“Korrumpert av statspenger”

Året var 1977. Mot alle odds var Klassekam­p­en blitt dagsavis. Avisen var kval­i­fis­ert for statlig press­es­tøtte i form av pro­duk­sjon­stil­skudd, og hadde allerede mot­tatt forskudd på støt­ten. Dette kom godt med, for behovet for kap­i­tal var des­per­at. Men prin­sip­pene vei­de tyn­gre. I et brev datert 5. august 1977 (pdf, hen­tet fra Medi­etil­synets arkiv) med­delte redak­tør Finn Sjue at forskud­det ville bli tilbake­be­talt og at avisen frasa seg pro­duk­sjon­stil­skud­det. Begrun­nelsen: For­målet med støt­te­ord­nin­gen fra statens side var “å knytte avisene nærmere til den borg­erlige statens inter­ess­er”. Og videre:

Vi ønsker ikke at Klassekam­p­en skal bli kor­rumpert av stat­spenger. Revisjon­is­tor­gana “Ny Tid” og “Fri­heten” er eksem­pler på stats­fi­nan­siert arbei­der­fiendtlig pro­pa­gan­da som ville bryte full­s­tendig sam­men der­som statsstøt­te­ord­nin­gene opphørte. Klassekam­p­en byg­ger på sjøl­berg­ing­sprin­sip­pet og vil ikke gjøre seg avhengig av borg­er­skapets penger.

Klar tale! Og ikke minst uvan­lig. Fak­tisk er Klassekam­p­ens beslut­ning fra 1977 det eneste eksem­plet etter at press­es­tøt­ten ble inn­ført i 1969 på at en avis som var kval­i­fis­ert for pro­duk­sjon­stil­skudd har avs­lått å mot­ta pen­gene på prin­sip­ielt grunnlag. Verken senior­råd­giv­er Sølvi Ellingsen i Medi­etil­synet eller medieforskerne Sig­urd Høst og Hen­rik G. Bas­tiansen er kjent med andre slike eksempler.

Der­i­mot har det ikke man­glet prin­sip­ielt begrun­net kri­tikk av press­es­tøt­ten, særlig fra høyresiden.

– Kon­ser­v­a­tive avis­er hadde veldig sterke mot­forestill­inger mot støt­ten på 1960-tal­let, før den ble inn­ført, sier Bastiansen. 

Klassekam­p­ens uavhengighet­serk­læring (utsnitt). Klikk for å laste ned hele brevet i pdf.

1960-tal­lets debatt var preget av at mange avi­sut­gi­vere øns­ket bedre ram­mevilkår som ville hjelpe alle avis­er, oppl­yser Sig­urd Høst. Dette var tiltak som mer statlig annon­ser­ing i avisene, bil­ligere por­to og lavere tak­ster for telekom­mu­nikasjon. Pro­duk­sjon­stil­skud­det, som først ble gitt i form av papir­sub­si­di­er, ret­tet seg imi­dler­tid inn mot å hjelpe de svake lokale nr. 2‑avisene. Det var dette debat­ten drei­de seg mest om.

– Ord­ninger som ikke var selek­tive var det lite mot­forestill­inger mot, sier Høst.

På 1970-tal­let var Kåre Willoch en iherdig kri­tik­er av press­es­tøt­ten. Willoch gikk så hardt ut at A‑pressen på slut­ten av 1970-tal­let vur­derte om de skulle gå til injuriesøksmål mot ham, forteller Bas­tiansen. Etter at Willoch over­tok som statsmin­is­ter ful­gte han opp i prak­sis og kut­tet i pro­duk­sjon­stil­skud­det, noe som reg­nes som årsak til at et antall avis­er måtte legge ned.

Prin­sip­ielt begrun­net mot­stand mot press­es­tøt­ten har det også vært eksem­pler på senere. 7. mai 1992 skrev for eksem­pel Dagens Næringsliv dette på lederplass:

Avis­drift er van­lig næringsvirk­somhet. Det er ingen grunn til at vi alle i fel­lesskap skal betale for å holde liv i avis­er som er så dårlige at både abon­nen­ter og annon­sør­er takker nei til deres tilbud. (…) Uten press­es­tøtte ville vi høyst sannsyn­lig hatt færre avis­er her i lan­det. Sannsyn­ligvis ville de ha vært bedre enn dagens og uten tvil ville de ha vært drevet mer effek­tivt. Blant annet ville inn­føring av ny teknolo­gi ha skjedd i et raskere tempo.

Avisen hadde selv mot­tatt støtte helt til 1990 og var ikke glad for å miste den, så prin­sip­pene ble ikke satt på spis­sen slik som i Klassekam­p­ens uavhengighet­serk­læring. DN mis­tet støt­ten etter en rege­len­dring som gjorde det ulovlig for avis­er å mot­ta støtte hvis eierne fikk utbe­talt utbytte. 

Noen få avis­er har “lyk­tes” med å miste støt­ten på grunn av vekst og over­skudd. Dagens forskrifter set­ter grenser for over­skudd i avis­er som får pro­duk­sjon­sstøtte, og utbe­tal­ing av utbytte er fort­satt forbudt.

I dag er Klassekam­p­en en av pro­duk­sjon­stil­skud­dets varmeste forsvarere, og i fjor mot­tok avisen drøyt 21 mil­lion­er kro­ner i støtte. Kon­trarev­o­lusjo­nen fant sted et par år etter Sjues brev. Sig­urd Allern var nå redak­tør, og kon­staterte i 1979 i egne spal­ter at “dagsav­is­drift uten statsstøtte er like umulig som et jord­bruk uten melkesubsidier”.

Hvem mottar produksjonstilskudd og annen mediestøtte?

• Alle data for årene 1996–2009
• Tall og fak­ta om press­es­tøt­ten fra Medienorge
• Medi­estøt­temil­liar­dene — vår over­sikt over alle typer mediestøtte.