Charta 08

Det kinesiske demokratimanifestet i sin helhet, i norsk oversettelse.

Char­ta 08 ble ført i pen­nen av en gruppe kine­siske oppo­sisjonelle og intellek­tuelle og pub­lis­ert 9. desem­ber 2008. Mer enn 300 per­son­er hadde skrevet under på demokra­tiop­propet ved pub­lis­er­ing, og to år senere har tal­let vokst til over 10000. Fred­sprisvin­ner Liu Xiaobo er en av forfatterne.

Tek­sten er over­satt til norsk av Michael Kuliani. Den er pub­lis­ert her med Cre­ative Com­mons-lisensen “Navn­givelse-ingen bear­bei­delse”. Alle kan alt­så kopiere og pub­lis­ere tek­sten, mot at de kred­iter­er over­set­ter og for­fat­tere og lenker tilbake til voxpublica.no, og ikke endr­er på teksten.

***

I. Innledning

I år mark­eres 100-års­da­gen for den kine­siske grunnloven, 60-års­da­gen for kun­ngjørin­gen av Ver­denserk­lærin­gen om men­neskerettighetene, 30-års­da­gen for Demokra­timuren og at det er ti år siden de kine­siske myn­dighetene under­teg­net FNs kon­ven­sjon om sivile og poli­tiske ret­tigheter. Etter å ha opplevd en lang­varig peri­ode med men­neskerettighet­skatas­tro­fer og ‑utfor­dringer, blir kine­siske borg­ere i stadig større grad bevisst på at fri­het, likhet og men­neskerettigheter er uni­verselle verdier som deles av hele men­neske­heten, og at demokrati­et, repub­likanisme og et kon­sti­tusjonelt styre­sett utgjør det grunn­leggende insti­tusjonelle ram­mev­er­ket for mod­erne poli­tikk. “Mod­erniser­ing” rib­bet for disse uni­verselle ver­di­ene og det nevnte grunn­leggende poli­tiske ram­mev­er­ket er en katas­tro­fal pros­ess som fratar folk deres ret­tigheter og verdighet. Hvor er Kina på vei i det 21. århun­dre? Vil vi fort­sette å ”mod­ernisere” under et autoritært styre, eller vil vi ta til oss de uni­verselle ver­di­ene, bli med i ver­denssam­fun­net og inn­føre en demokratisk styre­form? Dette er avgjørelser som må tas. 

De enorme his­toriske endrin­gene som beg­y­nte i midten av det 19. århun­dre, utsat­te for­fal­l­et i det tradis­jonelle kine­siske autokratiske sys­temet og la til rette for den største for­van­dlin­gen Kina hadde sett på flere tusen år. Selvstyrk­ings­beveg­elsen [1861–1895] søk­te å forbedre Kinas tekniske kap­a­sitet ved tileg­nelse av pro­duk­sjon­steknikker, viten­skapelig kunnskap og mil­itær teknolo­gi fra Vesten. Kinas ned­er­lag i den første kine­sisk-japanske kri­gen [1894–1895] avs­lørte nok en gang det foreld­ede sys­temets man­gler; Hun­dredager­sre­for­men [1898] berørte insti­tusjonelle reformer, men endte i fiasko da den ble slått bru­talt ned av den erkekon­ser­v­a­tive frak­sjo­nen ved Qing-hoffet. 

Xin­hai-rev­o­lusjo­nen [1911] syntes på over­flat­en å grav­legge det impe­ri­al­is­tiske sys­temet som hadde vart i mer enn 2000 år, og etablerte Asias første repub­likk. Men på grunn av spe­sielle his­toriske oms­tendigheter med interne og eksterne prob­le­mer, ble det repub­likanske styre­set­tet kort­varig, og eneveldet gjorde et come­back. Den mis­lykkede tekniske etterlignin­gen og svikt i insti­tusjonell fornyelse førte til diskusjon blant våre lands­menn om den grunn­leggende årsak­en til Kinas kul­turelle syk­dom. Dette førte til hen­delser som 4.mai-bevegelsen [1919] og Ny kul­tur-beveg­elsen [1915–1921] under ban­neret “viten­skap og demokrati.” Men Kinas demokratiske utvikling ble avbrutt av hyp­pige borg­erkriger og uten­land­sk invasjon. Pros­essen med etab­ler­ing av et kon­sti­tusjonelt styre­sett beg­y­nte igjen etter Kinas seier i mot­stand­skri­gen mot Japan [1937–1945], men borg­erkri­gen mel­lom nasjon­al­is­tene og kom­mu­nis­tene styrtet Kina ned i total­i­taris­mens avgrunn. Det “Nye Kina” ble etablert i 1949 som en ”folk­ere­pub­likk”, men i virke­ligheten ble den til en parti­s­tat. Par­ti­et monop­o­lis­er­er alle poli­tiske, økonomiske og sosiale ressurs­er. Det har skapt en rekke men­neskerettighet­skatas­tro­fer, som Anti-høyrekam­pan­jen, Det store spranget, Kul­tur­rev­o­lusjo­nen, mas­sakren på Den him­melske freds plass, for­føl­gelse av uoff­isielle religiøse grup­per og av beveg­elsen for beskyt­telse av ret­tigheter. Dette forår­saket mer enn ti mil­lion­er men­neskers død. Både folket og lan­det har betalt en katas­tro­falt høy pris.

De store reformene på slut­ten av det 20. århun­dre befrid­de Kina fra den utstrak­te fat­tig­dom­men og den abso­lutte total­i­taris­men fra Mao Zedongs tid, bidro bety­delig til økt pri­vat rik­dom og hevet leve­s­tandar­d­en blant van­lige folk. Indi­vidu­ell økonomisk fri­het og sosiale priv­i­legi­er ble delvis gjenop­pret­tet. Et sivilt sam­funn beg­y­nte å vokse fram, og folke­lige krav om men­neskerettigheter og poli­tisk fri­het økte i styrke for hver dag som gikk. Sam­tidig som mak­thav­erne gjen­nom­førte økonomiske reformer med sik­te på marked­stil­pas­ning og pri­va­tis­er­ing, beg­y­nte de også å endre hold­ning fra å avvise men­neskerettigheter til etter hvert å anerk­jenne dem. I 1997 og 1998 under­teg­net den kine­siske reg­jerin­gen to vik­tige inter­nasjonale men­neskerettighet­strak­tater. I 2004 endret Den Nasjonale Folkekon­gressen grunnloven og la til at «[Stat­en] respek­ter­er og garan­ter­er men­neskerettigheter.” I år har reg­jerin­gen lovet å for­mulere og gjen­nom­føre en “nasjon­al han­dlings­plan for men­neskerettigheter”. Men så langt har disse poli­tiske frem­skrit­tene bare skjedd på papiret: Loven er der, men det er ingen rettssikker­het; det finnes en grunnlov, men ingen kon­sti­tusjonell reg­jer­ing. Denne poli­tiske virke­ligheten er innl­y­sende for alle. Den hersk­ende eliten fort­set­ter å holde sitt autoritære grep om mak­ten og avvise poli­tiske reformer. Dette har forår­saket kor­rup­sjon, vanske­ligheter med å etablere rettssikker­het, fravær av men­neskerettigheter, moral­sk oppløs­ning, sosial polaris­er­ing, unor­mal økonomisk utvikling, øde­leggelse av både det naturlige og kul­turelle miljøet, ingen insti­tusjon­alis­ert beskyt­telse av innbyg­gernes rett til fri­het, eien­dom, og søken etter lykke, en kon­stant opphop­n­ing av alle typer sosiale kon­flik­ter, og en kon­tin­uerlig bølge av folke­lig harme. Mot­set­nin­gene mel­lom folket og styres­mak­tene blir stadig større. Den drama­tiske øknin­gen i masse­pro­test­er indik­er­er et katas­tro­falt tap av kon­troll, og tyder på at dagens sys­tem har nådd et punkt der endring må skje.

II. Våre grunnleggende prinsipper

Ved denne his­toriske korsveien der Kinas framtid vil bli bestemt, er det nød­vendig å reflek­tere over den mod­erniser­ing­spros­ess som har pågått de siste hun­dre år, og bekrefte føl­gende prinsipper: 

Fri­het: Fri­het er de uni­verselle ver­di­enes kjerne. Ret­ten til frie ytringer og trykke­fri­het, tros­fri­het, for­sam­lings­fri­het, til å bevege seg fritt, streik­eretten, og ret­ten til å marsjere og demon­strere er alle konkrete uttrykk for fri­het. Hvor fri­heten ikke blom­str­er, er det ingen mod­erne sivil­isas­jon å snakke om.
Men­neskerettigheter: Men­neskerettighetene er ikke gitt av en stat. De er med­fødte ret­tigheter som nytes av alle men­nesker. Å sikre men­neskerettigheter er det vik­tig­ste målet for en reg­jer­ing og sam­tidig det som gir legit­imitet til dens offentlige myn­dighet. Det er også en essen­siell del av Kinas uttalte poli­tikk om å “sette hen­synet til folket først”. Kinas poli­tiske katas­tro­fer har alle vært nært knyt­tet til mak­thav­ernes man­gel på respekt for men­neskerettighetene. Men­neskene er nasjo­nens grunnlag. En stat tjen­er folket, reg­jerin­gen eksis­ter­er for folket.

Likhet: Integriteten, verdigheten og fri­heten til hvert enkelt indi­vid er lik, uavhengig av sosial sta­tus, yrke, kjønn, økonomiske forhold, etnisk tilhørighet, hud­farge, reli­gion eller poli­tisk opp­fat­ning. Prin­sip­pet om likhet for loven for hver per­son og like sosiale, økonomiske, kul­turelle og poli­tiske ret­tigheter for alle borg­ere må settes ut i livet.

Repub­likanisme: Repub­likanisme er “styring i fel­lesskap og fre­delig samek­sis­tens”, der mak­t­fordel­ing­sprin­sip­pet sørg­er for å bal­ansere inter­ess­er. Det vil si et sam­funn som rom­mer mange ulike inter­ess­er, ulike sosiale grup­per, og et mang­fold av kul­tur­er og tros­ret­ninger, og som søk­er å håndtere offentlige anliggen­der på fre­delig vis på grunnlag av likeverdig deltakelse, ret­tfer­dig konkur­ranse og felles debatt.

Demokrati: Den mest grunn­leggende betyd­nin­gen av demokrati er at suv­eren­iteten lig­ger hos folket og reg­jerin­gen er val­gt av folket. Demokrati har føl­gende grunn­leggende egen­skaper: (1) Den poli­tiske mak­tens legit­imitet kom­mer fra folket, kilden til poli­tisk makt er folket. (2) Poli­tisk styring utøves gjen­nom valg gjort av folket. (3) Borg­ere nyter gen­uin stem­merett. Det må med jevne mel­lom­rom avholdes valg på tjen­este­menn i sen­trale posisjon­er på alle nivåer i offentlig admin­is­trasjon. (4) Respekt for fler­tal­lets beslut­ninger sam­tidig som man beskyt­ter min­dretal­lets grunn­leggende men­neskerettigheter. Opp­sum­mert er demokrati­et det mod­erne offentlige instru­ment for å skape en reg­jer­ing “av folket, for folket.”

Kon­sti­tusjon­al­isme: Kon­sti­tusjon­al­isme er prin­sip­pet som garan­ter­er grunn­leggende fri­heter og ret­tigheter for borg­ere, slik de er defin­ert i grunnloven gjen­nom juridiske bestem­melser og rettsstatens prin­sip­per. Disse begrenser og definer­er grensene for myn­dighetenes makt og sørg­er for hen­sik­tsmes­sige insti­tusjonelle ressurs­er til å hånd­heve et kon­sti­tusjonelt styre. I Kina er keis­er­mak­tens tid for lengst over. I ver­den for øvrig er det autoritære sys­temet på hell. Borg­erne bør bli de sanne her­rene i sine stater. Veien videre for Kina lig­ger i å fjerne følelsen av under­danighet over­for “opplyste herskere” og fremme offentlig bevis­s­thet om ret­tigheter som en grunn­leggende bestand­del og deltakelse som en plikt, og sette ut i prak­sis fri­het, engas­je­ment i demokrati og respekt for loven.

III. Våre grunnleggende forslag

Der­for, som ans­varlige og kon­struk­tive borg­ere, leg­ger vi frem føl­gende konkrete syn­spunk­ter på ulike aspek­ter ved statlig admin­is­trasjon, borg­ernes ret­tigheter og inter­ess­er, og sosial utvikling:

1. Grunnlovsendring: Endre grunnloven basert på de nevnte verdier og begreper. Slette klausuler i den gjeldende grunnloven som ikke er i samsvar med prin­sip­pet om at suv­eren­iteten lig­ger hos folket. Slik kan grunnloven virke­lig bli et doku­ment som garan­ter­er men­neskerettigheter og åpn­er for utøvelse av offentlig makt, og bli den tvangskraftige høyeste lov som ingen enkelt­per­son, gruppe eller par­ti kan bryte.

2. Mak­t­fordel­ing­sprin­sip­pet: Kon­struere et mod­erne styre­sett med mak­t­fordel­ing, som garan­ter­er at den lov­givende, døm­mende og utøvende makt er uavhengige og hold­er hveran­dre i sjakk. Etablere prin­sip­pet om lovfestet admin­is­trasjon og ans­varlig styre for å hin­dre at den utøvende makt blir for dominerende. Reg­jerin­gen skal være ans­varlig over­for skat­tytere, og etablere ord­nin­gen med mak­t­fordel­ing også mel­lom sen­trale og lokale myn­digheter. Den sen­trale mak­ten må være klart defin­ert og ha man­dat i grunnloven, og lokalsam­funnene må nyte fullt selvstyre.

3. Lov­givende demokrati: Lov­givende organ­er på alle nivåer skal skapes gjen­nom direk­te valg. De skal oppret­tholde prin­sip­pet om ret­tfer­dighet i lov­givende pros­ess­er og imple­mentere et lov­givende demokrati.

4. Uavhengig rettsap­pa­rat: Rettssys­temet bør være upar­tisk og fritt fra enhver innbland­ing, og utøve uavhengighet og garan­tere juridisk ret­tfer­dighet. Det skal etablere en kon­sti­tusjonell dom­stol og et sys­tem for å etter­forske brudd på grunnloven, og oppret­tholde grunnlovens autoritet. Par­ti­ets komi­teer for poli­tiske og lov­givende sak­er på alle nivåer utgjør en alvorlig fare for lan­dets rettssikker­het og må avskaffes. Pri­vat bruk av offentlige midler må hindres.

5. Bruk av offentlige insti­tusjon­er: Sette de væp­nede styrk­er under statlig kon­troll. Mil­itært per­son­ell bør vise lojalitet til grunnloven og til lan­det. Poli­tiske parti­er bør trekke seg ut av de væp­nede styrk­er. Pro­fesjon­alis­erin­gen av de væp­nede styrk­er økes. Alle offentlig ansat­te, inklu­sive poli­ti­et, skal oppret­tholde poli­tisk nøy­tralitet. Avskaffe diskrim­iner­ing basert på par­ti­til­hørighet ved rekrut­ter­ing av offentlig ansat­te. Det bør være likhet uavhengig av partitilhørighet.

6. Garan­ti for men­neskerettigheter: Samvit­tighets­fullt garan­tere men­neskerettighetene og beskytte men­neskenes verdighet. Opprette en kom­misjon for men­neskerettigheter som er ans­varlig over­for det høyeste folke­val­gte organ for å hin­dre at reg­jerin­gen mis­bruk­er offentlig myn­dighet og brudd på men­neskerettigheter, og spe­sielt for å garan­tere borg­ernes per­son­lige fri­het. Ingen skal bli utsatt for ulovlig arrest, fengsling, stevn­ing, avhør eller straff. Avskaffe “omskolering-gjennom-arbeid”-systemet.

7. Valg av offentlige tjen­este­menn: Imple­mentere demokratiske valg for å realis­ere lik stem­merett basert på sys­tem­a­tisk og grad­vis inn­føring av direk­te valg av admin­is­tra­tive ledere på alle nivåer — “én per­son, én stemme.” Regelmes­sige valg basert på fri konkur­ranse og borg­erdeltakelse i valg til offentlige still­inger er en umis­telig del av grunn­leggende menneskerettigheter.

8. Likhet mel­lom urbane og rurale områder: Avskaffe dagens hus­stand­sreg­is­ter for å realis­ere den kon­sti­tusjonelle ret­ten til likhet for loven for alle borg­ere, og garan­tere for borg­ernes rett til å bevege seg fritt.

9. Organ­isas­jons­fri­het: Garan­tere borg­ernes rett til organ­isas­jons­fri­het. Endre dagens sys­tem med god­kjen­ning av friv­il­lige organ­isas­jon­er til et sys­tem med jour­nalføring. Fjerne for­budet mot poli­tiske parti­er. Reg­ulere par­ti­ets aktiviteter i hen­hold til grunnloven og loven; avskaffe par­ti­ets monopol på makt. Slå fast prin­sip­pene om fri­het for og ret­tfer­dig konkur­ranse mel­lom poli­tiske parti­er. Nor­malis­ere og juridisk reg­ulere partipolitikken.

10. For­sam­lings­fri­het: Fri­het til fre­delig sam­ling, demon­strasjon, protest, og uttrykk for borg­ernes grunn­leggende fri­heter fast­satt i grunnloven. Disse skal ikke være gjen­stand for ulovlig innbland­ing og grunnlovsstridi­ge restrik­sjon­er fra det reg­jerende par­ti­et og myndighetene. 

11. Ytrings­fri­het: Inn­føre ytrings­fri­het, trykke­fri­het og akademisk fri­het; garan­tere borg­ernes rett til å vite og ret­ten til å føre tilsyn [med offentlige insti­tusjon­er]. Ved­ta en “nyhet­slov” og en “pub­lis­er­ingslov”; oppheve for­budet mot nyhet­srap­por­ter­ing, oppheve klausulen om “opp­for­dring til omvelt­ning av stats­mak­ten” i den gjeldende lov­givnin­gen, og sette en stop­per for at frie ytringer kan straffeforfølges.

12. Reli­gions­fri­het: Garan­tere reli­gions­fri­het og tros­fri­het, og inn­føre et skille mel­lom reli­gion og stat, slik at aktiviteter som involver­er reli­gion og tro ikke er utsatt for innbland­ing fra myn­dighetene. Under­søke og oppheve admin­is­tra­tive lover, admin­is­tra­tive regler og lokale lover som begrenser eller fratar borg­ere religiøs fri­het. For­by styring av religiøse aktiviteter gjen­nom den admin­is­tra­tive lov­givnin­gen. Avskaffe sys­temet som krev­er at religiøse grup­per må innhente god­kjen­ning av sin rettslige sta­tus for å kunne reg­istr­eres, og erstat­te det med et sys­tem for jour­nalføring som ikke krev­er gransking.

13. Borgerut­dan­ning: Avskaffe poli­tisk utdan­ning og poli­tiske eksamen­er som er gjen­nom­syret av ide­olo­gi og tjen­er ettpartistyret. Pop­u­laris­ere en borgerut­dan­ning basert på uni­verselle verdier og sivile ret­tigheter, etablere en borg­er­be­vis­s­thet, og støtte opp under borg­erdy­der som tjen­er samfunnet.

14. Beskyt­telse av pri­vat eien­dom­srett: Etablere og beskytte pri­vat eien­dom­srett, og etablere et sys­tem basert på en fri og åpen marked­søkono­mi; garan­tere fri­het for nærings­drivende og elim­inere admin­is­tra­tive monopol­er. Sette opp en komité for for­valt­ning av statlig eien­dom, ans­varlig over­for det høyeste folke­val­gte organ. Sette opp en komite som på en lovlig og ryd­dig måte skal igangsette en eien­dom­sre­form, og avk­lare alle spørsmål vedrørende ans­var for og rett til eien­dom. Lansere en jor­dreform som frem­mer pri­vat eien­dom­srett til jor­den, og som samvit­tighets­fullt beskyt­ter borg­ernes, og især bøn­denes, eien­dom­srett til jorden.

15. Reform av finans­poli­tikken: Etablere og befeste en demokratisk finansad­min­is­trasjon og beskytte skat­te­be­talernes ret­tigheter. Sette opp en offentlig finansad­min­is­trasjon med klart defin­ert myn­dighet og ans­var, og etablere et sys­tem som på en lovlig måte kan fordele mak­ten over offentlige finanser til alle nivåer i for­valt­nin­gen. Gjen­nom­føre en omfat­tende reform av skat­tesys­temet for å redusere skat­te­satser, foren­kle skat­tesys­temet, og utjevne skat­te­byr­den. Myn­dighet­sor­gan­er kan ikke øke skat­tene eller inn­føre nye skat­ter uavhengig av folke­val­gte organ­er. Ved­ta ret­tighet­sre­former for å intro­dusere og øke konkur­ransen i markedet, og senke terske­len for deltakelse i finans­ver­de­nen. Dette for å bedre vilkårene for utvikling av pri­vate fore­tak, og revi­talis­ere finanssystemet.

16. Trygdesys­tem: Etablere et trygdesys­tem som omfat­ter alle borg­ere og sikr­er dem grunn­leggende ytelser innen utdan­ning, helses­tell, eldreom­sorg og sysselsetting.

17. Miljøvern: Beskytte miljøet, fremme bærekraftig utvikling, og ta ans­var for frem­tidi­ge gen­erasjon­er og hele men­neske­heten. Avk­lare og ilegge rel­e­vant ans­var som statlige og offentlige tjen­este­menn på alle nivåer må forholde seg til, og fremme deltakelse og tilsyn fra det sivile sam­funn innen miljøvern.

18. For­bund­sre­pub­likk: Ta del i å oppret­tholde region­al fred og utvikling ved å legge vekt på likeverd og ret­tfer­dighet, med mål om å bli en ans­varlig stor­makt. Beskytte de frie insti­tusjonene i Hong Kong og Macau. Med fri­het og demokrati som forut­set­ning, utar­bei­de en plan om for­son­ing mel­lom fast­landet og Tai­wan gjen­nom likeverdi­ge forhan­dlinger og samar­beid. Under­søke mulige veier til felles vel­stand for alle etniske grup­per, og etablere en for­bund­sre­pub­likk i Kina innen­for ram­men av et demokratisk og kon­sti­tusjonelt styresett.

19. Ret­tfer­dighet i en over­gangs­fase: Gi statlig erstat­ning til enkelt­per­son­er som ble poli­tisk for­ful­gt av poli­tiske beveg­elser, samt deres fam­i­li­er, og gjenop­prette deres omdømme. Løs­late alle poli­tiske fanger og samvit­tighets­fanger, løs­late alle per­son­er dømt for sin tro. Etablere en sannhet­skom­misjon hvis ans­var blir å finne sannheten bak his­toriske hen­delser, fast­sette ans­var og oppret­tholde ret­tfer­dighet. På dette grunnlaget må vi søke for­son­ing i samfunnet.

IV. Konklusjon

Kina, som en stor nasjon i ver­den, et av de fem faste medlemmene av FNs sikker­het­sråd og medlem av FNs men­neskerettighet­sråd, burde komme med sitt eget bidrag til fred for men­neske­heten og frem­gang for men­neskerettighetene. Dessverre er Kina den eneste av alle de store nasjonene i ver­den i dag som fort­satt klyn­ger seg til et autoritært styre­sett. Dette har ført til en ubrutt kjede av men­neskerettighet­skatas­tro­fer og sosiale kris­er som hold­er tilbake kine­sernes utvikling og hin­dr­er den men­neske­lige sivil­isas­jons frem­gang. Denne situ­asjo­nen må endres! Vi kan ikke utsette poli­tiske reformer lenger. Vi våger der­for å proklamere Char­ter 08 i med­borg­er­skapets ånd. Vi håper at alle kine­siske borg­ere som del­er vår følelse av ans­var, enten de er embets­menn eller van­lige borg­ere, uavhengig av sosial bak­grunn, vil sette sine forskjeller til side og søke en felles plat­tform. Vi håper de kom­mer til å delta aktivt i denne beveg­elsen for å fremme den store for­van­dlin­gen av det kine­siske sam­fun­net, slik at vi snart kan opprette en fri, demokratisk og kon­sti­tusjonell nasjon, og opp­fylle for­vent­ninger og drøm­mer våre lands­menn utret­telig har for­ful­gt i mer enn hun­dre år.

***

Kilder

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. […] 08 fore­lig­ger nå i norsk over­set­telse. Man­i­festet er i løpet av to år sign­ert av over 10.000 kine­siske borg­ere. For­fat­terne tar til […]

  2. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Vox Pub­li­ca, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artikkel: Char­ta 08 http://bit.ly/gRn7WH […]

til toppen