Seks år i fengsel for kritisk artikkel

Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak sitter fengslet uten lov og dom på sjuende året i landet som har verdens mest ufrie presse.

I skyggen av ter­ro­rak­sjonene 11. sep­tem­ber 2001 slo Eritreas pres­i­dent Isa­ias Afew­er­ki hardt ned på all poli­tisk agi­tasjon mot sitt eget dik­tatur ved å kaste et tjue­talls jour­nal­is­ter og poli­tikere i fengsel. Mer enn seks år senere sit­ter sven­sk-eritreeren Daw­it Isaak (43) fremde­les i fengsel, uten å ha blitt stilt for retten.

— At broren min er uskyldig og fengslet uten ret­ter­gang gjør det hele enda tyn­gre. Daw­it har som jour­nal­ist ikke gjort annet enn å informere all­mennheten om de fak­tiske forhold­ene i Eritrea, sier den ti år yngre broren Esayas Isaak på tele­fon fra Sverige.

Fengslin­gen av sven­sk-eritreiske Daw­it Isaak må ses i sam­men­heng med kon­flik­ten mel­lom de to afrikanske nabolan­dene Etiopia og Eritrea. Etter 30 års borg­erkrig inngikk partene fred i 1991, og Eritrea ble en uavhengig stat i 1993. Men kli­maet mel­lom dem var fremde­les kjølig. I 1998 blus­set stridighetene opp igjen, og en fred­sav­tale ble ikke under­teg­net før FN sendte inn freds­be­varende styrk­er i 2000. Den siste kon­flik­ten tok livet av opp­til 100.000 mennesker. 

Den fengslede svenske journalisten Dawit Isaak (foto: dawitisaak.com)

Den fengslede svenske jour­nal­is­ten Daw­it Isaak (foto: dawitisaak.com). Bildet pub­lis­eres under en Cre­ative Com­mons-lisens..

I kjøl­van­net av fre­den return­erte Daw­it Isaak til hjem­lan­det, der han beg­y­nte å arbei­de for sin tidligere arbei­ds­giv­er avisen Setit. Våren 2001 pub­lis­erte han et åpent, kri­tisk brev fra en rekke høyt­stående oppo­sisjonelle poli­tikere til de eritreiske myn­dighetene med krav om demokratiske reformer. 

Pres­i­dent Afew­er­ki hadde tydelig fått nok av poli­tisk mot­stand. Mens resten av ver­den hadde øynene ret­tet mot ruinene av World Trade Cen­ter, sat­te dik­ta­toren foten ned i slut­ten av sep­tem­ber 2001. Poli­tiske mot­standere ble arrestert. Sam­men med 20 andre poli­tikere og jour­nal­is­ter ble Isaak fengslet uten et snev av retts­for­føl­gelse. I til­legg ble alle uavhengige avis­er stengt av de eritreiske myndighetene.

— Det hele er bare utrolig trist. Det har vært en enorm tragedie for hele fam­i­lien, og spe­sielt Daw­its kone og deres tre barn som har tilhold rett uten­for Gøte­borg. Vi hold­er motet oppe, men vi vet at forhold­ene i fengs­lene der nede er dårlige, sier Esayas. Han leg­ger til at broren Daw­it ble sendt på syke­hus etter å ha blitt tor­tur­ert i fengse­let i 2002. 

Gjorde sin plikt som journalist
I boken «Daw­it og fri­heten» får vi vite at Daw­it vis­ste at artikke­len ville bli dårlig likt blant myn­dighetene, uten at han var videre bekym­ret av den grunn. Rik­tig­nok hadde enkelte jour­nal­is­ter vært fengslet i en dag eller to for et opp­slag, men aldri noe i nærheten av hva som ble til­fel­let med Daw­it Isaak. 

— Presse­fri­heten og tol­er­ansen for kri­tikk mot myn­dighetene i Eritrea står langt svakere der enn hva til­fel­let er i Sverige. Likev­el følte Daw­it Isaak det som jour­nal­ist at det var hans plikt å informere all­mennheten om hvilke tiltak som kunne forbedre lan­dets situ­asjon etter den mis­lykkede kri­gen mot Etiopia. Nivået av kri­tikk i artikke­len var kraftig tonet ned, og den fantes ikke aggres­siv på noen som helst måte, sier for­fat­ter av «Daw­it og fri­heten» Johan Karls­son.

Ifølge Reportere uten grensers årlige presse­fri­hetsin­deks er Eritreas presse den minst frie i hele ver­den, og til­standene er til og med verre enn i Nord-Korea. Den lite flat­terende plasserin­gen begrunnes med at den pri­vatei­de pressen er for­budt av pres­i­dent Afew­er­ki og at kri­tiske jour­nal­is­ter ved flere anled­ninger har blitt plassert i fengsel. 

Isaak ble i 2003 hedret for sin uavhengige jour­nal­is­tikk med en pris fra Reportere uten grenser for motet han viste ved å pub­lis­ere kri­tikken mot det dik­ta­toriske styre­set­tet i Eritrea. I høst ble han tildelt det norske Dra­matik­er­for­bun­dets solidaritetsstipend.

Dårlige relasjon­er
Det anstrengte forhold­et mel­lom Sverige og Eritrea gjør målet om løs­la­telse av Daw­it Isaak vanske­lig å nå. Relasjonene var dårlige allerede før kon­flik­ten om Isaak, og de er utvil­somt forver­ret nå. På den andre siden er det mange som har engas­jert seg i Isaaks sak, og gjen­nom støt­te­or­gan­isas­jo­nen Free Daw­it Isaak jobbes det daglig for en frem­tidig løslatelse.

— Vi job­ber mål­ret­tet mot å få Daw­it løs­latt gjen­nom en tett dia­log med UD og den eritreiske ambas­saden samt organ­isas­jon­er som Reportere uten grenser og det svenske Jour­nal­ist­för­bun­det. I til­legg har svenske myn­digheter ved uten­riksmin­is­ter Carl Bildt vært i Eritrea for å få forsøkt løst den diplo­ma­tiske tvis­ten, sier led­er i Free Daw­it Isaak Leif Öbrink.

Noe av det vanske­lig­ste i dialo­gen med Eritrea er det full­s­tendig ulike synet på ver­di­en av ytrings­fri­het, demokrati og men­neskerettigheter. I dik­taturet Eritrea står slike verdier lavt i kurs. 

— Alle mulige debat­ter og diskusjon­er som sår tvil om måten myn­dighetene styr­er lan­det på blir slått hardt ned på fra pres­i­dent Afew­erkis side. En av grunnene til at de ikke vil løs­late Daw­it, selv om han er uskyldig, er kri­tikken han vil fronte mot styre­set­tet i Eritrea, sier Öbrink. Han hadde Daw­it Isaak boende hos seg da jour­nal­is­ten for første gang bosat­te seg i Sverige i 1987.

Fastlåst situ­asjon
Den fort­satt spente situ­asjo­nen mel­lom Eritrea og Etiopia forsinker i til­legg pros­essen med å få løs­latt de 20 poli­tiske fan­gene. I uttalelser har eritreiske myn­digheter gått ut med at løs­la­telsen av Daw­it Isaak først vil komme etter at kon­flik­ten med Etiopia er løst. Partene står i dag langt fra hveran­dre, og vil­jen til dia­log med hveran­dre og med FN er nærmest fraværende hos begge parter. 

— Ingen av lan­dene har noen vil­je til å inngå enighet i forhold til kon­flik­ten, og det sinker arbei­det med å få Daw­it Isaak løs­latt, sier Johan Karlsson.

— Det er en kom­plis­ert situ­asjon der Eritreas dik­ta­toriske styre­form gjør pros­essen vanske­lig, men jeg vil aldri gi opp kam­p­en for å få broren min løs­latt, sier Esayas Isaak. 

Fak­ta om Daw­it Isaak:
• Født (1964) og opp­vokst i krigsh­er­jede og fat­tige Eritrea, fly­k­ter Daw­it Isaak til Sverige i 1987 der han boset­ter seg hos Leif Öbrink i Lerum.
• 1991: Etter 30 års ger­il­jakrig og uavhengighet­skamp blir det endelig fred mel­lom Eritrea og Etiopia.
• I 1993 blir Eritrea erk­lært selvs­tendig og Isa­ias Afew­er­ki velges til president.
• I 1996 fly­t­ter Daw­it Isaak tilbake til Eritrea der myn­dighetene har inn­ført muligheten til å pub­lis­ere uavhengige avis­er. Året etter blir Isaak kul­tur­jour­nal­ist i den største avisen Setit.
• Eritrea angriper Etiopia i 1998, noe som utløs­er ny krig. Fred først etter FNs inntog i 2000.
• I 2001 skriv­er 15 medlem­mer fra Peo­ple’s Front for Democ­ra­cy and Jus­tice et kri­tisk brev mot Afew­er­ki. Punk­tene i brevet blir pub­lis­ert på inter­nett, og fire måned­er senere lager Daw­its avis, Setit, en repor­tas­je på oppslaget.
• 23. sep­tem­ber 2001: På ordre fra pres­i­dent Afew­er­ki blir Daw­it Isaak samt 20 andre poli­tikere og jour­nal­is­ter fengslet uten dom. Alle uavhengige avis­er nedlegges.
• Er i dag fremde­les fengslet. Krav om løs­la­telse fra bl.a. Sverige og FN.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen