fria Tider, 15.08.2017).

Fria Tider kri­tis­er­er poli­ti­et for å ikke gi ut sig­nale­ment på gjern­ingsper­so­n­en som angivelig forsøk­te å rane en eldre kvinne (skjer­mdump fra Fria Tider, 15.08.2017)

Det å gi ut sig­nale­ment på mis­tenk­te per­son­er har blitt opp­fat­tet som høyst kon­tro­ver­sielt i Sverige. I 2015 ble det gitt en intern instruks i det svenske poli­ti­et som sa at man ikke skulle nevne mis­tenk­tes hud­farge, nasjon­alitet eller rase i offentlige rap­porter. Ifølge poli­ti­et, ble instruk­sen gitt for å unngå at slike opplysninger skulle føre til rasisme.

Denne avgjørelsen har blitt heftig debat­tert og kri­tis­ert i den alter­na­tive medies­færen, ikke bare i Skan­di­navia, men også i USA – anført av det alter­na­tive nettst­edet Bre­it­bart. Dermed kan denne type speku­lasjon­er ses som et spark i ret­ning av poli­ti­et og rettssys­temet for å ikke i tilstrekke­lig grad beskytte befolknin­gen mot trusse­len de opplever at innvan­drin­gen representerer. 

Den Korte Avis: Dogmatikeren

Der det svenske alter­na­tive medi­et, Fria Tider lar pub­likum trekke kon­klusjonene selv, leg­ger danske Den Korte Avis opp til helt mot­satt strate­gi. Nyhetssak­ene er gjen­nomgående sub­jek­tive – hvor man dog­ma­tisk gjør krav på å inneha sannheten om innvan­drin­gens kon­sekvenser. Dette kom­mer tydeligst til uttrykk i form av nor­ma­tive ver­didom­mer om hva som er ”rik­tig” og ”galt”. For eksem­pel i en sak om en 17 år gam­mel asyl­søk­er som skal ha utagert på et asylsen­ter på grunn av at per­son­alet ikke ville vaske en tallerken for ham, skriv­er Den Korte Avis:

”Det var så vold­somt at per­son­alet måtte ringe efter poli­ti­et. Men tog poli­ti­et ham med? Fik han en straf? Blev hans asy­lan­søgn­ing afvist? Nej, realiteten er nok, at det stort set ingen kon­sekvenser fik. Han og de mange andre asy­lan­søgere fik end­nu engang det indtryk, at de kan tørre fød­der på europæere, som blot læg­ger sige som en dør­måtte” (Den Korte Avis, 14.08.2017).

Igjen er det alt­så poli­ti og rettsvesen som holdes ans­varlig for det man anser som en uhold­bar utvikling. Forskjellen er at de høyst sub­jek­tive vur­derin­gene hos Den Korte Avis lev­n­er ingen tvil for leserne om at Dan­mark har blitt mer utrygt som følge av innvandringen.

Norge midt imellom

Norske Doc­u­ment kan plasser­er et sted i midten da det alter­na­tivet medi­et benyt­ter seg av både ”den svenske” og ”den danske” strate­gien. Rundt halv­parten av de analy­serte tek­stene hos Doc­u­ment kjen­neteg­nes av en rent deskrip­tiv frem­still­ing, men som hos Fria Tider er disse i all hov­ed­sak alvorlige krim­i­nal­sak­er – ofte fra innvan­dr­ertette bydel­er. Dermed kan det synes som om også Doc­u­ment forsøk­er å gi et inntrykk av at man er objek­tiv i den for­stand at de lar det bli opp til leserne å trekke konklusjoner.

Den andre halvde­len av tek­stene karak­teris­eres imi­dler­tid av høyst sub­jek­tive innslag, hvor deres ståst­ed i innvan­dringspoli­tikken kom­mer tydelig til uttrykk. I en artikkel som omhan­dler en par­tiled­erde­batt i forbindelse med Stort­ingsval­get i 2017, skriv­er Doc­u­ment:

”Det skjer noe under­lig med nord­menn når de snakker om innvan­drere og migranter: De mis­ter realitetssansen. […] Dette må føres opp som en norsk ver­di: Ikke naiviteten, men en form for forstokke­thet, en uvil­je til å se ver­den i hvitøyet og se at den er en hvithai som flekker ten­ner. På en eller annen måte har et seg­ment av vel­gerne opp­fanget haifinnen i van­net. De hør­er musikken fra «Jaws», og den forsvin­ner ikke” (Document.no, 14.08.2017).

Så er spørsmålet hvor­for Doc­u­ment benyt­ter seg av disse to svært ulike strate­giene i nyhets­formidlin­gen. En fork­lar­ing kan være at de ønsker å tiltrekke seg både mer og min­dre innvan­dringskri­tiske lesere – og slik sett kan dra nytte av å frem­stå som mer ans­tendi­ge over­for poten­sielle nye lesere ved å legge seg på en mer deskrip­tiv linje.

På den andre siden hadde Doc­u­ment ambisjon­er om å komme inn under selvjusti­sor­d­nin­gen allerede da data­ma­te­ri­alet ble sam­let inn (august 2017), og disse to svært ulike måtene å formi­dle nyheter på kan være et uttrykk for en gryende pro­fesjon­alis­er­ing­spros­ess – i form av at man forsøk­er å møte ”det aksepterte” nivået for hvor sub­jek­tiv man kan være før man krysser grensen for hva som ans­es som ”avvikende jour­nal­is­tisk prak­sis”. I så til­felle kan denne todelte strate­gien være et uttrykk for voksesmerter. 

Hva motivet er for å etterligne tradis­jonell jour­nal­is­tisk prak­sis i form av deskrip­tiv nyhets­formidling vet kun aktørene selv. Det er likev­el bekym­ringsverdig at de alter­na­tive medi­ene pakker inn tilsynela­tende objek­tive sak­er med et ensidig neg­a­tivt fokus på innvan­dring og sprer dem i sosiale medi­er som ”nyheter” – en sjanger­beteg­nelse for­bun­det med begreper som bal­anse og upartiskhet.

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen