UNESCOs sektor for kommunikasjon hedret i dag avisene El Pais, Le Monde, The Guardian, New York Times og Der Spiegel for å ha bidratt til global oppmerksomhet rundt diplomatiske meldinger offentliggjort av varslernettstedet WikiLeaks. Det skjedde under årets utdeling av årets UNESCO/Guillermo Cano pressefrihetspris, som gikk til den iranske og fengslede journalisten Ahmad Zeidabadi. UNESCOs jurymedlem og direktør for ARTICLE 19, Agnes Callamard mente særlig papiravisene spiller en viktig rolle i distribusjon av viktig informasjon:
By so doing they have multiplied the effect of these leaks beyond what could have been expected originally. In a world dominated by talk over electronic media, the Internet, social media and cyber activism, one may be tempted to forget the fundamental role played by traditional and mainstream print media in strengthening the free flow of information around the world, and as a result in the movements for greater freedom. Their role remains particularly crucial in a world still characterised by uneven and unequal access to the means of electronic communication.
Callamard understreket under prisutdelingen i dag ved Universitetet i Malaga at de fem mediehusene har bidratt til at regjeringers og andre offentlige aktørers press for å ramme og kneble WikiLeaks og varslere gjennom boikott og trusler, ikke har lykkes.
I en pressemelding fra menneskeretts- og ytringsfrihetsorganisasjonen ARTICLE 19 understrekes det at de offentliggjorte diplomatiske dokumentene og journalistikken rundt dem har avslørt informasjon som er viktig for publikum globalt, så som korrupsjon i Afghanistan, Kenya, Tunisia, og Nigeria. De har også rettet søkelys på sensur i Kina og Russland. Andre tema har vært amerikanske myndigheters forsøk på å presse spanske myndigheter til å forhindre rettsforfølgelse av amerikanske militæres drap på en spansk journalist i Irak.
Norge og WikiLeaks
Den norske regjeringen tok i fjor raskt avstand fra lekkasjene fra WikiLeaks, og utenriksminister Jonas Gahr-Støre uttalte til NRK:
Jeg tar generelt avstand fra at vanlig diplomatisk korrespondanse legges ut på den måten. Grunnen er at det er en viktig del av vårt forhold med andre land at vi har diplomater som kan skrive fortrolig hjem.
Siden utmerket den norske regjeringen seg ved å nekte kommentarer til artikler som bygget helt eller delvis på de diplomatiske dokumentene fra WikiLeaks. Aftenposten var en av de norske avisene som hadde tilgang til de mange dokumentene fra WikiLeaks. UNESCOs markerer den internasjonale dagen for pressefrihet 2. mai 2011 (World Press Freedom Day 2011).
—
Artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Ad:varsel.