Privat overvåking truer kildevernet og varslerne

Et norsk advokatkontor har siden 2006 hatt myndighetenes velsignelse til å overvåke norske nettbrukere, mens altså USAs sikkerhetsovervåkning av egen ambassade i Norge ikke er til å leve med. Hvorfor?

Simon­sen advokat­sel­skap DA har siden 2006 sam­let inn bevis og bistått ret­tighet­sha­vere med å stanse ulovlig fildel­ing (musikk, film, pro­gram­vare mv.). Advokat­sel­skapet fikk, etter klage, juni 2009 for­lenget sin tilla­telse fra Per­son­vern­nem­da, selv om alt­så Datatil­synet i 2009 mente at den pri­vate etter­ret­ningsvirk­somheten burde stans­es inntil det forelå et klarere lovverk.

Advokat­sel­skapet skriv­er i sin klage til Personvernnemda:

Advokat­fir­ma Simon­sen har et bredt man­dat fra ret­tighet­sor­gan­isas­jonene, men iverk­set­ter utred­ning etter konkrete opp­drag – de overvåk­er ikke inter­nett generelt. Det finnes pri­or­iterte lis­ter over låter, filmer etc som skal overvåkes, dette er lis­ter som rullerer. Utred­er søk­er etter konkrete verk­er og deretter ser de på IP-adressene som kan knyttes til det krenkede ver­ket. Utred­er opp­søk­er også nettst­ed­er hvor krenkelser erfar­ingsmes­sig finner sted.

Ikke nok med det. Kam­pan­jen Dele — ikke stjele organ­is­er­er 37 norske ret­tighet­sor­gan­isas­jon­er som men­er at ord­nin­gen med pri­vat overvåk­ing bør utvides og at kons­esjons­fri rett til overvåk­ing av norske innbyg­gere bør tillates — for kul­turlivet! Enhver ret­tighet­shaver eller organ­isas­jon bør alt­så kunne iverk­sette overvåk­ing av enkelt­per­son­er og nettst­ed­er og sam­le inn sen­si­tive per­son­op­plysninger om hvem som helst, såfremt de mis­tenkes for brudd på opphavs­ret­ten. Når også Norsk Jour­nal­ist­lag fron­ter en slik hold­ning, blir spørsmålet om varsling og kilde­v­ern i vår dig­i­tale ver­den ekstra aktuelt og satt på spis­sen. Hvis ikke jour­nal­is­tene ser ver­di­en av kilde­v­ern, hvem skal vi for­vente gjør det da?

Visst er det for­budt å stjele, og det er forståelig at ret­tighet­sha­vere ønsker å beskytte sin eien­dom. Men hvor­for er det rimelig at de som mis­tenkes for å rappe og dele Bjørn Eidsvågs album dig­i­talt fritt bør kunne overvåkes og reg­istr­eres i regi av hvem som helst, mens overvåk­ing av poten­sielle kone­m­is­han­dlere, ped­ofile, innsid­e­han­dlere, lan­de­veis­rø­vere og indus­trispi­oner i norsk næringsliv må være gjen­stand for poli­ti­ets til­feldige pri­o­ter­ing av ressurs­er. Mange vitale inter­ess­er kunne vært sikret med mer overvåk­ing, mer datainnsam­ling og mer data­la­gring. Kan­skje. Men vi er også et fritt og demokratisk sam­funn, og av den grunn er vi pålagt å veie rettst­stat­sprin­sip­pene mot feks plate­sel­skapenes og artistenes økonomiske interesser.

Overvåk­ing som ter­api for teknologiangst

Ret­tighet­sor­gan­isas­jonenes man­iske jakt på fildel­erne kan like godt hevdes å være et forsøk på å presse befolknin­gen inn i rettslige og tek­nol­o­gisk foreld­ede for­ret­ningsmod­eller. Fildel­ing er en effek­tiv måte å dis­tribuere innhold på, som kul­turindus­trien angst­biter­sk har bek­jem­pet siden Nap­ster. Fram­for å gjøre det let­tere å kjøpe og dele opphavs­ret­tlig beskyt­tet innhold lovlig, har kul­turlivet innbitt bek­jem­pet enhver løs­ning som for­bruk­erne har vist at de ønsker.

I det siste har vi fått stream­ing, via Wimp og Spo­ti­fy, som for min del innebær­er at jeg nå månedlig betaler for å leie musikk. Og jeg er ikke den eneste som ikke lenger forhold­er meg til CDer. Til tross for dette insis­ter­er norsk kul­turliv på døende for­ret­ningsmod­eller, og hevder innbyg­gernes fore­trukne måter å for­bruke og dele kul­turelt innhold er krim­i­nalitet. Til tross for at det sta­tis­tisk alt­så vis­er seg å være lønn­somt.

Med dette bak­tep­pet fram­står jak­ten på fildel­erne som panisk og livs­farlig. Der­som det etablerer seg en norm og en kul­tur for pri­vat overvåk­ing, vil også det omstridte Data­la­grings­di­rek­tivet fram­stå som rasjonelt; hvor­for ikke lik­så­godt lagre alle dig­i­tale spor for alle innbyg­gere, i til­felle det senere skulle vise seg å finnes doku­men­tasjon på lovbrudd. Hvor lang tid tar det før kul­turindus­trien (og andre) krev­er innsyn i de offentlige datareg­istrene? Paradok­salt nok er alt­så Norsk Jour­nal­ist­lag for fri rett til pri­vat overvåkn­ing av mis­tenk­te brudd på opphavs­retten, men mot offentlig lagring av data (Data­la­grings­di­rek­tivet) til bruk i etter­forskn­ing av straf­fer­ettslige lovbrudd i poli­ti­ets regi.

Per­son­vern, kilde­v­ern og varslervern

For kilde­v­er­net er denne prin­sip­pløse hold­nin­gen fra jour­nal­ist­laget — både til sitt eget fag jour­nal­is­tikken og til rettsstat­sprin­sip­pene, full­s­tendig øde­leggende. For varslerne og øvrige kilder vil en generell full­makt til pri­vat etter­forskn­ing med­føre at kana­lene til offent­ligheten stenges. Hvem vil ønske å kri­tis­ere, varsle eller uttale seg, der­som man vet at enhver organ­isas­jon kan gjen­nom­føre sys­tem­a­tisk etter­forskn­ing — både i forkant og etterkant.

I en slik ver­den forstår man kan­skje bedre hvor­dan en orga­ni­asjon som Wik­ileaks dekker et helt nød­vendig behov. Behovet for beskyt­telse av anonyme varslere og kilder blir helt avgjørende i en ver­den hvor rettsstat­sprin­sip­pene i økende grad reduseres til hin­der i beskyt­telsen av enhver bran­sjes mer eller min­dre legit­ime økonomiske inter­ess­er. For fildel­ing er ikke bare brukt til opphavs­rettslige ulov­ligheter. I like stor grad rep­re­sen­ter­er fildel­ing en effek­tiv dis­tribusjons­form av lovlig og demokratisk nød­vendig infor­masjon og innhold. Det har Wik­ileaks vist oss.

Jeg har atskil­lig større forståelse for det amerikanske behovet for økt sikker­het rundt sine ambas­sad­er, enn vis­esan­gerens suverene og ukon­trollerte rett til å etter­forske innbyg­gernes påståtte ulov­ligheter på nett. Men begge disse sak­ene vis­er at debat­ten for eller mot Data­la­grings­di­rek­tivet (DLD) ikke helt dekker de utfor­drin­gene vi står over­for når det gjelder per­son­vern, kilde­v­ern og vern av varslere.

For helt på siden av DLD-debat­ten og den påståtte overvåk­ingsskan­dalen ved USAs ambas­sade, fort­set­ter alt­så advokat­fir­maet Simon­sen ufortrø­dent sin pri­vate etter­ret­ningsvirk­somhet helt uten offentlig kon­troll. Betryggende?

TEMA

K

ildever
n

17 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by dug­nad, dug­nad. dug­nad said: [AVIS] Pri­vat overvåk­ing truer kilde­v­er­net og varslerne: Pri­vate overvåk­ing­sor­gan­isas­jon­er har med myn­dighe… http://bit.ly/coIzY9 #DLD […]

til toppen