Nedskjæringene som mediebransjen har vært igjennom det siste året, har fått store konsekvenser. Arbeidsmengden til hver journalist har økt som resultat av færre journalister i redaksjonen og lavere budsjetter, påpeker medieprofessor Michael Schudson ved Columbia University og Leonard Downie Jr., tidligere ansvarlig redaktør ved The Washington Post. I en rapport som har fått mye oppmerksomhet siden den kom ut i høst, drøfter de to amerikansk journalistikks fremtid.
Rapporten uttrykker særlig bekymring for lokaljournalistikken, som forfatterne hevder er i endring. Downie Jr. og Schudson understreker at den økonomiske situasjonen som nyhetsbransjen er i for øyeblikket, er en av årsakene til endringene. Lokal nyhetsdekning i USA er lavt prioritert økonomisk, og underbemanning fører til dårlig dekning og kvalitet, skriver de. Den tyngre undersøkende journalistikken kommer dermed i annen rekke hos lokalmediene.
I løpet av 2009 mistet cirka 15000 ansatte i amerikanske nyhetsmedier jobben. I Norge forsvant om lag 400 journaliststillinger.
Etterlyser kvalitet i norske lokalaviser
Problemstillinger knyttet til lokaljournalistikken har også blitt diskutert i Norge. Anne Viken etterlyste i kronikken “Dei sløve lokalmedia” kritisk og undersøkende journalistikk i lokalmediene, fremfor det ”kosestoffet” den hovedsakelig består av. (Klassekampen 22. juli 2008, se også kronikken “Kvar er redaktørene” i Bergens Tidende).
Ifølge Viken har det utviklet seg en arbeidsdeling mellom lokalmediene og riks- og regionavisene, der lokalavisene overlater de store, arbeidskrevende sakene til større aviser. Viken trekker frem Vest Tank-skandalen i Gulen som eksempel på en sak der lokalavisene heller baserte seg på å sitere riksavisene enn å drive selvstendig journalistikk. Og Terra-skandalen ble avslørt av Morten Hofstad i riksavisen Finansavisen, ikke av en lokal redaksjon i en av “Terra-kommunene”.
Internett åpner imidlertid for nye løsninger som kan blåse liv i det lokale medielandskapet. Schudson og Downie Jr. peker på flere alternative kilder til lokale nyheter i stedet for tradisjonelle lokalaviser, ‑tv eller ‑radio. Kreativiteten er stor blant oppsagte journalister på jakt etter nye utfordringer. Dessuten åpnes det for bidrag fra andre personer i samfunnet som vil utnytte ytringsmulighetene. Nyetablerte nyhetsorganisasjoner startet av journalister som har forlatt jobben i presse eller kringkasting, studenters bidrag, bloggere og borgerjournalister kan bli nye kilder til uavhengig informasjon for folket.
Lokaljournalistikk med borgerhjelp
Downie Jr. og Schudson trekker frem flere eksempler der aviser har knyttet til seg blogger som omhandler lokalmiljøet og er skrevet av privatpersoner. Bloggerne blir dermed en ressurs for redaksjonen, som kan fokusere på andre nyhetsområder. The Seattle Times er bare en av flere aviser som har knyttet til seg bloggere. De bidrar med nyheter på nett som blir redigert av profesjonelle journalister.
I 2006 startet A‑pressen og Bengler opp nettsamfunnet Origo som en ressurs for lokalavisene. På Origo kan alle opprette såkalte soner, som har verktøy for blant annet blogging, debatter og foto-deling. Lokalavisene kan hente inn stoff og tips fra leserne som bidrag i avisen via sin regions soner.
Redaktør Jan Atle Stang i Firda, Sogn og Fjordanes største lokalavis, kan fortelle at de benytter Origo aktivt i avisa.
— Det er en kanal for brukergenerert stoff der vi kan finne tips, bilder og tilleggsstoff, på denne måten gir brukergenerert innhold et viktig bidrag til avisens innhold.
Fjordaglimt er avisens egen sone, og fungerer blant annet som en inngang til tekst, bilder og annet som folk i avisens nedslagsfelt publiserer.
Stang mener at et samarbeid mellom lokalmedier og borgerne vil gagne lokaljournalistikken når det blir satt i sammenheng ved hjelp av en tjeneste som Origo.
Ved å benytte seg av privatpersoners beretninger om hendelser, blir journalistenes rolle utfordret. Hva skal man med profesjonen dersom enhver kan produsere nyhetsverdig stoff? Eller er det slik at denne type samarbeid med borgerne snarere vil stille høyere krav til journalister og redaktører og at deres ekspertise vil komme til sin rett; med andre ord at profesjonell håndtering av stoffet vil fungere som en kvalitetssikring av borgerjournalistenes arbeid.
Per Roar Bekken, redaktør for lokalavisa Opp i Oppdal, er ikke redd for at journalistene skal bli overflødige.
— Økt deltakelse vil utfordre posisjonen til journalister, men så lenge journalistene gjør det de skal vil ikke profesjonen være truet. Det jeg er redd for er å bli slike ”kose-aviser”, det er viktig å opprettholde det kritiske blikket på lokalsamfunnet for å beholde vår posisjon. Det er blitt veldig enkelt for alle og enhver å ta opp konkurransen med lokalavisa. Hvis vi gjør en jobb alle andre kan, undergraves vi av privatpersoner som finner ut at de kan gjøre en like bra jobb selv. Et samarbeid med borgerne er bedre enn at de finner sine egne kanaler og blir konkurrenter, sier Bekken.
Brukergenerert innhold som avlastning
Schudson og Downie Jr. understreker potensialet i å utvikle samarbeid med borgerne til å fylle noen av ”hullene” som nedbemanningen har skapt. Det er viktig å fremheve at denne type journalistikk ikke vil erstatte den profesjonelle, men heller fungere supplerende. Bekken uttrykker optimisme i forhold til potensialet som ligger i brukergenerert innhold.
— Ressursene blir knappere og det er viktig å se etter måter å fordele de ressursene lokalavisa har. En lokalavis skal dekke lokalsamfunnet, og hvis borgerne kan bidra med en type innhold vil det frigi journalistene slik at de kan dekke andre saker. Det kan fungere som en form for avlastning for journalistene, sier han.
Det er viktig for lokalavisene å etterstrebe den kritiske og undersøkende journalistikken med tanke på å rekruttere nye journalister til lokalavisene, mener Bekken. Lokalavisene må ikke bare dekke 4‑h-møter, men også drive grundig og god journalistikk. Det vil gjøre det mer attraktivt for nyutdannede å søke seg til distriktene.
Stang på sin side mener ikke brukergenerert innhold vil fungere som avlastende for journalistene i samme grad som Bekken. Han mener at journalistene i fremtiden vil måtte konsentrere seg om andre og større oppgaver, mens de ultralokale sakene kan bli supplert av lokalsoner gjennom Origo. Han understreker at brukergenerert innhold ikke vil erstatte den profesjonelle journalistikken, men fungere som et supplement.
Journaliststudenter som bidragsytere
Schudson og Downie Jr. tar også opp journaliststudentenes potensial til å dekke lokale nyheter. De trekker blant annet frem The Columbia Missourian, en daglig lokalavis som blir drevet av The University of Missouri. Avisen blir redigert av profesjonelle fagfolk, mens studentene utgjør journaliststaben. Andre universiteter driver lokale nyhetssider på nett, der studenter står for innholdet.
Lokalavis laget av journaliststudenter.
Journalistskolen ved Columbia University i New York etablerte Stabile Center for Investigative Journalism i 2006. Gjennom senteret får studentene veiledning og erfaring i arbeid med undersøkende journalistikk. Flere studenter har fått publisert sine saker i større nyhetsmedier, blant annet The New York Times. Det er også innledet et samarbeid mellom senteret og Huffington Post Investigative Fund som er et uavhengig ikke-kommersielt prosjekt og knyttet opp til The Huffington Post.
Datastøttet lokaljournalistikk
Det eksisterer ulike former for såkalt datastøttet journalistikk. En fellesnevner her er at datateknologien blir brukt som et verktøy i det journalistiske arbeidet med en sak. Det handler om kompetanse til å utnytte datateknologien på en hensiktsmessig måte. Datastøttet journalistikk som verktøy kan på flere måter bidra til å utvikle lokaljournalistikken.
Adrian Holovaty er en pioner innenfor datastøttet journalistikk. I 2005 utviklet han nettstedet EveryBlock. Det gir en detaljert, stedsbasert oversikt over ulike hendelser som kan knyttes til spesifikke gater eller nabolag. Ved å oppgi en konkret adresse får man tilgang til detaljert informasjon om for eksempel kriminelle handlinger som har skjedd innenfor et tidsrom, om restauranter har fått skjenkebevillinger eller hva mattilsynet har å si om spisestedene i nabolaget. Informasjonen man kan finne på EveryBlock blir hentet og organisert automatisk gjennom rådata fra flere kilder. Holovaty har utdypet tankegangen bak konseptet i et intervju med Vox Publica.
Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har eksperimentert med en annen form for hyperlokal journalistikk i prosjektet Lokanytt. Via GPS (posisjonsbestemmelse) og internettilkobling på mobilen kan man få informasjon om aktuelle hendelser i nærheten av stedet en befinner seg på. Teamet lanserte en prototype i 2009 som indikerte hvordan en slik tjeneste kan fungere.
Bra artikkel