Prisen for fred

Fredsprisen risikerer å tape noe av sin misjon når Nobelkomiteens definisjon av fred blir stadig bredere, kommenterer Line Therese H. Dahl.

Den norske Nobelkomi­teens omfavnelse av freds­be­grepet blir stadig bredere. Årets tildel­ing løs­net grepet ytterligere fra den snevre defin­isjo­nen av fred. Hva om noe glip­per ut av denne løst fyldige favn? Mak­ter fred­sprisen å bære sitt navn? 

Alfred Nobels inten­sjon med fred­sprisen var å hedre arbeid mot mil­itær opprust­ning og for fred og fred­skon­fer­anser (se utdrag fra tes­ta­mentet). Fred­sar­beid er sak­tens ikke en like definer­bar kat­e­gori som fysikk og økono­mi, men alt som luk­ter god­het er ikke nød­vendigvis fred.

Planet Gore (ill: azrainman)

(Illus­trasjon: “Plan­et Gore”, av azrain­man. Bildet er gjen­gitt under en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Dette er intet slag mot kli­maar­beid, fat­tig­doms­bek­jem­pelse eller miljøar­beid som sådan, men mot kli­maar­beid, fat­tig­doms­bek­jem­pelse eller miljøar­beid som definerende for fred.

“Ja,men…”
En ten­dens er at fred­sprisen oftere til­fall­er aktør­er som ikke er fred­sar­bei­dere i tradis­jonell for­stand. Intet tvils­frø om at Albert Arnold Gore, Jr. og FNs klima­pan­el (IPCC) behørig bør hedres, likeledes andre noble vin­neres bestrebelser for miljø og mot fat­tig­dom, men san­nelig åpn­er den slags avstikkere også for et gjen­nomgående “ja, men“.

Ja, som regel er vin­nerne rik­tig prisverdi­ge, men fred­sprisens ram­mer kler dem likev­el ikke.

Ja, hvert et tema er enestående vik­tig, men det blir meningsløst å sette miljø, fat­tig­dom og fred­sar­beid opp mot hveran­dre, skjønt de er nært knyt­tet, innen­for en ramme av fred. 

Fre­dens paradoks
Det er ikke bare atmos­færek­li­maet som er i endring. Sam­funnskli­maet foran­dr­er også karak­ter. I mai kunne Jan Ege­land med­dele at antall kon­flik­ter i ver­den var halvert siden 1989. 

Således lever vi i en langt fre­deligere ver­den enn før, og nye utfor­dringer truer vårt såre ve og vel. Æres bør dem som slår et slag mot fat­tig­dom og planter trær for miljøet. Like ærverdig er ikke fred­sprisut­del­ernes hang til å følge den akutte dag­sor­den. Er det slik at det ikke er nok åpen­bare kon­flik­ter i ver­den til å finne verdi­ge freds­fork­jem­pere? Hvor­for kan man ikke verd­sette fre­den når den først finner sted? 

Skjønt sam­funnskli­maet er mer klamt enn blodig, betyr det slett ikke at fred­sar­bei­det er irrel­e­vant. Det lat­er imi­dler­tid til at min­dre opp­merk­somhet er prisen fre­den må betale for en mer utbredt tilstedeværelse. 

Kli­ma og krig og sånn
Et konkur­ranseele­ment lig­ger i pris­tildelin­gens natur, ved å fremheve noen over­skyg­ger man andre. Prisut­delin­gen og nom­i­nasjon­spros­essen min­ner om en temakonkur­ranse om hvilken sak som skal høyest på agen­daen. Hva skal vi snakke og skrive om i år? Kli­ma eller fat­tig­dom? I en snev­er kat­e­gori kan tildelin­gen av en pris gi opp­merk­somhet til kat­e­gorien som en hel­het, min­dre opplagt blir det, dess vagere og mer spredt kategori. 

En temakonkur­ranse om hva for en sak som skal ran­geres høyest på dag­sor­de­nen kan sim­pelthen virke under­gravende. For det bør være plass til å anerk­jenne arbeid uten­for den inner­ste fred­sra­diusen med en annen form for hed­er og ære.

Når freds­defin­isjo­nen eser ut til å bli en salig sauset suppe, er det verdt å merke seg at mange fred­sak­tør­er som bedriv­er et mer spe­sialis­ert fred­sar­beid naturligvis gjør seg bedre i den mer velde­fin­erte kat­e­gorien, og dermed drukn­er i temasuppen.

Svake koblinger
For dem som måtte lure på koblin­gen mel­lom Al Gore, FNs klima­pan­el og ver­dens­fre­den: Kli­maen­drin­gene vil kunne føre til ressurskamp og folke­van­dringer som videre kan bringe ubal­anse og alvorlige konflikter.

Stein Tøn­nes­son, direk­tør ved Insti­tutt for freds­forskn­ing, påpek­te imi­dler­tid over­for NTB at sam­men­hen­gen mel­lom krig og kli­ma ikke er doku­mentert viten­skapelig, og han var glad Nobelkomi­teens begrun­nelse ikke var mer påståelig.

Storm i vannglass?
Hvor­for dette engas­je­mentet for en fred­spris? Foruten disse 10 mil­lion­er svenske kro­nene, er det kun snakk om sym­bo­l­ikk, vil den kri­tiske leser kan­skje tenke.

Mye foregår på sym­bol­sk plan i forbindelse med pris­tildelinger, og det er ikke noe man nød­vendigvis kimser av. Nobels Fred­spris har blitt en insti­tusjon som inspir­erer, opp­muntr­er og gir oss en forestill­ing om hva som er vik­tig her i verden.

Det er ufre­den som rop­er på opp­merk­somheten. Fre­dens paradok­sale natur er at den er taus. Nobelkomi­teen vender stadig kap­pen etter en sterkere vind ved å dedikere prisen til nye felt. Prisen blir således en hyllest til temaer fram­for aktører. 

Freds­defin­isjo­nen taper med det sin direk­te freds­di­men­sjon, og kan­skje også noe av sin misjon?

Se også:
Den norske Nobelkomites begrun­nelse.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen