Uunnværlig visualisering

Problemer kan løses og kunnskap overføres med visualisering av data.

Sem­i­naret Visu­al­iz­ing Europe sam­let designere, forskere, pro­gram­merere og mediefolk i Brus­sel tirs­dag. I to foregående blog­ginn­legg tok jeg spe­sielt for meg design­val­gene bak OECDs “Bedre liv”-indeks og David McCan­d­less’ fen­gende folkeop­plysning. Her er utval­gte god­biter fra noen av de øvrige innlederne:

Data må være siterbare

Toby Green led­er OECDs pub­lis­er­ingsvirk­somhet og har lenge arbei­det med utvikling av viten­skapelig pub­lis­er­ing. Her har visu­alis­er­ing alltid spilt en rolle, påpek­te han, og mim­ret om gam­le dager i Oxford der for­laget han job­bet i hadde et eget rom med designere som teg­net om forskernes visu­alis­eringer til pre­sentabel stan­dard. I dag tilbyr et for­lag som Springer 1,3 mil­lion­er illus­trasjon­er fra viten­skapelige tidsskrifter. Forskn­ingslit­ter­a­turen kan nav­igeres gjen­nom bilder ist­e­den­for tekst, og bildene er koblet til tek­stene fra de viten­skapelige tidsskriftene.

Etter hvert som mer forskn­ings­da­ta blir tilgjen­gelig, må det utvikles gode løs­ninger for å pub­lis­ere data på måter som er siter­bare, framhevet Green. Hvis det ikke gjøres, blir det vanske­lig å lenke til datak­ildene og dataene kan let­tere forsvinne igjen (her er det lett å tenke på en av net­tets svøper, lenkeråten som opp­står når web­sider fjernes eller skifter adresse).

I OECDs “Bedre liv”-indeks er visu­alis­erin­gen knyt­tet til all OECDs research og data, poengterte Green. Slik doku­men­tasjon er vik­tig for å bygge tillit hos bruk­erne. Som kjent kan man finne all slags løse pås­tander på nettet.

Urbane operativsystemer

Assaf Bider­man pre­sen­terte flere pros­jek­ter fra MITs Senseable city lab. Med forskjel­lige tilnær­minger forsøk­er man her å avdekke det Bider­man kalte urbane oper­a­tivsys­te­mer, og i part­ner­skap med byer (Roma, Seat­tle, Køben­havn, Sin­ga­pore ble nevnt) bruke kunnskapen til å forbedre byplan­leg­ging og ‑organ­is­er­ing, for eksem­pel av sam­ferd­sel. Tankegan­gen er at noen av vår tids største utfor­dringer er knyt­tet til byene (de står for størsteparten av energi­for­bruk og kli­maen­drende utslipp). 

Blant meto­dene er å sam­le inn (anonymis­erte) data fra mobil­tele­fontrafikk, for blant annet å se hvor­dan folk beveg­er seg gjenom byen. Visu­alis­er­ing er her naturligvis sen­tralt i analy­sen av dataene.

Søp­pel på reise­fot (ill: MIT)

Pros­jek­tet i Seat­tle gikk ut på å kart­legge avfal­l­ets van­dringer, og til dette ble sen­sor­er plassert på ulike avfall­styper. Visu­alis­erin­gen forteller om at noe av søp­pelet er ganske kortreist, mens det elek­tro­n­iske avfal­l­et la ut på tur over hele kontinentet.

I Køben­havn ble en egen duppeditt til å feste på sykke­lens bakhjul utviklet. Den lades opp når man trår og bremser, og kan gi ekstra skyv i mot­bakker. Sam­tidig er den en sen­sor som sam­ler inn data som syk­lis­ten så kan hente inn til sin smart­tele­fon. Dataene kan deles med andre, kom­menteres osv.

Visualiseringer er ikke (bare) pynt

Forskeren Enri­co Berti­nis bud­skap var at visu­alis­er­ing er uun­nværlig som erk­jen­nelses­me­tode, i hvert fall innen visse typer kunnskap­spro­duk­sjon. Med det ville han imøtegå en for snev­er debatt om visu­alis­eringers nytteverdi.

Et av eksem­p­lene var hen­tet fra Vast Chal­lenge, en årlig konkur­ranse innen datavi­su­alis­er­ing. I år er en av utfor­drin­gene å analy­sere en epi­de­mi som sprer seg i en by. Deltak­erne får utlev­ert datasett, og skal løse to opp­gaver: Hva var epi­demiens kilde? Og hvor­dan blir smit­ten overført?

Denne typen prob­le­mer lar seg lett og slett ikke løse uten å ta i bruk visu­alis­er­ing, hevdet Berti­ni (han utdyper her på bloggen sin). Nå er det helst innen forskn­ing på noen fagfelt og kunnskapsin­ten­sive bran­sjer hvor visu­alis­er­ing er uun­nværlig på denne måten. Men dette er ikke å kimse av, men­er Berti­ni — tross alt arbei­der disse rel­a­tivt små grup­pene med vik­tige ting som å kurere syk­dom­mer eller redusere fattigdom.

Åpne data, åpne verktøy, åpne fellesskap

Pro­gram­mer­er og design­er Gre­gor Aisch står bak mange fine inter­ak­tive visu­alis­eringer. Han har også laget en ny ver­sjon av verk­tøyet Where does my mon­ey go, som brukes til å visu­alis­ere bud­sjett­da­ta. Plat­tfor­men Open Spend­ing har vokst ut av dette pros­jek­tet, og her sep­a­r­ereres data og visu­alis­er­ing gjen­nom et API.

Aisch gikk inn for åpen­het i alle ledd i kje­den datak­ilder-pro­gram­mer­ing-visu­alis­er­ing, og i utviklin­gen av fel­lesskap rundt datavi­su­alis­er­ing. Eksis­terende verk­tøy har gjerne gode sider, men svik­ter på noen av områ­dene, framholdt Aisch. Eksem­p­lene hans var ManyEyes (lar folk visu­alis­ere, men verk­tøyet er ikke åpent, bruk­er­fel­lesskapet har dødd hen), Gap­min­der (flott verk­tøy, men lar ikke folk bruke sine egne datasett), Wor­dle (har stort poten­sial, er ikke opp­datert på flere år, pros­jek­tet synes nedlagt).

Impure — eksperimentelt visualiseringsverktøy

San­ti­a­go Ortiz fra spanske Bes­tiario viste fram Impure, det kan­skje mest fascinerende pros­jek­tet (grun­nen til at jeg har plassert det sist og ikke først i opp­sum­merin­gen, er at jeg ikke har hatt tid til å teste det! Hvis du har prøvd Impure, del gjerne erfarin­gene dine her). Det ambisiøse målet er å lage et pro­gram som folk uten ekspertkunnskap kan ta i bruk for å lage avanserte visu­alis­eringer med “live” til­gang til datak­ilder (han bruk­te mate­ri­ale fra Twit­ter under pre­sen­tasjo­nen sin). Ortiz viste hvor­dan datak­ilder analy­seres og visu­alis­eres direk­te på en stor skjermflate, som ved å teg­ne på en elek­tro­n­isk tavle.

Byenes his­to­rie, laget med Impure. (ill: Bestiario)

Et eksem­pel på visu­alis­er­ing som er laget med Impure er denne pre­sen­tasjon av den his­toriske utviklin­gen av befolkninger i byer.

TEMA

Å

pne dat
a

25 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen